Gå til innhold

B_G

Medlemmer
  • Innlegg

    185
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av B_G

  1. Hei!

     

     

    Jeg er på jakt etter pc-spillet "I Am an Air Traffic Controller 3". Det er et japansk simuleringsspill laget av TechnoBrain. Den engelske utgaven heter "I Am an Air Traffic Controller 3: Tokyo big wing" og det er dette spillet jeg er på jakt etter.

     

    Den offisielle siden skal visst nok være: http://www.atc3support.com/ men den ser ut til å ikke fungere...

     

     

     

    Noen som har noen tips?

     

     

     

    Merci beaucoup :)

     

     

  2. Takk for det ;)

    Angående "komplimentær polygeni" så kan det godt hende at jeg ikke har oversatt det helt riktig, leser nemlig på tysk wikipedia. Den tyske wikipediaen deler forresten polygenie (polygenie = "deltagelse av flere gen i utviklingen av en fenotype") inn i to grupper

     

    - "komplimentær polygeni"

    og

    - additativ polygeni

     

    Additativ polygeni er forsåvidt greit. Det er at flere gener virker inn på én fenotype, men at hvert gen kun koder for en del, slik at summen av alle genene utgjør den endelige fenotypen.

     

     

    :)

  3. Forresten, for å slå til med et nytt spørsmål...

     

    Kan noen forklare forskjellen mellom komplimentær polygeni og epistase.

     

    Jeg synes begge fenomener er eksempler på samvirkende gener.

     

    Hva kaller man dette (bortsett fra samvirkende gener..)?

    Substans 1 -----enzym 1/gen 1----> Substans 2 ------enzym 2/gen 2------> Produkt

     

     

     

    Takk igjen!

  4. Aha, takk. Vi snakker egentlig om den første oppdagelsen av fenomenet dominante/recessive gener?

     

    Leste på tysk wikipedia at krysningen som lå til grunn var to celler som begge var homozygote for hver sin forskjellige egenskap. F.eks blå øyne (A)og brune øyne (a)

     

    AA x aa

    =

    Aa Aa Aa Aa som alle gir samme fenotype, og A må derfor være dominant over a.

     

    Er vi enige da?

  5. Hallo!

     

     

    Jeg driver å forbereder meg på et medisinintervju i Tyskland.

    Fra før av har jeg lær om Mendels 2 lover:

     

    - Spaltningsregelen: Hver av genvariantene i genparet skiller lag tilfeldig og har derfor lik sannsynlighet for å bli ført videre til neste generasjon.

     

    - Uavhengighetsregelen/Rekombinasjonsregelen: Ulike genpar fordeles til neste generasjon uavhengige av hverandre (gjelder for gener på forskjellige kromosomer (dihybrid arv))

     

    Men nå leser jeg i tillegg om en 3. regel som heter Uniformsregelen. Noen som kan formulere og forklare den for meg?

     

    Takk!

  6. Ja det ser ut som jeg må gjenta meg, for du tar ikke til deg at det å likestille naturlig med bedre ikke er logisk gyldig, og ikke faktuelt underbygget. Men om du legger spesielle meninger til ordet "alternativ" og "bedre" som kan gi en logisk gyldighet til utsagnet ditt("Det jeg mener er at hvis det finnes et naturlig alternativ til et tilsetningsstoff, da er dette bedre enn et syntetisk alternativ.") så kan du vel klargjøre dette.
    Ja det blir mye gjentakelse for du virker ikke å ta til deg poenget. NaNO2 er skadelig om inntatt i store mengder ja, men det brukes på et slikt regulert vis at man dør av overspising av produktet før en dør av selve stoffet. Om et stoff faktisk gjør skade, jobb for å fjern det ved å vise bevisene, forskningen, for at det gjør skade til sentrale personer rundt lovgivningen av dette, og gjerne til oss andre om du vil ha oss med på "laget".

     

    Jeg prøver ikke å få noen med på laget, det er heller omvendt. Jeg påpekte et forskningsresultat som sa at økologisk mat ikke inneholder mer næring enn ikke-økologisk mat. Jeg vet ikke hva du tar som "logisk gyldig". La oss si at du har to identiske grønne epler liggende på bordet. Den eneste forskjellen er at det ene eplet er grønt av natur, og det andre har kunstige fargestoffer tilsatt. I tillegg får du vite at det kunstige fargestoffet kan (ja, bare kan) være farlig i veldig, veldig store mengder. Hvilket eple velger du?

     

    Om du er redd for hva konklusjoner som kan bli tatt av lesere basert på dårlig journalistikk, velkommen til skeptikernes verden, hvor dårlig vitenskapelig gjengivning er til stadig ergelse.

    Vitenskap vokser ikke på trær, men av skepsis.

  7. Så du vil nå godta tilsetningstoffer som motvirker farlige bakterier og virus, men du motsetter deg hva du kaller syntetiske tilsetningstoffer, hvordan definerer du disse, og hvilken skade gjør de?

     

    Det jeg mener er at hvis det finnes et naturlig alternativ til et tilsetningsstoff, da er dette bedre enn et syntetisk alternativ. Lett eksempel. naturlig aroma ser jeg på som "bedre" enn kunstig aroma. Jeg sier ikke nødvendigvis sunt, det er ikke bra med for mye druesukker heller. Det jeg mener med å ta alle syntetiske stoffer over én kam er at hvis det finnes et naturlig alternativ (altså et skikkelig alternativ som gjor samme produkt), da er dette bedre.

     

    Problemet er at det ikke blir vist at det er en sportsbil. Den koster mer å lage, de lager mindre av dem, de koster mer å kjøpe, men er de faktisk bedre? Det ikke mye som viser at det er det.

     

    Hvorfor snakker du om biler? Neida. Det er mange eksempler på stoffer som kan ha skadelige effekter, og stoffer som er farlige i store mengder. Uansett om stoffene kan ha, eller har, skadelig effekt er da et produkt uten dette stoffet bedre. (jeg føler at jeg gjentar meg, du føler sikkert det samme)

     

    Vitenskapsjournalistikk er dårlig, helt korrekt, men det er ikke noe påvisning av propaganda fra en industri, husk at det er en påstand du kommer med, vis belegg for den annet enn livlig fantasi. Om du må ty til konspirasjoner for å forklare hvorfor ditt syn ikke er mer godtatt så er du ute og kjører.

     

    Selvsagt har jeg ikke bevis. Jeg sa at dette "virket" som lobbyvirksomhet. Poenget er som sagt ikke hva slags virksomhet dette er, men hvorda forskningsresultatene fremlegges (-> metaforen)

     

    Så vis meg gjerne hvordan din defisjon av syntetiske tilsetningstoffer fortjener å bli behandlet som like mye skadende.

     

    Det er mange eksempler på stoffer som kan ha skadelige effekter, og stoffer som er farlige i store mengder. Uansett om stoffene kan ha, eller har, skadelig effekt er da et produkt uten dette stoffet bedre. Aspertam er et annet eksempel.

  8. Nei, det kan man ikke si. Hvorfor er dette tilsetningstoffet der? Om det er for å hindre vekst av en bakterie e.l. vil jeg ikke si at en vare uten dette stoffet vil være noe tryggere.

     

    Selvsagt, økologisk mat bør jo være et alternativ, altså samme produkt (les: uten bakterier) uten - og nå kommer det en presisering fra min side, noe jeg kanskje burde gjort klarere - syntetiske tilsetningsstoffer.

     

    Tar du også avstand fra beskyldningene dine i første post om at det iherdige forskningsarbeidet som her er blitt gjort er lobbyvirksomhet fra de store matprodusentene?

     

    Absolutt ikke. Men det er heller bruken av forskningsresultatet jeg sikter til. "Ny forskning viser at en sportsbil har like mange hjul som en stasjonsvogn - vi trenger ikke sportsbiler"

     

    Om det er noen stoffer som er vist å være farlige, greit, fjern dem, ikke noe problem med det. Problemet jeg har er at du stempler alle tilsetningstoffer som et onde fordi noen skulle vist seg å ha en uønsket effekt.

     

    Jeg tar alle syntetiske tilsetningsstoffer over en kam (som sagt, en presisering fra min side).

  9. Til de to forrige postene:

     

    Hvis økologisk mat kan inneholde tilsetningingsstoffer og at maten blir markedsført som mer næringsrik, da er dette noe jeg tar sterk avstand fra.

     

    Økologisk mat, som jeg forestiller meg det, er uten kunstige tilsetningsstoffer. Og det er da enkel logikk at når enkelte stoffer er forbudte, så har de en negativ effekt. F. eks så finnes det stoffer som er forbudte i USA, men ikke i Europa og omvendt. Hvis det bare eksisterer litt tvil om et tilsetningsstoff er usunt, kan man vel si at det samme produktet uten dette stoffet er "tryggere".

     

     

    EFSA kan også gi råd om å fjerne et stoff fra EUs positivliste. Listen er altså ikke endelig, og den er heller ikke global.

     

    «Det finnes stoffer som regnes som farlige i Europa, men ikke i USA. Og det røde fargestoffet amarant er forbudt i USA men kan tilsettes her», skriver Mats-Eric Nilsson.

     

    Natriumbenzoat, eller benzosyre, blir tilsatt for å hindre matvarer i å mugne, det er godkjent som tilsetning, men myndighetene anbefaler det ikke til barn under tre år. Forskning viser at overforbruk i verste fall kan redusere barns vekt og vekst, ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

     

    http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2716687.ece

  10. Her trodde jeg vi diskuterte økologisk fremstilt mat mot ikke-økologisk fremstilt mat, det å ta inn tilbereding av mat som faktor for næringsinnhold og sunnhet er da irrelevant og en avsporing. Men ferskmat er bedre enn ferdigmat. Enig, men som sagt, ikke relevant til diskusjonen.

     

     

    Det er jo nettopp det som er poenget. Næringsinnholdet kan godt være det samme, men det er alle tilsetningsstoffene som gjør økologisk "sunnere"/mindre farlig.

  11. Greit nok. Men enkel logikk tilsier at en vare uten disse stoffene som er, eller kan, være gifige, er bedre med tanke på den helsemessige effekten. Økologisk mat inneholder altå ikke flere næringsstoffer, men mindre gift.

     

    Dessuten må mengden "gift" ses i et større perspektiv. En salamiskive er neppe av betydning uansett, men ved regelmessig og langvarig konsum kan dette gi effekt.

  12. Ja, det er det folk som hevder ja. Og har spørtemidler påsvist skadelig effekt for forbruker? Har du noen undersøkelser om saken?

     

    AtW

     

    Har dessverre ikke detaljer, men f. eks konserveringsmiddelet E250 (natriumnitritt), forvandles til en en giftig substans. Man har også diskutert påvirkningen av nitraminsyrer som også dannes av natriumnitritt.

     

    Grunnen til skepsisen er at natriumnitritt kan gjennomgå en kjemisk reaksjon i magen vår og bli giftig

    http://no.wikipedia.org/wiki/Natriumnitritt

     

    Også en interessang artikkel (dog fra 2001): http://www.dagbladet.no/dinside/2001/06/28/266203.html

  13. Din stemme har ingenting å si i den store sammenheng. En stemme fra eller til for SV påvirker ikke deres mulighet til å komme i regjering. Det avgjørende bør således være hvilket budskap du sender ut ved å stemme på det partiet du stemmer. Dersom du stemmer SV, vil du kunne bli tatt til inntekt for en sosialdemokratisk politikk som du ikke ønsker å forsvare. Dersom du stemmer Rødt, kan du argumentere for den politikken du faktisk ønsker og på den måten å bidra til å påvirke folk.

     

    Man kan vel strengt tatt fortsette å argumentere for "sitt" parti (i mitt tilfelle Rødt) selv om jeg stemmer SV. Jeg forestiller meg det som et lite offer. Hvis det hypotetisk sett plutselig stod likt mellom en borgelig regjering (med Frp) og en regjering med SV, AP og Sp, og én stemme ville avgjøre valget, da ville jeg stemt SV. For en slik regjering er bedre enn en borgerlig regjering ( ja, du hørte riktig, ole_marius :p).

     

    Men jeg ser dog absolutt poenget ditt.

  14. Spørs hvilket fylke du er i, hvis det er Oslo eller Hordaland så bør du stemme rødt. Da både Dale og Folkvord har sjanser til å komme inn. Folkvord gjorde en utmerket innsats når det gjaldt korrupsjonstema forrige gang han var på stortinget.

     

    Hvis du ikke bor i noen av disse fylkene så vil nok din stemme være litt "bortkastet".

     

    Jeg bor i Oslo, ja. Takk for et klart sakelig svar!

  15. Min mening:

    Tror det blir borgerlig regjering. Så da trenger kanskje Rødt sine mandater?

     

     

    og

     

     

     

    Jeg ville egentlig satset på å stemme Rødt. Sett i at de verste skjer, og at det blir flertall til Høyre/frp/noe sånt. Da er det jo bra at din stemme blir brukt til at ihvertfall noen reprensentanter fra Rødt får plass, istedenfor flere av dem du ikke er helt enige i.

     

     

    Godt poeng, gitt at Rødt får noen mandater da. Jeg er bare redd for at stemmen min ikke fører frem til noe, og at høyresiden på den måten tjener på dette.

     

     

    Er det forresten galt å dele inn i en ideologisk stemme og en praktisk stemme?

  16. Hei!

     

    Leste akkurat denne artikkelen på aftenposten om økologisk mat:

    http://www.aftenposten.no/helse/article3192616.ece

     

    Handler om en studie om næringsinnholdet i økologisk mat og "vanlig" mat.

     

    Matforskerne fant at det ikke er noen vesentlig forskjell i næringsinnhold mellom det som markedsføres som økologisk mat, og den tilsvarende maten som ikke er det.

     

    Økologisk mat inneholder altså ikke flere næringsstoffer. Men er det noen som hevder dette da? Forskjellen ligger i at i ikke-økologisk mat buker man ofte syntetiske midler (som f. eks sprøytemidler, konserveringsmidler etc.), som igjen har påvist skadelig effekt.

     

    Disse resultatene virker for meg mer som lobbyvirksomhet for de store matprodusentene. Tar jeg feil?

×
×
  • Opprett ny...