sumptrollet
-
Innlegg
2 187 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av sumptrollet
-
-
Ingen muslimer i dette landet har utført terror handlinger, og ingen hittil har blitt terrordømt.
Førstnevnte kan du umulig bevise og sistnevnte er nok tilfelle gitt at du begrenser terrordømt til å være "terrordømt i Norge".
Av terror i Norge kan nevnes:
-Attentatet på William Nygaard.
-Øksemann amok på Kato-Air fly
-Skytingen på synagogen i Oslo
-Journalist Bård S. Torgersen som fikk bank av en pakistansk gjeng etter at en journalist med samme navn i Natt og Dag hadde skrevet en artikkel om hvordan ha sex med muslimske jenter, uvitende illustrert med en tekst fra koranen.
-
3
-
-
Står i årsrapportene til Kripos.
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/Vedlegg_782.pdf
-
Redningsvest er selvfølgelig også oppskrytt. Jeg håper at noen får en regning for denne redningsaksjonen.
-
The primary problem with "de svarte" integration is forced isolation and racism, not racial inferiority.
Hva med å se på svarte amerikaneres altfor hyppige dysfunksjonelle familiforhold hvor barn vokser uten en far, hvor en enorm andel av mennene er i fengsel, hvor andelen som fullfører videregående er lav eller hvor ghettokulturen er det store forbildet og rap-stjerne er fremtidsdrømmen? Andelen svarte amerikanere som lever på trygd har jo gått i taket siden de store velferdsprogrammene kom på 60/70-tallet. Svarte første- og annengenerasjonsinnvandrere fra Afrika gjør det jo bedre enn svarte amerikanere som stammer fra slaver.
In the USA all major corporations embrace and promote the idea of increased productivity when employing a diverse racial demographic. This is supported by several studies and corporations and nations that ignore will have a hard time with the all important north american markets that like it or not will soon have no racial majority.
Jeg kan ikke fatte hvorfor en bedrift skal ha noe konkurransefortrinn fordi de ansatte har forskjellig etnisk bakgrunn -- har enkelte raser medfødte egenskaper som en arbeidsgiver vil sette pris på?
-
Gammel sak, men hvis andre skulle ha nytte av det: WLC-boksene sender ut CDP-pakker slik at du kan fiske ut IP-adressen til WLC-en fra nærmeste svitsj.
-
Feil sjekksum skyldes nok at nettverkskortet ditt kalkulerer sjekksummen på selve kortet. Det er iaff. ikke kritisk.
Checksum error pakker vil vel bli forkastet - så sånn sett er det vel rimelig kritisk i forhold til å kunne fungere normalt i og med at pakkene ikke vil gå gjennom? Jeg forsto ikke helt det du prøvde å forklare der.
Se http://www.wireshark.org/docs/wsug_html_chunked/ChAdvChecksums.html
The checksum calculation might be done by the network driver, protocol driver or even in hardware.
For example: The Ethernet transmitting hardware calculates the Ethernet CRC32 checksum and the receiving hardware validates this checksum. If the received checksum is wrong Wireshark won't even see the packet, as the Ethernet hardware internally throws away the packet.
Higher level checksums are "traditionally" calculated by the protocol implementation and the completed packet is then handed over to the hardware.
Recent network hardware can perform advanced features such as IP checksum calculation, also known as checksum offloading. The network driver won't calculate the checksum itself but will simply hand over an empty (zero or garbage filled) checksum field to the hardware.
[Note] Note!
Checksum offloading often causes confusion as the network packets to be transmitted are handed over to Wireshark before the checksums are actually calculated. Wireshark gets these "empty" checksums and displays them as invalid, even though the packets will contain valid checksums when they leave the network hardware later.
Checksum offloading can be confusing and having a lot of [invalid] messages on the screen can be quite annoying. As mentioned above, invalid checksums may lead to unreassembled packets, making the analysis of the packet data much harder.
You can do two things to avoid this checksum offloading problem:
*
Turn off the checksum offloading in the network driver, if this option is available.
*
Turn off checksum validation of the specific protocol in the Wireshark preferences.
Forhåpentligvis får vi noen inn her i tråden som har mer erfaring med wireshark enn meg og kan analysere OPs resultater skikkelig. Jeg vil fremdeles annbefale at det er lurt å ringe ISP og avdekke nøyaktige hvilke sperrer det er snakk om. andre og tredjehåndsinformasjon når det gjelder slike ting (når det har gått gjennom forståelsen til mindre datatekniske mennesker) er særdeles lite pålitelig.
En enkel løsning er å sjekke om trådstarter har gyldig eller ugyldig UDP-sjekksum på pakker som ruteren hans slipper gjennom, navneoppslag (53/UDP) er et godt eksempel.
-
Feil sjekksum skyldes nok at nettverkskortet ditt kalkulerer sjekksummen på selve kortet. Det er iaff. ikke kritisk.
-
Norge har dårlig innvandring og integreringspolitikk.Hvor dårlig den er kan du se her.
NRK HAR GÅTT IGJENNOM alle utgaver av Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fra juli til november 2009, og kan vise til at det i de 81 bladene ikke finnes én modell eller ett illustrasjonsbilde med mennesker som er helt mørke i huden. Forklaringen fra ukebladene skal være at dette er blader som har vært lest gjennom tre generasjoner nordmenn og regnes som et av de norskeste bladene i sin genre.Majoriteten av norske kvinner er ganske lyse i huden og blonde, folket vil ikke like det; nei folket vil altså ikke tåle å se en mørk kvinne. «Det ville blitt ramaskrik om vi trykket en svart dame på forsiden», sier redaktør for ukebladet Allers, Elisabeth Lund-Andersen, til NRK.
La meg gjette at de som kjøper Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad stort sett er kvinnelige etniske nordmenn på 40+ -- modellene i bladene er noe man kundene kan gjenkjenne seg med. For å snu "problemstillingen" på hodet, hva slags modeller tror du at man finner i et ukeblad hvor primærkundegruppen er ikke-vestlige kvinner på 40+? Burde ukebladene hatt hudfargekvoter på modellene sine?
Minner meg om festivaler..
-
HER står det mye om hva denne "likelønnskampen" dreier seg om.
Kort fortalt handler det om at kvinnedominerte yrkesgrupper verdsettes lavere enn mannsdominerte grupper med tilsvarende utdanningsnivå. Det menes at f.eks en sykepleier skal tjene det samme som en ingeniør hvis de begge har 4 års høyskole. Noen påstår at lønnsforskjellen mellom kvinne og mannsdominerte yrker er på rundt 15%, mens andre hevder at lønnsforskjellen ligger nærmere 8%. Personlig er jeg ikke veldig begeistrettfor hvordan denne "Likelønnskampen" utspiller seg.
Hele "likelønnskampen" er gnål. Hvis det er slik at utdannelse av lik lengde burde gi identisk lønn så burde alle på Gløshaugen dratt inn like mye som indøk-folkene. Og jeg ser ikke kjemistudentene klage over at de ikke drar inn > 1M når de fyller 30
-
Grunnleggende kompetanse for journalistisk arbeide. Det ligger mer arbeid bak en gravesak enn de fleste noen gang vil få se, og det er en god grunn til det. En journalist har bedre forutsetninger for å skape kilder og kontakter, bare det at man er journalist gir en carte blanche til å spørre. Om jeg som privatperson ringer direktøren for et selskap for en kommentar til noe vil h*n syns det er veldig rart, når jeg ringer som journalist har jeg faktisk en grunn til å ringe, det er jobben min. Som en fotojournalist sa det, "I love being a pj, it gives me a reason to ask questions".
Nå er vel ikke journalist en beskyttet tittel så en vilkårlig blogger kan jo presentere seg som journalist hvis vedkommende tar kontakt med noen for å grave. Men jeg er enig med deg i at det er et fåtall bloggere som gjør dette.
Saklig sett er det journalistens kompetanse til å innhente informasjon, behandle denne, formulere den forståelig og gjøre det raskt, effektivt og pålitelig som skiller ham eller henne fra en blogger. Selv om vi finner bloggere som også evner å gjøre det, men det er unntakene, det er regelen blant journalister.
Regelen blant journalister? Her er et eksempel hvor AP blir forbigått av en blogger:
http://www.journalisten.no/story/61503
Erfaring fra forsvaret vil gjøre det lettere å forstå enkelte militære spørsmål. Men samtidig vil jeg si at jeg syns man overdriver den typen kompetanse.
Militær bakgrunnskunnskap vil gjøre det lettere å forstå alle militære spørsmål. Jeg syntes heller at man undervurderer relevant bakgrunnskunnskap, journalister må være en av få yrker hvor man setter folk til å skrive om ting de overhodet ikke har peiling på.
I slike tilfeller bruker journalister heller fagfolk og spesialister som kilder og intervjuobjekter.
Da blir det i beste fall en artikkel skrevet av en med annenhåndsinfo. Det er jo i utgangspunktet bra at man tar konsulterer fagfolk, men hvis journalisten har null og niks bakgrunnskunnskap om emnet så vil det jo nødvendigvis være en fare for at "spesialisten" er det stikk motsatte.
-
Men ja, den er helt klart best når den kombineres med annen kompetanse. Økonomi-journalister som har økonomiutdannelse (og/eller erfaring), politiske journalister med samfunnsvitenskapelig kompetanse osv.
Men å dra inn ordet "problem" i at en journalist har kompetanse innen fagfeltet journalisme, det ser jeg ikke grunnlag for. Problemet med endel blogger i dag er eksempelvis at man, kanskje uten engang å tenke over det, selger integriteten og troverdigheten sin (blogget om dette her).
Det er selvfølgelig ikke noe problem i at journalister har journalistutdannelse, men problemet er at alle har den samme bakgrunnen noe som medfører at ethvert mediehus ikke har noen intern kompetanse på endel felter. Dette avspeiler seg jo i kvaliteten på innholdet, og jeg hadde heller sett at de hadde en med innsikt i militære anliggender til å skrive om nettopp militære anliggender, istendenfor en med aldri så mange studiepoeng i journalistiskk og null innsikt i militære anliggender.
Dagens eksempel er en artikkel i AP skrevet av en som muligens har en haug studiepoeng i journalistikk, men null forståelse av tunnelering av IP-trafikk.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3672152.ece
Men her vil det alltid være en utfordring. Å finne en journalist som kan like mye om forsvarets som eksempelvis en som har jobbet der? Det blir ikke lett, for da ville de nok ha jobbet i forsvaret. Derfor vil journalister alltid bli kritisert for dette, fra alle bransjer.
Hadde det vært så vanskelig å knytte til seg f.eks fagmilitær kompetanse? Trenger jo ikke være heltidsansatte heller.
Du har tross alt bloggere uten denne kunnskapen og uten peiling overhodet på forsvaret som blogger om forsvaret. De er verre enn journalistene vil jeg si, eller?
Ja, men nå gidder jeg ikke å lese bloggen til Jon Kåre som kommenterer ymse nyheter heller - jeg følger dog med i visse fora hvor jeg vet at forfatterne har en dypere bakgrunn om emnet.
-
En journalist har fordelen med å jobbe for en publikasjon, har (som regel) grunnleggende kompetanse og forholder seg til presse-ettikk.
Grunnleggende kompetanse om hva? Et gjentagende problem i de store dagsavisene (VG, DB, AP) er at journalistene i altfor stor grad har en uniform bakgrunn fra en eller annen journalistutdannelse. Det er jo fint sålenge man skriver om enklere saker som husbrann, trafikkulykke ol, men når det kommer til saker som krever en dypere forståelse av emnet man skriver om så er det åpenbart for alle som sitter med denne dypere innsikten om emnet at kvalitetskontrollen av hva som havner på trykk er fraværende. Et eksempel er journalisters kronisk manglende innsikt i militære anliggender.
-
Jeg har blitt vesentlig mer høyrevridd de siste 10 årene, noe som skyldes at internett har gitt meg tilgang på andre kilder som er vesensforskjellige fra det stereotypiske venstrevridde verdensbildet som jeg har blitt servert i skolen og gjennom norske medier.
-
Norge treng innvandring om vi skal kunne fortsette å fungere.
Vi har for lave fødselstall for å kunne fungere utan å importere arbeidskraft.
Det er eit større samfunnsproblem å være utan arbeidstakarar en det er at vi har muslimar i landet.
Det er heilt klart at for stor innvandring vil kunne skape ei rekke problemer, men det betyr ikkje at det blir mindre problemer av å ikkje ha innvandring.
Hvis du ser på de største muslimske innvandrergruppene i Norge, nemlig pakistanere og somaliere så har ingen av de kommet hit mtp. arbeidsinnvandring. Pakistanerne er i stor grad kommet hit ifm. tvangsekteskap med familiemedlemmer allerede bosatt i Norge og somalierne er flyktninger. Ingen av disse to gruppene har noen imponernde stor sysselsettingsprosent og har fra et økonomisk perspektiv neppe vært noen god lukrativ affære.
-
1
-
-
Innlegg i Dagsavisen av Ole Otterstad og Sissel Garaas
Fylkesstyremedlemmer, Utdanningsforbundet Oslo.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article486996.ece
Garaas bor i Vesteråsveien på Ullerntoppen, et strøk som Aslak Sira Myhre vil betegne som et "kjedelig hvitt nabolag". Allikavel så er higen etter det multikulturelle på topp, men hun nøyer seg med å betrakte det hele på avstand - i likhet med f.eks Gahr Støre. Hva hun tydeligvis ikke helt har tatt inn over seg er at det som er av etniske nordmenn med unntak av en håndfull idealister i de innvandrertette bydelene på Oslo Øst/Syd tydeligvis ikke er så altfor interisserte i å la barna sine begynne på Mortensrud og andre skoler hvor andelen "minoritetsspråklige" er på opptil 97%.
Skal ikke sitere så altfor mye fra innlegget til Garaas og Otterstad, men her er en av perlene:
I et moderne samfunn er det positivt og nødvendig å vokse opp med kulturell rikdom rundt seg, og en forutsetning for god samfunnsbygging.
-
Spørsmålet er ikke så enkelt som det høres ut til:
Er det noen teoretisk forskjell på en kablet TCP/IP tilkobling og en trådløs TCP/IP tilkobling, om en ser etter at det trådløse signalet er mottatt og videresendt fra tilgangspunktet? Jeg har alltid trodd at selve dataoverføringene er identiske og at kabledede (eller trådløse) tilkoblinger ikke har "flere funksjoner" eller noe slikt.
Nja, hverken TCP eller IP har noen forståelse av om du er tilkoblet via en trådfast eller trådløs forbindelse, men på det fysiske laget er det en forskjell.
-
Samtlige mac-adresser jeg har på alle enheter her begynner med 00, så jeg spør igjen, sikker på at det er riktig adresse? At det ikke er adressen for Bluetooth?
Mac-adressen er gyldig.
C8-97-9F (hex) Nokia Corporation
C8979F (base 16) Nokia Corporation
Elektroniikkatie 10
Oulu 90570
FINLAND
Men hvorfor du gidder å ha mac-filtrering på aksesspunktet skjønner jeg ikke, det er er tilnærmet meningsløst som sikkerhetsmekanisme.
-
Problemet - ett av dem - med å forby hijab er at man da må definere i lovteksten hva en hijab er.
Er det ikke snakk om å forby hodeplagg uavhengig av hva slags hodeplagg det er?
-
I tillegg tror jeg at problemstillingen med hijab (for ikke å snakke om niqab og burka) vil bli mindre relevant med årene. Vi lever i verdens kanskje minst religiøse land, det ville være oppsiktsvekkende om kommende generasjoner med muslimske røtter ikke "tar lærdom" fra sine etnisk norske landsmenn og dropper mer og mer av religionen sin.
Hø. Annengenerasjonsinnvandrere er jo gjerne enda mer relgiøse enn sine foreldre.
-
Problemet er ikke at eleven med hijab får ha på hijaben sin, problemet er at skolen føler det er en del av dens oppgave å nekte elever å ha på caps innendørs. Det er en mildt sagt arkaisk innstilling til hodeplagg, som stammer fra en tid da menn gikk med hatt, og tok av hatten når de gikk inn. Det faller i min bok i samme kapittel som forsøk på å hindre bruk av banning, påståtte normer for hva man kan si og politisk korrekthet. Man kan gjerne stå for det selv, men å tvinge det på andre er i mine øyne ingen god ide.
Enig med deg sålangt.
Angående hijab i skolen tror jeg for det første det er et spørsmål om både ytringsfrihet og religionsfrihet. Hijab er et religiøst betont plagg (på samme måte som et kors er en religiøst betont gjenstand), og i den sammenhengen vil jeg bare påpeke at plaggets religiøse betydning ikke gjøres mindre troverdig av at plagget ikke påbys i Koranen, det står tross alt ikke en tøddel om skriftemål i Bibelen, mens det likevel er en essensiell del av det å være katolikk. Dersom man skal forby hijab i skolen sier det seg selv at alle andre religiøse symboler også må forbys. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at dette fortsatt vil være en restriksjon av religionsfriheten, at man ved å forby alle religiøse symboler ikke diskriminerer endrer ikke på det.
Jeg ser ikke poenget ditt - hijab er i mine øyne et hodeplagg, at folk legger noe relgiøst i det er deres problem. Man kan fint forby bruk av hodeplagg (herunder hijab) i skolene uten at det er noe problem, Frankrike og Tyrkia har gjort det allerede. Hadde klesdrakt vært en del av ytringsfriheten så burde det ha vært lovlig å gå usømmelig kledd på offentlig sted -- noe det ikke er. Problemet med å forby "relgiøse symboler" er at det ikke er noen grense for hva som er et relgiøst symbol. Ymse steder forbyr bruk av kors, men da forbyr man bruk av smykker av hygeniske hensyn.
-
Man har jo tidligere(?) hatt gratis barnehage hvor målet var å få innvandrerunger ut av hjemmene og inn i barnehagene. Nå var det ingen klausul her om at det kun gjaldt innvandrerunger, men all den tid forsøket fant sted i bydel Gamle Oslo fremfor f.eks Vestre Aker hvor innvandrerandelen er bortimot invers så det liten tvil om at det fant sted en forskjellsbehandling basert på opprinnelse.
http://www.nova.no/publis/rapport/2003/7.htm
At noen foreslår gratis førerkort for innvandrere overrasker meg ikke.
-
Etter det jeg kjenner til er det ikke lov å gå med rasistiske symboler, og KKK er absolutt et rasistisk symbol.
Men hvor har du det fra at det er forbudt?
Men det er også forbudt gå naken i byen, om du ønsker et mer solid eksempel.
Det er jeg klar over, men det har jo fint lite med saken å gjøre.
-
Jeg tror mange som har arbeidet i noen år veit svaret på det. Arbeidsgiverne har ett stort ansvar for sykefraværet. Det er mange bransjer som er alt for kyniske med tanke på bruk/misbruk av sin arbeidsstyrke.
Er det så ille i Norge? Det kan vel knapt finnes andre land i verden hvor HMS-reglementet er mer detaljert og tilgangen på "gratis" helsevesen er større.
Endel uføretrygdede er i praksis hva andre land hadde kategorist som arbeidsledige.
-
Staten driver faktisk a forbyr noen klesplagg om det er gode grunner for det. F.eks. derfor er det forbudt a ga med KKK uniform.
Huh? Når ble det forbudt å gå med KKK-uniform i Norge? (Og hvor mange har gått i KKK-uniform?)
Men jeg ser ingen grunn til a forby hijab pa skolen. Hijab er ikke veldig upraktisk og det har basis i en relgion. I tilegg gar de fleste med det frivilig. Burka derimot burde ha vart forbudt for lenge siden og har ingenting i et fritt demokratisk samfunn a gjore.
Andelen som bruker det frivillig er jeg skeptisk til, særlig når jeg ser jenter under skolealder ikledd hijab. Jeg er ikke relgiøs og kan ikke skjønne at det offentlige (skolen i dette tilfellet) skal gjøre noen forskjell på hva slags hodeplagg folk bruker - det være seg hijab eller caps.
Islam og kroppsøving.
i Politikk og samfunn
Skrevet
Nei, det kan du ikke med mindre du påstår at det ikke skjer kriminalitet som ikke blir oppklart.
Men det er ikke akkurat naboen hans som var i politiets søkelys.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=268808
Asylsøkeren som er tiltalt for å ha forsøkt å styrte et Kato Air-fly ved Bodø i fjor, har tidligere tilhørt en væpnet islamsk gruppe.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=103048
BODØ (VG) Mannen som nå er tiltalt for øksedramaet på Kato Air-flyet, var så «religiøst overivrig» at lederen for mottaket han bodde på, kontaktet PST.
Han er i det minste muslim ifølge han selv, men han kaller seg neppe terrorist. Men hvorfor tror du at noen åpnet ild på synagogen? Vådeskudd?
Og du skiller heller ikke mellom drapet på Theo van Gogh og konedrap?
Terror er ifølge dokpro.uio.no "organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt". Idet man banker opp folk for blasfemi så er det gjerne frykt og hevn som er motivet.