cocke50

Som nevnt tidligere så kjøpte jeg på margin. Altså på belåning. Jeg betalte gjerne bare 20% av prisen. Å kunne de geare mer. Realiseringen bler dermed også større. Min egenkapital var 80 000. Nå sitter jeg igjen med 12500. Ja, det er mye tap.

Nå har jeg tatt ut alt av depote mitt og jeg har da bestemt for å aldri investerer i aksjemarkede igjenn. Totalt så er tape på 70 000.

Her er noen tall for 2010:

Realisasjonsvederlag 6 070 323.42

Anskaffelsesverdi 6 104 431.67

Omkostninger 12 577.08

Gevinst 13 606.52

Tap -65 322.58

Netto -51 716.06

Realisering -39 138.98

I 2009 gikk jeg i løpet av desember på et tap med 10 000.

Kommenter gjerne tallene. Etter å ha trukket ifra fradrage så kommer jeg på et tap på ca 50 000. Noe som høres endel mindre ut. Nå skal jeg jobbe så mye og betale masse skatt, slik at jeg kan få igjen fradrage i løpet av neste år.

I løpet av 2010 har jeg gjennomført 90 ulike handler. Å da regns ikke handlene som da har blitt gjort flere ganger, gjennom samme aksje på samme dag.

Jeg vill gjerne høre vår dum jeg har vært, for jeg har vært en idiot. Å jeg vill andre som har gått / holder på å gå i samme fella skal lære av dette. Det har blitt en dyr lærdom.

Takk for mange gode svar. Det er godt å se at noen forstår den vanskelige tiden jeg nå er inne i.

Men når det gjelder fradrag på skatt hvordan skal jeg forholde meg der? Vill jeg få disse pengene igjen iform av penger? Eller må jeg selv skru ned prosenten slik at jeg betaler mindre skatt? Hvordan fungerer dette helt konkret?

Å hva med abonoamng og telefonutgifter som jeg har hatt i forbindelse med denne tradingen. Kan dette trekkes ifra på selvangivelsen, det har jeg hørt noe om.

Jeg kan vel bare skrive litt om hvordan pengene ble tradet bort. Som sikkert er litt intressant. Det første tapet mitt var i IGE. Kursen steg og jeg hoppet ikke på før det var for sent. Jeg kjøpte 400 000 aksjer det vill si at jeg tapte 4000 pr øre den sank. Totalt tap her ble på 18 000. Så kjøpte jeg oppsjon. Problemet mitt var jeg ikke hadde regnet ut hva den egentlig ville koste teoretisk. Så den kostet mer en forventet. Jeg trodde jeg betalte 7 000 for den, men egentlig så kostet den 70000. Derfor spiste den av intradagskreditten min og nordnet sa jeg måtte selge den, slik at jeg ikke ble overbelånt.

Totalt tap ble her på 7000. I tilegg kjøpet jeg telenor aksjer i håp om at den skulle stige, siden den lå i en god trendkanal. Denne brøt ned. Å totalt tap på telenor tradingen var på ca 16 000. Så bare disse handlene ga meg et tap på 55 000. I tilegg så har det blitt endel småtap i forbindelse med småhandler. Å masse kurtasje. Har gjennomført over 100 handler denne månden.

Jeg kunne jo ligge short men jeg tenkte hele tiden: den stiger nok.

Noen kommentarer? Setter pris på flere innspill.

Hei. For å besvare noen spørsmål her. For det første: dette er IKKE lånte penger. Dette er penger jeg har fått, mer spesifikk går jeg ikke inn på det.

For det andre så hadde jeg gearing som nevnt tidligere. Hadde store belåninger på aksjer og intradagskreditt.

Jeg er fremdeles i overskudd men for meg så var det et litt for stort beløp å tape. Jeg går på VG3 nå og skal jobbe et år for å slappe litt av. Har mål om å kunne tjene opp det tapte pluss endel mer med et års hard jobbing. Men dette sitter enda hardt inne i meg og jeg sliter mye.

Hei. Det er nå på tide for meg å fortelle om mitt gigantiske aksjetap. Å jeg har vert veldig dum men jeg kommer ikke over dette og det er et stort psykisk problem for meg. Derfor drøfter jeg denne historien og vill gjerne ha innspill og hva jeg bør gjøre fremover også. Jeg har også noen spørsmål om fradrag.

Det begynte med at jeg fikk noen raske penger. Disse satt jeg inn på et depot og da var tanken å tjene raske penger. Jeg har noe aksjekunnskap men jeg så alt for lett på det. Jeg trodde det var enkelt.

Ja jeg satt altså totalt 80 000 inn på dpeote. Jeg hadde belåningstjeneste og intradagskreditt. Noe som gjor at svingningene mine på depote ble enda større. Jeg begynte å handle og i starten gikk jeg noe i pluss men så gikk det rett nedover. Ofte kunne jeg gjerne gjøre 5-10 handler på en dag. Inn og ut. Vet faen ikke hva jeg holdt på med.

Når jeg skulle fulle med på kursene så kostet dette veldig mye tid av meg. Å gikk blant annet ut over skolearbeidet mitt og mitt sosiale liv. Jeg hadde ikke noe program på mobilen i starten så jeg ringte wintrade sikkert 30-50 ganger til dagen. Dette gjor at telenor kom med saftige regninger med opptil 7000 kroner engang. Ja helt vanvittig. Så jeg har hatt store utgifter med dette utenom selve tapet. I tilegg brukte jeg mye penger på et abonoamng hos investtech.

Etter hvert som jeg handlet ble som sakt depote mitt mindre og mindre. Å nå sitte jeg igjenn med 16 000. Ja dere hørte riktig - 16 000. Det vill si at jeg sitter igjen med et tap på 64 000. Å dette forekom på ca 2,5 månder. Helt villt.

Tradingen gjore meg fattigere og jeg har innset vor idiot jeg har vert. Men dette tar veldig på psykisk. Jeg har begynt å stenge meg mer inne og sliter utrolig for tiden. Det føles nesten som en spilleavhengighet bare på en noe annerledes måte. Jeg går rundt og er konstant deprimert og jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake 2,5 månder så skulle jeg aldri gjort dette. Men det er for sent.

Nå sitter jeg her med et stort tap, selv om jeg bor hjemme under gode forhold og foreldre med veldig god inntekt så tar dette på for meg. Så hva bør jeg gjøre? Bør jeg oppsøke profesjonell hjelp?

Jeg vurderer å snakke med far min om dette men han kommer til å bli veldig skuffet. Hva gjør personer med store tap?

Så har jeg noen spørsmål om fradrag. Er det slik at jeg kan få 28% fradrag på hele tapet mitt (altså 64 000 kroner). Dette vil jeg få igjen på skatten neste år. Altså i kroner og øre. Eller må jeg hente inn disse pengene ved å skru ned skatteprosenten?

Med tanke på at telefonen min ble brukt til denne tradingen kan jeg trekke ifra kostnader der på selvangivelsen? Har hørt noe om dette. Å diverse andre abonoamng.

Håper på gode, konstruktive og positive svar. Jeg trenger virkelig ikke noe negativt nå.

Hei. Vurderer studieår i utlandet. Da har jeg sitt på EF sitt tilbud. Så sitter jeg med mange spørsmål som jeg ønsker å få svar på.

Jeg går VG1 (første klasse vidergående) er det mulig å gå et år der nede da? (blir det fullført andre klasse da)?

Hvor mye koster dette? Er familien norsk eller engelsk? Å må man være veldig god i engelsk for å reise?

Jeg merker allerede et bedre sosialt miljø. Men kan noen svare meg på det andre spørsmålene? Feks hva med denne diagnosen. Kan jeg få en ny utredning?

Hei. Håper ikke tråden blir stengt pga. det er lenge siden sist innlegg ble lagt til.

Glemte å si at den lille tiden jeg fikk hjelp fra skolen, var jeg også hos psykolog.

Det var en i skolestyret som ville ha meg dit.

Han holdt desverre ikke fokus på probleme mitt, nemlig mobbing.

Å diagnosen ble en helt annen en hva jeg hadde forventet.

Uansett, med dette dårlige stempelet, diagnosen og tankene jeg har om fortiden min ser jeg egentlig ikke noe vits i å fortsette verken på skolen eller livet generelt.

Inntil jeg eventuelt går til psykolog igjen og får en som virkelig forstår probleme og ikke holder fokus på alt annet.

Hva synes dere? Hva bør jeg gjøre? Kan jeg eventuelt be om en ny utredning på diagnosen han har satt?

Å etter jeg har fult 16 er det da mulig at jeg kan gå til en uten at foreldrene mine må vite om det?

Takk for hjelp

Hei. I dag etter skoen fikk jeg telefon om at jeg hadde kommet inn. Siden telefonen var på lydløs (pga. jeg hadde vært til time) så så jeg det ikke før etterpå. Ringte straks opp igjen å fikk tilbud om plass. Er kjempefornøyd.

Men hva vil skolens elever (spes. i allmen) tro i morgen når jeg kommer?

Kan det være det tenker: han er en dårlig elev siden han kommer inn så sent?

Eller er det normalt at folk bytter skole?

Ok. Men der ser jo uansett rart ut at en med knapt tre i snitt søker studiespesialisering. Trur dere at det hjelper om jeg faktisk forklarer situasjonen og at jeg faktisk har blitt kraftig mobbet. Men, uansett så vil ikke dette hjelpe meg fre i køen. Eller?

Synes uansett det bør vite grunnen til at jeg har så dårlige karakterer.

Ringte skolen idag å det sa jeg fremdeles sto som nummer tre og det så også ut til at alle hadde stillt opp. Har jeg fremdeles muligheter det neste dagene? Er det mye bytting som skjer.

Ringte skolen idag og da sto jeg som nummer tre. Har jeg gode sjanser da?

Dem sa jeg skulle bare stille opp på skolen jeg hadde fått plass på også ringe på mandag eller tirsdag.

Men hvor stor er sjangsen da? og hvorfor skulle mobbing være nok til å søke på særskilt? trodde du måtte ha noe psykisk. Dysleksi eller adhd feks.

Jeg kom smut inn på allmen men nå angrer jeg på at jeg ikke tok byggfag XD

 

Jeg forstår deg godt da jeg var litt sånn som deg før ^-^

 

Ta livet som det kommer, selv om det er litt kjipt. Om du ikke kommer inn så havner du langt vekk fra de barna med adferdskomplekser...?

9276650[/snapback]

Nå ligger jeg på 9 plass. Håper fremdeles på å komme inn

Ringer skolen vær dag og maser. Det ser rart ut at en med 3 i snitt søker allmen. Men jeg er bedre en det jeg har fått pga. jeg har det kjempe bra sosialt nå.

Men det nytter jo ingenting på snitte mitt. Tror dere det hjelper om jeg forklarer situasjonen jeg har våre oppi? Det forklarer jo samtidig å karakterene mine.

Eller må det følge ventelisten?

Du har kommet 28 plasser frem i køen, kun 8 igjen. Det er 10 dager igjen til inntaket.

Det går nok akkurat, hvis ikke så får du sikkert bytte til almen fra idrett. Hvis det er samme skole du har søkt idrett og almen på. Hvilken skole er det btw?

9184272[/snapback]

Beklager jeg sa feil. Det var 12 plass jeg sto på. Men ringte skolen idag. Å da sa det at der var to stk. som hadde takket nei til plassen. Så nå begynte det å ringe. Så jeg håper fremdeles på å komme inn. I tillegg kan det jo være noen som ikke stiller opp.

Hvor stor sjanse er det for at dette kan gå greit? Ringte til rådgiver på grunnskolen. Hun sa jeg skulle bare ta det med ro og at jeg komm sikkert inn.

Snitte mitt er akuratt tre fra tiende. Men jeg har god grunn til å ha så elendig snitt. For for meg så er tre dårlig. Jeg tenker hele tiden på

"tenk på hva jeg kunne hatt hvis jeg ikke hadde blitt mobbet?"

Du har kommet 28 plasser frem i køen, kun 8 igjen. Det er 10 dager igjen til inntaket.

Det går nok akkurat, hvis ikke så får du sikkert bytte til almen fra idrett. Hvis det er samme skole du har søkt idrett og almen på. Hvilken skole er det btw?

9184272[/snapback]

10 dager igjen til inntake? Ja, for øyeblikke er der en dag igjen å svare på.

Får jeg vite etterpå hvordan jeg liger ann? kan jeg eventuelt ringe inn?

Eller må jeg vente til skolestart.

Takk for hjelp

Når du begynner på vgs så ligg lavt de første ukene, du kan heller komme sterkere tilbake senere. Det du gjør de første ukene vil bestemme hva som skjer videre.

 

Tenk på hvordan klær du har, se ut som en "average joe". Ha noen jeans, noen kule t-skjorter osv. . Kjøp deg et par kule sko, ikke fra skoringen eller noe. Ha kuleklær er viktig for førsteinntrykket, men ikke altfor kule. Vet du ikke hva du skal kjøpe? Bare kopier stilen til en eller annen fyr som du ikke ser så ofte. Mange folk gjør det

 

Ikke snakk så "nerdete", tenkte bare på det når du skrev: "jeg er en teoretiker og ikke en praktiker". Sånne setninger kan man legge igjen hjemme.

 

Alle problemer du har som kan gjøres noe med prøver du å fikse

 

Eksempel har du...

...Kviser bruk hudvann ol. Er problemet stort gå til hudlege.

...Briller bruk linser hvis det er mulig

...Altfor hvit hud ta noen timer med solarium.

Også videre.

 

Og når du begynner på skolen ikke stress med noe, hver så avslappet som mulig. Ha mer selvsikkerhet en det du egentlig har. Bare husk å ikke bli for selvsikker på damene, de kommer etterhvert med mindre du ser ut som Brad Pitt.

 

Det var liksom en liten guide da

 

Men hva er grunnen til at du ble mobbet. Ikke hver redd for å fortelle det her.

Hvis du går nærmere på hva som er problemet så kan vi kanskje hjelpe mer.

 

Siste avsnitt:

Selvmord er ikke så lurt da vil du jo dø.

Du bor i verdens beste land og er bare 16år, husk også at den verste tiden for mange er i puberteten.

 

9182942[/snapback]

Jeg ble aldri mobbet for noe spesielt. Jeg ble bare enkelt et offer og etter vært som ukene gikk ble jeg surere og surere. Jeg er heler ikke glad i fysisk aktivitet det er derfor jeg vil gå allmen. Idrett søkte eg bare for det er noe som "ligner" allmen. Nå sjekket jeg nettop søknaden å hadde ventenummer 36 først. Nå står jeg som nummer 8. Hva skjer videre nå? Kan jeg fremdeles komme inn?

Situasjonen min ble som sakt hjelpet i slutten på 9 klasse av inspektøren. Men det var allikvel alt for sent. Jeg har forklart situasjonen om skolen til han. Å han sier han tror jeg vil komme inn. Ellers så sko han snakke me rådgiver å ordne noe

Hvordan tror dere jeg liger ann?

Hei. Vil si at jeg har for øyeblikket kommet inn på idrett. Å står på nummer 12 på venteliste på den skolen jeg ville inn på. (Allmen). Dette er nå som andre opptake er gjennomført. Da er det vel små marginer for at jeg kommer inn i det hele tatt da?

Idrett søkte jeg bare for det er noe lignenes allmen. Men jeg synes at det jeg skrev ovenfor er god nok grunn for at det kan presse meg inn på skolen.

Nytter det å forklare situasjonen i en mail og sende det til inntakskontoret?

På forhånd takk for svar

Allmen var mitt første valg, viss jeg ikke kommer inn på det tre skolene.

Prøver da systeme å søke videre på andre skoler med allmen for å finne en plass til meg? Trodde alltid at systeme prioviterte første valge først.

Viss noen har synspunkter om det jeg skrev i starten ta det med.

Hei. Jeg skal prøve å korte ned alt det jeg skal si.

Jeg er nå 16 og skal på vidergående men fortvilelsen er stor.

Det har gått tre år gjennom ungomskolen å det har IKKE vært noe kjekt i det hele tatt.

To stk. i klassen min synes det var festelig å plage meg. Fysisk mobbing som å hykke meg ned eller svake slag i armen eller på andre deler av kroppen. Det var ikke nok med det, for frekke kommentarer kom også.

Det har gått på både vanlige "frekke" kommentarer eller noen ganger sexuel trakasering.

Dette foregikk hver dag i to år. Lærerene så ikke noe. Det var et helvete å gå på skolen. I starten tok jeg det som tull men det ble bare verre og veldig deprimerene ettersom det gjenntok seg dag inn og dag ut.

Jeg gikk to år med dette. (Helt til slutten av 9. klasse) og mange ganger komm tanken om selvmord inn men det gikk raskt fra meg igjenn. Siden jeg var så veldig deprimert og ble mobbet hver dag.

Så ble det ikke akuratt så mye skolearbeid. Det var heler "yes" nå var den helvetes skole dagen over å nå kan jeg få litt fred og ro.

Karakterene ble ikke bra og det gikk helt til slutten av 9.klasse føre jeg sa noe. Å da reagerte det. Jeg hadde samtaler med inspektøren og det byttet klasse på meg. Alt ble mye bedre.

Men det var bare det siste åre. Mye var tapt på det to årene som hadde gått. Jeg klarte å bygge opp selvtiliten min litt på det åre men ikke nok til at jeg gjorde alt jeg kunne for å få best mulig karakter.

Nå står jeg her igjenn med karakterer som gjør at jeg ikke kan komme inn på den skolen jeg vil og heler kansje ikke den linja jeg ville. Når jeg begynte i 10. klasse og fikk litt ro i sjelen så fant jeg ut at jeg var teoretiker og ikke praktiker. Læreren mente jeg burde søke allmen og det gjor jeg.

Men jeg kommer ikke inn og kansje kommer jeg inn på allmenn men ikke på den skolen jeg vil. Nå står jeg her, å nå er det jeg som må ta betalingen for at jeg har blitt mobbet.

Jeg hadde hatt mye bedre karakterer om jeg hadde vært mobbefri hele ungdomskolen og det er rart at lærerene ikke har sett noe? Det komm bare med: Nei, jeg tror dem har vært smart å sjuler det.

Med andre ord, det gja FAEN i meg. Så her står jeg, helt fortapt, ingen bryr seg.

Viss jeg ikke kommer inn på den skolen jeg vil på allmen linje tar jeg livet mitt.

Jeg vil ikke sitte å leve med at jeg kunne kommet inn der viss jeg var fri for mobbing. Da vil jeg heler ta livet mitt. Hva rettigheter har jeg her? Hva kan jeg gjøre? Jeg står som nummer 30 å noe på skolen jeg vil inn på.

Så kan jeg vel oppsumere litt om 10. klasse åre. Jo, det var veldig kjekt. Gode elever. Elever som ville gjøre noe for livet og ikke fult av idioter. Jeg hadde faktisk hatt tre i muntlig norsk i 8 og 9 klasse for jeg aldri sa noe. I 10ende var det faktisk første gang jeg snakket hver time. Stilte og svarte på spørsmål og hadde innhold i det jeg sa.

Alikevell fikk jeg tre. Jeg gadd ikke klage for jeg var for deprimert når jeg fikk standpunkt-karakterarke. Jeg spurte norsk læreren og hun sa jeg ikke hadde innhold når jeg snakket.

Det samme var det i gymen. Jeg var virkelig med å prøvde men alikevell fikk jeg tre. Jeg synes lærerene skal se forbedringen jeg har gjort å det hadde ikke vært noe galt i om det hadde gitt med bedre etter alt jeg har vært igjennom.

Når en jente som går i samme klasse som meg fikk 3 og 3+ på alle norsk tekstene og sa: Åårk, jeg tar selvmord viss jeg ikke får fire i norsk alså. Så fikk hun fire.

Jeg synes alt er så urettferdig. Kan dere hjelpe meg med dette? Hva synes dere?

På forhånd tusen takk for hjelp :):):)

Litt offtopic nå. Men jeg tror det har begått en feil med vitnemålet mitt.

Det jeg lurer på er om når man trykker på kvitering på vigo.no og den poengsummen som står der atme alle ønskene. Er det den totale poengsummen av alle karakterene mine på vitnemålet?

Håper på hurtig svar

Hei. Fikk idag svar på vigo at jeg sto på venteliste alle plassene.

Jeg gikk ut med et snitt på 3,1.

Jeg søkte 1. allmen. 2. idrett 3. musikk

Nå står jeg på nummer 4 på en idrettskole i sandnes. (noe jeg ikke har lust til)

Jeg står på venting nummer 34 på den allmenskolen jeg vil gå på. (Det to andre har høyere ventenummer)

Vor stor er sjansen for at jeg kommer inn på allmen?

Du foretok sannsynligvis en lovlig forbikjøring, og har all rett til å gjøre det. Han kjørte uten lappen, og det eneste som vil skje om han sender dette videre til politiet er at han får utsettelse på billappen for å ha kjørt ulovlig, samt ei feit bot.

8810153[/snapback]

Ok og bare så dere vet det. Nei jeg oppfordere han ikke til å kjøre.

Faren min synes han er helt rar siden han velger å kjøre uten lappen. Det hadde jeg ikke fått lov til. Men far hans bare sier: Der er ditt ansvar. Alså skal ikke foreldre sette noen grenser?

Han sier at viss dette hadde blitt annmeldt (noe det ikke ble). Så hadde jeg fått alt skulden. Han har ikke lappen engang. Så jeg er usikker på hva som hadde hent da.