deusXmachina

Billig retorisk poeng. Når slutter man å være "en av oss"? Når begynner voksne individer å bli ansvarlige for sine handlinger?

Apropos billig retorisk poeng.

Faktum er at de er norske statsborgere. Man tar ikke fra de denne statusen, ei heller deres generelle status som voksne individer (forøvrig er det også slik at mange mennesker under 18 år har norsk statsborgerskap..) simpelthen fordi de krysset grensene til Kongo og nå er dømt for drap, uten at det foreligger troverdige bevis. Man kan således ikke anklage de for verken å ikke lenger fortjene norsk statsborgerskap, ei heller anklage de for å ikke være voksne individer som ikke klarer ta ansvar for egne handlinger.

Er det ingen som synes at det er ironisk at disse to som drømmer å være leiesoldater (et yrke hvor man får betalt relativt høye summer pga risken yrket innebærer) ønsker at staten skal redde dem når leken blir dødelig?

Nå er jeg nysgjerrig. Hvordan vet du hva de drømmer om? Kan det tenkes at deres erfaring fra Forsvaret, fra sikkerhetsselskaper og fra erfaring i konfliktfylte deler av verden ble fristet til å kombinere muligheten for å være soldat + tjene gode penger, uten at dette nødvendigvis trenger handle om drømmer, fantasier eller andre mentale ønskescenarioer? Å være leiesoldat er ingen lek. Det kan ligge mange idealistiske motiver til grunn for å slå inn på en slik veg. Hvordan vet du at det var deres eskapader som leiesoldater som førte til dødsstraff? Hva har dette å gjøre med ønsket om hjelp når man befinner seg i en situasjon hvor man fratas menneskerettigheter og dømmes til døden på fiktive bevis? Er leiesoldater fratatt all rettssikkerhet nå da?

Tror neppe de ville skattet til Norge av de potensielle inntektene de ville fått inn i Afrika.

Så det avhenger av hvorvidt man betaler skatt til Norge at personer med norsk statsborgerskap skal kunne forvente hjelp fra UD dersom de utsettes for brudd på menneskerettigheter og rettsikkerhet i utlandet?

så man skal la uskyldige mennesker lide pga to idiotiske nordmenn som driter seg ut, vise kongo mangel på samarbeidsevne og bare gjør vondt verre?!

Såvidt meg bekjent er også de to nordmennene uskyldige. Det finnes ingen troverdige beviser i saken. Skal man la to nordmenn sitte i fengsel med dødsdommer hengdende over seg, i "samarbeidsviljens" navn?

men vi må ha i hodet at ikke alle land tilbyr utdanning,kost+losji så fort man gjør noe kriminelt(norge derimot)

Vi må ha i hodet at et land ikke bør fengsle noen uten at det foreligger troverdige bevis for at personen har begått kriminalitet.

HALLO! unna vei alle kongolesere.. rike smarte norge synes ikke rettsystemet er riktig, korrupsjon! vi kan ikke la to av våre egne sitte i fengsel i kongo, de kan jo få malaria og stakkars må sitte i campingstoler i rettsaken"

HALLO, unne veg alle dumrianer som synes et rettssystem basert på null rettferdighet og null troverdig bevisføring bør heves over enhver kritikk. De kan jo bli sittende 20 år i fengsel, dø av sykdommer eller bli drept av gale medfanger, så hvorfor bry seg? De hadde jo med seg GPS, kart og kompass til Kongo, så de fortjener 20 år i fengsel.

for min del så slutta moland og french å være en av "våre" den dagen de bestemte seg for reise til kongo og leke rambo.

Så lenge de har norsk statsborgerskap er de en av våre. Av nysgjerrighet, hadde det vært bedre om de lekte Indiana Jones?

at ikke flere er flaue skjønner jeg ikke. sett dere i et par kongolesiske sandaler og se bildet hvor han tørker blod. vil du virkelig at norge/nordmenn skal representeres via french og moland!

Det er mange som tørker blod. F.eks. for å hindre søl og potensiell sykdomssmitte hvis de skal sette seg inn i et bilsete som er tilsølt av blod. Man blir ingen morder av den grunn. Moland og French har såvidt meg bekjent ingen offisiell rolle som Norgesambassadører. De er to personer med norsk statsborgerskap og i denne saken representerer de ingen andre enn seg selv, til tross for at kongolesisk rettsvesen hardnakket påstår at de representerer spionnasjonen Norge.

og er du uskyldig gjør det vel alt for å si sannheten dersom du virkelig ikke har gjort noe, istedet sitte som en arrogant bedreviter og si: naj vi visste systemet var korrupt så vi gidder ikke uttale oss.

Har du en link til der du har det fra at Moland og French har sagt at de ikke gidder uttale seg? Sannheten har ingen betydning når man er forhåndsdømt som løgner av de som har myndighet til å ta livet av deg.

hvis dem virkelig visste hvordan land kongo var(noe de burde før de starter sikkerhetsselskap) så tar du ikke et bilde, _et_BILDE__av kompisen din mens han tørker blod og smiler, og du liksom er på rømmen fra militæret.

Hvorfor ikke? Passer det ikke inn i Rambo-fantasien din om hva man skal og ikke skal gjøre når man er på rømmen? Da skal man plante bukseræva si i et sete fullt av blod? Ha et forpint ansiktsuttrykk? Gassen i bånn i panisk flukt så kvist og kvast gyver etter? Virkeligheten er mer sammensatt enn som så.

hvis det plutselig erklæres hellig krig og selvmordsbomber plutselig styrter inn i operan, så vil jeg ikke ha i bakhodet at grunnen er fordi vi norske gjerrigknarker ikke ville dele skattepengene våre med kongo, fordi det er et mindre utviklet land enn norge, og rettssystemet var "korrupt" fordi de ønsket og se tarzan og jane døde.

Krydre galskapen med litt paranoia og urealistiske scenarioer også ja. Er dette også hentet fra Rambo-filmene, eller? Eller nei, ser du nevner Tarzan. På tide å forholde seg til virkeligheten, kanskje.

nå må faen meg norge og kongo kommunisere skikkelig. og hvis det ender med at de må sone i kongo, ja kjempe trist, selvfølgelig, kanskje de kan komme til norge på perm. de er jo vant med militære forhold så detta klarer de;)

Hvorfor skal Norge kommunisere skikkelig med Kongo i denne saken? Du har jo allerede erklært Moland og French som uverdige medlemmer av kongerike Norge, burde ikke Norge da drite i de to?

Eller har du ulik argumentasjon på lager for hhv hva du selv synes og hva du synes Norge som nasjon burde synes?

Spørsmålet er om du har noen objektive argumenter for innstillingen din.

 

Moral har med subjektivitet å gjøre, en skjønnsmessig vurdering av hva som er riktig/galt.

 

Ja. Det utelukker ikke en rasjonell begrunnelse for hvorfor man mener noe er riktig/galt.

 

 

Hva man finner rasjonelt/ikke rasjonelt er til opplysning også underlagt subjektivitet.

En påstand kan virke rasjonell i seg selv for den som ytrer påstanden, mens den andre kan kreve en utbrodering av denne påstanden fordi sistnevnte ikke finner påstanden rasjonell ut ifra sitt subjektive ståsted.

Nei, jeg er ikke forelsket, men etter min mening er forelskelse noe som kommer over tid og samvær, ikke noe som smitter ved blikk eller luft. Derfor sa jeg ''kanskje ingen av dem?'' Uansett hvem som ser hvem som kjærestemateriale er det visse etiske dilemmaer å ta opp. Jeg har kontakt med to, og begge medfører onder. Jeg spør en objektiv person, dere, om å se på det rent eksternt, fra utsiden. Som en bisetning så kan ikke en tunge i munnen være noen som trøster meg etter et vondt brudd.

 

Jeg er smertens klar over at to år er lang tid, og det var den delen av innlegget mitt du redigerte vekk. Jeg har det fint, klar for mer og for noe nytt. Problemet er at jeg selv føler at jeg takler ting for godt. Ikke at jeg ikke syns det er synd, vi har en historie sammen, og det er trist at den blir ''historie''.

 

PS. Essensen i innlegg mitt skulle være om følelser burde prossesseres eller fortrenges. Dette kom kanskje ikke klart nok frem, og det beklager jeg.

Jeg trodde kjærlighet kom etter tid og samvær, men at det må være en ganske sterk fascinasjon/interesse for et menneske (aka forelskelse) i utgangspunktet som gjør at man i det hele tatt vurderer personen som kjæresteemne. Men bevares, folk har åpenbart ulike måter å gripe an ting på.

Grunnen til at jeg "redigerte vekk" den delen av innlegget ditt hvor du skriver om bruddet, er fordi du jo skriver at du har det fint og er klar for noe nytt, for deretter å presentere de to aktuelle nye kandidatene. Jeg synes det var mest slående at du skriver du er klar for noe nytt, da må du jo åpenbart føle et behov for å inngå et forhold til noen. De fleste ville kanskje ha drøyd en stund med å inngå en ny relasjon rett etter et brudd, men igjen, folk er forskjellige. Jeg forstår ikke hva du mener med at du føler du takler ting for godt. Mener du at du rent objektivt skulle ha sørget og slitt mer etter bruddet? Eller er det en følelse av dårlig samvittighet og tristhet samtidig med en følelse av at du har det bra og er klar for noe nytt? Det går jo fint an å reflektere over det som har vært samtidig som man fokuserer på en potensiell ny kjæreste. Man trenger ikke velge enten eller. Hvis du mener at du fortrenger følelser ved å fokusere på de to nye jentene, så burde du kanskje ta en time-out og ikke aktivt forsøke å utvikle relasjonene noe mer enn på det nivået de allerede er. Men det blir jo særdeles vanskelig for utenforstående å bedømme hvorvidt du faktisk undertrykker følelser eller ikke. Men generelt sett er det vel best å bearbeide følelser, hvis man identifiserer at man faktisk har følelser som man ikke har tillatt at kommer tilstrekkelig til uttrykk..

Jeg syntes alle blir gravide om dagen. Det er vondt å vite at jeg ikke akkurat burde regne med å bli det i fremtiden. Føler meg helt defekt.

Jeg VIL ikke ha barn, er jeg da defekt på det mentale/følelsesmessige planet?

Det velger du jo selv. Jeg valgte ikke at legen dreit på draget og ikke så at blodtilførselen til eggstokkene mine var blokkert før det var for seint. Jeg ser virkelig ikke sammenligningen din.

---

Det jeg spør om er om det å ikke få barn, enten det er selvvalgt eller skyldes omstendigheter man ikke råder over, kvalifiserer for betegnelsen "defekt menneske". Om du hevder at du er defekt fordi du ikke kan få barn, vil det da være nærliggende å anta at du anser meg som mentalt/følelsesmessig defekt som ikke ønsker barn. Det er jo åpenbart at du knytter mye av normaliteten hos mennesker opp til det å få barn.

Den andre, derimot, er en jeg anser som kjærestemateriale. Vi har hatt veldig god kontakt, senest i kveld. Problemet er at hun 1) har kjæreste og 2) er søstra til en av mine beste venner. På toppen av dette er denne vennen god kompis med kjæresten til søstra(litt vanskelig, men les setningen en gang til.) Så spørsmålet er egentlig, hvem av dem burde jeg gå for? Kanskje ingen av dem?

 

Håper på svar. Mvh, moi.

Hvorfor må du absolutt gå for en av de, eller noen som helst? Er du forelsket? Ut ifra det du skriver er det intet som tyder på at du er det. Det virker som om du rasjonaliserer rundt to mennesker og vurderer hvem det er best å ha sex med og hvem det er best å inngå et forhold med. Det kan hende hun du betegner som kjærestemateriale ikke ser deg som kjærestemateriale, og da vil det være selve problemet - ikke at hun er søstra til en venn osv. Kanskje hun har kontakt med deg fordi hun antar at du er litt utafor siden du nettopp avsluttet et to-årig forhold. To år er lang tid, særlig mtp. at dere har vært samboere. Jeg synes det virker pussig å kalkulere hvem som skal bli neste kvinne ut. Eller har du et stort behov for å "ha noen der", er det derfor det haster slik med å finne ut hvem du skal "gå for"?

Jeg syntes alle blir gravide om dagen. Det er vondt å vite at jeg ikke akkurat burde regne med å bli det i fremtiden. Føler meg helt defekt.

Jeg VIL ikke ha barn, er jeg da defekt på det mentale/følelsesmessige planet?

GREIA er at han er stygg, og alle vet at han ikke har sjans på noen

Bare for å få den oppklart, så er ingen for stygg til å få seg dame. Har sett mange små puslete og "stygge" dra skikkelige pene damer. Damer generellt går veldig lite etter utseende, det er først og fremst for å få oppmerksomhet, de går mest etter personlighet.

Jøss, gamle myter lever i beste velgående. Betydning av fysisk atttraktivitet går faktisk begge veier. Hører støtt og stadig gutter opmuntre hverandre med at selv om de ikke er noe fruktfat selv så kan de faktisk "dra skikkelig pene damer". Jeg blir litt småkvalm av slike utspill, kjenner jeg. Kort sagt fordi det fremstiller gutter som noen overfladiske fjols som anser penhet som primær kvalitet i jenter, dernest fordi det opprettholder et press ovenfor jenter om at jenter hovedsakelig er objektene mens gutter er individene (les: hos gutter betyr personligheten mest, men hos jentene er personlighet underordnet).

Jeg har INGEN venninner som anser utseendet sekundært relativt til personlighet hos gutter. Ikke dermed sagt at utseendet er viktigst, men heller at "hele pakken" teller. Som jeg også antar at er tilfelle når gutter finner jenter interessante - både det ytre og indre må ha en viss appell.

Jeg har samme problem, ble først gjort oppmerksom på det under en julemiddag for et par år siden da det knaket fra kjeven min for hver gang jeg tygde maten, hvorpå mamma utbasunerte at hun aldri hadde hørt kjeveknekking hos andre enn gamle gubber

Det fikk meg til å tenke på at det nok skyldes slitasje på kjeveleddet, ala hvis man gjesper og åpner kjeften til den store gullmedalje så er det en unaturlig posisjon for leddet. Kanskje kan det være stressrelatert, jeg har en tendens til å stramme kjevemusklene og bite sammen tennene når jeg er stressa (hvilket jeg er ofte).

Jeg har nå klart å holde knekke-lydene på avstand ved at jeg er veldig forsiktig med å ikke gape høyt. Når jeg må gjespe unngår jeg å åpne kjeften i nevneverdig grad. Det at jeg er bevisst på å ikke tvinge kjeven i posisjoner som virker belastende på leddet, gjør at leddet holder seg relativt stabilt og jeg slipper de usjarmerende knekkelydene.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være imot kristen tro å feire jul slik julen typisk feires, med etegilde og materiell fråtsing. Vel og merke så lenge man ikke automatisk trekker slutningen om at kristne mennesker er fundamentalister som forholder seg slavisk til bibelen og de ti bud. Mange kristne har et løst og avslappet forhold til både bibel og kirkegåing, men de kan da likefullt betegnes som kristne. Det hele koker ned til at man evner trekke ut essensen av religionen kristendom, hvilket primært er nestekjærlighets-budskapet. Prinsippet om nestekjærlighet kan fint forenes med å stappe i seg mat og koste på venner og familie fine gaver. Alle oppfordringene i julen om å støtte hjelpeorganisasjoner blir ofte også fulgt opp av disse "hyklerske" kristne. Huff, ja, la oss le av de kristne som forsøker kombinere tro med et moderne og godt liv.