Aerocker

Ja for dette er jo ikke noe noen har gjort før...

For det finnes jo ikke en liten billig og populær dings kalt Raspberry PI...

Raspberry PI og micro:bit er to totalt forskjellige greier. Micro:bit kan vel mer sammenlignes med en Arduino, men er mye mer tilrettelagt for å komme lett i gang med å lage enkle programmer. En kan også kjøre det i simulator på web, så det er bare å teste ut  http://microbit.org/code/

Jeg er på randen til å kjøpe meg et GF1.

Hva mener folket om kombinasjonen 20mm + 45-200mm?

Har siden i går ikke hatt mulighet til å sende noen form for pakkedata (MMS eller annen datatrafikk) med min N82 med tele2 abonnement. Får bare beskjed "ugyldig pakkedatatilgangspunkt" Har prøvd å laste ned instillinger fra tele2 på nytt men det blir ikke bedre. Er det andre som har problem med tele2 om dagen eller er det jeg som har gjort noe teit på telefonen? WLAN fungerer fortsatt.

Tviler på at kretskortet er levert av Atmel. Ser veldig hjemmelaget ut. Tipper de har brukt fres pga. den litt pussige layouten. (går en inn på andre prosjekter på siden så ser en tydelig at de freser i stedet for å etse).

At mikrokontrolleren som styrer det hele er fra Atmel er nok mer trolig. Tipper det er en helt vanlig 8-bits AVR. Med 32-bits variantene ville en hatt datakraft til å gjøre litt mer fancy ting en bare en tekst-konsoll.

Ligner ikke dette veldig på ZigBee?

 

Ellers ser jeg ikke behov for noe som bruker mindre strøm og har lavere hastighet enn blåtann, utenom RFID. Blåtann fungerer jo fint selv på så små enheter som mobiltelefoner, klokker og sikkert flere enheter i den størrelseklassen.

 

6989376[/snapback]

Poenget med denne standarden er at blåtann er for dyrt og for strømkrevende i mange applikasjoner. En snakker om at utstyr kan holde seg gående i årevis på "coin"-batterier (Pulssensorer o.l).

Fjernkontroller, tastatur og mus skal klare seg i over et år uten å skifte batterier. Dette er ikke mulig med dagens blåtann. Er vel kanskje en grunn til at blåtann ikke blir brukt i treningsklokker og sykkeldatamaskiner i dag?

Et viktig konsept er at mye av hardwaren skal kunne deles med blåtann slik at dual-mode brikker som kjører både blåtann og wibree kan realiseres. Det er dette som er nøkkelen til en eventuell suksess for denne standaren vil jeg tro.

Edit: Zigbee har forøvrig større stømtrekk og lengre rekkevidde enn Wibree. Tror zigbee er mer rettet mot styring av intelligente hjem osv, mens wibree er rettet mot ting "nær deg".

Snakk om selvgjort er velgjort-mentalitet.

 

Nokia kunne heller brukt tiden på å videreutvikle egen blåtannstøtte (mange Nokiaer mangler v2.0 og A2DP), og gjøre blåtann mer strømsparende enn å lage sin egen tullestandard som ikke kan brukes til noen ting annet enn å vise at også Nokia kan lage det Sony Ericsson lagde for over ti år siden, bare dårligere.

6994478[/snapback]

Nokia har ikkje gjort alt dette på egenhånd. Det er fler firma som har utviklet denne standarden.

Grunnen til at denne standarden er utviklet er vel at blåtann har en del begrensinger som gjør at en ikke kan oppnå det lave strømtrekket og samtidig være blåtannkompatibel. Hadde dette vært mulig så ville ikke det vært noen vits å utvikle Wibree.

Kan noen gi link til hvor man kan laste ned det encode programmet dere bruker?

 

Innbiller meg at et søk i google etter "Super" ikke blir vidre vellykket

6690753[/snapback]

Men et søk på super media encoder fant det med en gang

http://www.erightsoft.com/SUPER.html

n73 er testet på DinSide.

Får god kritikk der.

Skal en vise statistikker så er Fysikk 1 eksamenen jeg hadde på NTNU sikkert ganske høyt oppe når det gjelder dårlig snitt..

Eksamen: SIF4004 2002-12 (ORD) Fysikk

...

Antal registrerte kandidatar: 174

Antal møtt til eksamen: 132

Antal bestått: 56

Antal stryk: 76 (58.00%)

Gjennomsnittskarakter: D

Kunngjøringsdato: 30.01.2003

Karakterfordeling

Karakter Antal

A 4

B 5

C 2

D 18

E 27

Om det virkelig er Hardware du vil jobbe med så er Siv.Ing Elektronikk på NTNU også et klokt valg. Velger en linjen Krets- og Systemkonstruksjon her så lærer en å bli IC-designer. (Både analog og digital) Kan sikkert få deg jobb både hos AMD og Intel dersom du er ekstremt flink

Det var faktisk en i fjor som skrev masteroppgaven sin for Nvidia i USA som gikk Siv. Ing. elektro. Det skal sies at denne personen var ganske mye mer en gjennomsnittlig smart

Å jobbe med Hardware i denne forstand betyr også MYE programmering, så det kan en lære seg først som sist. Er det derimot Hardware som i "det er moro å bygge PC", så er det like greit å få seg en jobb hos ei PC-sjappe. Der kan en sikkert bygge pc'er til den store gullmedalje .

Jeg er forøvrig straks ferdig Siv. Ing. Elektronikk, og for de som lurer så er gjennomsnittlig begynnerlønn i dette yrket ca. 350 000,- i året.

Jeg hadde CMOS1, Realisering og Test og Byggern pluss at jeg jobbet en dag i uken på Atmel. Var temmelig hektisk, men var definitivt verdt slitet. Byggern er ikke så ille om en har litt erfaring med AVR fra før, men det er veldig lærerikt. Er ikke alle hobbyprosjekt der en har 3 mikrokontrollere som skal snakke sammen og en bruker RS232, SPI, I2C og CAN i samme system.

Jeg anbefaler også å velge fag etter interesse i steden for arbeidsmengde. Jeg valgte bevisst fag med prosjektoppgaver siden disse tvang meg til å jobbe med faget i semesteret og at de ofte har innvirkning på sluttkarakteren i faget, noe som for min del ofte gir positive resultat.

At trond ytterdal reiser til utlandet er også noe å tenke på i forhold til analog cmos.

Jeg har en stor oppgave som skal leveres 12.juni. Den går ut på å forske på laveffekt analog til digitalkonvertere. Jeg har funnet ut at kontinuerlig tid delta sigma kan gi meg resultatene jeg ønsker, men har fått litt vansker. Jeg har brukt en teknikk for å kompansere for endelig GBW i OTA'ene i integratorene. Dette går ut på at en kan modellere feilen som oppstår på grunn av for lav GBW som en gain-feil og en tidsforsinkelse i tilbakekoblingssløyfa. Ved å sette inn en ekstra tilbakekobling i et 2'ordens system så kan en tilsynelatende kompansere for dette og dermed gå veldig langt ned på GBW og spare MYE effekt. Problemet mitt er at når jeg gjør dette så blir signalsvinget i innad i systemet lavere en i et ideellt system selv om utgangen av systemet er identisk. Dette vil jo i praksis redusere SNR og det vil vi ikke ha noe av

Noen som har noen tips og triks for å unngå dette? Jeg tror jeg må regne ut tilbakekoblingskoeffisientene på en annen måte, men jeg klarer ikke å finne ut av det.

hei, snart ferdig i 3. klasse elektro nå og må velge fag til de to neste semestrene.

Jeg går KS7 (digital design) og liker det, men jeg har litt lyst å ha noe analogt også, så jeg lurer på hvordan Analog CMOS 1 (og 2) er?

 

Er det noe problem å ta disse fagene selv om jeg ikke har hatt "TFE4200 Analoge integrerte kretser"?

 

Noen andre fag å anbefale?

6042013[/snapback]

Om du ikke har så veldig stor interesse for analogdesign ville jeg heller tatt noen fag fra kyb som f.eks. Industrilell datasystemkonstruksjon (Byggern) og/eller sanntidsprogrammering. Vil tro at du som digitaldesigner vil ha mer nytte av disse fagene. De fleste utlyste jobber om dagen i denne bransjen er jo embedded software og fpga-relatert, og dokumentert programmeringserfaring får du desverre lite av i elektrofagene.

Jeg holder forøvrig på med inspurten på 17 års skolegang Jeg har gått analog/blandet med vekt på datakonvertere og laveffekt/lavspenning cmos. Har forøvrig fått meg jobb som embedded software utvikler da jeg begynner å bli seriøst lei av å simulere datakonvertere

Kvaliteten på et opptak blir bedre når samplingsfrekvensen øker. CD-er har en samplingsrate på 44 100 kHz, som altså er 44 100 intervaller i sekunder. Hver sample har informasjon om frekvensspektret.

En fin artikkel, men noe av teorien på side 2 mener jeg er litt feil. Et sample sier ingenting om frekvensspekteret. Har du mange samples derimot, kan du få ut informasjon om frekvens. Det du sampler er bare verdien på amplituden til signalet.

I tillegg som en annen påpekte her så sa Nyquist at samplefrekvensen må være høyere enn det dobbelte av signalfrekvensen for at ikke informasjon skal gå tapt.

Men uansett så var det ellers en fin og lærerik artikkel!

Interessant :-)

Måtte du programmere dette på en pc eller ark ?

Hvordan ville de at du skulle løse oppgaven?

Å finne ut hvor mange bit som er satt, er jo å telle antallet 1'ere, er det ikke?

5990031[/snapback]

Gjorde det på et ark. Fikk aldri noe svar på hva de helt ønsket. Tror de bare hadde bestemt seg for å sette meg fast. Ville sikkert se hvor flink jeg var til å finne forskjellige løsninger.

Metoden jeg brukte først var jo nettop å telle antall enere, men jeg gikk gjennom hvert bit og det var for tregt. Noe som går veldig fort er å ha en oppslagstabell for alle 256 verdiene en byte kan ha. Dette blir veldig raskt men tar stoor plass. Så da må en finne en middelvei mellom raskt og passe stor plass.

Kan du presentere den lille c-oppgaven du fikk her på forumet? 

5989383[/snapback]

Hehe. Det blir jo litt flaut for det var ganske enkelt.. Men oppgaven var som følger:

"Finn ut hvor mange bit som er satt i en byte".

Jeg løste det med å ha ei for-løkke som and'a byten med en ener som ble skifta et hakk til venstre for hver iterasjon. Dette var forsåvidt greit, men så fikk jeg beskjed om at det gikk alt for tregt. Det måtte gå lynkjapt. Og når jeg fikk til det så tok det for stor plass.(Embedded software=ofte trangt om plassen) Så måtte det lages litt smartere og smartere helt til jeg ga opp.

Var på intervju på en stilling som embedded software developer, der måtte jeg løse en liten oppgave i C. Fikk det til i første omgang, men så måtte jeg optimalisere både her og der helt til de fikk satt meg fast. Grei måte å finne ut hvor smart jeg var og hvordan jeg taklet problem. En annen ting jeg måtte gjøre var at jeg fikk beskjeden: "Der er en tavle, gå opp dit og hold et foredrag om et valgfritt emne i 5-10 minutt" Da fikk jeg litt hakeslepp, men da jeg holder på med masteroppgaven til siv.ing. elektro så var jo den et kurant tema å prate om

Edit: Fikk forresten jobben

Når dere blodtrimmer disse syklene, oppgraderer dere demperene også eller? Hadde i min glade ungdom en ny RS125 -98 modell, og peisa du inn i brå svinger i litt stor fart så kunne den begynne å oppføre seg rart. Denne var orginal så farten vi snakker om var 115-125 km/t. Hadde jeg hatt 210 så tror jeg bakdemperen hadde komt gjennom setet..

Den gangen så kostet forresten full kasko for denne ca 3500,- med en egenandel på 1500,-

Orcad er ikke et dårlig program. Det har bare litt høyere brukerterskel enn noen andre programmer, eksempelvis Multisim.

Orcad er et _mye_ bedre program enn Multisim, i min og mange andres mening.

Når en først snakker om slike "dyre" kretskortprogram så bør også Protel DXP nevnes. Har brukt både det og Orcad, men jeg synes Protel er litt bedre å jobbe i. Spesielt i utleggsfasen. Skjemategning og simulering er derimot veldig bra i Orcad.

har laget en liten løsning.

tror denne skal fungere, men kan hende jeg har gjort en liten feil eller 10

om noen har noe å tilføye, så værsaagod

 

Funksjon:

Man taster inn koden på bryterne S1-S9. Taster man eks. det første sifferet riktig, men så feil, må man starte på nytt igjen.

Når man har tastet inn riktig kode (for dette skjemaet 2538) trykker man ganske enkelt på den vanlige powerknappen. Noe man kan gjøre om man har et tastebrett som på bildet  i den første posten kan man f.eks koble #-knappen til istedenfor power-knappen, slik at man trykker 2538# for å boote.

Bare synd at alle vi vet passordet ditt hvis du bruker det eksakte skjema .

 

Bekrefter forøvrig at det ville fungert. Tror jeg

Knappene er koblet i en matrise. Det er derfor det er 7 kontaktpunkt(4+3) på tastaturet selv om det er 12 knapper. Så til dette tastaturet vil ikke kretsen fungere.

En mulighet er å bruke en mikrokontroller(F.eks. Atmel AVR da denne er norsk) til å lese av knappetrykkene. Da kan du programmere den til å ta så lange koder du vil. Men fortsatt så vil det jo bare være å opne kabinettet for å starte maskinen. Men det er jo en kul gadget

Jeg må bare fortelle at jeg har fått fikset dette problemet nå. Jeg ringte whitebox på forrige mandag og de sa jeg skulle sende inn maskinen og så ble den fikset på 24 timer. Så jeg sendte den i 2-3 tiden på forrige mandag med norgespakke i posten. Hadde sett for meg en god del dager uten pc, men på torsdag morgen så kom pakken med bedriftspakke ekspress hjem på døren! Det tok faktisk mindre en 3 døgn!

Dette er den raskeste behandlingen jeg har fått på slike saker hvertfall.

En liten applaus til whitebox

Jeg har vært en lykkelig eier av en whitebox cl1557 helt siden januar. Men i går så begynte wlan kortet å streike. Maskinen låste seg plutselig, og etter på så fant device manageren bare en (?) Network Controller. Har prøvd å installere drivere på ny og etterhvert XP på ny. Fikk det til å funke en liten stund men så skjedde det samme igjen.

Er det noen andre som har hatt lignende problem?

Nå må du ikke ta fra olejohan alt motet her. Jeg synes det var en artig ide. Så lenge han bare skal styre den med knapper, dvs. ingen fancy automagikk så er det verdt et forsøk

Meget interesant! Men har dere noken linker til Norske sider?

 

Ole-Johan

Like godt å lære seg engelsk først som sist

Det er en kondensator, ikke alle kondensatorer har pluss og minus. Hadde det vært pluss og minus på kondensatoren ville det vært en pluss på printkortet.

ToMmM har helt rett her. Det er mange kondensatorer som ikke er retningsbestemte. De som er det har så godt som alltid et merke som indikerer hvilken vei de skal stå. Det er også nesten alltid merker på pcb'en som viser hvilken vei de eventuellt skal stå.

Så i dette tilfellet er det nok bare å lodde i veg

Tror du misforsto litt her. Han ville jo bare ha spørsmålene til fjorårets eksamen som kom til å bli de samme på hans prøve. Da lærer man ikke mye. Studerer elektronikk på NTNU.

Kom kanskje litt seint det her men.. Skal se deg ta Bølgeforplantingseksamen uten å se på tidligere eksamenssett selv om alle vet at den nye eksamen blir oppkok av de gamle. Spesielt når du får den berømte dipolantenna fra helvete...

Jeg synes faktisk at det er lærer/foreleser sitt problem når de ikke gidder å lage nye oppgaver. Vet en at en får en gitt eksamen så gjør en selvsagt alt for å få vite hva oppgavene dreier seg om? Det gjør hvertfall jeg..