Gå til innhold

UnbowedUnbentUnbroken

Medlemmer
  • Innlegg

    20
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av UnbowedUnbentUnbroken

  1. Kan ikke så mye spesifikt om dette, men er ikke CBS regnet som en av de beste skolene i verden innenfor business og økonomi? Ville tro at å gå på CBS gir deg betraktelig mange flere muligheter internasjonalt enn BI eller NHH.

     

    CBS er internasjonalt rangert bedre enn BI og NHH på de fleste rankingene og gir nok flere muligheter internasjonalt, men skolen er nok ikke blant de aller beste skolene i verden. Min erfaring, etter egen research, er at Stockholm School of Economics er den eneste nordiske skolen som strekker seg virkelig høyt på de internasjonale rankingene for business-skoler.

     

    Jeg gjorde selv en del research da jeg skulle søke master i utlandet, men husker ikke alt av rankinger og studentopplevelser som jeg gravde fram den gang. Hvis du er ute etter en master i finans kan nok denne være et godt utgangspunkt: http://rankings.ft.c...experience-2011

     

    Som nevnt over gjør SSE det svært bra på denne listen, og er rangert som nummer 15 i verden.

     

    Det er muligens for sent nå, men hvordan er det å komme inn på gode universiteter i USA for en nordmann?

    Tror fristen for høyere utdanning i USA gikk ut september eller oktober for oppstart høsten 2012, og i tillegg må en ta en del standardiserte tester før en i det hele tatt kan søke. Lånekassen gir heller ikke støtte for første året av en amerikansk bachelorgrad, så det vil nok ikke være et billig alternativ. Utdannelse i Storbritannia kan også fort bli dyrt, og det er nok desverre slik at en fort må betale opp mot 200.000kr i skolepenger for en god mastergrad, og rundt 100.000kr i året for en bachelorgrad.

     

    Universitetene på kontinentet i Europa passer nok bedre da hvis en ikke ønsker stor studiegjeld. For eksempel for en master i finans fra Rotterdam School of Management koster ikke mer enn rundt 5000kr hvis jeg ikke husker feil. Det samme gjelder også de gode skolene i Frankrike, Tyskland, Spania, og Sveits. Har egentlig ikke sett etter rankinger for bachelorgrader, men jeg vil tro at listene ser svært like ut som de for mastergradene, og prisene bør nok også være de samme.

     

    Et annet sentralt spørsmål er det med BI/NHH. Er det overkommelig å ta utdanning på BI? Hvordan vil dere rangere BI/CBS?

     

    BI's 5 årige siviløkonomutdanning skal være solid, så jeg tror ikke det er så veldig skarpt skille på om du går på BI framfor NHH, men kan nok være noen varasjoner på hvordan individuelle arbeidsgivere vurderer dette. Har heller ikke fått noe inntrykk om at CBS har merkbart bedre rykte enn BI i Norge.

     

    Hvis jeg ikke kommer inn på NHH, hva er da beste løsning?

     

    Hvis du virkelig har bestemt deg for at siviløkonom er det du vil bli så ville jeg klart begynt utdanning på BI i år, framfor å vente ett år til for forhåpninger om å komme inn på NHH. Det er mulig at jeg tar feil(EDIT: noe jeg også gjorde), men jeg tror at siviløkonomuutdanningen på NHH er todelt, slik at en må søke seg videre på master etter å ha fullført bachelorgraden for å få siviløkonom tittelen. Du har i hvert fall muligheten til å søke deg inn på mastergraden på NHH hvis du har gode karakterer på bachelorgraden din.

     

    Eller har dere noen andre forslag innenfor økonomi, både her og i utlandet?

     

    Hvis du ikke kommer inn på BI, eller har lyst på en litt mindre business-rettet grad innen økonomi, noe som ikke nødvendigvis er negativt, er en bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra UiO slett ikke å forakte. Økonomisk Institutt på Blindern har hatt 2 Nobelpris-vinnere i økonomi, og har ett godt rykte. På UiO kan du selv i stor grad bestemme hvordan du vil bygge opp graden din, og jeg vil anbefale å ha samme oppbyggingen som de 3 første årene av graden master i samfunnsøkonomisk analyse:http://www.uio.no/st...aar/oppbygging/ Du vil få svært god innsikt i økonomisk teori ved en slik oppbygging, og med gode karakterer, og smarte valg av valgfrie emner, kan du komme inn på de beste skolene internasjonalt for en mastergrad i finans eller økonomi. UiO ligger ofte blant de 100 beste universitetene på internasjonale rankinger, som vil være en god fordel når du søker internasjonalt.

     

    Kort sagt er det nok ikke det faktum om du har gått på NHH eller ikke som avgjør hvor suksessrik du blir i arbeidslivet. Det finnes mange vel så gode alternativer!

    • Liker 1
  2. Jeg kjøpte meg nettopp denne: Acer 3820TG fra ps.no

     

    Maskinen lider ikke av "throttling"-problemet som den nye modellen 3830TG, og har greid de spillene jeg har prøvd så langt ganske bra selv om modellen er 1 år gammel. Anno 1404, Mass Effect 2, og RE5 (~40fps) fungerer bra med oppløsningen 1366x768 med nesten alle innstillinger på maks. Jeg har også testet the Witcher 2 litt på maskinen, men det virker som jeg må greie meg med low innstillinger for å få brukbar flyt i spillet.

     

    Maskinen er ganske lett, under 2kg, og er portabel nok til at jeg kan bruke den på studiet. Jeg har ikke oppdaget noe varmeproblem med laptopen så langt. Den holder seg ganske kald, og en kan knapt høre vifta ved vanlig bruk som nettsurfing. Ved spillingen bruker jeg en Zalman NC2000 laptopkjøler, og jeg kan ikke høre laptopen's vifter når kjølerens vifter går for fullt.

     

    Kort sagt er jeg ganske fornøyd med hva jeg fikk til 4600kr. Den passet mine behov bra, da jeg trengte noe portabelt samtidig som jeg hadde lyst på noe som kunne takle moderate spill.

  3. Hvis du skal spille mye på maskinen så vil jeg anbefale å gå for en modell med bedre kort enn GT 540.

    GTX 460 eller bedre vil gi deg en mye bedre spillopplevelse.

     

    Hva merker angår så er Asus populære grunnet god byggekvalitet og driftssikkerhet.

    De maskinene jeg har lest tester av fra MSI har hatt veldig støyende kjøleløsninger kontra maskiner fra Asus eller Clevo som Multicom selger. Hvordan akkurat den modellen du linker oppfører seg vet jeg ikke men jeg tipper du kan finne noen erfaringer på youtube eller på nettet forøvrig.

     

    Har ikke planer om å spille så veldig mye, men forhåpentligvis vil jeg kunne får en pc som kan kjøre Mass Effect 3, og Assassin's Creed Revelations. Har også tenkt til å spille Dragon Age: Origins og Anno 1404, men jeg regner med at det ikke vil by på store problemer.

  4. Har sett litt rundt etter 15,6" bærbare pc'er som kan takle nyere spill, og kom over demo-pc'en MSI GT663 på netonnet.no. Denne pc'en er en del mer portabel enn Asus G53SW, og har samtidig like bra skjermkort. Er denne modellen et godt kjøp til 7300kr? Eller burde jeg gå for en nyere modell som eventuelt snart kommer ut? Åpent for andre forslag så lenge prisen ikke kommer svært mye over 7000kr.

     

    Jeg har også sett på denne: ASUS N53SV. Vil denne være brukbar til å spille relativt nyere spill på medium settings selv om den er en del billigere? Det virker som svært mange av de bærbare pc'ene jeg har sett på til maks ca. 7000kr ikke har noe bedre skjermkort enn GeForce GT540, og denne ASUS modellen virket da som et godt kjøp.

  5. Kan jeg videre stille spørsmålet om hva slags muligheter det gir å velge generell retning når man studerer samfunnsøkonomi? Fordi jeg ser uansett at hvis man velger generell retning så virker det nesten som om man blir både mikro- og makroøkonom, sånn etter emnene man tar å dømme.

     

    Med den nye ordningen er den enda mindre forskjell mellom retningene enn tidligere. En av hovedgrunnene til at jeg endte med generell retning var at jeg gjerne ville lære mer om spillteori. Retningen bestemmer jo kun ett eller to fag som blir obligatoriske, og med alle valgmulighetene i profesjonsstudiet kan en jo fullføre emnene i alle de tre retningene.

     

    Videre lurer jeg på om du (1138) tror det går greit å ta et ekstra emne i 2. semester hvor det foreslås at man tar Statistikk 1 og Matematikk 1? Altså at jeg for eksempel tar Internasjonal politisk økonomi, Statistikk 1 og Matematikk 1 det semesteret?

     

    Matten i "Matte 1/Mikro 1" er nesten ren repitisjon av videregående så du har jo allerede gode forutsetninger for å gjøre det svært bra der. Statistikk 1 har åpen bok eksamen, så det er bare å ta med så mye notater og løsningsforslag fra tidligere oppgaver som du vil. Tror det skulle gå greit å ta et fag til i tillegg til disse 2 hvis du jobber jevnt. Hadde ikke så gode arbeidsvaner i førsten av studiet, men greide å gjøre det bra i disse fagene for det. Hadde jeg vært litt mer ambisiøs da skulle jeg ha tatt 40 studiepoeng i det semestret og.

  6. Hvilke ekstra emner har du tatt ved siden av de obligatoriske?

     

    Valgte Matte 3 i tillegg til de obligatoriske fagene i femte semester. Helt overkommelig arbeidsmengde i og med at både Matte 3 og Statistikk 2 har åpen bok eksamen. Endte også opp med gode karakterer i alle fagene. Prøvde å ta 40 studiepoeng dette semesteret og, men meldte meg av det ene faget midtveis i semesteret da 2 av emnene jeg tok krevde ganske stor arbeidsinnsats. Det er for så vidt ikke farlig å melde seg av et emne, da det ikke får noen konsekvenser for vitnemålet.

     

    Dessuten ser jeg at man har ett fritt emne i profesjonsstudiet - hva har du valgt/kommer til å velge der? Hvilken retning utdanner du deg i, forresten? Selv kommer jeg til å velge den makroøkonomiske retningen, og da ser jeg at man i 3+2 (på masterstudiet oppbygging) bare må velge ECON4325 eller ECON4330 for å kvalifisere seg til den retningen. Men vet du hvor vanlig det er å ta begge de nevnte emnene? For begge virker interessante og nyttige.

     

    Valgte selv et 4000-emne i samfunnsøkonomi som fritt emne, og valgte generell rettning. Har tatt både ECON4325 og ECON4330 også, så det går greit å ta begge emnene.

     

    Jeg ser nå dessuten at Statistikk 2 ikke er en del av den anbefalte oppbyggingen for 3+2, og dermed er dette også noe jeg eventuelt må integrere på egen hånd. Er dette emnet veldig viktig?

     

    Statistikk 2 er anbefalt emne hvis du har tenkt til å ta mer enn et emne i økonometri (econometrics). Faget gir også selvfølgelig bedre kunnskap i statistikk, og jeg føler at kunnskapen har kommet godt med i enkelte andre fag enn økonometri.

     

    EDIT2: Hvis jeg så fælt ønsker å ha noen emner innen Statsvitenskap, kan jeg ikke egentlig bare gjøre det på profesjonsstudiet egentlig? Som sagt blir jeg ferdig med ex.phil og ex.fac om to uker, og da har jeg "i praksis" to frie emner der hvor det er anbefalt å ta ex.phil og ex.fac i oppbyggingen av studiet. Selvfølgelig kan jeg ta flere emner innen Statsvitenskap, men nå tenker jeg mest på det at jeg vil ta 30 studiepoeng per semester og ikke mer. Da får jeg altså tre frie emner (teller med det som allerede er fritt) på profesjonsstudiet.

     

    Høres ut som en grei løsning hvis du ønsker å studere statsvitenskap i tillegg. Du får jo ledige plasser i studieplanen, og det er jo begrenset hvor mye en kan forskyve fag på grunn av forkunnskapene du trenger for å studere de mer avanserte emnene.

     

    Det jeg lurer på angående dette er altså om 9 valgfrie 4000-emner i profesjonsstudiet blir "for mye"?

     

    Det spørsmålet har jeg stilt meg selv noen ganger og. Det er ikke undervisning i alle emner hvert år, så en må egentlig tilpasse studieplanen til de emnene som er tilgjenglig. Så langt har jeg fått valgt emner jeg har vært som jeg syntes har virket interessante, men jeg er litt usikker på om jeg vil være så heldig videre i studiet når det kommer til valgmuligheter.

    • Liker 1
  7. Jeg går selv på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi, og har selv tatt noen ekstra studiepoeng ved siden av de obligatoriske fagene underveis, så det skulle ikke være noe problem. En av de store forskjellene mellom studiene er at studenter på profesjonsstudiet kun tar 4000-emner(masteremner) fra og med det tredje året. Så studieplanen gir deg mye raskere nok kompetanse til å ta mer avanserte og mye mer spennende emner etter min mening. Det sørger også for at du har et godt faglig grunnlag hvis du skulle ønske å dra på utveksling i det fjerde året. Emnet "ECON4160 - Econometrics - Modeling and systems estimation"(regresjonsanalyse) er også kun obligatorisk for profesjonsstudenter, og de vanlige masterstudentene tar det kun eventuelt som valgfritt emne.

     

    Når det gjelder studiets oppbygging starter det veldig mykt etter min mening, selv om det er gjort noen endringer etter at jeg startet. Både 1310 og 1210 er svært enkle hvis du har god kontroll på algebra. Hvis du har hatt matte som valgfag kunne det ha vært en ide å flytte frem ECON2310 til første semester, og så kanskje erstatte ECON2310 i tredje semester med statistikk 2, eller eventuelt matte 2. Personlig ville jeg ha lagt opp studieplanen slik at en har mulighet til å velge matte 3 i femte semester, da dette emnet kan være svært nyttig for emner på 4000-nivå.

     

    Jeg vet ikke hva slags mattekunnskaper du har, eller hvor glad i matte du er, men det er i hvert fall ganske viktig å jobbe godt med studiets matteemner, slik du har solide mattekunnskaper når du begynner på 4000-emner. Hvis du har hatt 2MX og 3MX(eller tilsvarende) på videregående skulle ikke studiets første del være problematisk når det gjelder matte. Jeg lærte svært lite nytt innen matte før jeg hadde matte 2.

     

    Når det gjelder jobbmuligheter tror jeg forskjellen er svært liten mellom profesjon og 3+2 oppbyggingen, med mindre du ønsker å søke jobb på svært spesifikke områder eller å gå videre på doktorgradsstudiet. Jeg føler at studiet i stor grad er teoretisk, så jeg ville anbefalt å velge den studieoppbyggingen du føler passer deg.

    • Liker 1
  8. Jeg vurderer å kjøpe meg en ny pc, og vil helst ha muligheten til å kjøpe fra en fysisk butikk, da jeg hadde en ganske negativ erfaring med en nettbutikk for et par år siden. Har sett på nettsidene til de fysiske butikkene, og lurer på om denne er et bra valg for en gaming pc:

    http://www.lefdal.com/product/data/stasjon...oductTabcontent

     

    Slik jeg har forstått det så er ikke skjermkortene i pc'en av den beste typen, men ellers virker det ganske ok. Etter å ha lest litt rundt på nettet fant jeg også ut at kabinettet er utstyrt med 3 120mm vifter.

  9. Oppgaven er: Finn eksakt verdi av tan 105 grader

     

    Min fremgangsmetode:

     

    tan(60+45)= (tan60+tan45)/(1-(tan60*tan40))

     

    = (√3 +1)/(1-(√3 *1)

     

    Lenger enn dette kommer jeg ikke, og svaret i fasiten er -(2+√3). Kan noen hjelpe meg med den siste delen?

  10. Jeg kom opp i muntlig eksamen i 3KJ, og får da i oppgave å gjøre et forsøk i tillegg til en uforberedt teorioppgave. Men det er noe som jeg lurer på som jeg ikke finner i læreboka.

     

    Når er det egentlig nødvendig å bruke vernebriller?

     

    Det eneste som jeg selv husker er at man bør bruke dem når man arbeider med syrer. Er det noen andre her som vet noe mer om det?

  11. Har satt opp arkitekt som mitt førstevalg til vidre utdanning, og hvis alt går greit håper jeg på å komme inn.

     

    Lurte på om det var noen her med erfaringer om dette studiet.

    Er det vanskelig?

    Hvor mye kreves det i arbeidsmengde?

    8398606[/snapback]

    er en del slappere (og lettere) enn siv.ing.

    det er i alle fall det naboen og jeg har kommet fram til. hun begynte på arkitekt høsten 06.

    8400487[/snapback]

     

    Det var det jeg håpet på :!: Vurderte noen sivilingeniørlinjer, men fant ut at jeg ikke orket mer hard matte.

×
×
  • Opprett ny...