DeadEmotion

Heisann! Noen ord fra ei jente:

Det eksisterer da ikke bare to typer menn. Man kan fint være snill og omtenksom overfor jenta uten å være en tøffel. Det finnes nyanser folkens! Som en eller annen skrev tidligere er det viktig at begge parter i et forhold både gir og tar. At mange kvinner har behov for spenning i forholdet trenger da ikke bety at en vil ha en kjæreste som nedverdiger en, oppfører seg som en drittsekk og stadig opptrer egoistisk og respektløst. Det er mye man kan finne på for å krydre forholdet om man bare har fantasi nok.

Man må ikke la seg overkjøre i et forhold. Man er nødt til å sette sine grenser og bør ikke alltid føye seg etter partneren. Det gjelder selvsagt for begge kjønn. Jeg har tidligere vært i et forhold med en fyr som viste seg å være en drittsekk. Han fremsto først som en snill, sjenert og omtenksom fyr som jeg atpåtil fant utrolig interessant og fascinerende. Så slik forekommer også, liksom en mange oppfatter som litt bad kan vise seg å være en kjempeålreit fyr om en bare blir kjent med ham. Kanskje ser jenta sider ved ham som de fleste andre ignorerer, tatt i betraktning hvor lett det er å dømme folk.

Jeg tenker som så at de mest stereotype badboysene (og badgirlsene) ikke klarer å holde så lenge på en kjæreste, da denne kjæresten etter hvert vil finne ut at partneren ikke innehar nok av de egenskapene som får han/henne til å føle seg tilpass i et forhold.

Se nyansene. Det finnes så uendelig mange forskjellige personligheter der ute, man må ikke enten være bad boy eller nice guy. Ta hensyn til kjæresten, men også deg selv!

Fear Factory - Cyberwaste

Nothing you say matters to us

Nothing you say matters to us

Fuck you

Speak your worthless point of view

A cog in the machine

Your damn words are straight up lies

Continue to deceive

Nothing you say matters to us

Nothing you say matters to us

You are a virus spreading disease

Your life is so sad spreading lies of me

Nothing you say matters to us

Nothing you say matters to us

Fuck you

Sow your seeds of ignorance

You cyberparasite

Seems you'll, say most anything to stab

Me with your lies

You are a virus spreading disease

Your life is so sad spreading lies of me

Reap what you sow

Your words are shit

You are a virus spreading disease

Your life is so sad spreading lies of me

Assume that you know my thoughts

(All I want to do is see)

Infect me with your disease

(Tapping away on the keys)

Change your face in front of me

(Safe behind the cyberscreen)

Wishing that you knew the truth

(All I know is what I read)

Nothing you say matters to us

Oversatt:

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Faen ta deg

Si din verdiløs synspunkt

En COG i maskinen

Din jævla ord er rett opp lies

Fortsett å lure

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Du er et virus som sprer sykdom

Livet er så trist å spre løgn om meg

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Faen ta deg

Purke din frø av uvitenhet

Du cyberparasite

Synes du, si de fleste noe å dolke

Meg med løgn

Du er et virus som sprer sykdom

Livet er så trist å spre løgn om meg

Høste det du purke

Ditt ord er dritt

Du er et virus som sprer sykdom

Livet er så trist å spre løgn om meg

Anta at du kjenner mine tanker

(Alt jeg vil gjøre, er å se)

Infisere meg med din sykdom

(Trykk en gang på tastene)

Change your face foran meg

(Safe bak cyberscreen)

Ønske at du visste sannheten

(Alt jeg vet er det jeg leste)

Ingenting, sier du spørsmål til oss

Haley Joel Osment (rett)

Kaptein sabeltann (rett)

Broren min (rett)

Eksen min (rett)

Jente jeg hater (rett)

Fyr jeg har data (feil)

Fenriz (feil)

Bestevenninna mi (rett forsåvidt)

Skippy the bush kangaroo (rett)

Kakemonsteret (rett)

Shrek (rett)

J.K Rowling (rett)

C.S Lewis (feil)

Ari Behn (feil)

Kattunge jeg har hatt tidligere (rett forsåvidt)

Eddie Vedder (rett)

Kurt Cobain (rett)

Courtney Love (rett)

Robb Flynn (feil)

Lærer fra barneskolen (rett forsåvidt)

Grandtante (feil, men havnet på tante)

Bestefar (rett)

Meg selv (feil, ble skyggen min)

Kake (feil, men ble sjokolade)

Klassekamerat fra barneskolen (feil)

Hest fra ridekurs (feil)

Jeg tror på gjenferd og også på klarsynte, selv om jeg er overbevist om at det også finnes mange fakes der ute. Er flere jeg kjenner som har fortalt om overnaturlige opplevelser, har bodd i hus der det skjer uforklarlige ting etc. Har ikke opplevd mye nevneverdig selv, men jeg tror alikevel at det finnes ting der ute som mennesket ikke helt kan eller vil forstå. Spiritisme har jeg aldri prøvd, men jeg vil ikke utelukke at man kan oppnå kontakt på denne måten.

skolesystemt passer ikke for alle, og noen er rett og slett bare drittlei og utkjørt etter 10 år med skole.

Jeg er faktisk enig med deg i akkurat dette. Skolesystemet er A4 og baserer seg på at alle er/skal være like, noe som absolutt ikke er tilfelle. Folk er forskjellige og man trenger ikke være det minste dum selv om man ikke passer helt inn i skolen. Jeg føler ikke at de fagene jeg unnlot å ta siste skoleåret på videregående er noe stort hinder for meg, ettersom jeg uansett ikke har planer om å ta en utdannelse der jeg trenger dette vitnemålet som så mange andre trakter etter. Jeg mener at du som tok det opp (at du misliker skolen så sterkt) må føle på hva som vil være best for deg. Har du f.eks bestemt deg for at du ønsker å ta en utdannelse/jobb som ikke krever dette vitnemålet er det kanskje en vel så god løsning å ta deg et jobbeår eller begynne i lære, om du har muligheter for det.

Jeg har vurdert å bestille snus over nett. Har aldri gjort dette før og ettersom Norge er et noe risikofullt land å sende til er jeg ørlitegrann usikker... Hvordan er deres erfaringer med snuskjøp over nett? Hadde satt pris på tilbakemeldinger.

Depresjon og angst er et nomal-vanlig fenomen. Dette er så vanlig at man finner det hos alle høyere form for pattedyr: Ape, hund, hest osv..

 

Et eksempel.

Ta 100 12åringer. Minst 80% av de vil ha en eller annen form for sceneskrekk.

Før, i og etter fremføring vil de fleste være angstpreget og vil gi symptomer som er angstkarakteristiske: (Hjertebank/Tachycard, HT, hyperhiridosis(svette), tremor, HT osv.. osv..)

 

Mest sannsynlig vil noe av de gjør en eller annen feil. De vil føle seg mobbet og blir lei seg. Dette fører til at disse 12åringene blir nedstemt over lengre tid, som igjen er forenlig med depresjon.

 

Angst og depresjon.

Sender vi dem til psykologen for en ICD-10 eller DSM-IV diagonose?

Svaret er enkel: Nei.

 

Hvorfor?

Fordi det er mennekelig og vanlig. Alle vil kommer seg ut av det uten varige me´n

Alle er ikke like. Det noen kan anse som en bagatell kan for andre igjen være svært tungt og belastende og i disse tilfellene kan bearbeidelse være en lang og tidkrevende prosess. Vil et 12 årig barn bli påvirket av mobbing? Jeg vil tro at svaret er ja i de aller fleste tilfeller. Vil det ha styrke til å komme seg gjennom mobbing på egenhånd? Jeg tenker at en del nok vil kunne ha forutsetninger til å opprettholde trivsel og selvtilitt selv etter å ha opplevd å bli tråkket på over en lengre periode, men for de fleste av disse er nok støtte fra foreldre, venner, lærere etc. svært viktig.

For andre igjen kan slike opplevelser resultere i dårlig selvbilde, depressive tanker og følelser, isolering, angst, agressiv defensiv atferd ol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å bryte med de negative mønstrene på egenhånd og i slike tilfeller kan det også være vanskelig for foreldre å vite hvordan de skal håndtere situasjonen, være til hjelp etc. Da kan det gjerne være nyttig å få hjelp fra en tredjepart, som psykolog, sosionom el. For noen kan det være nok å få prata med noen og få litt fåd ift. bedring av motivasjon ol. Andre tilfeller igjen trenger mer tid til å håndtere situasjonen. Har symptomer som depressivt tankemønster, lav selvfølelse, apati og tiltaksløshet, forandret søvn-og spisemønster ol. vedvart over en lengre periode må muligens andre tiltak settes i sving og en eventuell diagnose kan stilles om pasienten fyller kriteriene for denne. Antidepressiva kan for noen være til god hjelp, mens andre kan ha bedre nytte av andre tiltak. Det er i hvert fall viktig for en deprimert eller angsfylt pasient å få hjelp, så om en person forteller at hun/han føler seg trist, redd ol. bør dette helt klart bli tatt på alvor. Jeg tror ikke folk er mer deprimerte nå enn tidligere, men derimot tenker jeg at flere søker hjelp for sine problemer nå enn tidligere mye p.g.a at det er mindre tabu enn før. Jeg synes innlegget ditt var ignorant Vaio... Man skal ike være nødt til å klare alt alene... Noen ganger trenger man rett og slett en "krykke" på vegen for å komme i mål...

Jeg er også en person som er veldig opptatt av lukt. Har jeg tatt i noe som setter sterk og langvarig lukt kan jeg drive å lukte på fingrene flere ganger i etterkant. Jeg blir generelt lett opptatt av lukter som omgir meg. Jeg kjenner etter i stedet for å overse det, som mange andre sikkert greier å gjøre. Noen ganger kjenner jeg også lukter jeg ikke kan forstå hvor kommer fra. Lukter som det rett og slett ikke gir noen som helst mening at jeg kjenner akkurat i det rommet f.eks og derfor vanskelig kan forklares. Tenker at vi som er veldig opptatt av lukt mer sansynlig vil kunne oppleve å slike sanseinntrykk enn folk ellers. Er det flere som har vært borti dette? Jeg for min del har ikke opplevd det så jævlig mange ganger, men når det først skjer føles det litt rart og litt morro på en gang:D Jeg elsker å lukte på hodet til katten min forresten, men ikke når hun åpner kjeften. Da lukter det bare råttent...

Det er derimot kun lege/psykolog som kan konkludere om man er deprimert eller eiikke

Jeg er uenig i dette. Man vet da best selv om man er deprimert eller ei. Kun personen selv kan føle hvordan hun eller han har det inni seg. Har man det jævlig hver dag over en lengre periode og opplever alle eller flere av symptomene som står oppført i testen kan man trygt si at man er deprimert, da dette er fakta. Man trenger ikke at legen/psykologen gir det navnet for å selv vite hva det er. En trenger derimot legen/psykologens diagnose for at folk flest skal ta en på alvor.

Burn My Eyes er vel eneste plata jeg har et skikkelig forhold til. Davidian er verdens feiteste åpningslåt. Også var Rob yndling i Metal Hammer rundt midten av 90-tallet så han var liksom alltid i media på et eller annet vis.

Burn My Eyes er faktisk ei jævlig fet skive. Med låter som Davidian, Old, Death Church, Block og A Nation on Fire står den knallsterkt. Resten av Machine Head-diskografien kjenner jeg lite til, er det bare et inntrykk jeg har, eller er det mer nu metal nå for tida?

The Burning Red og Supercharger kan nok regnes som Nu Metal. Album nr. 2 i rekken, The more things change er knakende bra og har etter min mening fått alt for lite oppmerksomhet i forhold til debutalbummet. Det er absolutt verdt å sjekke ut dersom du likte Burn my eyes. Det er rått rett og slett! Det samme gjelder nyeste skiva The Blackening, et jævlig bra thrash/groovemetal album. Det inneholder faktisk flere låter som varer oppimot 10 min og mer, hvilket er nytt for Machine Head. Albummet har blitt svært godt mottatt av fansen, noe jeg kan dokumentere ettersom jeg jevnlig var innom bandets forum rundt tiden det ble sluppet. Deres nest nyeste skive Through the ashes of empires tok bandet bort fra nu metalen og mer tilbake i gammelt spor. Samtidig er det også svært ulikt fra Burn my eyes og The more things change. Robb growler i vei også på denne, men det har blitt tilføyd flere melodiske partier med ren vokal, hvilket Robb også gjør med glans spør du meg. Dette tok de med seg videre til The blackening. Through the ashes troner høyest hos meg sammen med The more things change. Selv har jeg hørt lite på Supercharger, da det ikke falt helt i smak. The Burning Red var derimot albummet som introduserte meg for bandet og jeg liker det. Sjekk dem nærmere ut! Du kommer neppe til å angre...

Arild_Banankake: Må si du har knall musikksmak!

Du kan jo sjekke ut Insomnium, om du ikke allerede har gjort det da... Har ikke hørt så mye selv utover "Since The Day It All Came Down"-albummet, men liker i hvert fall det jævlig godt. Har også nyeste albummet i CD-hylla... Har bare hørt gjennom det et par ganger enda, men det høres ut til å være et bra album det også... Kan bl.a anbefale Bereavement, som er en fengende, melodisk melodeath-låt med et svært vakkert innledningsparti... Sjekk ut "Under The Plaintive sky" om du er på jakt etter mer rolige, melankolske og doominspirerte låter innen genren...

Dark Lunacy er også verdt å sjekke ut. De er et italiensk gothic/melodic death metal band inspirert av klassisk musikk. Har mange catchy melodier.

Mimir: Hvorfor er dere ikke fortsatt sammen da? Sikker på at det ikke kan funke dere imellom lenger?

Om tilfellet er at følelsene ikke lenger var like tilstedeværende fra hennes side og hun virket ganske bestemt på at dette var hva hun ville er det jo selvsagt ikke så mye du kan gjøre... Trist situasjon som selvsagt vil føles meningsløs, spesielt siden hun slik jeg har forstått det ikke har vist noen tegn på at følelsene for deg har blitt svekka underveis, men at dette derimot har komt veldig brått og uventa på deg.

Det føles bare så håpløst. Vet jo at det ikke er verdens undergang, men det er noe som mangler. Er en stor del av livet mitt som forsvant helt plutselig. Hun var jo det beste som noen gang har skjedd meg. Perfekt på alle måter.

Kjenner igjen følelsen. Det er merkelig og ikke minst jævlig vondt å miste noen som har hatt en såpass fremtredende og viktig rolle i livet ens så lenge. Det tar tid å komme over slikt desverre... Når jeg ser tilbake på mitt eget forhold, ser jeg mange ting som ikke var slik de burde være. Var også derfor jeg tok den avgjørelsen jeg gjorde... Det gjør alikevel like vondt, spesielt når jeg tenker på hvor nære vi en gang var. Jeg savner de gode stundene, forholdet da det var på "toppen" om jeg kan si det på den måten. Men jeg innså at den tiden var over. Gode stunder hadde vi fortsatt oss i mellom, men de ble skjeldnere. Det til tross så kan jeg ikke la være å lengte tilbake. Det føles så unødvendig at det skulle gå slik. Alt lå så perfekt til rette for forholdet vårt i begynnelsen. Vi hadde så mye til felles, vi kunne dele mangt og meget o.s.v. Men folk forandrer seg. Det gjorde kjæresten min og jeg likte ikke helt den nye personen. Følte heller ikke at jeg var nok lenger. En del av livet mitt er borte. Jeg prøver å minne meg selv om at jeg tok det riktige valget, men noen ganger blir jeg usikker..

Jeg skjønner godt hvordan det føles med andre ord. Vi får bare gjøre vårt beste for å jobbe oss gjennom den vanskelige tiden. Finne på ting som kan avlede tankene, være med venner og familie som står oss nær, et eller annet som får oss i bedre humør eller generelt gjør det lettere å bearbeide sorgen og lengselen. Håper det beste for deg!

og marlboro: Kjenner igjen det med å klandre seg selv. Det gjør jeg også flere ganger innimellom. Men vanligvis har begge parter skyld og dette ser ut til å gjelde for ditt forhold også. Hva mitt forhold angår bidro vi begge til ødeleggelsen. Vet det er mye jeg kunne gjort bedre, men det samme gjelder helt klart også for kjæresten. Om dere kan få snakke ut på en rolig, fornuftig måte der begge viser respekt for den andre part er selvsagt det fint. Kan gjøre det lettere å gå videre, om det så skulle være sammen eller hver for seg...

Campin Carl: Kondolerer. Det var veldig trist å høre.

Mimir: Ble slutt mellom meg og kjæresten min også for kort tid tilbake. Vi hadde i likhet med dere vært sammen lenge, så du og jeg er så og si i samme båt. Kjipt med brudd. Kan ikke gjøre så mye annet enn å ta tiden til hjelp. Selv prøver jeg etter beste evne....

Sjenanse: En er tilbaketrukken, forsiktig av seg, vil helst unngå å være midtpunktet i en større eller mindre forsamling (om man kjenner få/ingen), snakker lavt, ler nervøst, rødmer gjerne litt, gruer seg gjerne litt i forkant om en f.eks skal et sted hvor en kommer til å treffe mange ukjente folk. Sjenanse er en hemning som kan oppleves som plagsom for personen, men de fleste vokser det av seg.

Sosial angst: Nå er det ikke lenger snakk om hemninger, men om redsel. Følelsene nevnt over er til stede, men i mye større grad. Sosialfobikere opplever sterke psykiske og fysiske reaksjoner som f.eks rødming, kvalme, skjelvinger, pustevansker, magesmerter etc... En unngår situasjoner hvor en kan treffe andre mennesker i frykt for at de nevnte reaksjoner skal oppstå og fordi en tenker at en garantert kommer til å si noe dumt/galt... Å fremstå som mindre smart eller bli mislikt av andre er noe av det verste en sosialfobiker kan tenke seg. En ser på seg selv som mindreverdig og underdanig. Det er vanlig å lyve for å komme seg unna den fryktede situasjonen. En har vanskelig for å stifte nye bekjentskaper og stole på/binde seg til andre mennesker. Noen sosialfobikere unngår først og fremst situasjoner der en treffer mange og eller ukjente/mindre kjente mennesker, mens andre kan bli så hardt ramma av angsten at de unngår alle former for sosial omgang, også å treffe gode venner, de ikke hadde problemer med å tilbringe tid sammen med tidligere... I de verste tilfellene kan bare det å bevege seg såvidt ut døra være en prøvelse. Ubehandla sosial angst kan føre til total isolasjon. Det er vanskelig å komme seg ut av det på egenhånd når sjenansen først har gått over til sosial angst. Tankefeltterapi sies å være effektivt. Dette er en behandlingsform som går ut på å forandre en persons tankemønster og nettopp tankemønsteret er jo svært vesentlig, da det først og fremst er hva som holder angsten i live...

Jeg er/har:

- konsentrasjonsvansker. Faller raskt ut under et foredrag f.eks...

- problemer med å komme i gang med en oppgave, da jeg er tiltaksløs og mangler motivasjon...

Store vanskeligheter med å komme i mål med f.eks et skoleprosjekt innen tidsfristen...

- lett for å kjede meg. Orker ikke holde på med en ting (spesielt lekser eller andre former for arbeid) lenge sammenhengende uten å ta meg små pauser med andre aktiviteter (f.eks surfe litt på nettet) innimellom...

- store matteproblemer. Mistanke om dyskalkuli.

- motoriske vansker

- indre uro, som kan resultere i vanskeligheter med å sitte i ro noen ganger

- anderledeshetsfølelse

- lett for å føle meg trist/nedstemt

- barnsligere enn de fleste jevnaldrende

- lett for å bli frustrert og eller sint over små bagateller

- sjenert

Med andre ord har jeg mange symptomer på AD/HD. Har lest en del om temaet og føler mye av det stemmer. Er dog ikke hyperaktiv... Er under utredning. Synes det er ålreit med en tråd der en kan diskutere temaet og dele erfaringer med andre... Vet jo ikke om jeg har det selv, men slik som jeg sliter nå, da spesielt på skolebenken føler jeg meg som en ADHDer og det er vel enkelte symptomer som har vist seg allerede tidlig i barndommen...

Jeg er syk av savn og det verste er at det ikke er så jævla lenge siden sist jeg hørte fra ham heller... Denne følelsen er uansett vond. Jeg er i full gang med å lete etter feil jeg kan ha sagt eller gjort og det plager meg. Blir gal av disse selvmobbingstankene

Jeg klarte å helle Cola over et par relativt dyre kjoler da jeg var i en klesbutikk sammen med en venninne for ikke så lenge siden... Gikk og drakk Cola inne i butikken og uten å tenke tippa jeg flaska litt over på siden og sølte på selskapskjolene... Var vel litt i mine egne tanker da det skjedde... Gjett om jeg skyndte meg ut av butikken...

Har knust vinduet til et klasserom på skolen jeg gikk på fra første til sjuende klasse, men det var med vilje...

Har lagd riper i biler som har stått parkert ved siden av vår, ved å dunke bildøra borti dem... Er litt av ei kløne...

Har knust noen glass og tallerkener i løpet av mitt liv... Det ene smelte jeg hardt og impuslivt i bordet av rent sinne...

Klarte å sette meg på en uro jeg hadde kjøpt utenlands så den knuste...

Klarte å miste veska med mobilen oppi mobillomma i sjøen, hvilket resulterte i at ene tasten ble fucka...

Spydde over ei bok, hvilket resulterte i brune, "fine" sider... Lenge siden. Gikk vel i barnehagen...

Brakk en røyk i to i fylla...

Før hadde vi videospilleren i et lite skap under TVen og en gang da denne døra sto åpen greide jeg og løpe inn i den og ødelegge den...

Smalt en tegneblokk i gulvet i et frustrert øyeblikk, slik at den falt fra hverandre...

Ødela strømpebuksa til ei venninne etter å ha lånt den en natt ute på byn...

Ødela en pappkomode, ved å bruke den til å stable figurer som skulle ryddes ut oppi...

Er nok mye mer, men kommer ikke på alt...

Den beste effekten jeg noen gang har fått av snus fikk jeg første gang jeg prøvde skruf stark portion...

dessverre får jeg ikke lenger like mye effekt av snus som i begynnelsen, men er fortsatt godt... Liker det de gangene det svir så godt at man ikke bare kjenner det i overleppa, men også i underleppa... Er forresten skruf tranebær å få kjøpt i de fleste kiosker og matvarebutikker rundt om i landet?

Jeg irriterer meg bl.a over overdreven bruk av bokstaven Z og folk som skriver giddr i stedet for gidder f.eks... Hvor mye bry er det egentlig å ta med den stakkars Een? Det kan selvsagt være lett å glemme en bokstav om man taster fort, men tenker først og fremst på de som utelater den hele tiden, fordi det skal gå raskere eller rett og slett bare fordi de synes det ser kulere ut...

Ellers irriterer jeg meg også over de som klager på hver minste lille skrivefeil... Greit nok at det finnes hjelpemidler, men har man f.eks dysleksi er sansynligheten stor for at noe går skeis alikevel... Dessuten er det vel få som gidder å slå opp hvert eneste lille ord de skriver, spesielt når en skriver på et forum som dette. Et forum legger da først og fremst opp til at folk skal få diskutere ulike saker med hverandre, samt dele sine erfaringer angående forskjellige temaer med andre brukere...

Er det noen andre som skal på Amorphis konserten på Rockefeller den 28 november? De har fått med seg Swallow The Sun og Insomnium som gjesteband. Jeg liker alle de tre banda (Swallow The Sun er dessuten favorittbandet;), så tror dette kan bli en jævlig rå opplevelse...

For å få diagnosen AD/HD er det mange faktorer som spiller inn... At din oppførsel og dine tanker på det nåværende tidspunkt kan minne om symptomer på AD/HD trenger ikke bety at du nødvendigvis har det... Har man AD/HD skal i hvert fall noen symptomer ha vist seg tidlig i barndomsårene... Motoriske vansker, rastløshet, mye sutring, problemer i lek med andre barn, lære senere enn jevnaldrende på f.eks skolebenken er noen vanlige eksempler... Det er også vanlig med tileggsvansker som f.eks dysleksi/dyskalkuli, tourettes syndrom etc... Å bli lett frustrert, sint og irritabel er jo som kjent ofte tilfelle for folk med AD/HD... En person som har dette vil reagere kraftigere enn andre i en stresset situasjon, ty raskere til sinne o.s.v... De fleste dagligdagse ting vil bli mye mer utfordrende: Å konsentrere seg om skolearbeid, fullføre en gitt oppgave, komme i mål med noe til rett tid, sosial omgang med andre mennesker etc... Det er vanskelig, også fordi en møter så lite forståelse fra klassekamerater, venner o.s.v, da det ofte er vanskelig for dem å forstå hvorfor personen oppfører seg som/han hun gjør...

Skal du finne ut om du har AD/HD må du gjennom en helvetes lang utredning, da helsevesenet er alt for dårlig i Norge i dag... For mitt vedkommende har det vært mye frem og tilbake... Har gått rundt to år nå, uten at de har funnet ut en dritt... Er vel best å komme i gang snarest mulig om du virkelig tror det kan være AD/HD... Ventetiden blir sansynligvis lang...

Da jeg var liten trua jeg alltid med å flytte til mormor hver gang jeg krangla med mamma og pappa. Pakka kofferten (en bitteliten lekekoffert) fyll av leker flere ganger, men det var vel også det lengste jeg kom...

Mine foreldre krangler aldri og er så og si alltid enige om alt, men kysse og klemme på hverandre gjør de aldri når jeg ser dem i hvert fall. Er nok en helt annen kjærlighet dem imellom nå enn da de traff hverandre. De kunne nok aldri tenkt seg å gå fra hverandre, da de tilsynelatende ser ut til å trives sammen sånn ellers...

I natt prøvde jeg snus for første gang (skruf portion, så den var ikke blant de letteste heller) Jeg hadde prisen under leppa relativt lenge uten å kjenne noe særlig effekt, men ble litt svimmel og kvalm etter en lang stund. Da jeg tok en ny i dag kjente jeg egentlig ikke så mye i det hele tatt, selv om jeg hadde den der enda lengre enn dagen før... Var egentlig mest behagelig å ha den der. Er jeg bare jævlig tolerant?