BannanMannen

Av ren nysgjerrighet, hva har prestasjoner på videregående med din evne til å praktisere medisin å gjøre egentlig ?

 

Synes det burde være en felles eksamen FOR ALLE før en kan søke turnusplass, ja, da mener jeg for studenter fra norske universiteter og.

 

Kort og greit, da viser samtlige hva de er gode for på lik linje og disse spekulasjoner om hverandres evne til å praktisere blir borte en gang for alle.

 

"Du sto NSMLE* og jeg sto NSMLE*"

så kan de som vil krangle, krangle så mye de vil om poengsummer, men da har en iallefall noe stadfestet basis å "krangle" ut ifra

 

*NSMLE: Norwegian State Medical Licensing Examination (fiktiv og bare laget for poengets skyld, ikke dårlig forslag though)

Godt forslag, embetseksamen. Tidligere måtte vel Østblokk studenter avlegge en? De fleste kom seg vel gjennom. Dere får rette meg om jeg tar feil.

Eventuelt at embetseksamen tilsvarer det som er sem.12 eksamen i dag. Men at de/vi fra utlandet må avlegge den i tillegg, før vi får norsk autorisasjon.

Jeg hadde ikke hatt noe mot en kvalitetskontroll av oss som har studert ute. At man valgte å studere i utlandet fordi vitnemålet ikke strakk til stemmer. Om det her var latskap eller andre livsfaktorer som spilte inn varierer nok veldig fra person til person. Uansett. tallet på "rene rett fra VGS vitnemål", er nok ikke så høyt som man skal ha det til, 50% sanker alderspoeng og tar opp fag etter fag. Mens mange av de som kom "rett inn" tok opp fag som privatist mens de var på VGS. Kjenner også til folk som strøk i østblokken, og siden tok opp fag for å komme inn i Norge, hvor de greide seg veldig fint.

Jeg er den første til å innrømme at klinikken i Norden er bedre en i østblokk. Og at en kvalitetssikring fra norsk side er ønskelig.

 

Og denne påstanden er basert på akkurat hva?

Skrev "muligens" av en grunn, for meg personlig hadde det vært tyngre. Men bildet folk har dannet seg er gjerne at siv.ing bruker mindre tid per uke en medisin. Hvis du har noen kilder på dette er det bare å poste. Har ikke et tall i bakhodet akkurat nå. Mener at Ind.øk og medisin var de som brukte mest.

 

Har du kilde til dette?

Det er bare å følge med i tråden som omhandler medisinstudiet.

Det er legeoverskudd i Norge. Nyansatt Siv.Ing tjener mer en turnuslege.

Siv.Ing og Lege er to veldig forskjellige roller, med forskjellige arbeidsoppgaver. Er det lønn og status du er ute etter vil jeg ikke anbefale medisin.

Enten tar du opp fag, gjerne over en periode på 2-3år før du kommer inn i Norge. Eller, du studerer i utlandet, hvor de 3 første årene er veldig teoretiske, og klinikken er så som så. Noe som igjen betyr at norske medisinstudenter fra utlandet gjerne søker om å hospitere i Norge de gangene de har ferie.

Økonomisk hadde Ingeniør lønnet seg mer, og muligens vært et noe lettere studium. Men personlig hadde jeg aldri trivdes i den rollen.

Hvis Siv.Ing er aktuelt, anbefaler arbeidsmarkedet deg det. Hva du personlig er egnet til, eller ville vært mest lykkelig med, har jeg ingen formening om utenom det du skriver på et forum

Hei!

 

Jeg har gått med en drøm om å studere medisin og bli lege, og nå begynner jeg for alvor å vurdere å gjøre den til virkelighet. Da er spørsmålet mitt, hvilken vei skal jeg gå? Jeg er født i 1994, og er nå halvveis i et studie jeg ikke ser for meg å fortsette på.

 

Alternativ 1: gjøre ferdig det første året med dette studiet, så ta opp fag i ett år, og i år nr to ta opp evnt flere fag og kanskje ta et årsstudium innen biologi/kjemi. For så å komme inn i Norge i høsten 2016.

 

Alternativ 2: komme inn i utlandet, da typisk Riga, Polen osv, høsten 2014.

 

Jeg kvier meg kanskje litt for å bruke to år til på å klare å komme inn i Norge, samtidig som jeg synes tanken på å bo i Latvia i 6 år er litt skremmende. Uansett trenger jeg litt mer kvalifiserte vurderinger! Hva er egentlig pro's and con's med Norge vs. det store utland? Er Norge så mye bedre? Er NTNU best? Er det så mye vanskeligere å få jobb i Norge hvis man har studert utenlands?

 

Setter stor pris på saklige svar og hjelp! Har tidligere sett håpløst usaklige debatter om dette, og det får jeg så lite ut av da argumentene for min del mister all troverdighet.

Utlandet

Pro's

-Du får begynne på studiet tidligere, kan være bra for motivasjonen.

-Pengene fra lånekassen strekker til, og vel så det.

-Hvis studiemiljøet i klassen er godt, er dere en gjeng som kjenner hverandre godt.

Con's

-De første 2-3 årene er gjerne vanskeligere enn i Norden. Mer fokus på detaljer, uten at denne kunnskapen nødvendigvis sitter i det lange løp, eller gir en økt forståelse. Pugge basert.

-Kvaliteten på den kliniske/praktiske delen av studiet er dårligere. Medisin er klinisk, disse manglene må du gjerne kompensere for selv om du skal bli en god lege.

-Er studiemiljøet dårlig, da er du stuck, har ikke andre vennegjenger/interesser tilgjengelig. (Dette gjelder også Norge da medisin er krevende og man gjerne er stuck med sine medstudenter, men da man i utlandet ikke kan språket er man fysisk stuck, og ikke bare i en tidsklemme)

-Nesten ingen nordmenn behersker språket godt nok til å ha en ordentlig samtale med en pasient, dette er et problem.

Hjemme

Her får du nesten lete etter en ærlig student fra UiO/Bergen/NTNU/Tromsø. Kvaliteten på den kliniske delen er markant bedre. Det negative er at man gjerne må ta opp fag som ikke er direkte relevante til studiet. Gjerne for å presse seg fra 5 til 6. Hvordan studiemiljøet oppleves ved de enkelte fakultet, er noe jeg ikke kan uttale meg om, da jeg er utenlandsstudent. For å være ærlig ville jeg nesten anbefalt Norge.

Lykke til!

Er det noen her som vet noe om Ekstraordinær eksamen ved UiO/Norge MED/ODO/ERN.

Det er vel maks 3 forsøk, men det er også noe som heter ekstraordinær eksamen. Betyr dette at man har et 4de forsøk om an søker om det. Hvor tungtveiende grunner skal til. Eller er "ekstraordinær" eksamen bare om vanlig eksamen utsettes pga sykdom?

På samme måte som jeg ser på FrP på en populistisk subkultur. FrP har nok grått seg til mye mer tid i media enn partiene ute til venstre. Med Hagen i spissen har de vært mye bedre til å stemple motsandere og markedsføre seg selv. I tillegg er FrP partiet som har greidd å kare til seg prosentvis mest av offentlig partistøtte.

Det er sant, men nå har jeg ingen sympatier ovenfor Frp. Bare påpekte at mange med sympatier ovenfor den gamle arbeiderbevegelsen har vanskelig for å identifisere seg med det som dagens venstreside er

Problemet med den moderne, radikale venstresiden er at den har mistet sitt entydige fokus på arbeidstageres rettigheter og tatt til seg en rekke saker som det på ingen måte er en selvfølge at man står inne for selv om man sympatiserer aldri så mye med arbeidstagerne. Man må være imot Israel, man må være tilhenger av flest mulig forbud og reguleringer og man må ha et anstrengt forhold til kropp og sex. Det var ikke dette den gamle arbeiderklassen stod for, i mange tilfeller vert imot, men så er det også betegnende at den radikale venstresiden ikke består av arbeidere lenger men nærmest utelukkende frontes av virkelighetsfjerne akademikere som vet arbeidernes beste (visstnok).

 

Jeg kunne nok ha vært radikal selv om jeg levde på første halvdel av 1900-tallet, men den ytre venstresiden per i dag er så belemret med aktivistisk tant og fjas til at jeg kan være bekjent av den. All ære til den gamle arbeiderklassen som slåss for sine rettigheter, men dagens radikale er tullete nok til å gjøre selv en etterkommer av flere generasjoners industriarbeidere til høyremann.

Tror mange er særs enige med deg her. Dagens ytre venstre bærer preg av "sub kultur" mentalitet. Fremfor et politisk parti. Samt overdreven fokus på saker som de fleste enten er uenige i, eller ikke kunne brydd seg mindre om.

"Men mange av de som har brukt langt over normert tid på sine studier i øst Europa vil stryke"

Hvorfor det?

i Sentral Europa er det mulig å ta semi friår. La oss si at det er 4 store eksamener. Man står 2, stryker 2. Bruker man et helt år på de neste 2. Så har man igjen problemer neste år, gjør det samme. Og vips, så er 6år 8 år.

Men for å være ærlig er det ofte at folk stryker pga sosial isolasjon/depresjon. Og det skjer at folk har regelrett uflaks, egen sykdom, eller ting hjemme i Norge i familien som går galt. Men om vi ekskluderer disse. Så er det en tendens. Men den må ikke alltid stemme.

Vet også om folk som strøk så det sang, i østen. Men som da sanket poeng, og greier seg fint i Norge. Så ting er ikke sort/hvitt.. Verden er.. meget meget grå...

Vi kan får tilbake den gode gamle turnusordningen hvis landet innfører obligatoriske statseksamen, som f.eks USMLE 1+2+3. Det luker ut minst 50% av søkere som ikke er av norsk eller skandiavisk statsborgerskap. .

Jeg hadde støttet "embedseksamen"/USMLE-ish. Behøver ikke være noe verre en at den tilsvarer 12.sem avsluttende OSCE eksamen. Her vil de aller aller fleste fra Norske Universiteter greie seg. Men mange av de som har brukt langt over normert tid på sine studier i øst Europa vil stryke, og muligens noen av de som har god hukommelse, men fint lite annet. Utenlandsstudentene er uansett en ekstremt heterogen gruppe, alt fra Praha til Bulgaria/Romania De som leste halve pensum, og håpa på flaks når de trakk eksamensoppgaver(muntlige eksamener nede i østblokken) vil også slite.

Kan det anses som positivt da?

Kan vel egentlig ikke det, men sånn er det bare

Hvis vedkommende studerer i sentral/øst Europa så kan de fleste andre som har vært der bekrefte at det å bli fortalt at man er verdiløs er noe som er normalt. Iallefall de første to årene.

Det medfører riktighet.

 

 

 

At ditt ene år i militærtjeneste vil regnes som ett år i LiB-stilling.

Takker så meget for svar.

Du må ha autorisasjon, men trenger ikke ha fullført nybegynnerstilling. Det er for tiden usikkert om tjenestetid i Forsvaret vil regnes tid for tid mot nybegynnerstilling. .

Ok, Så VAB rett etter 6år!? Hva mener du med tid for "tid mot nybegynnerstilling?"

Grunnleggende soldatutdannelse er rekruttskole. Så ja, du skal lære å skyte.

Men drar du inn rett etter at du er cand.med, eller etter at du har fullført nybegynnerstilling? Vet jeg har spurt om det før.

Dette virker litt skremmende for en som aldri har studert på universitet noe særlig tidligere.

 

Hvordan vet man igjen hva som er vits i å få med seg, hva som er vits i å pugge fra bøkene, og evt om det er nok å lese flashcards / handouts? Er det sånn man lærer når man kommer ned der? Har man bøker i det hele tatt eller? hehe.

 

Takk for svar, setter pris på det

Svaret på det du spør om nå vil avhenge veldig fra fag til fag. Altså man pugger flashcards/handouts/komprimerte atlas. Og man leser eventuelt i en større bok for forståelse. Eventuelt er på forelesninger om de er gode og/eller obligatoriske.

Et spørsmål til både utenlandsstudentene og de i Norge.

Hadde dere støttet at man innførte obligatorisk OSCE test for utenlandsstudentene(utenfor norden) tilsvarende de som er mot slutten av studiet i Norge.

Jeg hadde vært veldig for det. Men usikker på Hvordan det er mtp EØS lover og alt som er.

Fordelene er at da vil de som faktisk har en tilsvarende utdanning få bevist det, og i verste fall vil noen av de sentraleuropeiske måtte terpe kliniske ferdigheter.

Og de som ikke greier det, vel. Hvorfor greier de den ikke, hva har de drevet på med?

Blir flere og flere ymse studiesteder på ansa sin liste over medisinstudier.

Hei.

 

 

 

Kan noen fortelle meg hvilke fag man har det første året?

Google deg frem til hjemmesiden og finn ut av det.

1: Noen kan være uheldig med lærere / professorer, som tar sitt dårlige humør ut over enkelte studenter de ikke liker. Karaktermessig.

De kan ofte komme med slemme kommentarer under lab/seminar under preklinikken. Men har ikke ofte opplevd at det går utover karakterer.

2: Det spiller liten rolle det som står i bøkene du kjøper, du skal høre på professoren og fokusere på det som blir sagt i forelesningene. Ellers kan du få stryk på eksamen.

Hah, Semi myte.. Det er begrenset hvor mye man kan lære seg. Men å lese bøker fra perm til perm er en dårlig idé, fordi det tar mye tid. Å lese handouts de gir(om de gir). Å pugge flashcards/mindre og komprimerte bøker/atlas. Thieme Pocket serien og at a glance er gode eksempler. Er en bedre i idé. Medisin er medisin., handouts i sentraleuropa i, tja anatomi er identiske med de som er ved UiO. Feilen folk gjør er å tro man kan lese store bøker fra perm til perm, og lage egne notater, og siden pugge det Tar for mye tid.

3. Det er ville vesten når det kommer til det du skal lære. Dvs du får innsikt i læreplanen, anbefaling om noen bøker osv, men det er opp til deg og plukke ut det som er relevant og viktig å kunne.

Tja, mer eller mindre riktig. Med mindre de gir ordentlige handouts, så blir det opp til en selv å finne en passende bok, eventuelt flashcards, andre studenter sine notater. osv...

4: Det er hinsides mye å gjøre de første 3 årene. Noen snakker om så mye som 16 timers lesing hver dag. For å være helt ærlig, så kjøper jeg det ikke. Det er umulig å gjøre det i det lange løp. Kan man klare seg med 10-12 timers studering for dagen?

Tja... mulig at det er dager hvor man gjør skolerelaterte ting i 12 timer. Være på skolen, så lese. Men 16 timer effektiv lesing? Tviler. Har hatt 16timers dager når jeg har kjørt revisjon før store eksamener. Og jeg har hatt skoleuker hvor jeg brukte 60timer uka på skolerelatert arbeid.

Jeg går første året på vgs. Jeg har 4.8 i snitt, men vipper oopp mot seks i 2/5 av avgangsfagene. Det 'store ' problemet er at jeg er utrolig dårlig i norsk skriftlig der jeg vipper opp mot 4,,men jeg får alltid en 3. Dette vil jo ødelegge snittet drastisk da man også har eksamen i faget. Norsk er håpløst, det er det faget som ligger på bunnen av interesselisten min. Det blir hardt!

 

Aagmed: Sivilingeniør er vel det eneste alternativet da? Vurderer å snakke med rådgiver om å bytte på fagene. Må endre til R1 måtte.

Vær taktisk. Om du ikke regner med å komme rett inn. Ha noen fag du gir gass i hvor du sanker inn 6'ere.

Og få dugelige karakterer i realfag som er relevante.. Et år som sanitetshamster, og 1-2 år som privatist, og vips så er du UiO-dass.. Men vært der selv og veien ser lang og tornete ut

Nei, altså poenget mitt er hvis man ser hvor mange prosent av studentene som begynner i Norge og ender opp med å fullføre, kontra i utlandet så er man nesten "garantert" det i Norge. En stor del av grunnen til dette er antagelig som du sier, at man allerede har bevist at man har god studieteknikk etc, men det forandrer jo ikke på konklusjonen. Kommer du inn i Norge så er det trolig at du har det som trengs for å fullføre, I utlandet not so much.

 

Jeg mener ikke at det ikke er mye jobb igjennom studiet i Norge, men syns det er svært merkelig å tro man skal få til medisinstudiet i utlandet om "det er umulig" å ta noen privatisteksamner...

Sier meg enig med min(antar medøstblokker). Altså studiet i Norge er nok lettere mtp oppfølging organisering, det psykiske med at man er hjemme etc. Men til syvende og sist så er pensum i teorien identisk.

De i Norge har allerede brutt gjennom/klatra over. En akademisk vegg. I utlandet blir det fort synn eller svøm. Og mange drukner. Så det min kolega sier er sant. om man ikke klarer å ta opp fag over 2-3 år. Om dette er noe som er for vanskelig akademisk.. Da vil østblokken spise deg, og gulpe deg opp igjen.

Yup.

 

 

 

Hvis jeg forstår den medisinske grunnutdanning riktig er det slik at man ikke får autorisasjon før man har hatt en eller flere LiB-stillinger når man har norsk cand.med. eller annen EØS-utdanning uten integrert praksis. VAB-tjeneste krever (norsk) autorisasjon som lege. Man vil derfor p.d.d. ikke kunne avtjene førstegangstjenestesom vernepliktig lege før man har hatt LiB-stilling. Jeg vet ikke om Forsvaret jobber for å få VAB-tjeneste godkjent som turnus.

Greia er at man får autorisasjon rett etter endt studium. Men at man ikke kan påbegynne spesialisering uten LiB. er derfor jeg lurer på om det har blitt forandret.

Les mer her.

 

 

 

Intet å utdype.

Du fikk fritak, men søkte deg inn igjen etterpå?

Tja. Hvordan blir VAB tjenesten nå mtp at turnus erstattes med LiB. Du linka meg til et forslag ikke til hvordan det er nå.

Ja, etter at Forsvaret la om VAB-ordningen i 2010 ble det økt innsats for å kapre leger. Ikke alle får det (kvinner og utenlandske statsborgere er unntatt en masse, f.eks.).

Undertegnede er for øvrig sær nok til å søke opptak som VAB-befal selv (riktignok ikke som lege), bare for å ha det sagt.

Her er greia. Pensum i Slovakia/Tjekkia/Ungarn er mer eller mindre likt som i Norge. Jeg har sett over kompendier som brukes på UiO. Medisin er Medisin.

Østblokken har 2 problemer. Menneskene. Det sier seg selv at noen som hadde 4.5-5 i snitt fra VGS vil bruke mer tid, iallefall de første 2 årene. Da vedkommende veldig sannsynlig har dårligere studieteknikk. Og mye av problemet vårt er kaos, usikkerhet om hva som pensum til prøver etc.

Det neste problemet er den enorme mengden svadafag/opplegg som vi har. Hvor man f.eks pugger strukturer et år, har eksamen. Og først neste år lærer seg metabolismen(og igjen strukturene) til den samme aminosyren/hva som helst sukkeret.. etc...

Og en siste ting. De fleste Skandinavere behersker aldri det lokale språket godt nok til å snakke med pasienter.

Det jeg hadde støttet er at.. Alle som skal praktisere i Norge må ta en prøve før de kan gjøre dette. At disse prøvene er avsluttende eksamen, eventuelt er ment å bli tatt rett etter avsluttende eksamen på de norske fakultetene. Da kvalitetssikrer man. Men tror jeg hadde blitt forhatt av både de i Norge og utlandet som jeg frontet dette offentlig.

Men noen som har peil på hvor mange søker seg inn i legestudiene i utlandet? Er det slik at overflod av søkere til medisinskolene, men bare de beste kommer inn?

Er slik at de tar inn flere en det er plass til på de kliniske år, og frafallet første to årene i sentral Europa er rundt 50%

Hadde det ikke vært en idé at norske menn og kvinner som er "single" dvs enslige etter fylte 30 finner hverandre og slår seg ned, de fleste mennesker med mindre man har en heselig sykdom kan se anstendige ut fysisk om de trener litt. Er det lurt at norske mann gamer vekk tenårene og 20årene sine, mens norske kvinner puler alt de kommer over og siden blir "single" resten av livet?

LoL at tråden, menn og kvinner angriper hverandre uten å skjønne at de begge bidrar til forfallet av familieverdier som er tilstedeværende.

Men et problem et klart problem er at mange norske kvinner "ser ned på" ordentlige menn dvs om de jobber eller studerer et ordentlig yrke, dvs alle som ikke kjører en livsstill hvor de fester hver helg og brenner av enten pengene til pappa/NAV. Mange.. sææærs mange norske kvinner foretrekker desverre kjeppen til en naver som er småfeit fremfor en veltrent mann som studerer eller er håndtverker når de er i 20årene. Et samfunn hvor Paraidse Petter er idealet.

Polen er et bedre valg hvis du ønsker å ha masse ferie, relativt lite pensum og tilnærmet ingen konstant frykt for å stryke/slutte på skolen.

er det ikke samme pensum på medisinutdanningene? forstår jo at det er litt varisasjon, men det er altså mye mindre pensum i polen enn i f.eks norge og resten av øst-europa? For i norge har de jo ikke ordentlig juleferie engang.

 

I Polen har man juleferie, vinterferie, påskeferie og sommerferie fra slutten av juni til begynnelsen oktober. I Ungarn derimot har vi en uke påskeferie og to måneder med sommerferie. Forøvrig er strykprosenten her latterlig høy. Av 60-70 nordmenn på førsteåret vil i gjennomsnitt 15 klare seg til sjetteåret på normert tid.

Vel, muntlige eksamener. Ofte fravær av definert pensum, kniving om plasser da alle kommer inn, men det ofte ikke er like mange plasser på de kliniske årene kan bidra til dette. Jeg har erfaring fra Slovakia, og det minner meg om historiene fra Ungarn, muligens ikke like ille som Budapest etc, mer noe ala Pec. Pensum er i teorien likt overalt, da medisin er medisin. Men måten man eksaminerer på kan variere veldig. Min mening er at måten man tilegner seg kunnskap i sentral Europa på er kontra produktiv, da man har veldig lite praksis, og overfokus på teori. Selv om jeg i utgangspunktet er for den "gammeldagse" måten hvor man har pre kliniske fag først virker løpet de kjører i Bergen mer gjennomtenk.