Gå til innhold

Morro

Medlemmer
  • Innlegg

    283
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Morro

  1. Hei. Har alltid hatt lyst på å bli Pilot og har utviklet seg til en liten drøm. Går nå 10. klasse og har begynt å tenke over hva jeg skal bli. Har endt opp med Pilot smile.png

     

    Men har en del spørsmål, rundt det å være pilot og håper kanskje noen her inne kan hjelpe meg.

     

    1. Hvordan er arbeidstidene, altså tenke "når" man få familie osv. Hvordan blir det med det?

    2. Hvordan er lønnen til en vanlig pilot?

    3. Hvor kan man ta utdannelsen? (uaktuelt for meg å ta i hæren, pga man er "låst" der så lenge da)

    4. Hvor mye vill eventuelt utdannelsen koste?

    5. Er det et veldig krevende yrke, er det vanskelig og "fly" flyet mrgreen2.gif ?

    6. Er det noen fordeler som følger med jobben?

     

    Takker for alle svar! smile.png

    1 Når arbeidsgiver bestemmer, inkl natt, helg, osv.

    2 Begynnerlønn i Norwegian, for de som kommer så langt, (ikke vikarbyråene til Norwegian) er 317740,-

    4 800 000+ hvis du ikke tar Universitetet i Tromsø.

    6 Nei.

     

    Du spør ikke om det, men andre lurer kanskje, arbeidsmarkedet er veldig vanskelig og fremtiden til yrket ser elendig ut. Nesten ingen piloter anbefaler yrket lenger til unge i sin familie eller kjente.

  2. Ja, men er ikke det fordi bankene er for slepphendte med tanke på hvor mye man kan låne avhengig av inntekt?

    Inntekt er viktig. At jeg har tatt utgangspunkt i egenkapital er fordi det er noe regjeringen er opptatt av nå. Jeg prøver å få noen til å se at det blir ikke større og finere boliger til alle, bare økte utlån blir minst mulig regulert i "slepphendte" banker.

  3. Hvilken rolle spiller det om boligmarkedet går opp eller ned så lenge de kan betjene lånet sitt (også med en høyere rente enn i dag)? Hvis boligmarkedet stuper og boligprisene synker med 50% har banken min et lån med sikkerhet i noe som er mindre verdt enn selve lånet, men det er ikke noe problem så lenge jeg kan betjene det. Hvis jeg ikke kan betjene det, er det heller ikke noe problem for banken, da selger de boligen min og jeg sitter igjen med et forbrukslån. Hele tiden kommer det an på hvorvidt jeg kan betjene lånet eller ikke, ikke egenkapitalen.

    Fallende boligpriser og høy andel av mislighold henger sammen.

    • Liker 1
  4. Forskjellen ligg i kva du kan kjøpe.

    Hvis det er bare du som får et større budsjett så, ja. Hvis alle boligkjøperne får mye større lån til å kjøpe alle boliger som skal selges, så har de tatt opp mye større lån for.........akkurat de samme boligene. Fordel til banker, selgere og meglere.

  5.  

    I veldig mange tilfeller driter banken i egenkapitalen din så lenge du har inntekt til å betjene lånet. Og det er helt som det skal være, alternativet er at folk som har inntekt nok til å betjene et lån må leie mens de sparer opp egenkapital til et lån de ikke ville hatt noe problem med å betjene.

     

    Et vennepar av meg fikk tilbud av banken om å låne opptil fem millioner uten noe egenkapital.. (De har en samlet inntekt på om lag 1,5mill.)

    Å låne til folk som aldri har spart en månedslønn er ganske risikofritt så lenge boligmarkedet går opp. Det er jo også derfor det er så viktig for bankene at folk skal ta større lån, så prisoppgangen fortsetter. Men det hjelper ikke førstegangskjøpere inn på markedet at alle får større lån.

  6. Kven tar opp lån og kjøper bustad for å få betre råd? Dei fleste kjøper for å ha ein plass å bu. Eg ser ikkje den store forskjellen på 100 000 og 150 000 når du har eit lån på 1 million.

    Det er vel normalt størrelsen på egenkapitalen som er gitt. Jeg tror størrelsen på lånet styres av svaret banken gir på spørsmålet "vi har egenkapital på kr xx , lønn xx, hvor mye kan vi låne?"

     

    Hvis man har egenkapital på 150 000, og ellers har betalingsevene, vil forskjellen på størrelsen på lånet være 500 000 avhengig av om det er 10% eller 15% egenkapital. Jeg tror heller ikke mange ser den store forskjellen på de 500 000 ekstra når banken sier det er greit.

  7. Litt rart at mange som skal kjøpe sin første bolig vil at lånet skal være 9 ganger større enn egenkapitalen, i stedet for å låne 5,7 ganger det de har selv.

     

    Er det ingen som skjønner at hvis alle får større lån så går pengene til boligselgerne, ikke boligkjøperne.

     

    Større gjeld betyr ikke at du får bedre råd, du kommer faktisk til å få dårligere råd.

     

    Det er bare boligselgere og banker som kan tjene på lavere krav til egenkapital og større lån, og begge gruppene ser ut til å klare seg bra uten mere hjelp fra regjeringen.

  8. Hei :)

     

    Jeg og kjæresten min skal flytte sammen, og da er jeg litt usikker på hvordan vi skal gjøre det for at det skal bli mest mulig rett for begge parter... Jeg sitter med en leilighet som jeg anslår kan ha en salgsverdi på 2.300.000. På denne har jeg ca 950.000 igjen av lånet. Husleien er på 3.000. Kjæresten min har ingen egenkapital. Han leier i dag en leilighet til ca 5.000. Han har et barn fra tidligere forhold, og nå har vi et felles barn på vei.

     

    Det jeg tenker, i første omgang, er at han "leier" hos meg til vi finner ut om dette fungerer. Hvis vi ønsker å bygge videre på forholdet så må vi finne en løsning der han kjøper seg inn i leiligheta, evt at vi kjøper noe felles.

     

    Så, det jeg trenger litt hjelp til er:

    1. Hva er rimelig å forvente at han skal bidra med i "leieperioden"?

    2. Hvis vi finner ut at han skal kjøpe seg inn, hvordan gjør vi det?

     

    Inntill han ev skal kjøpe seg inn synes jeg du skal betale alle utgifter og lån på leilighet, inkl alle utgifter, som vedlikehold, som normalt faller på huseier.

     

    Driftsutgifter som strøm og husleie/komm. avgifter og og andre kostnader som normalt faller på den som leier bolig, deles 50/50.

     

    Dette forutsetter at begge har økonomi til dette, og du fortsetter da å eie boligen 100% så lenge eller kort dere gjør det sånn.

     

    Dersom han skal betale noe av renter eller lignende kan han også argumentere for at det etterhvert gir medeierskap inkl andel av verdistigning.

     

    Ta vare på din dokumentasjon av egenkapital som er høyere enn hans. Det som er ditt er ditt, enten dere blir samboere, gift eller skilt.

     

    Skriv kontrakt. Lykke til!

  9. Du høres ut som en grei ektemann. På 1950-tallet da. ;) Jeg ser ingen grunn til at hun ikke skal ha sin konto som du disponerer så lenge hun lar deg disponere den.

     

    At ingenting er mitt og ditt er en vanlig oppfattelse i ekteskap så lenge alt går bra.

     

    Hovedregelen i ekteskapsloven er at den enkelte fortsetter å eie det man eier.

    • Liker 1
  10. At vi som gjør opp for oss også betaler for de som ikke gjør opp for seg ligger allerede i renten på forbrukslån og kredittkort.

     

    De som tar opp slike lån vet hvilke betingelser de tar lånet.

     

    Vil heller at rentene tilfaller noen som har kommet i uføre og vil ut av en vanskelig situasjon enn at kredittkortselskap-eierne skal få flere hundre tusener ekstra i bonus.

     

    Så hvis "kreti og pleti" (for å ikke være ufin) ikke fikk alt på kreditt så ville renten vært litt lavere, og det ville vært lavere priser på mye. Kostnadene fordeles ikke bare på rente på forbrukslån og kredittkort, det er sikkert alle mulige private og offentlige virksomheter i "vedlegg 1"

     

    Hvis vedkommende skyldte meg et selv et ørlite beløp ville jeg sagt nei for å i det minste by på bryderi og forsinkelse ved offentlig gjeldsordning.

     

    Incitementet for frivillig ordning er jo 0.

  11. Henger meg på her; et fint knippe tips i førsteposten.

    Kan legge til at tunfisk på bosk omtrent er rimeligste proteinet pound for pound som er å få tak i. Dypfrossne laksefileeter er heller ikke å forakte. Ville dog strengt tatt vurdert å bytte ut meierismør med solsikkeolje; bare stek sakene i mindre varme. :)

     

     

     

    Denne så spennende ut! Men jeg lurer på om det er mye jobb med å lage deigen, og hvordan det er med oppvasken etterpå?

     

    Beklager sent svar. Du bare har alt oppi bakebollen på maskinen, den lager deigen og steker i samme bolle/form. Ev en rask skylling av bollen etterpå, for alle praktiske formål ingen rengjøring. Ca ett minutts jobb totalt, eneste minus er lyden når den elter. Etter mange år sliter vi på vår 3. maskin

  12. En stor del av privat sektor jobber for det offentlige. Det kommer dårlig fram. Jeg jobber i et privateid AS, men 100 % av arbeidet jeg faktisk utfører og firmaet får betalt for, det er for det offentlige. Det jeg gjør kunne fort vært organisert annerledes, så hadde jeg vært i offentlig sektor. Kun det offentlige er tenkelig betaler av det jeg gjør, det eksisterer ikke privat etterspørsel.

×
×
  • Opprett ny...