norsktantra

Jeg har en liten teori om at jeg lever grunnet vibrasjoner i den tiende dimensjon.

 

Dette forutser så klart at folk vet hva den tiende dimensjonen er.

som så klart vet at folk vet hvem som vet hva den tiende dimensjon er.

Jeg har en liten teori om at jeg lever grunnet vibrasjoner i den tiende dimensjon.

 

Dette forutsetter så klart at folk vet hva den tiende dimensjonen er.

som så klart forutsetter at folk vet hvem som vet hva den tiende dimensjon er.

Siden ditt svar var "Vi er dyr" må jeg få lime inn et avsnitt fra en tekst jeg har skrevet rundt det første av de evige spørsmål:

Du mener sikkert dette sier et eller annet, men den eneste kommentaren jeg ser i forhold til utsagnet "vi er dyr" er "Ham lar vi stå uimotsagt".

Jeg er blant majoriteten som er veldig komfortabel med min egen status som et spesialisert dyr. Jeg tror ikke det er siste ordet i hvem vi er, men det er en annen sak. I teksten var quoten "Vi er dyr! Vi er dyr! bjeffer en tredje..." og serverte som eksempel på en litt aggressiv, lukket type selvforståelse som ikke er åpen for debatt, og som derfor står best uimotsagt. J@cob viste på ingen måte en slik lukkethet, så beklager om jeg formulerte meg slik at jeg plasserte ham i en bås jeg ikke synes han hører hjemme i.

Vel, Vi muslimer sier at Jorda er en prlve til himmelen. Den som består den Drar til himmelen( Paradiset)

Og de som ikke gjør det drar til Helvete

Kan man velge å dra til helvete selv om man består prøven?

Vi er dyr. Meningen med livet? Tjaa.. Hva du gjør det til? Selve klimakset i ett liv, blir vel kansje når du fullfører din største drøm. Kansje det er derfor folk blir så utrolig lei seg når de ser drømmene sine går til grunne?

Eller kansje de blir lei seg pga. egoisme. Hvem vet? Gudene. Prhehehe.

 

Nei, det er mange svar å ta av. 'Verden er subjektiv', velg det svaret du føler treffer deg mest, og lev utifra det.

Siden ditt svar var "Vi er dyr" må jeg få lime inn et avsnitt fra en tekst jeg har skrevet rundt det første av de evige spørsmål:

”Hvem er jeg? Hvem er jeg, egentlig?” Vi kan jo begynne på overflaten og svare noe sånt som at: ”Jeg er Odd” eller hvilket navn akkurat dine foreldre valgte å belemre akkurat deg med. Kanskje vi fortsetter med: ”Jeg er en mann.” Eller en kvinne, som feministen i ”Monthy Python’s Life of Brian” raskt ville presisert. ”Jeg er denne en gang så spretne kroppen.” Som nå minner mer om en uristet dyne.

Etter hvert som vi går tom for de mer opplagte svarene beveger vi oss kanskje over på det vi anser som spesielt for vår unike personlighet: ”Jeg er streng men rettferdig,” fremlegger en høyremann. ”Jeg derimot, er rettferdig men streng,” protesterer en SV-kvinne. En myk mann med skjegg rekker hånden i været. ”Jeg er følelsene mine,” rekker han å insistere før tårene tar ham.

”Vi er tankene våre,” melder en fyr hvis hake er siamesisk tvilling-limt til håndbaken. En eldre kvinne kommer i ensom majestet ut av en kirke. Hun mener seg skapt av Gud. En systemtenker peker og forklarer at han er en brikke i et større puslespill. En meditasjonsfantast svever forbi: ”Jeg er ren bevissthet når jeg mediterer,” halvt hvisker, halvt telepaterer han.

Noen realfagstudenter streber forbi: ”Jeg er et elektromagnetisk felt mellom de cerebrale hemisfærer,” sier den ene. Den andre tar i bruk morsespråket for å kommunisere at han mener seg å være den til enhver tid rådende kjemiske balansen i hjernens neurotransmittere. ”Vi er dyr! Vi er dyr!” bjeffer en tredje. Ham lar vi stå uimotsagt."

De evige spørsmål er: "Hvem er vi?" "hvor kommer vi fra?" og "hvor går vi?" Med god grunn stilles de i akkurat den rekkefølgen. For hvordan skal vi vite hvor vi kommer fra eller hvor vi er på vei om vi ikke har en slags formening om hvem "vi" er. Det ville vært spennende å høre hvilket svar dere der ute har på spørsmålet.

 

Vi er mennesker.

Vi kommer fra planeten jorden.

Vi skal gå til grunne... intet varer evig.

 

Blir de reneste spekulasjoner å lure på dette. Vi er ikke kommet lenger enn at vi skiller landområdene vi bor i med streker på et papir og krangler om absolutt alt og ingenting isteden for å jobbe mot et felles mål. (Og her er religion den aller største og mest unødvendige bremsen..)! Så det kan hende at vi er på vei til vår egen undergang fortere enn vi trodde var mulig...

 

 

Mottoet skulle være: Yt før du krever!

 

Kanskje grunnen til at vi ikke er der du mener vi burde være er at vi ikke har spekulert godt nok. At vi har gitt oss i vei uten å ha gitt nok oppmerksomhet til det første av de evige spørsmål?

Eller kanskje det ikke er noen evige spørsmål? At vi skaper oss en falsk trygghet å gjemme oss bak? Gjøre oss til noe vi ikke er?

Vi = mennesket.

 

Som er et... svar på det første av de evige spørsmål?

Vi er slaver av naturen. Fornøyd?

Hvis du er fornøyd er jeg det også. I aim to please.

De evige spørsmål er: "Hvem er vi?" "hvor kommer vi fra?" og "hvor går vi?" Med god grunn stilles de i akkurat den rekkefølgen. For hvordan skal vi vite hvor vi kommer fra eller hvor vi er på vei om vi ikke har en slags formening om hvem "vi" er. Det ville vært spennende å høre hvilket svar dere der ute har på spørsmålet.

 

Vi er mennesker.

Vi kommer fra planeten jorden.

Vi skal gå til grunne... intet varer evig.

 

Blir de reneste spekulasjoner å lure på dette. Vi er ikke kommet lenger enn at vi skiller landområdene vi bor i med streker på et papir og krangler om absolutt alt og ingenting isteden for å jobbe mot et felles mål. (Og her er religion den aller største og mest unødvendige bremsen..)! Så det kan hende at vi er på vei til vår egen undergang fortere enn vi trodde var mulig...

 

 

Mottoet skulle være: Yt før du krever!

 

Kanskje grunnen til at vi ikke er der du mener vi burde være er at vi ikke har spekulert godt nok. At vi har gitt oss i vei uten å ha gitt nok oppmerksomhet til det første av de evige spørsmål?

Eller kanskje det ikke er noen evige spørsmål? At vi skaper oss en falsk trygghet å gjemme oss bak? Gjøre oss til noe vi ikke er?

Vi = mennesket.

Som er et... svar på det første av de evige spørsmål?

De evige spørsmål er: "Hvem er vi?" "hvor kommer vi fra?" og "hvor går vi?" Med god grunn stilles de i akkurat den rekkefølgen. For hvordan skal vi vite hvor vi kommer fra eller hvor vi er på vei om vi ikke har en slags formening om hvem "vi" er. Det ville vært spennende å høre hvilket svar dere der ute har på spørsmålet.

 

Vi er mennesker.

Vi kommer fra planeten jorden.

Vi skal gå til grunne... intet varer evig.

 

Blir de reneste spekulasjoner å lure på dette. Vi er ikke kommet lenger enn at vi skiller landområdene vi bor i med streker på et papir og krangler om absolutt alt og ingenting isteden for å jobbe mot et felles mål. (Og her er religion den aller største og mest unødvendige bremsen..)! Så det kan hende at vi er på vei til vår egen undergang fortere enn vi trodde var mulig...

 

 

Mottoet skulle være: Yt før du krever!

Kanskje grunnen til at vi ikke er der du mener vi burde være er at vi ikke har spekulert godt nok. At vi har gitt oss i vei uten å ha gitt nok oppmerksomhet til det første av de evige spørsmål?

Jeg har skrevet en tekst som gir en helhetlig og helnorsk presentasjon av ikke-dualisme. Er du interessert kan du sjekke ut de første fire kapitlene her.

De evige spørsmål er: "Hvem er vi?" "hvor kommer vi fra?" og "hvor går vi?" Med god grunn stilles de i akkurat den rekkefølgen. For hvordan skal vi vite hvor vi kommer fra eller hvor vi er på vei om vi ikke har en slags formening om hvem "vi" er. Det ville vært spennende å høre hvilket svar dere der ute har på spørsmålet.

Heisann! Jeg har skrevet en tekst som gir en helhetlig og helnorsk introduksjon til ikke-dualistisk virkelighetsforståelse. Jeg har lagt ut de første fire kapitlene på bloggen min. Hjertelig velkommen til: *fjernet*