Larfen

I fjor høst ville hun ha en pause i forholdet, men at vi fortsatt bor sammen. Er nok fortsatt på det stadiet enda. Men hun har ofte sagt at hun ikke orker mer og stikker til venninnen, men at hun snur etter noen timer. Jeg har nok vært noe sur mot henne, men det har nok mest ned at hun bare avtaler alt med venninnen uten å inkludere meg i det hele tatt. Jeg føler meg ikke litt inkludert en gang. Jeg har møtt venninnen flere ganger ja. Han fikk sitte på med noen som også var der å så på kampen. Avtalte det med de før jeg måtte dra derfra. Jeg kan forsåvidt nevne at hun har diagnosen bipolar type 2.

Dette krever nok en litt lengre tekst for å skjønne greia, men skal prøve å være kortfattig. Jeg er gift (siden 2016) og har 2 barn, en på 11 og ei på snart 2 år. Rundt 2020 ble min kone kjent med ei som nå er hennes absolutt beste venninne. Noe hun sier hun aldri har hatt før. Det var vel rundt da jeg føler alt bare raknet skikkelig. Jeg føler av og til hun oppfører seg som om at venninnens barn er mer viktig enn våre egne barn. Så sent som i dag så var jeg å så på min sønn spille fotballkamp, men jeg måtte dra 20 min før kampslutt fordi kona skulle til venninnen for å se en fotballkamp som gikk på tv. Min kone passet ene barnet til venninnen, og siden jeg ble litt forsinket, så klikket det for min kone, fordi dette barnet på 5 år skjønner ikke det å blir forsinket. Min kone kan fint bare komme å si til meg at hun stikker til venninnen for å gjøre ditt og datt. Eller at de har planlagt ett eller annet neste uke. Er det helt urimelig av meg å ønske at hun heller spør meg om hun "KAN dra til venninnen for å gjøre ditt eller datt? Eller er det helt vanlig i et forhold, der hver enkelt bare avtaler med sine venner om å gjøre noe på fritiden, uten å forhøre seg med partner først? Det skal sies at vi har startet denne uken å gå til familievernkontoret for å prøve å løse dette forholdet, men neste time er ikke før om 1 mnd. Og min kone sier at dette forsøket er siste mulighet for å evt. redde forholdet. Hadde det ikke vært for at vi har barn sammen, så hadde jeg nok dratt for lenge siden selv, men jeg ønsker ikke at barna skal måtte leve på 2 forskjellige plasser.