jens83

Slik jeg har forstått det legger medisinstudiene i Norge mer vekt på det praktiske, mens studier i utlandet er mer teoretisk. Det er vel også et velkjent rykte om at det er "lettere" å stå i Norge, noe som sannsynligvis kommer av at det er så uhyre vanskelig å komme inn og dermed vil de mindre skoleflinke ikke ha sjansen til å påbegynne et studie. Jeg mener å huske at elever med 4.5 i snitt kommer inn i Polen.

 

En person som har gått ut allmenn med realfag og 5.5 i snitt kommer inn på flere medisinstudier i Norge, med utgangspunkt i inntakskravene fra i år.

 

All respekt til de som går medisin i Norge, selv om det finnes en del klyser der. Jeg har møtt en del leger og de aller fleste virker som særdeles oppegående personer så uansett hvordan man er når man starter på medisinstudiet, så tror jeg de fleste ender opp som dyktige leger både i forhold til det faglige og til pasientene.

 

Når det er sagt vil jeg påstå at det krever mer guts å reise ut i Europa og kave seg gjennom mange år på internasjonal skole for å bestå et medisinstudie.

Dersom du har valget mellom å studere i Norge eller i Øst-Europa og du velger Øst-Europa av ulike årsaker, så, ja, det krever "guts". Nå er det likevel sånn at majoriteten av dem som studere i utlandet ikke hadde kommet inn i Norge.

Til alle dere som taler så varmt om utdanning i utlandet:

Ved de norske universitetene vektlegges kommunikasjonstrening og kontinuerlig evaluering av medstudenter gjennom hele studieløpet. Studentene møter helsenorge daglig, og lærer å bli en del av de normer, rutiner og regler som er gjeldende i dette landet.

I Øst-Europa er det en helt annen kultur. Her er legens autoritære rolle mye mer tydelig, og det er et mer markert hierarkisk system. Studentene i Norge har pasientkontakt fra første stund, mens studentene i utlandet gjerne må vente flere år før de har sin første konsultasjon, og da med de tilhørende språklige barrierer.

Jeg er på ingen måte helt i mot at folk tar utdanningen sin i utlandet, selv om det kan se sånn ut. Jeg hevder heller ikke at utdanningen i Norge er bedre, men jeg påpeker forskjellene.

Et tenkt fremtidig scenario er at over halvparten av leger ved norske sykehus har sin utdannelse fra Øst-Europa. Hvordan vil dét påvirke kulturen i norsk helsevesen?

3) Innføre skolepengeavgift på medisinstudiet i Norge. Norske studenter bør kunne betale skolepenger for en såpass dyr utdannelse. Pengene som betales inn, går til å delfinansiere en turnusplass i eget genuint system for disse studentene, etter endt utdanning.

Haha, dette er absurd og jeg håper ikke at du mener det alvorlig.

Ja, det er dyrt å utdanne en lege i Norge, men dette må jo først og fremst ses på som et kvalitetsstempel -- og det er jo samfunnet som tjener på å ha velutdannede, dyktige leger!

At studentene i utlandet generellt får bedre karakterer enn studentene her i Norge syns jeg er morsomt at han sier med tanke på at studentene i Norge IKKE HAR KARAKTERER.

 

Hvilket igjen er ganske avslørende....

 

 

Hvis din påstand er at kvaliteten på medisinstudiet er bedre i Norge enn i utlandet så er mitt spørsmål til deg og dine medsammensvorne: Med hvilke offentlige, objektive, tallfestede data har dere brukt som smøremiddel i deres korrupte maskineri, som ikke har en annen agenda enn å fremme sine løgnaktige og proteksjonistiske holdninger ovenfor det norske folk om at norsk er best? Hvilke fakta foreligger offentligheten, som i klartekst kan bekrefte denne påstanden? Karakterer på avlagte eksamener f.eks.? (Stemmer det, karakterer er jo bare tull..)

 

Nå som vi prater om urea. Disse faktaopplysningene om "eksplosjonen" av studenter i utlandet er, utrolig nok, korrekte. Det du derimot ikke nevner er at vi har legemangel i Norge. Det er områder i Norge som ikke får ansatt kommuneleger, grunnet få kvalifiserte søkere. Det er stor etterspørsel på spesialister, fordi vi nettopp mangler spesialister. Vi har laaaaaange helsekøer, fordi vi mangler folk som kan behandle dem! Hvordan kan du da påstå at vi utdanner for mange leger?

 

Piss blir det derfor da du Reipar ikke eier en bestemt sosiale egenskapen, nemlig den egenskapen å trekke en logisk slutning.

Hadde du fulgt med i timen så hadde du visst at det er et faktum at befolkningen i Norge blir, på lang sikt, eldre. Derfor vil det bli en økende mengde leger som pensjonerer seg med årene, kontra de som kommer til. Vi er avhengig av arbeidsinnvandrere og flere fødte norske barn som tar medisinutdannelse før vi kan se tegnene til inflasjon i legeyrket. NA 24, Dagens Næringsliv og andre økonomiske aviser/tidsskrifter har gang på gang hevdet at legeyrket er noe av det sikreste man kan utdanne seg til, grunnet mangel på leger kontra etterspørsel satt opp mot nyutdannede. Dine påstander anses derfor å være falsifiserte.

Ærlig talt, det er da ikke Legeforeningen som oppretter studieplasser her i landet. Kritikken din er derfor, regner jeg med, rettet mot dem som styrer landet.

Interessant at du kritiserer den karakterløse ordningen vi har i Norge på medisinstudiet. Du mener med andre ord at karakterer er nyttig for å skille dyktige og mindre dyktige kandidater? Hvis svaret ditt er ja, er det jo et paradoks at du forsvarer utenlandsstudiene i den grad du gjør, da de som studerer i utlandet har betydelig lavere karaktersnitt fra videregående enn dem som studerer medisin i Norge.

Nei, arbeidsledighet blant leger og andre yrkesgrupper er ikke bra for samfunnet. Det er bortkastete ressurser. Det koster nærmere 2 millioner å utdanne en lege i Norge og det er meningsløst at folk skal vente i turnuskø for å fullføre utdannelsen sin. Løsninger er, etter min mening, å kutte mye av utenlandsstipendet, og heller jobbe for å opprette flere studieplasser i Norge -- som selvfølgelig ikke må gå på bekostning av kvaliteten. Et fremtidig medisinstudie i Stavanger, som nevnt tidligere, høres ut som en god idé.

 

Det utdannes ikke flere leger enn hva som pensjoneres. Ser man frem i et lenger perspektiv så pensjoneres det langt flere enn hva som kommer til å utdannes. Dette stemmer generelt sett overens med hva man ser i andre yrkesgrupper. Ingeniørene merker denne prosessen allerede i dag..

Å kutte i utenlandsstipendene vil ikke ha noen virkning. Private låneinstitusjoner kan gi medisinstudentene like gode lånebetingelser til skolepenger for eksempel. Husk at staten tjener også gode penger på at studenter tar opp lån. Å nekte noen studenter lån, vil være som å kutte i statens inntekter.

Vi må skille mellom lån og stipend. Utenlandsstudenter får betydelig høyere stipend enn studenter i Norge. Ved å kutte dette, blir det mindre attraktivt å studere i utlandet. Videre er lånet rentefritt i lånsperioden, så det er begrenset hva staten tjener inn på dette.

Mener du at leger ikke har en plikt, og et ønske om best mulig helsepolitikk i landet? Om du ikke er uenig i det, er det ikke da foreningens jobb å representere dette? Hvis det er slik at legeforeningen jobber for sine medlemmer, og det pga det ikke fokuseres nok på behandlingskvalitet, såe r det medlemmene som fokuserer for lite på det.

 

Det er også mange vesentlig ulemper med det, feks at folk beviselig jobber mye dårligere og mindre effektivt.

 

I seg selv er ikke arbeidsledighet postivit, men i realiteten er litt arbeidsledighet bra, fordi det går hånd i ånd med større mobilitet i arbeidstokken. Det er ikke bra for samfunnet at det er vansklig å få leger på "øde" steder heller.

 

AtW

Det er staten som har ansvaret for helsepolitikken i landet, ikke legeforeningen. Legeforeningen, og andre foreninger, fremmer forslag til regjeringen innenfor sitt fagfelt som kan effektivisere den aktuelle sektor. Det er opp til de folkevalgte å sette disse forslagene til verks, og det endelige ansvaret ligger derfor her.

Legeforeningen, og leger, skal drive opplysende og helsefremmende arbeid. Samtidig er det viktig å erkjenne at Legeforeningen er en fagforening til for å fremme medlemmenes interesser, i likhet med hvilken som helst annen fagforening. Likevel er det klart at Legeforeningen, i kraft av sin spesielle ekspertise, i større grad enn andre fagforeninger, er med på å styre politikken innenfor sitt fagfelt.

Klart Legeforeningen har uttrykt redsel for over-utdanning av leger! Legeforeningen er legers fagforening og jobber for å sikre våre (framtidige) rettigheter. Er det så rart å skjønne?

 

Problemet er at en fagforening også bør ha andre interesser, de har en plikt til å tenke på samfunnet i sine prioriteringer og ikke ture fram med å berike seg selv på bekostning av resten av samfunnet. Når prominene personligheter prøver å framstille det som leger ikke arbeider dårligere på slutten av lange vakter, så vitner det enten om arroganse, om uitenhet, eller om kynisk løgn.

 

Samfunnet har godt av arbeidsledige leger, og de har godt av at leger jobber mindre overtid, og de har også godt av at deler av legestanden tjener mindre. (overforenklet de som ikke er sykehusleger og foskere). Dette er ting som i stor grad oppnåes ved at det ikke er konstant mangel på leger. Vil man ikke få ned etterspørslen etter leger, så må man da sørge for å få flere utdannede leger.

 

AtW

Her syns jeg du har et fullstending virkelighetsfjernt syn på hva en fagforening er. Det er da opplagt at Lægeforeningen, som alle andre fagforeninger i landet, jobber for å fremme medlemmenes interesser med hensyn til lønn, arbeidstid og andre relevante betingelser. Det virker som om mange har vanskeligheter med å akseptere dette. Leger skal ikke være opptatt av penger, sant? Foreningene jobber for sine medlemmer og kun sine medlemmer. Det er den andre forhandlingspart, staten, som er ansvarlig for å ivareta samfunnets beste.

Det er flere fordeler med å ha leger som jobber lange vakter. Dagens praksis og filosofi i helsenorge er basert på en effektiv pasientbehandling (uten at det går på beskostning av kvalitet). Dette betyr at langt flere pasienter enn før sendes hjem allerede etter én natt på sykehuset. Her er det klart hensiktmessig med tanke på behandlingskvalitet, at den samme legen følger pasienten fra innleggelese til utskrivelse.

Nei, arbeidsledighet blant leger og andre yrkesgrupper er ikke bra for samfunnet. Det er bortkastete ressurser. Det koster nærmere 2 millioner å utdanne en lege i Norge og det er meningsløst at folk skal vente i turnuskø for å fullføre utdannelsen sin. Løsninger er, etter min mening, å kutte mye av utenlandsstipendet, og heller jobbe for å opprette flere studieplasser i Norge -- som selvfølgelig ikke må gå på bekostning av kvaliteten. Et fremtidig medisinstudie i Stavanger, som nevnt tidligere, høres ut som en god idé.

Utenlandsstudentene bruker alltid de samme argumentene når de omtaler medisinerutdanning i Norge versus østblokk-utdanningen. Dette er ikke annet enn en måte å rettferdiggjøre sin egen studietilværelse for seg selv og andre utenlandsstudenter, da argumentene er fullstendig grunnløse.

Den norske medisinerutdanningen er av svært høy kvalitet og er tilpasset norske forhold. Med unntak av studiet i Bergen, har studentene pasientkontakt allerede i første semester. Studentene lærer å kommunisere og hvordan det norske helsevesenet virker på alle plan: fra fastlegekontoret til sykehuskorridorene.

I utlandet, og da spesielt i Øst-europa, er kulturen helt annerledes enn her og ligger flere tiår etter (tenker da ikke på forskning o.l.). Den begrensede kliniske erfaringen utenlandsstudentene får, er derfor av lav relevans og kvalitet med hensyn til fremtidig virke som norsk lege i det norske helsevesenet.

Det økte antall av folk som ser seg tvunget til å studere medisin i utlandet, fører til at turnuskapasiteten sprenges og gjør det slik vanskelig for norske medisinstudenter å fullføre utdannelsen sin i hjemlandet. Det er både rettferdig og hensiktsmessig for samfunnet at norske studenter innenfor det norske utdanningssystemet (medisin) får prioritet i turnussaken.