Gå til innhold

eLangedal

Medlemmer
  • Innlegg

    24
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Blogginnlegg skrevet av eLangedal

  1. eLangedal
    Torsdag, natt til 1. mai reiste jeg til Øygarden, en god halvtime utenfor Bergen sentrum hvor jeg har en fetter med navnet Mats som betyr en "gave fra Gud". På vei utover mot Øygarden svinta vi innom en dyrebutikk for å kjøpe tretten småfisk til å ha i akvariet deres, Rema 1000 for å kjøpe junkfood til helga og Svingen Rullekebab og Pizza som ligger i nettopp svingen. Var også vitne til at Brann tok en forjævlig sur seier over LSK der dommer havnet i fokus. Fuck it! Det var jo satan meg klar straffe til B. H. Riise. Riseth utvist. Usmakelig.
     
    Fredag stod vi tidlig opp for å fiske på en plass som heter Vaksdal. Vi plukket opp fetteren til kjæresten til Mats og la av gårde mot nevnte Vaksdal. Der har det visst vert tatt regnbueørret på opp mot 10 kilo. Men jeg visste godt at jeg var i Bergen, og har selv erfart at bergenserne har det i kjeften. Tar alle historier fra de traktene med en kilo salt. Vi passerte sentrum av Vaksdal der de gikk i 1. mai tog. Vel fremme på den fine fiskeplassen pakket vi ut av bilen, tok med fiskestengene, fiskeskrinene, håv, kniv, til og med en svær balje. "Den der kjem du ikkje til å få bruk for, Mats" sa jeg i det han tok med seg baljen. Er usikker på hvor mange timer vi kastet, men iallfall så var det ingen av oss som hadde et eneste napp. Det skulle vise seg at ingen av oss hadde fiskelykke denne gråe formiddagen.
     
    Etter at vi hadde lempet av Christer, (fetteren til kjæresten til fetteren min) ringte vi mormor som var på besøk hos søsteren sin, Ruth, i Bøvågen . Vi reiste på impuls for å besøke dem. En reise som tok ganske mange kvarter. Vi reiste deretter til en plass som heter for Straume der vi plukket blomster for mormor og Ruths' del! Mormor og Ruth er interesserte i blomster, stein og generelt alt som egentlig hører naturen til. Baljen i bagasjerommet til Mats ble oppbevaringsplass for plantene vi tok med oss. Så fikk vi kanskje bruk for baljen likevel. Kvelden ble rundet av med Fatso og Sex Drive (sistnevnte også en film altså!).
     
    Lørdag var en slacky dag der vi først ryddet, hørte på musikk og gjorde oss klare for å spille fotball ilag med gutta i Wolfram som du finner på NRK Urørt og YouTube. En fantastisk artig og stramt over linja koselig gjeng. Vokalisten er navnebror av meg, Espen. Yeh! Etter all sparkinga reiste vi på Svingen Rullekebab og Pizza for å kjøpe førstnevnte. De reklamerer med Byens beste kebab! Maybe! Vi så Yes Man og 10, 000 BC.
     
    Søndag var varetelling på ICA Supersomething at Nordås. Tett etterfulgt av stor rullekebab for 70 kroner uten mais og hvitløksaus. Deretter ventet en lang busstur om Dale siden det tidligere på dagen hadde forekommet en trafikkulykke i Lavik. Bussturen ble dermed lenger enn først antatt.
     
    Langhelg hadde jeg faktisk. Mandag var planleggingsdag for lærerne. Tambarskjelvar, fotballaget jeg representerer reiste til Høyang for å returnere med -6 i målprotokollen (vi putta null). Etter ankomst Klettalia 13 satte jeg meg på rommet mitt og lyttet til Wolfram.
  2. eLangedal
    Skoledagen starter 08.30 (som alltid) og vi har engelsk. Tema er Sør Afrika, Kruger National Park og Nelson Mandela. På slutten at timen har vi en liten test om diktanalysering som vi har jobbet med i et par uker. Det er OK for meg som er lyrikkens svar på Diego Maradona. Etter dette har vi fem timer med data og elektronikk. Vel mye på én og samme dag. Vi gjorde ferdig noen laboppgaver som måtte dokumenteres og leveres inn. Tiden valser av gårde i sitt eget tempo, men før man vet ordet av det har datamaskinen kommet ned i sekken, pulten er strøken og læreren sier takk for i dag. Det er sommer, det er sol og det er søh.. mandag!
     
    Det beste ved å gå på skolen er det å komme hjem igjen.
     
    På ettermiddagen er tilbringer jeg tiden min ilag med Andrea. Vi øver litt til en prøve hun skal ha i kunst og håndverk. Jeg grep fatt i ordet batikk som var en måte å farge et tøystykke på. Man dupper det i maling. Gjerne flere fargebad. På denne måten kan mange forskjellige flotte mønster komme frem. Knytebatikk var også nevnt. Hva dette er ligger vel litt i ordet. Kunst er ufattelig kjedelig. Med all respekt for de som livnærer seg på kunstneryrket, skaffer seg et stort navn, har noen vanvittige utstillinger på snobbete og sære steder hvor der er absolutt stillhet og ingen som ser ut til å ha det gøy.
     
    Men jeg husker selv da jeg var mindre så hadde jeg en oppgave i dette faget i grunnskolen som går ut på noe så ekkelt som å sette seg inn i litt kunst og kunsthistorie og jeg minnes Vincent van Gogh, en psykopat av en nederlender som blant annet kappet av seg det ene øret for some reason. Alle verkene hans ble til under en tiårsperiode før han ga seg over til sin sinnslidelse og begikk selvmord i en alder av 37 år. Som med mange andre var det først etter hans død at denne mannen ble kjent og berømt.
     
    Uansett en nydelig dag med mange deilige plussgrader.
    Solen smiler til meg!
  3. eLangedal
    [skrive på bokmål sidan nynorsk er for mange like bannlyst som å flagge med det tyske flagg den 9. april. Må få påpeike at dette berre dreier eigne erfaringar og synspunkt på korleis barnefotball kan organiserast og gjennomførast.]
     
    Jeg har nå blitt et år eldre. Født i 1991, noe som gjør meg 18 vintrer gammel. Jeg har vikariert som trener for J11 (1998) i bygda der jeg bor. På laget er der et par spillere som vil kunne bli veldig gode dersom de fortsetter i samme stil med de samme holdningene som de har i dag. Jeg stortrives sammen med dem. Jeg har troen på at for å vinne tillit og respekt hos en aldersgruppe som er i fnisealderen hjelper det ikke å kjøre en hard linje, pålegge dem oppgaver eller øvelser dersom de ikke har lyst til det. I en alder av 11 år skal fotball være gøy. En må tørre å gi mye av seg selv. Det er iallfall mine erfaringer. Jeg har inntrykket av at de føler seg trygge på meg. Jeg har blitt kjent med alle spillerne og føler at de kjenner meg. Vi skøyer mye under drikkepausene og jeg lar dem henge meg ut med uskyldig mobb som de alle synes er skikkelig artig. Dette er den formen for pedagogikk som jeg har sansen for; humor. Humor er alltid viktig!
     
    Fløyta har jeg rundt halsen, og den vet de indikerer at det er jeg som er sjefen, og dersom jeg blåser i den så er det noe jeg vil si. Enten at det er en "hva kunne du/dere gjort annerledes" eller en "nå må vi rette fokus på øvelsen" -situasjon. Jeg er ikke forsiktig med å gi ros dersom jeg synes de gjør noe bra, og klager aldri dersom noen blir useriøse, misforstår en øvelse gang etter gang eller har dårlig utførelse av øvelsen vi gjør. Da tar jeg det om igjen, og gjerne om igjen, kanskje om igjen en gang til helt fram til hun lykkes for så å gi henne skryt. Det å bare si til noen at "Nei. Du gjør det feil. Det skal være sånn" og så snu seg igjen er ingen god løsning. Man skal rettlede dem, ikke straffe eller henge noen ut. Og etter å ha instruert dem skal man vente og se at de mestrer utførelsen gjerne to og tre ganger der de skal få skikkelig ros og føler at de mestrer dette.
     
    Vi terper ganske mye på pasningsspill der jeg legger inn nye driller etter hvert som de mestrer det å kunne slå en presis (innside)pasning med passelig kraft som når frem til medspiller som å dempe med innside, utside, såle, slå pasninger, enkle vendinger etc. Påpasselig er jeg med å spør etter hver øvelse om dette var gøy. Dersom de roper "NEEI" later jeg som om jeg blir svært overrasket og poengterer nok en gang hvor viktig det er å lære basisferdigheter som å kunne slå en pasning og det å få til et godt mottak. At det å trene basisferdigheter er noe vi driver på med i "voksenfotball" og at man aldri kan få nok av denne type trening.
     
    Oppvarming blir ofte at de skal føre ball innenfor et avmerket område uten å kollidere med hverandre. Dette krever at de med jevne mellomrom "ser opp" for å orientere seg slik at de ikke kommer utenfor området eller krasjer med noen av de andre. Har så smått begynt å legge inn føringer med feks bare innsiden av foten og bare høyre fot.
     
    I våres har jeg gjennomført Trener I del I som heter Aktivitetsleder. Til høsten har jeg planer om å ta delkurs II, III og IV slik at jeg har bestått hele Trener I. På dette kurset lærte vi at fotball i 8-12 årsalderen skal være gøy! Barna reiser ikke på trening, de er med på lek! For konservative foreldre som mener at unger driver med for mye trening så skal man bare svare at det ikke er trening, det er lek. Organisert lek. Han som holdt kurset jeg var på hadde dokumentasjon på at barn i denne alderen tåler å være i aktivitet halvannen time hver eneste dag. Det er forskere som har kommet frem til dette. Vi lærte om de fire forskjellige funksjonskategoriene som jeg synes det var nyttig å lære om. På denne måten kan man sette sammen treningen slik at man begynner med de individuelle ferdighetene, deretter det å "spille sammen med" og avslutte økten med å "spille mot" i form av firkant med små mål eller mot et annet jentelag som har trening på samme tid som oss.
     
    I tillegg tok kursleder for seg Maslows behovspyramide. Jeg likte sammenhengen! På topp finner vi de fysiske behovene som går på de aller mest grunnleggende behovene som mat, klær, bevegelse og evnen kroppen har til å kvitte seg med avfallsstoffene. Det neste nivået går på sikkerhet. Det å føle seg trygg, være beskyttet mot vær og vind, smerter og annet ubehag som angst og frykt er altså den andre byggeklossen av totalt fem. De sosiale behovene går på det å føle at en hører til noe. Alle har behov for fellesskap, kjærlighet og vennskap. På et fotballag er man med i et fellesskap. Dette er viktig for barn, men også for voksne. Påkjenning fra andre og ikke minst fra seg selv er viktig for selvtillit, selvrespekt, status og verdighet. Det å få skryt. Alle liker å få skryt! Selv elsker jeg å få skryt, selv om jeg ikke viser det. Når jeg får skryt får jeg påkjennelse av meg selv også. "Jeg vet at der gjorde jeg noe bra. I tillegg var det andre som la merke til det. Yes!" Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilte. På toppen finner vi selvrealisering som er krefter for å få dekket behovene om å virkeliggjøre mål som man har satt seg, å realisere evner som man har.
     
    Jeg har fått positiv respons både fra jentene jeg har trent og også fra en del av foreldrene deres som sier at de synes jeg gjør en god jobb. Dette er selvsagt veldig motiverende og gjør til at jeg trives enda bedre med noe jeg elsker - fotball.
     
    Hentet fra min egen post på diskusjon.no "Hva skal til for å bli en god fotballtrener?"
  4. eLangedal
    Laurdag 25. april starta forrykande for min del. Eg og ei flott jente med namn Andrea Torine hadde for nøyaktig eitt år sidan sutte på gjerdet som avgrensar ein sti litt lenger oppe i byggjefletet i nærleiken av der eg bur og stirra på kvarandre før tankar blei til handling. Augelokka trakk seg saman, hovudet bevegde seg sakte framover og brått kjende eg at leppene mine fekk kontakt med leppene hennar. Ikkje veit eg, det er vel ein automatikk i det! Deretter flytta eg venstre armen opp på høgre sida av kjaken hennar. Tida stod stille. Det same gjorde gjerdet. Heldigvis! Det var litt kaldt i lufta. Det var fredags kveld. Det var helg. Det var rett og slett heilt fantastisk.
     
    Back to topic. Eg og Andrea, som altså no har vore kjærestar i eit heilt kalendarår skulle ut for å ete på Bambus, ein kinarestaurant i Førde. Heile veka hadde eg sett fram til denne dagen. Og det startar bra. Eg vaknar, sender ho ei melding og spør kor tid vi skal ete. Deretter kler eg på meg og går opp for å ete frukost. "WAPPI WAPPI" som meldingstonen min lyder gir beskjed om at Andrea er vaken. Ho har svara på meldinga. "I sekstida? Det passar vel fint?" Jaudå, tenker eg. No har eg fått i meg ei halv skjeve med sjokoladepålegg (Nugatti!!) og drukke to glas med Tine Melk Ekstra Lett 0,7% Fett. Brått kjenner eg eit intest smertehelvete bak venstre auge. Deretter litt kvalme også. Mamma fortel meg at det tyder på at eg har fått eit kraftig migreneanfall. Ho har i mange, mange år vore plaga med migrene[Eplet fell ikkje langt ifrå stammen]. Eg tok meg ein dusj, men etter det spydde eg som ei gyllevogn. Spyet i bøtta har ei slik kraft at delar av det blir reflektert og set seg i nasa mi. Ved sidan av snø - er spy det verste eg veit om! No går eg rundt og luktar spy, vel vitande om at eg snart må skylle nasa mi med vatn (eg har hatt vasskrekk all my life) for å bli kvitt den sinnsjukt jævlig ekle stanken.
     
    Eg dopar meg på tablettar og går til sengs. Eg søv til klokka er halv fem. Ser ein time av Molde vs Viking som ender 1-2. Til kvelds bestiller eg ein hamburgar frå Naustdal Bensin & Service. Deretter hugsar eg ikkje stort. Alt eg veit er at Andrea fekk beskjed om at vi fekk finne på noko ein annan dag, og at eg vart verande heime denne dagen.
  5. eLangedal
    [innlegget er skrive 15. feb 2009]
     
    Etter å ha blitt vekt opp fredags morgon av at mobiltelefonen ringjer, med WAPPI WAPPI som ringetone - mamma i den andre enden når eg tek av røret. Ho grautlerar meg med dagen. Eg er vaken, eg er myndig, eg kan gjere kva faen eg vil! Kva gjer eg? Jo, eg står opp, steller meg, et frukost før eg sit på med pappa til Førde, til Øyrane der eg går på skule. Eg skal nemleg halde datakurs for ei gruppe med eldre, oppegåande menneske som alle er interesserte i å tileigne seg kunnskapar om det å bruke - og det å få vite kva slags mogelegheiter ein har med ein datamaskin (Ja, det heiter ein datamaskin på nynorsk). Det er i regi av Cursillo UB at eg tek del i det å halde datakurs. UB står for ungdomsbedrift.
     
    Dagen før, torsdag 12. fekk eg bursdagsgave av mormor. Det var et stykk bursdagsgave extended version som inneheldt mellom anna eit marsvin. Det betyr at eg no har fordobla marsvinbetanden i huset på under eit døgn. Dei vart kalla opp etter trenarane på Tambar (fotball-laget eg spelar på) som heiter Narve & Roger.
     
    For de som ikkje kjenner til konseptet ungdomsbedrift så er det eit pedagogisk opplegg som skal gje elevar i vidaregåande skule kunnskapar og erfaringar av det å starte, drive og på slutten av skuleåret å avvikle verksemda. Noko av det ein driv med i ei ugndomsbedrift er å:
     
    * etablere og drive ei eiga "minibedrift" i løpet av eit skuleår
    * ha eit eige styre
    * skaffe andelskapital
    * opprette samarbeidspartnarar i næringslivet
    * få bedrifta registrert i einingsregisteret i Brønnøysundregistera
    * marknadsføre eller produsere ei vare eller ei teneste.
    * avvikle ungdomsbedrifta på slutten av skuleåret
    * lage ein rapport og eit rekneskap over drifta
    * presentere bedrifta på regionale og nasjonale messer
     
     
    På skulen vår har vi ni timar i veka med eit fag som heiter prosjekt til fordjupning, forkorta til PTF. I dei timane har vi i hovudsak tre val:
     
    1. Utarbeide ein arbeidsplan ut frå læremåla som er retta mot faget.
    2. Vere utplassert i næringslivet
    3. Drive ungdomsbedrift (valet er enkelt!)
     
     
    No veit du altså litt om kva ei ungdomsbedrift er.
    Cursillo, som er namnet på "mi" ungdomsbedrift er spansk og tyder kurs. Cursillo er også eit presteembete som vart utvikla i Spania i 1944 - ikkje at vi har så mykje til felles med dei. Dei einaste likheitstrekka kan vel vere at vi begge (altså Cursillo UB, og dei kristne prestane i Spania) driv opplæring - dei av potensielle leiarar for pilgrimsferder - vi av menenske med avgrensa eller ingen datakunnskapar.
    Spanske Cursillo kan du lese meir om her.
    Ungdomsbedrifta Cursillo kan du lese meir om her
     

    Eit bilete frå det første kurset vi heldt (eg har fått løyve til å leggje det ut)
     
     
    *Kastar eit kjapt blikk over mot ungdomsbedrifta Cursillo.* Vi er ein gjeng på fire samfunnsorienterte gutar som alle gjekk i same klasse på VG1 elektro ved Øyrane vidaregåande skule. No går vi VG2, tre av oss på data og elektronikk-linja og ein på elenergi. Vi har lagt ned alvorleg mange timar i form av hardt arbeid før vi hadde vårt første kurs 6. februar 2009. Å utfylle registreringspapir, utarbeide forretningsplan, opprette konto i Sparebanken Sogn og Fjordane, opprette samarbeidspartnarar i næringslivet, marknadsføre oss, skaffe kontaktpersonar som har ein finger med i spelet i ulike pensjonistlag og liknande har stått med store bokstavar på agendaen. Det er først no når vi har tatt til med å halde kurs at vi kan hauste fruktene (eg trur dei kjem til å smake verkeleg godt!).
     
    Eg føler at vi har fått eit godt utbytte av det å halde kurs. Det er på alle måtar pedagogikk like mykje som det er butikk. Vi må halde oss på eit plan som gjer at vi får formidla bodskapen vår på ein måte som gjer at kursdeltakarane forstår. Det nyttar ikkje å bruke ord som nettlesar, spam, domene, backspace etc..
    Men så over til det som eg ønskjer å rette fokus på.
    Eg hadde (som skrive lenger oppe) bursdag fredag 13.(dagen då alt går gale!) februar. Eg fekk gratulasjonar i hopetal i form av helsingar på det verdsomspennande nettsamfunnet facebook, tekstmeldingar og munnleg overføring av ord som vart utveksla i form av samtale mellom meg og dei eg møtte på. Det er faktisk litt - kanskje ikkje rørande, men eg fann ikkje ordet eg leitar etter - at så mange legg merke til det og bryr seg såpass masse at dei legg igjen ei helsing. Eg hadde ikkje sjans til å rekke over og svare alle. Mobilen var på lydlaus som følgje av at eg hadde hatt datakurs tidlegare på dagen for at det ikkje skulle avbryte flyten i opplegget vårt.
     
    Som person har eg med åra blitt ganske inneslutta. Sit for det meste heime i vekedagane forutan dei timane det er fotballtrening i bygda. Derfor er det for meg veldig hyggeleg å lese at så mange bryr seg. Det varmar på ein elles jævla kald februardag med snø!
    Takk skal de ha.
  6. eLangedal
    [Dette innlegget er skrive 11. feb 2009]
    Relatert post: "Noen som har erfaring som elektroingeniør - automatiseringsteknikk?"
     
    Casio fx-9860G SD ein blå og sølvgrå kalkulator med 47 knappar på. Dersom du kan formelen som skal nyttast, finner kalkulatoren svaret. På elektro med plenty av formlar er denne Casio fx-9860G SD eit godt redskap. Men når det kjem over til fag som samfunnsfag og engelsk er det dersverre lite hjelp å hente fra min batteridrivne venn som har ein firesifra pris i norske kroner!
     
    Eg er ein gutt med ambisjonar. Ambisjonar om å leve eit liv som for meg gir meining, eit liv som eg finner verdig. Eg vil ha ein kvardag som gjer at når eg skal gå og leggje meg så gler eg meg til å stå opp igjen neste dag. No går eg VG2 data og elektronikk på Øyrane vidaregåande skule. Etter fullført VG2 har eg ganske mange forskjellige retningar å velje mellom:
    * VG3 dataelektronikar
    * Romteknologi
    * Påbygging til generell studiekompetanse
    * Produksjonselektronikar (lærling)
    * Telekommunikasjonsmontør (lærling)
     
     
    I utgangspunktet er det VG3 dataelektronikar eg har tenkt til å gå på frå hausten av for så å velje Y-vegen etter dette året.
    Les meir om Y-vegen her: http://www.hials.no/content/view/full/10003
    Tidlegare måtte ein ta eit forkurs eller påbygging til generell studiekompetanse med sommarkurs for å kunne kome inn på ingeniør etter å ha gått ei yreksfagleg linje som for eksempel elektro. Med dette vil ein altså spare eit år sidan Y-vegen gir deg rett til å kome rett inn på bachelorstudiet som er eit treårig løp.
     
    For å få fagbrev som dataelektronikar kan ein vere lærling i ei bedrift i halvanna år eller ta fagprøva eit halvt år etter fullført VG3 - GOOD CHOICE. Dermed kan ein altså spare 1 år (forkurs eller påbygg /m sommarkurs) + 1,5 år (lærling) = 2,5 år

     
    For å rekne på alt dette har eg brukt min blåe og sølvgråe Casio. I 2013 kan Espen Langedal ha bachelorgrad!
    Uansett...
     
    Sidan eg byrja på skulen, vaks opp med Robbie Fowler som ei målmaskin i Liverpool, sparka sjølv fotball i alle friminutt på skulen, kvar dag etter skulen dersom vêrforholda tilsa det og teikna berre fotballspelarar eller fotballdrakter i oppgåveboka på barneskulen der vi skulle teikne ein gjenstand for kvar bokstav. Dette blei noko einsformig for lærarane, men det var berre ein ting som stod i hovudet på meg - fotball.
     
    I dag går ein del av fritida med på å lese alt av internasjonal fotball. I kveld var eg vitne til at Egil Drillo Olsen leda et Norge som slo EM to'ar som også har andreplass på FIFA-rankingen med siffera 1-0!
     
    Fotball er ein vanvittig engasjerande sport som eg også nemnde "hin" kvelden. Menneske som ikkje fekk - eller nytta mogelegheiten til å spele fotball i barndommen - dei som interesserte seg for bil og ga ein god F i fotball har verkeleg gått glipp av fleifoldige timar med kvalitetstid. Alle små overbegeistra barnesinn som har tatt del i fotball - anten det har vore organisert gjennom eit idrettslag eller berre "på gøy" så har dei delt den same draumen: "Å bli ein profesjonell fotballspelar". Eg har sjølv hatt den draumen. Skulle spele spiss ilag med Robbie Fowler på Liverpool når eg blei stor. Robbie Fowler er da mitt svar på muslimane sin Muhamed, på dei kristne sin Messias. (Fowler er og har alltid vert det absolutte idolet mitt. Han hadde plaster på nasa og bøtta inn mål på bestilling. Han går også under klengnamnet "GOD". Ikkje som i flink, talentfull, bra eller eit anna skryteord i den duren, men som i det norske ordet Gud. Den dagen eg dør vil eg sitje ved venstre foten åt Fowler. Eg meinar Gud. God damn it).

    Eit bilete seier meir enn tusen ord.
     
     
    Eit fåtal oppnår dette ønsket. Det er nok berre dei som er bevisste på målsetjinga si, dei som jobbar hardt kvar dag i timar over fleire år som får løn for strevet og i framtida kan leve draumen sin. Barndomsdraumen.
     
    På sikt kunne eg godt tenke meg å bli noko innan fotball. Anten hovudtrenar eller ein del i eit trenarteam. Det å ha ansvaret for ein gjeng der kvar enkel er eit unikt individ som skal fungere som ei brikke eller ein komponent i eit maskineri som er avhengig av at alle utfører dei oppgåvene som dei er sett til. Pedagogikk, statistikk, filosofi, ideologi.. alle fine ord som er sentrale for ein velfungerande leiar. Eigentleg uansett kva det gjeld.
     
    Som kjerringa sa "You fake it till you make it."
     
    I morgon skal eg leggje ut bilete og fortelje om det første døgnet ilag med marsvinet mitt som eg fekk i dag. Har store planar om å hente inn ein burkamerat til han også. Kanskje ein Michael Scofield eller ein MacGyver. Har tre sterke namnekandidatar:
     
    * Cæsar
    * Roger
    * Rolf
     
    Sangen i dag er Proof av Coldplay.
  7. eLangedal
    [Dette innlegget er skrive 09. feb 2009]
     
    Du har kanskje ikkje opplevd det enda. Den dagen - eller det øyeblikket som kan endre humøret ditt, livskvaliteten din eller for den saks skyld matlysten din. Det kan vere til det bedre, men det kan også vere til det verre. Som i dei fleste filmer, bøker og teaterstykker er der et vendepunkt, altså eit tidspunkt som viser ei klar endring. Det kan for eksempel vere ein kaxe som suser nedover det brattaste partiet i skitrekket i Hafjell før han treffer ein overvektig jævel på rattkjelke og knekker nakken. Livet suger, aye? Det samme gjer snøen. Fuck snø! I dag hatar eg livet! Har lyst til å gå ut og drite i snøen.
     
    Den 3. februar 2009 skjedde noko liknande med meg. Ei ny snøbyge og stive minusgrader kom sigande på. Eg ramla innom heimesida til ein engelsk fotballklubb i botnen av Premier League, med namnet Blackburn Rovers. En klubb som har henta mang ein avdanka Liverpool-spiller og som toppa det heile med å ansette Paul Ince i forkant av denne sesongen. No har han sjølvsagt fått sparken og Big Sam har teke over.
     
    Eg har i alle år vore ein svoren Liverpool-supportar, i gode og onde dager, men det siste året har forholde oss imellom slått sprikker. Det endte med at eg meldte meg ut av LFCSCSB, og inn i BRSCN.
     
    Kvifor blei det Blacburn?
    Eg har alltid vert facinert av flotte klubblogoar og stilige drakter. Half 'n half blå og kvitt i tillegg til ei raud rose (som eg fram til eg var seks år gammal var klubblogoen til Rosenborg) i ein tilnærma rund logo som er stilrein gjorde det med ein gang meir interessant. Under eit fundament med teksten Arte et labore. Fint eller? Eg sette meg inn i historia til klubben og eg følte at kjemien mellom oss verkeleg var noko å satse på.
     
    Espen + Blackburn Rovers. Til hausten skal eg ta turen til Lanchashire og Ewood Park for å knyte nærmare band med min nye klubb. Fotball inkluderar - uansett kva slags lag eller nivå du engasjerar deg i. Gud signe vikingen som fann opp fotball.
     
    Denne drakta er komen til meg merka med LANGEDAL nummer 10 på ryggen.
     

     
    Espen mailar, Posten failar!
    Jaggu faen vart den fortolla. Kommunismen er blodig! Jobb til folket, cash til staten! Fuck it!
     
    ARTE ET LABORE
     
    Sangen i dag er Vandringsvise av Odd Nordstoga.
×
×
  • Opprett ny...