moxx

Når dere snakker om "informatikk" mener dere da bachelorprogrammet "Matematikk, informatikk og teknologi"?

Her er noe jeg har skrevet om realismen. Se om du finner svar på det du lurer på der. Hovedpoenget er jo at alt skulle være så realistisk som mulig, også språket. Det var derfor lite symboler, og mye direkte tale. Hvis ikke jeg har misforstått helt hva du spør om nå...

Litteraturen generelt:

Framstille mennesker og sosiale miljøer slik de kunne sees og sanses.

Troverdig, gjenkjennelig og sannsynlig framstilling.

Ville gi et totalbilde av virkeligheten, og framstilte mennesker og miljø slik at de kunne representere flere, men samtidig ha et tydelig særpreg.

Det nye i tida skildres positivt i forhold til det gamle.

Ville skape tendenslitteratur(mennesker som vil realisere seg selv og leve fritt møter stengsler som ektefelle, familie, skole, sosial tilhørighet osv.)

Realistene håpet at deres skildringer skulle skape bedre forhold i samfunnet.

Lite symbolbruk, handlingen skulle tre fram direkte. Miljø- og naturskildringene fungerte i noen tilfeller som litterære virkemidler.

Borgerskapet angripes(det er falskt!)

Man angrep ikke kristendommen, men de som utøvde den.

Den dramatiske diktningen:

Scenebilde kalt titteskapsteater= rom der den 4. veggen mangler.

Replikkene: Naturlig tale.

Ibsens retrospektive(”tilbakeskuende”) metode: Gjennom dialogen i nåtida rulles fortiden opp. Dramaet foregår kronologisk over et kort tidsrom.

Den episke diktningen:

Ved siden av dramaet var det romaner og noveller forfatterne brukte mest under realismen. (Dikt ble sett på som "for urealistisk")

Ofte er mye av handlingen sceniske fremstilt(dette var mest realistisk) Fortelleren er ofte tilbaketrukket.

Unge menn og kvinner blir ofte talerør for tendensen(forfatterens mening) i verkene fordi disse ser med friske og kritiske øyne på mange forhold.

Så vidt jeg vet finnes det ingen huskeregler for å finne ut om et verb er e-verb på nynorsk. Hvis det ikke er et a-verb er det best å slå opp i ordboka(det gjør i hvert fall jeg )

e-verbene bøyes f.eks. slik:

å tenkje-tenkjer-tenkte-har tenkt

fart = avstand/tid. Det greieste er å ta tiden i sekunder og avstanden i meter. 7 min er 420 sekunder og 13 km er 13000 meter.

Farten i dette tilfellet blir da: fart = 13000/420= 31m/s.

Hvis du skal ha svaret i km/t ganger du bare med 3,6 og får 111,6km/t.

Verb som du kan si -et i preteritum på bokmål, f.eks. hoppet eller danset er a-verb på nynorsk. De bøyes da:

å hoppe-hopper-hoppa-har hoppa

å danse-danser-dansa-har dansa