Gå til innhold

Turbosauen

Medlemmer
  • Innlegg

    381
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Turbosauen

  1. Jeg vet ikke om det er relevant i det hele tatt, men jeg kjente en som begynte på teknisk kybernetikk, men som etter ett år ville flytte til Grimstad pga kjæresten. Han valgte da å studere mekatronikk, som var det studiet i Grimstad som lå nærmest kyb. Men det betyr jo ikke at det studie som ligger nærmest mekatronikk i Trondheim er kybernetikk.

     

    Og angående matte, fysikk og programmering diskusjonen så kan jo bare gjenta det som Operg vel nevte for 2-3 sider siden: Kyb og elektro passer veldig godt til den beskrivelsen. Om det er riktig for OP vet jeg ikke, men det er vel verdt å undersøke.

  2. Gammelt, Michael Sheen og Lizzy Caplan (Party Down) til Masters of Sex-piloten ifra Showtime. Mye nuditet ifra Caplan hvis prosjektet blir tatt opp til serie.

     

    Jeg vet ikke så mye mer om serien enn det du skriver her, men så langt er jeg gira!

     

    Har endelig fullført The Hour. Synes kanskje det skuffa litt. Det klarte bare tidvis å pirre nyskjerrigheten, og jeg klarte ikke helt å bry meg om hva som skjedde.

  3. EiT folka liker jo å vise til denne:

    post-136685-0-73562300-1327580110_thumb.png

     

    Den forklarer kanskje hvorfor EiT har et litt rufsete rykte. Det er nok noen års forsinkelse mellom hvordan faget oppfattes av de som enda ikke har tatt det og hvordan det faktisk er. I fjor var jo 90% enten middels fornøyd eller bedre, så det å si at å slippe er EiT er en motivasjon for å reise på utveksling virker jo litt tullete.

    • Liker 2
  4. Heisann! Eg vurdere å gå på NTNU etter eg er ferdig med vgs (og militæret), og lurte berre litt på om nokon her veitt litt om kybernetikk-linja? Hadde vore spennande å fått eit innblikk frå ein student.

    Det er garantert mange som vet litt om kybernetikk, men det er sikkert lettere å lese ntnu sine infosider (http://www.ntnu.no/itk/hovedside) og så komme med noen spørsmål. Det er så mye man kan skrive, så det blir vanskelig å svare konkret på et så åpent spørsmål.

    Det eg eigentleg lure mest på er korleis arbeidsmarkedet er? Spesielt innanfor utvikling av proteser eller robotar.

     

    Tror ikke det er et voldsomt antall jobber i Norge som går på utvikling av roboter i Norge. Det blir vel hovedsaklig ABB og SINTEF som jobber med slikt. På ABBs avdeling på Bryne jobber de med utvikling av industriroboter (bl.a har de laget robotene som lakkerer noen BMW-modeller). På SINTEF tror jeg det er noen som driver å lager en robotisert slange som kan klatre i rør for å inspisere komponenter og det var også håp om at den kunne være til hjelp ved brann eller andre ulykker. Kan godt være det er flere andre bedrifter, men jeg har ihvertfall ikke hørt om noe mer, så det tolker jeg som et tegn på at det ikke er et flust med jobber der ute.

     

    Så vidt jeg har forstått får de aller fleste som går kyb jobb enten i prossessindustrien eller som software/hardware-utviklere. Alt i alt er det veldig gode utsikter til jobb virker det som.

  5. Må innrømme at jeg er på tynn is her, ettersom jeg ikke husker hva Pappus teorem er for noe, eller kan huske at jeg noen sinne har sett det før. Men wikipedia er da alltid til hjelp. Sett at før rotasjonen har du en kurve C. Da er s lengden (buelengden) av C. Hvis denne kurven C utgjør en (enkel, sammenhengende) to-dimensjonal figur, så vil s være lik omkretsen. d er "distance traveled by its geometric centroid". I de fleste tilfeller vil dette da være: d = avstanden fra geometrisk centroid til rotasjonsakse * 2Pi, eller omkretsen på en sirkel med radius lik avstanden til rotasjonsaksen.

     

    Se her forøvrig: http://mathworld.wolfram.com/PappussCentroidTheorem.html

    chart?cht=tx&chl=\bar{x} betyr avstand fra rotasjonsakse til geometrisk centroid

     

    Det beygnner å bli noen år siden jeg hadde matte 1 nå, og har ikke gjort en eneste slik utregning etter det, men jeg innbiller meg at Pappus kun er tidsbesparende dersom den geometriske formen er rimelig grei. Altså type strek, firkant, sirkel. Ellers blir det vel mer mas enn med skive-greiene. Det er jo veldig kraftfullt på f.eks en torus som illustrert på Wikipedia artikkelen.

  6. I så fall, hva er rekursjon godt for?

     

    Sortering for eksempel. To vanlige sorteringsalgoritmer, kalt Merge sort og Quick sort, er rekursive metoder (sikkert fler og, men disse jeg kom på i farta). Her er pseudokode for Merge sort:

     

    function merge_sort(m)
       if length(m) ≤ 1
           return m
       var list left, right, result
       var integer middle = length(m) / 2
       for each x in m up to middle
            add x to left
       for each x in m after or equal middle
            add x to right
       left = merge_sort(left)
       right = merge_sort(right)
       result = merge(left, right)
       return result
    

     

    Hvor merge(liste1, liste2) er kode som slår sammen to sorterte lister til én sortert liste.

     

    Kjapt fortalt består sorteringen rett og slett å dele lista i to, og sortere de hver for seg. Hver av disse sorteres ved å deles i to, og sortere halvdelene hver for seg. Det er forholdsvis lett å slå sammen to sortere lister til én sortert liste; velg hele tiden det laveste verdien fra de to listene (dette er implementert i merge-funksjonen).

     

    Hvorfor sortere på denne måten spør du kanskje? De er rett og slett mye raskere* enn for eksempel Bubble sort, som man vel lærer i ITGK, hvor man sorterer ett og ett element ved hjelp av to løkker.

    *ved store datamengder

  7. Jeg går kyb, så kan ikke hjelpe deg. Men kan komme med mine 0.02$. Nå skal vel du ha Datastyring til våren så da vil du jo støte borti mikrokontrollere der. Er ikke en veldig stor del av faget, men man får ihvertfall prøvd seg. Forøvrig er det Øyvind Stavdahl som er foreleser i Datastyring, og han driver jo med utvikling av bevegelige proteser*, så det skulle forundre meg stort om han ikke kunne fortelle deg at mikrokontrollere og medisinsk kybernetikk lar seg kombinere på en flott måte.

     

    *Les her

    • Liker 1
  8. Som kyb'er er jeg for å ta en mer praktisk tilnærmelse. Hva med å prøve og styre systemet til en 50/50 fordeling med en simpel PI-regulator?

    Enkelt å greit:

    y = andel kjønn A

    r = referanseverdi (0.5)

    u, antall bonuspoeng på den aktuelle linjen for kjønn A, designes til en PI-regulator på e = r - y

     

    Så er det bare å håpe at systemet ikke er ustabilt!

    • Liker 7
  9. I samme sjanger som internauts forslag er Downton Abbey. Bra britisk historisk drama, som de aller fleste kan like, selv om damene kanskje liker det hakket bedre (IMDB ratin 9.3 av kvinner, 8.9 av menn). Sesong 1 rasket med seg fire Primtime Emmys (litt juks, siden de konkurrerte i kategorien mini-serie/TV-film), deriblant beste mini-serie. Sesong to går på britisk tv nå, og begynner å nærme seg slutten. Alt i alt 15 episoder, så er kjapt unnagjort.

     

    Sesong to vises forøvrig på NRK fra 30.oktober, etter at sesong 1 hadde veldig gode seertall på NRK. Jeg lurer på om det var dramaserien med høyest seertall på NRK så langt i 2011, men klarer ikke finne igjen kilden og tar forbehold om at jeg husker feil.

  10. Enig med mannen over. Humormessig er det vel en av de seriene som ligger nærmest Arrested Development. Kanskje ikke tilfeldig at personer som Judy Greer, Jessica Walter, Jeffrey Tambor og David Cross er involvert :p

     

    Jeg så også noen over her diskutere hva mannen bak stemmen på Archer også har gjort. Da er det vel naturlig å trekke fram Jon Benjamin Has a Van, og i samme slengen si at det er dritt. Ikke se det selv om du synes Archer er gøy.

×
×
  • Opprett ny...