Barredo

Takk.

Er egentlig enig i tilbakemeldingene. Har endret litt på plottet og skal legge ut et nytt utkast etterhvert.

Is, tranebærjuice, vodka, en dæsj Cointreau og en skvis lime. Jeg rusler inn på badet og rister hardt og taktfast, mens jeg studerer den nakne kroppen min i speilet. Jeg siler drinken over i et cocktailglass jeg har arvet fra bestefar. Jeg vurderer hvorvidt jeg kanskje burde valgt Manhattan i stedet, men konkluderer etter litt med at jeg faktisk liker Cosmopolitan bedre. Et tynt lag med skum legger seg på toppen. Jeg tar en slurk, mens jeg lar sinnet fylle seg med minner forbundet med det som må sies å være min favorittcocktail. Javel, en white russian kan på sitt beste være en virkelig opphøyd nytelse, med sin kremede konsistens og elegante anstrøk av kaffe, i tillegg til at den har populærkulturelle referanser. Men en cosmopolitan med riktig forhold mellom syre å sødme – der Cointreauens sukker temmer limens syre – er rett og slett den cocktailen jeg setter mest pris på. Jeg retter fokuset tilbake til kroppen min, og konstaterer at jeg stadig lykkes med å holde kroppsfettet under ti prosent, samtidig som jeg øker i vekt. Magerutene glinser av bodylotion, brunfargen er både dyp og jevn og intimbarberingen er glatt som en vokset elleveåring. Ansiktet likeså, mens det mørke håret er skjøvet litt til siden med litt voks. En liten kvise ved høyre øyenbryn dekkes til med litt foundation, før jeg sier meg fornøyd.

Dette er virkelig en følelse jeg elsker, kanskje fordi den minner om studenttiden? Lørdag kveld, Aurora og avkommet har dratt på hytta, Televisions Marquee Moon kan høres fra de svært detaljrike Dali-høytalerne og jeg kan så vidt kjenne rusen av kveldens første cosmo. Hva jeg skal ha på meg? Sort t-skjorte fra H&M, skreddersydd dress fra Savile Row og sko fra nederlandske Van Lier. Det er varmt i været, så jeg sløyfer sokker, men pynter med et mørkerødt silkelommetørkle fra Hermés. Kontrastene mellom formelt og uformelt og eksklusivt og billig tiltaler meg. Ser jeg bra ut? Definitivt! Jeg tømmer drinken, låser leiligheten og tar heisen ned til taxien som har ventet utenfor i femten minutter.

Jeg følte meg bra, og forsøkte å fokusere på det. Dødtid, som tiden alene i en taxi, er av og til helt uutholdelig. Men ikke i dag. Jeg føler meg skarp, på hugget, fri og vellykket. Jeg tenker på alt jeg har og alt jeg har oppnådd, og det fyller meg med en navnløs glede. På iphonen sjekker jeg først facebook, før jeg stolt blar gjennom samtaleloggen og studerer alle navnene jeg har snakket med og alle navnene som har forsøkt å få tak i meg, men som jeg har ignorert. Antall kontakter har blitt så høyt at jeg enkelte ganger frykter for iphonens kapasitet. Forfattere og fotballspillere og artister og fotografer og DJ-er. Jeg er deres manager og deres fremtid ligger i mine hender, eller i en av mine ansattes hender, avhengig av hvor viktige de er. En stjerne blant kjendiser, men kun en usedvanlig velkledd kjekkas blant bermen. Ja, jeg har bent frem alle forutsetninger i orden, fra og med i dag skal jeg virkelig høste fruktene av dem.

Taxien slipper meg av utenfor La Pier, og før jeg rekker å rette på Hermés-tørkelet oppdager jeg en lett beruset Petter Goldenbacher, som tar tak i armen min og geleider meg forbi køen og inn gjennom den enorme inngangen.

«Du ser bra ut i kveld! Hugo Boss?» hører jeg ham rope gjennom musikken.

«Savile Row» korrigerer jeg.

«Åh, pent snitt anyway»

«Ehm, ja» Den er sydd hos Londons beste skredder, selvsagt er snittet pent.

Han retter på dressjakken, og jeg legger merke til et par mansjettknapper av hvitt gull. Dessverre er det på en måte en del av jobben min å komplimentere slike ting, så jeg gjør også det. Hva kan de ha kostet? Minst ti tusen. Ganske absurd at folk i hans bransje kan ha så dyre mansjettknapper og så dyr dress. En partyfikser i Oslo kan umulig tjene over fire hundre laks i året, og jeg er sikker på at 70 prosent av inntekten brukes på klær og smykker og peelinger og botox. På samme måte som at brorparten av damene som ikler seg Valentino-kjoler om natten jobber i en skobutikk på Ski eller noe om dagen. Hensikten er å forføre en eller annen kjekk riking, men de fleste ender opp med en eller annen middelklassefyr, som kun har kledd seg ut som en kjekk riking. Det er nok kun litt mangel på selverkjennelse som gjør at jeg ikke er et offer for min tid, men det forsøker jeg å tenke minst mulig på.

Goldenbacher disponerer et bord like ved siden av baren, i et litt skjærmet område av klubben. På bordet står det selvfølgelig et par flasker Möet, samt en helflaske med Jack Daniels og is. Bordet er omkranset av noen plateprodusenter jeg så vidt drar kjensel på, i tillegg til fire-fem unge jenter. Antakeligvis musikere eller modeller. Kanskje de til og med er på kundelisten min? Vi utveksler noen høflighetsfraser, før jeg unnskylder meg og løper bort til baren for å kjøpe en gin tonic. Jeg nikker anerkjennende på hodet i det jeg ser bartenderen strekke seg mot Bombay-flasken, og på forespørsel drypper han et par dråper Angostura i glasset.

Vel tilbake hos Goldenbacher & co tar jeg plass ved siden av en av de unge jentene, og jeg blir ikke akkurat slått i bakken av sjokk når jeg lærer at hun jobber som personlig trener på Elexia.

«Pen kjole» sier jeg.

«Tok PT-kurs på Bali» roper hun tilbake.

Hun veier minst tre kilo for mye til at jeg kan respektere henne som personlig trener, men hun ser bra ut likevel. Blond, rundt én sytti høy og en sort, tettsittende kjole.23 år? Jeg noterer meg også at hun bruker en relativt ny Ferragamo-modell som fottøy, og gjennom gin-rusen kjenner jeg at kredibiliteten hennes skyter i været. Salvatore Ferragamo leverer år etter år, både på kvinne- og herresiden.

«Hvor trener du?»

«Studio Jobbsprek på Aker Brygge» roper jeg inn i øret hennes, og fylles med skam i det jeg merker at det er mer en luft som forlater munnen min. Hun tørker seg diskret på kinnet, og om det ikke hadde vært for brunfargen ville hodet mitt sett ut som en stor og velstelt tomat.

«Røyker du?»

«Ja» lyver jeg, og vi kjøper med oss to Sol og går ut. På grunn av det høye karbohydratinnholdet er jeg fast bestemt på å ikke drikke den, men blir likevel stående å nippe til den mens jeg i underbevisstheten prøver å argumentere for at jeg kan drikke maisøl. Jeg kan egentlig ikke det.

«Jobbstudio sa du? Det høres kjedelig ut!»

«Studio Jobbsprek» Det høres unektelig kjedelig ut. Men likefullt det dyreste og mest eksklusive treningsstudioet i Oslo.

«Hm?» utbryter hun samtidig som hun prøver å få fyr på sigaretten.

«Jeg trener på Studio Jobbsprek» gjentar jeg.

«Åja» svarer hun, og samtalen begynner definitivt å gå i stå.

«Er det ikke dumt å røyke samtidig som du er personlig trener?» Herregud, begynner jeg å miste taket? Hva slags spørsmål er det å stille en 23 år gammel jente, og hvorfor foreventer jeg at det skal holde samtalen i gang? Og hvorfor formulerte jeg meg så klønete? En bølge av skam skyller atter over meg. Hva skal hun svare til det?

«Hehe, jeg bare festrøyker» Hehe, jeg bare festrøyker, selvfølgelig. Og vi er like langt. Jeg heller i meg resten av ølen, som er overraskende lite, og håper det holder panikken i sjakk. Det gjør ikke det, og jeg lurer på hvor jeg skal gjøre av armene mine nå som jeg har satt fra meg ølen. Det virker unaturlig å la dem henge fritt, så jeg putter de i lommene, som en annen idiot. Hun finner frem telefonen av mangel på bedre ting å gjøre, og jeg spør hvor mye klokken er, før jeg unnskylder meg og finner en ledig taxi.

Klokkeradioen viser 11:13, og det er på tide å stå opp. Omgivelsene tilsier at jeg både har drukket mye og onanert, og den fysiske formen bekrefter dette. Jeg dusjer, tar på meg en jeans, en skjorte av lin og en lys hatt. Solen skinner, så jeg tar også med meg et par solbriller fra Persol, og praier en taxi til Grünerløkka, hvor jeg finner en småhipp restaurant med uteservering. Jeg bestiller reker og en flaske hvitvin, Pouilly-Fuissé. Det har blitt en slags søndagsrutine denne sommeren. På nabobordet sitter det en mann og dame et sted i 20-årene. Han er høy og tynn, med tight jeans og sort t-skjorte med påskriften «The good, the bad and the zugly». Skjegget er omtrent tre dager gammelt og fisyren er sort og rufsete. Hun er litt overvektig, på en ganske deilig måte. Kort shorts med strømper under og t-skjorte som reklamerer for et metallband jeg ikke kjenner til. Håret er farget sort, mens ansiktet er sminket blekt, men med rød leppestift. Problemet med endel overvektige damer er at de i tillegg har små pupper, hvilket er ganske ekkelt. Det er ikke tilfellet her, og jeg kjenner jeg blir hard, og det verker litt. Runket jeg en eller to ganger i natt? Hun har sikkert piercing i nippelen. Lurer på om jeg kan få henne? Jeg er betydelig kjekkere enn den tynne typen, og egentlig alt for kjekk for henne, og bestemmer meg for å bli sittende og vente til en av dem forlater bordet. De konverserer, men samtalen er ganske meningsløs, i alle fall for meg. Sladder og andre hverdagslige emner. Jeg forventet kanskje noe annet, med tanke på den mørke stilen, men det er visst bare en livsstilsgreie. De virker faktisk helt normale, og fyren heter til og med Geir, og det synes jeg er ganske morsomt. Jeg har drukket halve vinflasken, og begynner å bli full. En halvtime senere er den tom, paret forlater nabobordet. «Faen!» roper jeg. Noen snur seg, og jeg later som ingenting. Jeg ringer Birgitte, sekretæren min.

«Hei Christian, hvordan går det?» spør hun entusiastisk.

«Ehm, jo, du må bestille en reise til Berlin for meg. Fly og hotell, fra tirsdag til fredag. Jeg vil bo på Hilton i Mitte» sier jeg så edruelig som mulig.

«Jeg er på fjellet, Christian» svarer hun spørrende. Jeg prøver å smile, for da høres jeg hyggeligere ut.

«Eh, ok, håper du koser deg. Send reisedokumentene på mail, ok?»

Jeg legger på før hun rekker å svare.

Jeg angrer umiddelbart, og en bølge av selvinnsikt skyller over meg. Det er ikke bra for ekteskapet å reise til Berlin nå. Og heller ikke bra for jobben. Jeg har en ekkel følelse av at det karrieremessig snart kommer til å rakne. Dette kan ikke vare evig. Jeg er ingen økonom, men alle utgiftene mine på en eller annen måte dekkes, og de må dekkes av inntekter, oppsparte midler eller lån. Vi mister stadig kunder, og gjelden er høy, og jeg er ikke spesielt motivert til å gjøre noe med det. Jeg har både leilighet, hytte og bil, men jeg aner ikke hva jeg har om jeg trekker fra gjelden. Hjertet slår raskere og hardere, mens jeg prøver å fokusere på pusten. Jeg puster dypt ut og inn med magen, flere ganger, men klarer ikke å få ned pulsen. Jeg finner fram lommeboken, og støtter hendene på bordet, for å skjule skjelvingen. Synet av alle kontanene beroliger meg litt, og jeg legger 500 kroner på bordet og praier en taxi hjem.

Jeg har roet meg, men kjenner pulsen stige igjen når jeg registrer at døren er åpen. Aurora står i gangen, og forsøker å få av seg støvlettene. Hun smiler, og jeg forsøker å smile tilbake. Jeg sparker av meg mokasinene fra Prada, sjangler inn i stuen og legger meg på sofaen. Avkommet ser på TV. Dexter. Hun er bra kledd. Aurora også.

«Hatt en bra tur?»

«Ja. Har du spist?» svarer Aurora.

«Ja. Jeg tror jeg går og legger meg»

«Klokken er halv to, Christian?» Ok. Hva skal jeg svare? Jeg føler meg jævlig, og har ikke spesielt lyst til å snakke med hverken Aurora eller avkommet.

«Ehm, ok. Eh, jeg går ut en tur jeg. Skal møte Konrad Bjerke til lunsj.» Jeg fant på et navn, og tar sjansen på at hun ikke bryr seg.

«Ok, kos deg» svarer hun likegyldig.

Hei, jeg har begynt på en roman, men har svært lite erfaring med skriving fra før av, ønsker derfor noen tilbakemeldinger på hvordan jeg skriver. Hva synes dere?

Hei.

Jeg har fått jobb i Oslo, og skal derfor leie en litt mer sentral leilighet. Jeg har fått jobb som selger, og er derfor usikker på hvor mye jeg vil få utbetalt, men det bør ligge et sted mellom 20 og 40 tusen brutto. Gjennomsnittet hos selgerne er 30 tusen. Selvsagt avhenger dette av personlige utgifter, men tror dere det vil være noe problem å håndtere en leie på 7500? Jeg har ikke bil og ingen gjeld, og har derfor ingen andre faste utgifter av større betydning. Liker å lage mat, så spiser sjeldent ute, og jeg hverken røyker eller snuser.

Vet dette er vanskelig å svare på, men håper noen har noe å bidra med.

For bankjobben bør du nok kle deg relativt konservativt, du gjør ingenting feil om du kommer i dress.

Greit nok, men jeg frykter at det kan bli litt overkill i det andre intervjuet, skjønt, jobben som forsikringsrådgiver er den jeg har mest lyst på. Dressbukse og skjorte bør vel funke på begge intervjuene, tatt i betraktning at det er meldt nokså bra vær?

Hei.

I morgen skal jeg på to jobbintervjuer, og har nå blitt veldig usikker på hva jeg skal ha på meg. Den ene stillingen er forsikringsrådgiver i en bank, og den andre er telefonselger i et callsenter. Hva ville dere hatt på dere hvis dere ikke hadde hatt tid til å skifte i mellomtiden. Jeg vet at jeg i alle fall skal ha skjorte og pensko, men er veldig usikker på bukse og om jeg kanskje burde hatt en jakke.

Hei.

Jeg beygynner til høsten på en bachelorgrad i Matematikk, informatikk og teknologi ved UiO, hvor jeg skal velge studieretningen finans, forsikring og risiko. Har jeg da mulighet til å ta en mastergrad i finans, på f.eks. BI, el.l.?

Her er informasjonssiden til studieretningen:

http://www.uio.no/studier/program/mit/ffr/

På forhånd takk.

Så 'T' er i utgangspunktet et tomt array? Når jeg skal gjøre om dette til en MATLAB-kode, kan jeg skrive det på samme måten?

Nå har jeg fått vite at "high" og "low" er høyeste og laveste kurs i løpet av en periode og at "barindex" er endringen i løpet av denne perioden. Men slik jeg forstår det må det vel ogå være en array ved navn "T"? Da skjønner jeg man ikke at man kan skrive "T=1", når T er en array?

Takk for svar.

Nei, det er en indikator som brukes i forbindelse med kjøp/salg av aksjer, valuta o.l. 'close' er da prisen som instrumentet stenger. Jeg har sendt mail til kilden for å finne ut om de med 'low' og 'high' mener høyeste- og lavestenotering i løpet av dagen eller en viss periode. Det må jo nødvendigvis være snakk om en periode siden man bruker 'medianprice'.

Men det kan jo ikke dere hjlepe meg med. Når man først setter T=1 og deretter spørre etter t[1], hva skal det egentlig bety?

Hei.

Jeg har mottatt en liten kode på et språk jeg ikke kan; jeg vet ikke engang hvilket språk det er snakk om. Denne koden må jeg da naturligvis ha i et annet språk, slik at jeg får brukt den. Den ser slik ut:

em the periode is set to 3 but you can make a parameter of it see a= ...

rem the factor is set to 1.1 but you can make a parameter of it see b= ...

a = AverageTrueRange[3](close)

b = 1.1

if barindex < 3 then

T = 1

L1 = low

H1 = high

else

if T[1] = 1 then

if close > L1[1] then

L1 = MAX(L1[1],medianprice - a*b)

ST = L1

else

H1 = medianprice + a*b

ST = H1

T = -1

endif

else

if close <H1[1] then

H1 = MIN(H1[1],medianprice + a*b)

ST = H1

else

L1 = medianprice - a* b

ST = L1

T = 1

endif

endif

endif

return st

AverageTrueRange er sannsnynligvis en funksjon de har lagt inn, men den klarer jeg å regne ut selv. Er det noen som forstår denne koden og kan hjelpe meg?

På forhånd takk.

Kommer alle som søker inn på finans, øk.ad. o.s.v. inn fortsatt? Fikk en mail fra BI hvor det stod at de fleste studier var åpene; det vil vel si at alle kommer inn uansett karakterer, til tross for at "snittet" for snittet til de som kommer inn kan være lavt?

Hei. Er det noen som tar master i finansiell økonomi, eller vet noe om den? Hvor anerkjent er studiet blant arbeidsgivere i forhold til BI o.l.?

Hei igjen.

Mye som tyder på at Matematikk, informatikk og teknologi frister mest, da jeg den siste tiden har fått en økende interesse for programmering. Tenker da på linjen som spesialiserer seg på finans og forsikring; noen som har erfaringer med den?

Takk for svar.

Har ikke noe i mot Tromsø, og studerer like gjerne der som i Trondheim, selv om jeg bor i Oslo.

Har blant annet tittet litt på dette:

http://uit.no/matstat/bachelor/6

Da kan jeg senere bygge på med denne, om jeg ønsker det:

http://uit.no/matstat/master/8

Jeg trenger vel ikke fysikk i noen av disse studiene, som jeg gjør på NTNU? Og vet dere noe om hvilke type jobber som er aktuelle med spesialisering innen statistikk?

Fravær på studiespesialisering har ingenting å si om man tar høgskole- eller universitetsutdanning. Det som er viktig er å få gode nok karakterer til å komme inn på ønsket skole. Om man søker på et åpent studium er det eneste man trenger å konsentrere seg å få bestått i alle fag.

Jeg har ikke fysikk fra VGS. Ønsker uansett å spesialisere meg på statistikk.

Hei!

Jeg har bestemt meg for å studere matematikk (Tipper det blir høsten 09), og trenger i den forbindelse litt råd.

Jeg ønsker å spesialisere meg på statistikk og sannsynlighet, da jeg synes dette er veldig spennende. Dog holder jeg fortsatt åpent for andre retninger om noen klarer å overbevise meg. Først og fremst er det Bachelor, men det kan også bli aktuelt med Master etterhvert. Hvilke skoler er da å anbefale, og hvilke jobber er aktuelle. Hvordan er arbeidsmarkedet for slike utdannelser, og hvilket lønnsnivå kan jeg forvente å ligge på?

På forhånd takk!

Men det er jo ikke så lett å vise til gode "rådgivningsresultater". Hvordan kan man bevise det?

Uansett tror jeg vi kan konkludere med at akkurat det man lærer på skolen ikke er spesielt viktig, men at det beviser at man er i stand til å mestre større utfordringer. Men aller viktigst er at man kan selge og rådgi godt og troverdig.

Sjekket det, og fant ut at de ikke har det lengre, men det viser jo at det ikke kreves så mye skole. Dessuten tilbyr BI en rekke kurs om både bl.a. forsikting og pengeplassering, hvorav noen av disse inngikk i DnbNors "Flink med folk". Hvilken verdi tror du disse kursene har for en arbeidsgiver, når man ikke har utdanning fra før av?

Legger for øvrig merke til at en del foriskringsjobber krever fullført videregående skole. Jeg vil tro at man har gode sjanser for jobb uten videregående også, spesielt om man har erfaring fra salg etc.

Personlig så er ikke jeg ute etter jobb nå, da jeg allerede jobber som selger, men vurderer å prøve å få jobb innen bank/finans-sektoren senere, og da tror jeg salgserfaring kommer godt med.

Ok. Jeg har jo selv vært hos finansiel rådgiver, og har inntrykk av at det er mer en salgsjobb. Med litt slagserfaring og litt peiling/interess for økonomi og finans, er det vel ikke håpløst å søke jobb, selv om det står at det kreves utdanning?

Ja, men hvilke oppgaver er det man trenger økonomisk utdannelse for å løse? Jeg skjønner at man trenger en viss økonomisk forståelse, men når får man bruk for mer enn det man lærer på videregående, hvor det er ganske vanskelig matematikk og forskjellige økonomi-fag? Eller for å stille spørsmålet på en annen måte: Hva er arbeidsoppgavene, mer konkret?

Hvorfor trenger man egentlig økonomisk utdannelse i en jobb som finansrådgiver? Spør fordi jeg ikke vet, ikke for å være overlegen. Kan noen komme med et eksempel på en vanskelig oppgave, som det kreves utdanning for å løse. Etter å ha lest noen anonser sitter jeg med et inntrykk av at de ønsker folk med utdannelse, og driter i hvordan utdannelse det er.

Hvordan gjør jeg det? Er det vannskelig? Koster det mye?

Takk!

Det finnes jo mange forskjellige analytikere, og den mest omtalte og vanlige er kanskje den som analyserer selskaper, kontantstrøm o.l., hvor en siviløkonomutdannelse med spesialisering innen finans er normalt.

Men hva med f.eks. olje- og valutaanalytikere? I den jobben hjelper det vel fint lite å kunne analysere kontantstrøm til totalkaptial, egenkapital, og gud vet hva? Hva kreves for å få slike stillinger?