Titan Uranus

Tror det enkleste er å leve singel resten av livet, møte kvinner i korte flørter, uten å binde seg, minimalt med følelser, trist men sant, slik har verden blitt, full av utålmodige skattejegere.

Omtrent alle dagens kvinner er ute etter noe mer enn en "kjedelig og stødig kar", grønnere gress, det ligger i menneskets natur å søke etter noe bedre enn det man har.

Samfunnet og verden tillater de til å søke dette, og selvfølgelig søker de etter dette som om de deltar i en skattejakt, spenningen og selve jakten blir ubevisst "meningen med livet", aldri fornøyd, ting kunne alltid vært bedre, mer status, kjekkere utseende/kropp, bedre elsker, "større" penis osv.

Forstår hvorfor kvinners "samfunnsmakt" har blitt motarbeidet i fortiden, menn har vært redd for å miste makten i dette spillet mellom kvinner og menn, og jeg kan på en måte se hvorfor. Men vi har nå kommet til det punktet hvor man ikke kan nekte kvinners deltagelse i samfunnet, noe jeg forstår og aksepterer. Men maktkampen mellom menn og kvinner er for tiden veldig pro kvinne, siden de fortsatt blir sett på som det "svake kjønn". Jeg mener idag 2017 at ingen skulle hatt rollen som det "svake kjønn" da det skaper en offerrolle som misbrukes hver gang hvis det trengs "noe ekstra skytts" i en kamp. I den verden vi lever i er det offeret som hersker, hersketeknikken er offerrollen og den står veldig sterkt i dagens "rettferdige Norge", og menn må som regel legge seg flate hvis det handler om kvinners vilje og rettigheter.

Man kan se på dette som den desperate kampen for overlevelse av "50-talls" mannsrollen,som dagens menn har noen rester igjen av etter sine fedre og bestefedre, som sakte men sikkert må dø i en slags motvillig og forvirrende djevelutdrivelse, der ingen vinner, hverken kvinne eller mann.

Men for øyeblikket virker det som mange kvinner er beruset av sin egen "makt", dette er en av menneskets mørke sider. Med stor makt følger stort ansvar, men det tar en stund før man ser følgende av dette, og da er vi kanskje der vi er nå, som tittelen på denne tråden viser.

??

Vet du grunnen til at moren din så sånn ned på menn?

vet ikke, tror det bare var pga. tiden hun levde i 60-70 tallet..

mulig pga. hennes far..

Tror nok samfunnet går mot langt flere ensomme og ulykkelige mennesker, særlig menn. Hva man skal gjøre med dette vet jeg ikke, men jeg tror i allefall vi bør være ærlige ovenfor unge mennesker rundt forskjellene mellom kvinner og menn, og hva vi liker hos det motsatte kjønn. Jeg er redd det vil være en god del "myke menn" som er oppdratt med at "det viktigste er ikke å vinne, men å delta", gjerne av barnehagetanter som selv ikke er interessert i menn uten noen ambisjoner osv. 

 

Ellers, som Hobbelstad sier, kan jeg ikke se at det er så skrekkelig mye å gjøre med det. Kvinner, som gruppe, har preferanser for med høy status, (høyere) inntjening og makt, og som det nevnes i artikkelen er mange villige til å ta med mye bagasje så lenge de får en slik mann. Når alt kommer til alt tror jeg alle parter, barn inkludert, taper på dette. Samtidig ser jeg ikke bort ifra at det kommer en motreaksjon fra nye generasjoner, når (beste)foreldregenerasjonens ensomhet og misslykkede samliv blir for påfallende. 

Ja vanskelig å se for meg at det kommer en løsning med det første, før eventuelt noe alvorlig skjer i samfunnet, som skaker opp de nåværende "reglene" og skaper nye grunnleggende ideer som igjen setter menn og maskulinitet i et godt lys, ikke monstre som enten voldtar eller er myke pingler.

Hvor det er behov for alle slags menn og at menn igjen blir satt pris på, men det er klart; man kan ikke vente å bli respektert som mann hvis man ikke kan oppføre seg som en, og ikke en pingle.

(jeg mener ikke å skape en kvinnehatende/pro manne tråd her)

Kan jeg bare spørre hvilket forhold du har til den mannshatende moren din i dag?

Hun er død, etter mange år med sykdom.. psykisk og fysisk..

Løsningen ligger på bunnen av spritflaska... drag them knuckles!!

Har prøvd det i mange år, har misbrukt alkohol pga. dette i mange år, og det hjelper ikke kan jeg si.

Selvmedisinering fungerer der og da, men problemene blir ikke borte.

Leste denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/kultur/hver-fjerde-norske-mann-far-ikke-barn-hva-gjor-det-med-samfunnet/67471763

Jeg kan si at jeg er en av de mennene som ikke blir valgt.

Pga. min oppvekst med en sterk feministisk mor som formet meg til å være underdanig kvinnen, alltid være snill mot jenter, ikke hevde meg, ikke lage bølger og uro, respektere jenter og kvinner. Undertrykke all maskulinitet.

Med andre ord, jeg ble oppdratt til å bli en av samfunnets pingler, uten selvtillit og selvfølelse, havne på sisteplass. Bare være en maur i flokk som bidrar, men aldri høste frukter av egen innsats, heller yte til samfunnets felles gode.

Er nå 40 år og har egentlig aldri vært i et forhold, jeg har blitt dumpa pga. min manglende selvtillit og passivitet, ingen jente/kvinne ønsker en gutt/mann som bare er der uten meninger og personlighet, de ønsker ikke en tjener alltid parat for å yte service når det er noe de trenger.

Har både god utdannelse og økonomi, gjeldfri, plettfri vandel, jeg hørt at jeg har en godt trent kropp, kjekk og maskulint utseende, men det hjelper ikke når man har en liten redd gutt inni seg som aldri blir trygg på jenter og kvinner.

Men det er slik jeg ble "programmert". Har forsøkt mange år med psykolog og atferdsendring, men dette sitter så dypt inne i "programmet" og "maskinvaren" at det ikke kan fjernes så lett.

På en side synes jeg det er bra at kvinner har fått rettigheter på "lik" linje med menn, forstår at likestilling er et dynamisk tema som endrer seg i takt med det samfunnet vi lever i, men jeg føler at jeg er en av ofrene for denne nordisk samfunnsformen, sikkert mange flere menn slik som meg.

Vi er vel de som artikkelen i Dagbladet omtaler.

Evolusjonen er beinhard her i norden, "survival of the fittest", er man ikke tilpasningsdyktig så er man en evolusjonistisk blindgate. 

Og det er vel i den blindgata jeg befinner meg nå og utsikten er ikke bra.

@marekatten

ja får håpe det..

folka i posten er som regel greie..

takk for svar, får bare vente og se om jeg merker noe muffens med post eller regninger.

All denne mediamasinga om identitetstyveri får jo alle til å bli paranoide, men det er alltid en risiko for at det skal skje.

Men fikk litt sjokk når et personlig brev med sensitiv info kommer "ulukket" i postkassa.

Selvom det ikke er vanskelig for kriminelle å få tak i pers.nr. til folk så er det jo greit at sensitive brev ikke blir tilgjengelig for alle.

btw. brevet var fra NAV.. de har tydeligvis altfor mye å holde styr på og glemmer og lukke brev før de sender dem.. men det er en annen sak..

huff!

Jeg fikk et brev i posten, det var et brev med mitt personnr. og annen personlig informasjon, det var ikke lukket av avsender (tapen med lim satt ennå på og var ikke brukt..!), hvem som helst post-ansatt kan ha lest innholdet, selvfølgelig skal man stole på ansatte i posten og jeg tror de fleste som jobber der er greie folk, men jeg kan ikke tenke meg at ingen har sett på brevet mitt da nysjerrige folk finnes overalt.

Skal ikke forundre meg om jeg blir utsatt for identitetstyveri og da er helvete løs når jeg får regninger i postkassa og annet som jeg ikke har kjøpt eller registrert og annen dritt.

Føler meg allerede misbrukt og bare venter på at det skal skje.

Kan man få nytt personnr. hvis alt går til helvete?

Kontakte politiet?

Dette er jævlig og paranoian er ikke langt unna..