sneipen92

Sitter fast på b)Hvor stor er sentripetalakselerasjonen?

Stoppeklokken viser at U-svingen varer 47 s.

i oppgaven jeg postet på forrige side.

Noen som kan hjelpe meg? Hvis jeg ikke består innleveringen så får jeg ikke gå opp til eksamen:(

 

svaret på a) skal være 2400m om jeg ikke har regnet feil.

Tegn figur: Personen sitter i setet har helning 45 grader. Tegn inn kreftene, vi har sentripetalkraften og tyngdekraften som virker. Størrelsen på tyngdevekten finner du enkelt, hva må størrelsen på sentripetalkraften være hvis summen av de to skal bli en kraft som står rett ned i setet (altså med 45grader?)

 

at vi går på en vei, en tørr asfalt, men så ser vi at det er avsatt væske på asfalten som renner ut av denne væskesamlingen.

 

Skjønner ikke helt hva du mener med, kan du omformulere deg?

Er det mulig at å bruke så mye tid på UKA/Samfundet ikke teller så positivt på CV'en som folk vil ha det til? Landa to sweete sommerjobber i år, jeg ble ikke spurt ut om mine verv i linjeforeningen eller på Samfundet på noen av intervjuene, kun faglig pjatt.

Hei, er det noe som kan hjelpe meg med denne?

En gatelampe med masse 10,5kg henger i to lette vaiere som hver danner en vinkel på 12 grader med vanrett. Hvilket tre krefter er det som virker på den?

 

Jeg har funnet ut at G=103N, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal finne ut hva S er

Gatalampa henger i ro. Det betyr at summen av kreftene i alle retninger = 0. Så hvis den har en kraft G=103N i negativ y-retning, hva kan du si om kreftene som de to vaierene vil gjøre på lampa i positiv y-retning?

Siden lampa ikke beveger seg i x-retning heller, hva kan vi da si om forholdet mellom størrelsen på de to kreftene fra vaierene, altså, kan de være ulike? Eller må de kanskje være like store?

Videre kan du bruke trigonmetri til å finne ut hvor stor strekk-kraft (ofte betegnet som S) vaierene må trekke med for å gi ønsket kraft i y-retning.

Kanskje litt vage råd, men tror det er best å komme til konklusjonen selv, hvis du ikke forstår noe av det jeg sier så skal jeg skrive et mer utfyllende svar med utregninger

For å få mindre dybdeskarphet må du ha større blenderåpning - altså lavere blendertall.

Det hjelper også å gå tettere på - jo større blenderåpning og kortere fokusavstand, jo mindre dybdeskarphet.

 

Hvitbalansen skal ikke ha noe som helst å si for skarphet.

 

Kikk på å øke kontrast, oppskarping og fargemetning for å få mer "smell" i bildene.

Takk for svar. Er litt grønn i det her, men ja, skrur ned blendertallet, men dette øker åpningen jeg forstår. Skal sette meg inn i kontrast, oppskaroing og fargemetning

Det føles som om kvaliteten og "skarpheten" på bildet går ned hvis jeg skrur WB opp (altså varmere farger), kan dette stemme? Jeg liker veldig godt bilder der motivet er veldig i fokus, bakgrunn og annet kan gjerne være direkte uskarpt. Finnes det noen innstillinger, utover å skru ned blenderåpningen, for å oppnå denne effekten?

Det viste seg at noe av forskjellen skyldtes whiteblance. Når jeg stiller Lumix'n på wb=shade eller cloudy så får jeg de litt "varmere" fargene som jeg er ute etter!

Takk for svar. Å lagre bildene som .raw er nok uaktuelt da lagringsplass er et issue. Helst vil jeg slippe å redigere samtlige bilder i ettertid. Regner egentlig med at jeg ikke har fått til innstillingene enda for de bildene jeg tar står ikke i stil til de kritikkene kameraet har fått! Skal teste ut P-mode og eksponeringskontrollen (er det det samme som whitebalance)?

Hei

Kjøpte meg nylig et digitalkamera av typen Panasonic Lumix LX3 etter å ha lest flere anmeldelser som priset kameraet opp i skyene. Kjøpte kamera over ebay så fikk naturligvis ikke testet det ut på forhånd. Kameraet er kjøpt for å ta med på en jorden-rundt reise. Jeg har et Canon EOS 1000D som jeg er svært fornøyd med og føler selv at jeg får tatt gode bilder med. Men har ikke vært i nærheten enda med mitt nye så søker hjelp.

På mitt Canon kamera pleier jeg å sette den på Av med blenderåpning på minimum, dette har pleid å ordne skarpe og fargefine bilder. Mitt nye Panasonic kamera er fargene helt annerledes, mer blasne og motivene ser rett og slett ufine ut.

For å illustrere forskjellen tok jeg to helt vanlige bilder av en bil utenfor. Ett med hvert kamera, har noen der ute noen tips til hvilke innstillinger jeg bør tweake for å få panasonic-kameraet til knipse bilder som likner Canon kameraet sine.

Dere kan jo gjette hvilket bilde som er tatt med hvilket kamera

Lånekassen bryr seg ikke om hvilke fag du tar. Så lenge du betaler semesteravgiften og har fått støtte for maks 60 sp du ikke har fått godskrevet av lærestedet er du good to go.

Sweet, det betyr at jeg kan ta meg et friår og reise på studielånet uten å bryte noen regler eller få noen konsekvenser utover at jeg må betale det fulle beløpet tilbake etter fullført utdanning.

Mener de setter ned foten når man ligger 60 poeng uten bestått.

Hadde en i klassen som måtte ta ett år uten støtte før han fikk igjen.

Mhm, dette er jeg klar over. Er man over 60 stp bak får man ikke støtte. Men jeg er bare litt usikker på f.eks følgende scenario: Du er meldt opp til et årsstudium, 60stp. Du mottar studielån men møter ikke på noen eksamener. Da ligger du med andre ord 60 stp etter. Kan du da melde deg opp til samme årsstudium en gang til og fremdeles motta støtte, gitt at du nå står på alle eksamener?

Altså er det slik at de gir støtte til å prøve deg på samme eksamen flere ganger, så lenge du ikke er mer enn 60 stp bak?

Hei

Hvis jeg stryker i et fag på universitetet og ikke melder meg opp til konten men heller prøver meg på faget en gang til året etter, vil jeg fremdeles få studielån til å ta denne eksamenen en gang til?

Andre enn meg som blir småirritert over at faglærer røper for mye under "spørsmålsrundene" på eksamen? Noen ganger er det legitimt å spørre, hvis det er uklart hva det spørres etter, men alt for mange fisker etter hint til hva som er riktig fremgangsmåte osv, og ofte får de hint. Jeg mener at alt som faglærer forteller en enkelt student under eksamen skal også deles med alle som har eksamen!

Har nå søkt studass-stilling i 5 fag, Matte 1,3, Elkrets, øving/lab, kjemi og ITGK. Alle fagene fikk jeg A i, men får jo ikke jobb, skal det være så umulig å få seg en studassjobb?

Heisann

Skal ta et friår fra studiene og backpacke til neste år. I utgangspunktet har planen min vært å dra hjem til foreldrene min for så å jobbe og tjene opp penger til reisen. Men har pratet med litt folk og kommet inn på tanken å ta med meg studielånet på backpacking. Er det noen som har gjort det som kunne hjulpet meg litt. Vil dette fungere?

Vår 2014 jeg tar 75 stp(de vanlige fagene + et enklere 15stp fag)
Høst 2014 jeg tar 15 stp uten å ta opp lån, bare jobber slik at jeg jeg til jul har 30 stp ekstra.

Kan jeg da melde meg opp til 30stp til våren, innkassere et semesters lån+stipend og reise? Jeg gjør ikke øvingsopplegget, og møter ikke til eksamen, men lånekassen vil "se" at jeg har 30stp til overs og det ordner seg?

Sneip

Har tenkt litt i det siste, hva gjør deg mest attraktiv for en arbeidsgiver, svært gode karakterer eller gjennomsnittlige karakterer + mer engasjement i studentfrivilligheten ?

Leter etter noen med erfaring fra å bytte linje etter ett år på gløshaugen. Jeg har tenkt til å bytte til Marin Teknikk etter første året og har da et par spørsmål.

1. Jeg vet at jeg må søke via Samordna Opptak og jeg vet at jeg har gode nok karakterer til å komme inn på Marin, men betyr dette at jeg må møte opp til immatrikulering 14(?) august og være med på alt det der sammen med de ferske førstissene? Har sendt mail til en studieveileder men hun ba meg ta kontakt når jeg var tatt opp til faget, vil gjerne vite litt før det også. Regner da med at jeg "skreddersyr" en timeplan slik at jeg får tatt opp fag jeg mangler!

2. Dette er kanskje det viktigste, hvordan er det å komme inn i andre klasse uten å ha vært med på fadderuka ( får jeg blir ikke med på fadderuka med de vanlige førstissene? ). Alle vennene mine går nå Energi og Miljø og jeg har et sterkt ønske om å fortsette vennskapet med den gjengen, men samtidig vil jeg ikke alltid sitte alene på marin forelesninger. Ser liksom for meg at det er vanskelig å bli kjent / møte andre marin folk bare sånn ved å møte på det obligatoriske. Må kanskje involvere meg i Mannhullet? Men samtidig er det viktig for meg at jeg kan fortsette å ha de bånd jeg har til EMIL og kompisene mine der!

Satt i rommet ved siden av, det jeg ikke forstår er hvorfor folk jublet og klappet. Jeg hadde blitt dritforbanna hvis jeg hadde lest masse til eksamen og så plutselig fått beskjed om at det blir om 2 månder, dvs måtte gå gjennom pensum igjen. Hvis folk ønsket å ta den senere så kunne de bare kontet.

Hei, er det noen som vet hva som er pensum til Mekanikk 1

http://www.ntnu.no/studier/emner/TKT4118#tab=omEmnet

Står at kursmateriell oppgis ved studiestart, men har lyst til å kjøpe boka før jul og muligens lese litt før semesterfag da forelesningene kræsjer med viktigere fag.

Og er det slik at Mekanikk 1 TKT4116 og TKT4118 er det samme faget og eneste forskjell er at førstenevnte undervises på høsten mens sistenevnte undervises på våren?

Sneipen

Spurte om det samme tidligere i tråden men fikk ikke helt entydige svar.

Til høsten skal jeg bytte linje, og iløpet av første året har jeg de samme fagene som linjen jeg ønsker å bytte til med unntak av to "linjefag". Med andre ord så betyr det at jeg i andre klasse må ta 5 fag hvert semester og ta 75sp det året. Kan jeg da konte de to overflødige fagene og droppe og møte på konten? Og ta kun 45sp første året? Jeg vil ende opp med 300sp etter fullført Master uansett. Vil dette få noen innvirkning på stipendet mitt og/eller vitnemålet mitt?

Joajoa, og noen av oppgavene på gamle eksamensett er ganske utfordrende, men tviler på at vi får oppgaver som f.eks den øvingen hvor vi skulle lage lage en kalender, eller der vi rekursivt skulle tegne et tre. Fordi det er oppgaver som somregel krever endel prøving, feiling og testing før man finner den riktige algoritmen.

Er det noen andre her som synes/syntes ITGK-eksamen i programmering ser ut/var mye lettere enn øvingene?

På øvingene skriver du jo programmene rett inn i Matlab/Python eller hva du bruker. På eksamen er jo alt på papir. Dvs at funksjonene dine må være feilfrie og korrekte på første forsøk, da sier det seg selv at man ikke kan ha lange vanskelige problemer som krever masse forsøk og feiling

Så stipendet har med antall studiepoeng per år? For i alt vil jeg jo ende opp med likt antall (hvis ikke fler) studiepoeng fordi jeg må ta tilsvarende fag på den linjen jeg bytter over til, bare at jeg må ta 10 fag fordelt på to semestere i 2.klasse. Hm, men sant det du sier, får kanskje høre med en veileder, men kanskje ikke populært og spørre om sånt rett før eksamen.

Hvis man ønsker å starte opp andre året på en ny siving-linje hvordan er det da med karakterene fra "linjefagene"? Går 1.klasse emil og har planer om å bytte til høsten, kan jeg bare drite i "Energi og Miljø" som er et fag som kun er for Emil-studenter/Indøk-emil ? Evt, konte den og ikke møte på konten, hvordan vil det se ut på vitnemålet mitt?

Jeg er med i vektorprogrammet og det er veldig artig, det er som sagt ingen betaling

og det er bare et par ganger, men det åpner muligheter for kontakt med skoler og

da er det lettere å spørre om de trenger ekstrahjelp. Stjørdal Videregående søkte om

ekstralærer på kveldstid senest for ei uke eller to siden, men her var det nødvendig med

bil, da busstilbudet på kveldstid var begrenset.

Hilsen lektorstudent på gløs

Hei, takk for svar. Ingen betaling nei, men kan vel forstå det også. Ser for meg at det er veldig givende og morsomt og hjelpe til med å forstå matematikken. Men jeg trenger en inntekt ved siden av studiet for å få ting til å gå rundt. Frykter at jeg ikke vil ha tid til jobb+div engasjement i linjeforening og i tillegg gratis mattehjelp. Men vi får se. Takk for svar