cppdude

Måtte rygge om en ganske bratt, smal, og glatt bakke. Jeg ble nok stående litt for lenge på clutchen, så når jeg var kommet opp, så røyk det noe jævlig av clutchen. Lukter fortsatt svidd gummi i bilen. 

Lot bilen stå, og dagen derpå så kunne jeg ikke kjenne noe spesielt ille med bilen; clutch-pedalen føltes grei ut, og hadde ikke endret seg i posisjon. Girene virket normale. Måtte så ut på en liten langtur, der alt igjen føltes greit ut - bilen giret fint, og hadde ingen problemer med turtallet. 

Nå, i dag, derimot - så er bilen veldig vanskelig å få i revers. Uansett om jeg starter i fri, eller går fra et annet gir. 1. gir er ikke like tungt, men heller ikke veldig lett. 2-6 gir er som før. 

Kjenner også at clutchpedal står litt lenger ut enn normalt, og kanskje litt "løs" helt i ytterste posisjon, om det gir noen mening. 

Når det er sagt, så slurer ikke bilen, ei heller har jeg noen problemer med turtallet. Akselerasjon føles ganske normal ut. Bilen har gått 150000 km. Så har vel konkludert med at clutchen må byttes ut, og at den uheldige ryggeprosessen var det som gjorde jobben. 

Høres dette riktig ut? 

Videre - hva tror dere det koster å bytte ut en clutch til Audi A4 fra 2011? Vet at prisene varierer ganske mye, fra verksted til verksted - men jeg har ingen aning om A4 er en bil som krever lite eller mye arbeid på slikt. Har aldri byttet clutch selv, og tror jeg vil overlate dette til et verksted. 

Tro hvor lang tid det tar før programmerere er den nye fabrikkansatte. Skriver boilerplate-code dagen lang, rensker og refaktorerer kode, vasker opp etter andre (kode-vaktmester). 

Og med lønna deretter, selvfølgelig. 

Ja, det er slik verden fungerer. Noen kommer opp med et interessant og fungerende konsept, hundrevis av kloner blir startet opp. En håndfull av de klonene overlever. 

Noen selskaps (Rocket Internet f.eks) forretningsplan var å klone etablerte eller stigende websider, så fort som overhodet mulig, for så å drive eksplosiv markedsføring. 

Faktisk er dette noe som ikke læres bort nok på handelshøyskoler, og liknende...det er for mye fokus på unike ideer. I virkeligheten, så er det nesten alltid klonene og kopiene av etablerte produkt som gjør det bra. 

Her får man altså hinsides all fornuft masse penger for en kinakopi av et eksisterende produkt? Så jeg kan "klone" Instagram og oversette alt til kinesisk, og bam! - så har jeg et produkt verdt milliarder?! Verden VIL bedras. Trodde kineserne var MYE smarte enn som så. Så feil kan man ta.

Hei,

 

har en skoleoppgave hvor jeg skal bruke RStudio til å kjøre ulike "prediction methods". Datasettet består av over 50 variabler og er blanding av kvantitative og kvalitative variabler. Noen som har noen tips hvordan jeg starter? Hvordan "renske" datasettet slik at jeg kan bruke det i RStudio?

 

Håper noen har noen tips og triks på lur, for å kunne hjelpe meg å sette i gang med arbeidet

Har du litt mer konkret informasjon? Skal du trene en modell, med kjent data, og så gjøre prediksjon på ny data? Må det være regresjon, eller kan du utføre clustering? 

Men, generelt: 

1. Undersøk data. Mangler det data? 

2. Transformer kvalitativ data til kvantitativ data. Dette kan gjøres via f.eks one-hot encoding, der du har f.eks en 1xN vektor (N svaralternativ), og transformerer denne til N nye 1x2 vektorer (Av = 0, på = 1) 

3. Skaler / normaliser all data. 

4. Utfør f.eks Principal Component Regression (PCR), eller liknende. Det finnes utrolig mange metoder der ute. 

Ubalanse i lønn er jo en konsekvens av hemmelighold rundt lønn. Skjer ofte at bedrifter hyrer inn flere arbeidere til nøyaktig samme type stilling, men signerer kontrakt med sprikende forskjellig lønn, fordi noen er bedre informert enn andre. Nå spiller jo også personlighet mye inn på dette, da noen rett og slett har bedre selvtillit, og mer bein i nesa når det kommer til forhandlinger...mens andre er mer beskjeden, eller kanskje ikke tør risikere å spørre om for mye, i fare om å få avslag / "turn-off" for arbeidsgiver. 

Det er uansett fryktelig demotiverende med ubalansert lønn, når flere (f.eks nyutdannede) på laget har tilnærmet identisk bakgrunn og kompetanse. 

(Blir litt off-topic, men jeg tror dette er en stor grunn til at kvinnfolk tjener mindre enn mannfolk. Når man har lite hard fakta om lønn- og lønnsstatistikk, så må man rett og slett overbevise sjefen om at du er verdt det du sier du er. Dersom mannfolk er mindre redde for risiko, og mer aggressive, så kan de på snitt forhandle seg mer i lønn. Dersom du ikke er like aggressiv, så kan du i alle fall med hard fakta si "Dette er det folk i mitt yrke / stilling tjener, for å være konkurransedyktige burde dere kunne tilby det samme" - da kan ikke en arbeidsgiver "ta" deg på grådighet, eller dikte opp ting som har med lønnsstatistikk å gjøre) 

Tabukultur rundt lønnsprat er en god pekepinne på skjev maktbalanse. Det er i arbeidsgivers beste ønske å holde slik informasjon skjult, da de vil ha sterkere posisjon under lønnsforhandlinger. Ja, jeg skjønner at alle bedrifter vil maksimere resultat, men det føles ikke riktig eller ærlig, når det blir gjort på den måten. 

Det er generelt vanskelig å lage gode modeller på lønn, dersom ikke alle er med, og dersom kvalitet på data er dårlig. Fryktelig mange variabler som spiller inn på lønna. 

Vi hadde Java (programmering) på VGS for mange, mange år siden. Læreren vår var fremdragene, langt bedre enn mange av de jeg sener hadde på Universitetet. Gammel veteran fra utviklermiljøet, som jobbet som lærer et par timer i uka etter han pensjonerte seg fra næringslivet. 

Det var mitt første møte med programmering, og satte så dype spor at jeg valgte å utdanne meg innen Teknologi. Dersom jeg aldri hadde hatt det faget, så hadde jeg nok vært en helt annen plass i dag.  

Strategien her er åpenbart å få flest mulig folk til å betale den fakturaen på 2700 kr som de har sendt ut. 

Alternativet er å saksøke 20000 stk., som faller på sin egen urimelighet. 

Standard taktikk har alltid vært å sette eksempel: Saksøk en bruker, forhåpentligvis noen med veldig liten IT-kompetanse, for flere titusener/hundretusener kr, slik at casual brukere stopper. Neste steg er å sende ut "bli kvitt problemet" faktura til mistenkte. 

Er ikke sikker på hva de blir å gjøre etter dette, men som nevnt tviler jeg sterkt på at de gidder å saksøke et stort antall brukere. 

 

Har fra tidligere en Master i Elektro/Automasjon, men ville skifte beite etter at olja gikk ad undas. 

 

Får du ikke jobb selv om du har en Mastergrad i Automasjon ????? 

Hvor har du gått, hvilken universitet/høgskole? 

Lenge sia du har blitt uteksaminert?

Søkt mange jobber ?

 

Er ikke problem å få jobb, men har også lyst å skifte beite, da jeg har blitt mer og mer interessert i Data Science over årene. Da jeg hadde mange overlappende fag fra tidligere Master, så fikk jeg også godkjent en del av disse. 

Hei, har litt vansker med å finne lønnsstatistikk på yrker bundet opp mot Machine Learning / Data Science / AI her i Norge. Vet at i utlandet (USA f.eks), så betaler disse yrkene rimelige bra. Rett ut av Universitet / Høgskole tjener de fort $70'-$80' i året (ca. 525' NOK - 600' NOK), og kan fort stige opp til $150k-$250k (1100' NOK - 2000' NOK) etter et par år. Får man en lederstilling innen området i de store selskapene (Google f.eks), så stiger lønningen enda mer drastisk, og da fort dobbelte av de forrige tallene...men dette er selvfølgelig for veldig senior folk, som nok har både Doktorgrad og 10 år med yrkeserfaring. 

Uansett, det virker som at folk i disse yrkene i snitt tjener litt mer enn vanlige utviklere. Det hjelper sikkert på at "ML / DS / AI" o.l busswords brukes uhemmet i tech for tiden, samt at det er langt færre kandidater med riktig bakgrunn. 

Noen her i Norge som jobber med slikt? Ser fra tid til annen "Data Scientist" stillinger på Finn, men finner lite om kompensasjon. Står oftest bare at de er konkurransedyktige. 

Har det siste året bygget på en Mastergrad i Maskinlære, men kjenner ingen i arbeidslivet som har rein Data Science yrke (eller liknende), eller samme bakgrunn. De fleste jeg kjenner jobbe i Akademia, som forskere, professorer, eller stipendiat. Har fra tidligere en Master i Elektro/Automasjon, men ville skifte beite etter at olja gikk ad undas. 

Hva burde en forvente? Føler det blir litt feil å bruke lønninger fra USA som basis, da veldig mange av disse kommer fra San Fransisco eller New York, som allerede har unaturlig høye lønninger pga. konkurranse og høye boligpriser. 

Ser ut som Dressmann har lansert en ny kolleksjon, Dressmann + Lalle Johnson. Ser ikke så ille ut, spesielt ikke de skjortene. Likte krage rullen på Button-down skjortene. Noen av slipsene så heller ikke ille ut, litt sånn pseudo-grenadine. En av ullbuksene ser også ut til å ha single-pleats, og med noe høyere liv? Får vel dra innom å sjekke ut denne kolleksjonen. 

https://dressmann.com/no/nettbutikk-s-9xl/dressmann/d-lj/#page=3&pos=3233&utm_campaign=1709_Kampanje_D%2BLJ&utm_content=Bilde_link

Hvordan funker en sånn AI-cpu egentlig? Konfigurerer man hvilken personlighet den skal ha og sier "go" så "lever" den sitt eget liv?

Det er en chip (med arkitektur) som er optimalisert mot AI-relatert regneoppgaver. 

Siden det den heter NPU, eller Neural Processing Unit, kan det tenkes at denne er laget med Neural Networks som basis. En "hobby" løsning har jo lenge vært å kjøre mange GPU'er i parallell, som er kjappe på f.eks matriseoperasjoner, via plattformer som Nvidia CUDA. Noe dyrere løsning har vært ASICs. 

https://en.wikipedia.org/wiki/AI_accelerator_(computer_hardware)

I denne saken er det snakk om servise (tallerken, osv.), da TS har postet samme tråd i et annet forum. 

Hvordan beregner man pris på brukt servise? Gjennomsnitt på lignende varer som ligger på Finn? 

Det vil jo være lett for selger å argumentere at den lave prisen var pga. slitasje, og at en da må kalkulere differanse på gjenstander med samme slitasje. 

Ut fra det du beskriver er det lite tvilsomt at det er inngått en bindende avtale mellom dere.

 

Ved manglende levering i et privatkjøp gjelder kjøpslovens regler om forsinkelse, jf. kjøpsloven kapittel V, §§ 22-29. I korte trekk kan du:

 

- fastholde kjøpet - dette forutsetter at selger faktisk er i stand til å gjennomføre kjøpet som avtalt. Det er ikke tilfellet her.

- heve kjøpet

- kreve erstatning for ditt tap

 

Tredje strekpunkt er mest aktuelt. Erstatning reguleres av kapittel X.

 

Det følger av kjøpsloven § 68 at dersom kjøperen foretar dekningskjøp på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter at kjøpet er hevet skal prisforskjellen legges til grunn som erstatningsberettiget tap.

 

Det er to primære begrensninger i selgers erstatningsansvar. Den ene følger av § 67 første ledd annet punktum, man kan bare kreve erstatning for tap som en "med rimelighet kunne forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet". Dekningskjøp er en rimelig mulighet, og er innafor.

 

Den andre, og viktigere, følger av § 70. Du skal begrense tapet ditt så langt det er rimelig, og erstatningen kan settes ned hvis den vil virke urimelig høy.

 

Det er lite sannsynlig at du vil få erstatning tilsvarende kjøp av ny gjenstand når avtalen var å kjøpe brukt. Men utmålingen er konkret ut fra den konkrete gjenstanden som er kjøpt og de konkrete omstendighetene som oppsto.

 

Det er gratis å ta saken inn for Forbrukerklageutvalget. Vedtak i FKU har virkning som dom.

 

EDIT: I lys av tråden på det andre forumet er det verdt å påpeke at "familie ville ha det" ikke nødvendigvis er sant...

Hvordan i skulle denne differansen bli beregnet? Kjøper får som sagt ikke differanse på nypris - avtalt salgspris. I beste tilfelle så må det regnes ut et gjennomsnitt av identiske varer på bruktmarkedet. Ei heller har kjøper kjøpt samme vare i ettertid, til en høyere pris. 

Det eneste økonomiske tapet i denne saken, vil være en eventuell differanse, dersom kjøper kjøper noe i ettertid. Videre vil det være en smal sak for selger å argumentere forskjell på kvalitet. Det er rimelig å anta at en brukt og lik gjenstand til 10000 kr, vil ha mindre bruk og slitasje, enn en til 4000 kr.  

Slik som saken framstår nå, så har ikke kjøper noe håndfast kjøp (gjort i ettertid) å vise fram til, som kan brukes til å danne basis for denne differansen. 

Høst og Vår, altså ca. Aug/Sep, og Jan/Feb. 

Prøvde en meget fin Caruso der for et par år siden, tror den bare kostet rundt 5000 på salg. 

Half-canvassed vil jeg tro, ref. denne siden: http://man.oscarjacobson.com/en/stories/jacket-construction/

Men, jo, OJ dresser sitter veldig fint. Det er det nærmeste du kommer Napolitansk snitt her oppe, til en rimelig penge. 

Morris Heritage er ikke så langt fra, og er også half-canvas. 

Noen som vet hvem som lager MTM dressene til Skabo? Noen her som har benyttet dem? 

Har C i snitt, dette medfører noen B og noen D. B i de fagene jeg syntes best om.

Dette er tydeligvis ikke nok for disse såkalte hodejegerne. Karakterer er det eneste de ser på, uten å ha noe som helst peiling på hva jeg har gått i gjennom.

Altså, det viktigste når det kommer til jobbsøking er at du greier å selge deg. Jeg gikk ut med heller middelmådig snitt, men greide fortsatt å dra forbi folk med A/B i snitt. 

Da ansettelsesprosessen er svært subjektiv(og svært mangelfull, etter min mening), så er dette noe du kan bruke til din fordel. Jeg har forøvrig tverrfaglig utdanning: Sivilingeniør, samt Økonomi, og har fått sett to forskjellige verdener når det kommer til ansetting.

Det er litt synd, men det er utrolig mange flinke Ingeniører der ute som er helt ut av stand til å selge seg selv på intervju. Ellers så må du bare sende ut søknader hver dag, oppsøke bedrifter, samt nettverke som bare det. 

Hva kan du tilby bedriften, som dine konkurrenter ikke kan? Hvilket potensiale har du? 

Grunnen til at mange bedrifter i dag setter krav til gode karakterer er for å filtrere søkemassen. Jo flere søkere, des flere parametre bruker de for å filtrere folk ut. Når jeg var ferdig utdannet, så ansatte bedrifter Ingeniører som ikke engang hadde stått på alle fag. Alle fikk jobb...men de dagene er over. I dag må du være litt mer kreativ. 

Kan noen fra bransjen fortelle hva dette budsjettet innebærer? 

Skal (Evry) legge ut for lisenser? Skal de legge ut for oppgraderinger, og eventuelt nye datamaskiner? Eller er det utelukkende snakk om support og bruk av programvare som Evry tilbyr? 

20000 kr pr. maskin høres ekstremt mye, med tanke på hvor mye som kan automatiseres (lisenskontroll, oppgraderinger, installasjoner). I min bransje betaler du minimum 1000 kr / timer for at en tekniker fysisk skal komme ned å se på maskinen, utføre diagnostikk, og eventuelle reparasjoner og oppgraderinger. Med budsjett på 20000 kr, så kan du holde en tekniker opptatt halve uken.  

Dersom 250 datamaskiner har trøbbel med lisens, så er det jo ikke slik at du sender en teknikker til å se på hver og en av de maskinene. Du finner jo ut om det er feil med license manager, for så og kjører scripter som fikser problemet. Slik at problemer med software skalerer helt annerledes enn problemer med f. eks fysiske maskiner. 

For 250-300 millioner kr, så har du budsjett til å ansette en hel avdelinger med folk. Teknikere, utviklere, ledere, osv. Du vil fortsatt ha penger nok til å betale for utstyr og verktøy / lisenser, kanskje til og med jobblokale. Alt lokalisert her i Nord. 

For Evry sin del, så er sikkert mange (av de som jobber der) lokalisert i Asia? 

Høres ut som en ekstremt lukrativ bransje. 

Herlig å få feilmelding når man står i kø på butikken og må overføre penger til brukskonto.

Jeg føler at tavleintervju ikke skal være der for at du skal skrive perfekt syntaktisk (sp?) kode, men for at du skal kunne vise framgangsmåten. Hele poenget er jo at du skal tenke høyt hele veien, og samtidig kommunisere med de som intervjuer deg. 

Men jeg tror mange føler seg under press, da de fokuserer på andre ting. Slik som f.eks syntax, om det er korrekt, eller gjør ting for komplisert. Bruker kanskje for esoteriske algoritmer for å imponere. 

Et godt tavleintervju fungere som dette, IMO: 

1. Du får utdelt problem. 

2. Du analyserer problemet. Spør gjerne intervjuer om detaljer og spesifiseringen. 

3. Design løsning til problemet. Gjør det slik du vil. tegn gjerne "the big picture" på tavla med figurer og slikt. Forklar logikken bak det hele. Forklar også teorien hvorfor du velger å bruke disse løsningen (Big O, datastrukturer, osv.) 

4. Implementer løsningen, på enklest mulig måte. Her gjelder KISS prinsippet...keep it simple. 

5. Presenter løsningen, fra start til slutt. Diskuter igjen hva som er bra og mindre bra. 

På dette punktet vil du bli spurt om hva som kan gjøres annerledes. Kanskje du får endringer i krav. spec. Kanskje er dette endringer som gjør at hele løsningen må ut av vinduet, eller at du bare må modifisere løsningen. Da dette er en iterativ prosess, går du tilbake til punkt 1. 

6. Du når du har utført oppgaven, og intervjuer føler du er ferdig, så diskuter gjerne løsningen. Noen ganger fisker de spørsmål ut av deg, andre ganger kan du ta initiativ. Dersom du ikke får løst oppgaven, så kan du likevel snakke om hvordan du ville gått fram, eller prøve å diskutere andre metoder du tenkte på. 

Det viktigste er uansett at du hele tiden kommuniserer. Litt som på muntlig eksamen i et fag. 

Øv med noen som har samme kompetanse som deg, helst flinkere om du greier å finne. 

Som nevnt tidligere, så har tavleintervju som formål å observere hvordan du løser problemer. Det finnes også andre metoder, men som kanskje tar lengre tid ("Her har du en datamaskin, her du problemet, løs det på 4 timer.") 

Men tavlemetoden går også begge veier. Har opplevd intervjuere som har vært svært uengasjerte, og som har fått svar/fasitark som du krysser av på, uten noen form for feedback. Slike spørsmål tar man heller over telefon. 

Om det fungerer kommer helt an på hva man ser etter. Om du vil finne ut hvordan kandidaten tenker og løser problem, så er det en fin måte. Om du vil finne ut hvor god stil utvikleren har, så kan du likegodt spørre om å få se på demo kode. 

Denne fyren er ikke i stand til å tjene penger på redelig vis. Han kommer ikke til å stoppe før politiet eventuelt raider lokalene, på grunnlag av svindel (og den dagen kommer nok til å komme), eventuelt namsmannen går inn pga. tilbakekrav han ikke greier å betale.

Akkurat dette har man sett før med ymse kataloghaier og andre svindlerforetak. Og når et foretak blir stengt eller slått konkurs, så popper neste opp. Som sagt, slike folk er ikke i stand til å tjene penger på redelig vis.

Det er bare å følge stegene som blir nevnt her. Motsi krav, kast det i søpla. Dersom han skulle kalle noen til forliksråd eller lignende, så skal jeg vedde gode penger på at han aldri møter opp. Disse selskapene tjener penger ene og alene på inkassotrusler. Det er halve businessmodellen deres. (der andre halvdel består av å lokke kunder til "gratis" produkter, som viser seg å være dyre abonnement, ref. kataloghaier)   

Veiledende pris er vel ikke det samme som førpris (i forbindelse med salg)?

Førpris er den prisen du tar før salget starter. Det kan være flere priser i salg. Veiledende pris, eller SRP / MSRP på Engelsk står for Manufacturer Suggested Retail Price. Det er den prisen produsenten kan foreslå til grossister sine kunder. Som oftest er det en forskjell på SRP og den prisen du ser i butikk. 

Dette har useriøse selskap drevet med i årevis, markedsføringsloven eller ei. 

Ser gang på gang Facebook "butikker" som kjøper billig dritt fra Fina til 50 kr stykket, for så å reklamere med ville førpriser. Så en jakke som ble solgt for 700 kr, på 90% rabatt. Dvs. at samme jakken skulle ha kunnet solgt for 7000 kr (!) i en periode før. 

Jakken fant man selvfølgelig på aliexpress til 10 dollar stykket. Inkludert frakt. 

Sendte høflig melding om at dette var bullshit, og ble blokkert fra siden. 

Men, dette virker å være strategien til div. Kina importører. Selg søppel på kunstig høye salgspriser. Lovene for prismarkedsføring sier vel at butikken skal kunne vise til å ha kunne solgt xx antall varer i en så lang periode, før de kan kjøre på med rabatter. 

Klokker og armbåndsur er spesielt populært å selge på en slik måte. Veldig ofte ser man klokker til rundt 1500 - 2500 kr på 90% rabatt. 2 minutter med googling så finner man de på aliexpress til 200-300 kr. 

Edit: Ja, dette er forøvrig et problem da mange seriøse aktører driver på samme måten, men på en litt annen måte. Det er den klassiske pris inflasjon før salg metoden. 

Det jeg ikke liker med stayclassy, eller en rekke jallabutikker, er det stort sett er folk som ikke har peiling på salg som driver disse (men dog ikke alle). Så den eneste måten å få et "edge" på, er å ty til slike triks. Og når de blir tatt på fersken, så kommer trusler om søksmål eller generell ansvarsfraskrivelse. Dersom du ikke kan selge ting på et redelig vis, så la være. Drar ned seriøse aktører med dere, og svekker omdømmet for markedet. 

Drev ikke nettauksjonen / brandstad med dette? Han ble jo milliardær på å importere skrot fra Kina, for så å selge med heftige gebyrer og påslag. Mener å huske de auksjonene også hadde fantastisk høye "ordinære" priser. 

Alt dette beviser i alle fall en ting: Nordmenn elsker å kjøpe billig skrot. 

Disse Importørene, sammen med Virke, kjemper med nebb og klør for å fjerne importgrensen, slik at folk ikke kan dra rett til kilden (Aliexpress). Og på toppen av alt så driver de på med forkastelig strategier. (Men det er en helt annen diskusjon) 

Edit 2: Dette med å selge ting på permanent salg spiller på psykologien til folk. J.C Penny prøvde i sin tid å gå fra salg året rundt, til bare lave priser. Dette feilet totalt, og er i senere tid blitt en kjent case for alle som driver på med salg eller markedsføring. Nå var prisene der ganske edruelige. Denne sakens kjerne er at nettbutikker driver på med himmelhøye ordinære priser. Det er ikke engang snakk om MSRP, men opp til 10 salgsprisen. Nøyaktig det er noe jeg missliker ekstremt. 

Luxire blir å komme innom Oslo nå Torsdag 08.11

http://custom.luxire.com/blogs/news/oslo-and-stockholm-november-2016

Jeg er selvfølgelig bortreist den dagen.