YaDa

Det er svært gledelig at andelen kvinner som søker seg til IKT studier øker, men ser man bak tallene viser det at kvinneandelen blant søkerne er høyest der hvor matematikk-kravene er lavest.

På "Design, bruk og interaksjon" og "Språkteknologi" ved UiO der man ikke har krav til matematikk, er søkerandelen hhv 43% og 35%. På "Anvendt datateknologi" ved OsloMet, som heller ikke stiller matematikk-krav, er søkerandelen 23%. I andre enden av skalaen hvor man stiller krav om R2 har man for eksempel "Siving" i Trondheim med 17%, "Datateknologi" ved UiB med 9% og "Dataingeniør i Gjøvik" med 5%.

Det som imidlertid er positivt er at økning ser ut til å komme over hele linjen, uavhengig av matematikk-krav.

Det er verdt å merke seg at ingen av de studiene som er vist i figuren krever full mattefordypning (R2). Noen krever generell studiekompetanse mens andre krever R1 eller S1+S2. Utviklingen for studier som krever R2 (typisk ingeniør) er også økende, men ikke like euforisk. Det kan sikkert diskuteres hva det er mest behov for (og hva man faktisk lærer), men det ser ut som hoveddelen av økningen kommer i den mindre "harde" delen av IKT-studiene.

Dette er "halv presisjon", dvs 16 bits aritmetikk. Man kan derfor ikke sammenligne dette med tradisjonelle stormaskiner der man måler ytelse i "dobbel presisjon", dvs 64 bits.

Programmering er jo egentlig et veldig spesifikt yrkesvalg.

Bør alle "kids" lære å sveise eller legge membran på våtrom også? Hvorfor må man "lære kidsa koding" når man ikke "må lære kidsa rørlegging"?

 

Et søk på Finn.no viser at det er 129 ledige stillinger i kategorien rørlegger, mens det er 1300 ledige stillinger innen IT drift, vedlikehold og utvikling.

Bruken av ordet "rask" og "raskere" for å sammenligne maskiner er noe misvisende. Det er ikke nødvendigvis slik at en maskin som yter 2k flops vil løse et gitt problem dobbelt så rask som en maskin som yter k flops. Dette skyldes at man kan selv velge størrelsen på problemet som legges til grunn for ytelsemålingen. Typisk vil størrelsen være valgt som som den største verdien slik at dataene får plass i minnet til maskinen. Og siden ytelse og minne gjerne vokser hånd i hånd er det ikke gitt at problemet som gir max ytelse på den kraftigste maskinen lar seg løse på noen av de mindre kraftige maskinene.

I entusiast klassen (>4K) hadde jeg foretrukket Nvidias DGX-1 :-). Gir 170 TFlops for ca 6,5 kr per GFlop. Blir likevel litt penger...

Ser ut som om Celestine ikke har forstått spørsmålet helt...

Det er stor forskjell på å skrive en rutine som sjekker om et søketre er balansert eller å skrive en rutine som faktisk balanserer et gitt tre. Det første er relativt enkelt, mens det krever en mer avansert algoritme for å omordne et tre slik at det blir balansert (rød-svarte trær, AVL-trær, 2-3 trær...).

Fokuset på skriving av programkode gir ikke mening dersom elevene ikke forstår hvordan en datamaskin løser et problem. For å få det til kreves at man først tilegner seg en algoritmisk tankegang. Det finnes et svært godt opplegg "Computing unplugged" som gjør akkurat dette. Her får elever, helt ned på barnetrinnet, delta aktivt i problemløsning uten bruk av datamaskiner, men slik at de tilegner seg en systematisk og strukturert fremgangsmåte. Se http://csunplugged.org/ for mer info.

 

Jeg har rettet en del tusen eksamensbesvarelser opp gjennom årene og et av de største problemene har vært uleselig håndskrift, noe som i særlig grad ser ut til å ramme gutter. Med bruk av digitale eksamener er dette ikke lenger et problem.

 

Selvsagt vet man at eksamen er en stressende situasjon, så om innrykk og semikolon ikke er helt som det skal være så ser man gjennom fingrene med det. Det viktigste er å få frem ideene. Jeg er helt klart villig til å leve med en viss fare for at noen fusker fremfor å gå tilbake håndskrevne eksamener.

 

Det jeg sier er at det kan være lettere å fokusere på konseptene hvis man ikke blir fristet/forstyrret til å korrigere småtingene sensor (du?) egentlig ikke bryr seg om i den settinga. Det gjelder sikkert ikke for alle, heller. 

 

Slike eksamener er en kamp mot klokka og man må ofte prioritere hardt og brutalt om man skal rekke over alt. Har man en datamaskin foran seg, er ikke resultatet låst og det kan raskt løpe med en god del minutter på å pynte på koden, føye til deklarasjoner som en plutselig ser mangle, etc. Det blir da raskt nærmere ferdig kode enn pseudokode, kanskje med den kostnaden at noen oppgaver på slutten kan bli presset ut av tidsvinduet.

 

Det er klart, om folk ikke kan forme bokstaver til ord så blir det vanskelig å levere godt på en skriftlig eksamen, og et pes å finne ut hva de har forsøkt kommunisere. I tillegg så er vel folk ikke vant til å lese håndskrift lengre heller. Og når folk nå tydeligvis ikke har forsøkt å holde en penn før (og tror at man tidligere brukte blyant på eksamen) så har vel den muligheten forlatt menneskeheten.

Jeg er enig i at det er en fare at man blir for opptatt av "syntaktisk sukker". Det er en av grunnene til at jeg tviler på om det er lurt at studentene har tilgang til en kompilator på eksamen i programmeringskurs. Da kan man lett sette seg fast i kompilerings/kjøringsfeil som ikke har noen spesiell verdi for bedømmingen av besvarelsen. Nå har jeg brukt Inspera de tre siste semestrene og er jevnt over fornøyd. Det går raskere å rette, og man kan bla "på tvers" i oppgavebunken noe som gjør at det også blir mer enhetlig retting.

Fusker man på en universitets- eller høyskoleeksamen i dag tar man en enorm sjanse. Blir man tatt kan man bli utestengt fra all høyere utdanning i flere semestre. Det gjør at jeg tror sannsynligheten for fusk er relativt liten.

 

Før man kritiserer systemet må man tenke litt på alternativet, papir og blyant. Det slår som regel dårlig ut for gutter, spesielt på programmeringseksamener.

 

Fusk har alltid forekommet, enten som lapp i matpakken eller mobiltelefon på do. Min lærer på ungdomskolen sa at fusk var tillatt, vel og merke så lenge man ikke ble tatt...

På programmeringseksamener er alternativet kulepenn og gjennomslagspapir. :-B 

Det kan kanskje være en reell fordel for studenten også. Det du egentlig skal bevise du kan på en slik eksamen er konseptene. Hvis man skriver pseudokode har man fokus på å vise fram konseptet. Desto nærmere man kommer vanlig, formattert og fullverdig kjørbar kode, desto saktere jobber man og desto lengre unna konseptene har man fokuset. Og man risikerer at man har brukt tid på innrykk og deklarering av variabelnavn og står med hele uløste oppgaver når man er fri for tid. Ideelt sett kan man sette opp konseptet først og fylle ut detaljene senere, men det er lett å bli forstyrret underveis når man ser en detalj man har hoppet over eller et innrykk som ikke er balansert. 

Jeg har rettet en del tusen eksamensbesvarelser opp gjennom årene og et av de største problemene har vært uleselig håndskrift, noe som i særlig grad ser ut til å ramme gutter. Med bruk av digitale eksamener er dette ikke lenger et problem.

Selvsagt vet man at eksamen er en stressende situasjon, så om innrykk og semikolon ikke er helt som det skal være så ser man gjennom fingrene med det. Det viktigste er å få frem ideene. Jeg er helt klart villig til å leve med en viss fare for at noen fusker fremfor å gå tilbake håndskrevne eksamener.

Før man kritiserer systemet må man tenke litt på alternativet, papir og blyant. Det slår som regel dårlig ut for gutter, spesielt på programmeringseksamener.

Fusk har alltid forekommet, enten som lapp i matpakken eller mobiltelefon på do. Min lærer på ungdomskolen sa at fusk var tillatt, vel og merke så lenge man ikke ble tatt...

Et meget bra og opplysende innlegg. Den opprinnelige artikkelen var en typisk agurk-sak av typen "Russisk forsker har fått til kald fusjon! Vil Statoil legge ned?".

En sammenligning av kjøretider på tvers av maskinplattformer forutsetter at man løser samme problem, med tilnærmet samme fremgangsmåte. Hvis man ikke gjør det ender man fort opp med å sammenligne epler med appelsiner.

"...men at både funksjoner og ytelse skal tas videre til nye høyder."

Half Dome som er bakgrunnsbilde i Yosemite er 2693 meter høyt, mens El Capitan bare er 2307m høyt. Altså har vi gått ned 386 meter..

Den første maskinen som gav 1 teraflop var ASCI Red. Den ble installert i slutten av 1996 (og ikke i 2000).

Dagens raskeste maskin er Tianhe-2 med en ytelse på 33862,7 TF. Det vil si at ytelsen har doblet seg omtrent 15 ganger i løpet av 18 år, eller en dobling hver 14.5 måned, noe raskere enn Moores lov tilsier.

En observasjon som ser ut til å ha gått de fleste forbi, er at Iphone 5 er den første telefonen som ville ha kommet inn på listen over de 500 kraftigste datamaskinene i verden: Top 500 (målt vha linpack). På listen fra 1993 (som forøvrig var den første listen) ville Iphone 5 ha plassert seg på ca plass 400.

Ikke at det gjør Iphone til en bedre telefon...

Bruker ikke en lavere klokket firkjerne prosessor mindre strøm enn en høyere klokket tokjerne?

I diskusjoner om strømforbruk vs frekvens har jeg sett det hevdet at strømforbruket vokser som frekvensen i tredje potens. Det er sikkert en del forbehold og konstanter å ta hensyn til, men på papiret skulle det tilsi at dersom man dobler antall kjerner og halverer frekvensen så får man samme regnekapasitet samtidig som strømforbruket går ned med en faktor 4.

Utstyret til telemark har utviklet seg ganske radikalt fra da jeg startet å kjøre (25+ år siden). Da hadde jeg myke Alpha støvler og skrudde fast en "styrepinn" i hælen som så skulle treffe ned i en plastbøyle på skien for å hindre at skoen bøyde seg. YaDa, det var tider...

Det neste steget i telemark-kjøring kommer hvis noen bare finner en måte å låse hælen permanent fast til skien.

Jeg vil anbefale Nitrogen som et alternativ for avspilling av mp3 filer. Mye mer fingervennlig + at Media player hadde problem med å holde orden på rekkefølgen jeg ville ha ting avspillt.

Et annet must-have program er Google maps. Dersom man vil spare utgifter og vet hvor man skal (sånn omtrent:-) så fungerer det greit å laste ned kart mens man har tilgang på wifi. Programmet vil så bruke de nedlastede kartene når man beveger seg ute.

Har ellers innstallert Skype men synes ikke det fungerer særlig bra. Det blir alt for mye lagg til at man kan føre en fornuftig samtale.

Har ellers en følelse av at telefonen har blitt mer ustabil etter at jeg begynte å laste ned egne programmer.

Siden det tydeligvis var jeg som la grunnlaget for denne tråden så tenkte jeg dere kanskje ville være interesert i å få vite hva som "egentlig" ligger bak alle medieoppslagene...

Først, oppslaget på NRK-Hordaland om at UiB skal erstatte sin superdatamaskin (IBM Regatta) med 5 PS3 er noe NRK har sugd av eget bryst. Ingenting av det jeg har sagt, hverken til UiBs internavis eller NRK gir grunnlag for en sånn påstand. Dessverre hørte jeg ikke innslaget før på 5 nyhetene og da var det for seint å stoppe...

Så, hva jeg egentlig sa men som ikke ble tatt med. Det stemmer at 5 PS3'er har en TEORETISK megaflop rate som kan måle seg med den TEORETISKE megaflopraten til den kraftigste maskinen ved UiB idag. (Dette er vel og merke målt i enkelpresisjon og ikke i dobbelpresisjon, men det gjettet jeg at ingen journalist ville være i stand til å forstå forskjellen på .

Så kan man stille spørsmålet om dette er "fantastisk" og om UiB har kastet vekk masse penger på en dyr datamaskin. Den aktuelle maskinen er 5-6 år gammel og skal fases ut i løpet av året. Dette er helt naturlig, supermaskiner har i likehet med PC'er og spillkonsoller en forventet levetid på 5-6 år. Etter det får man prøve å redde det som kan reddes (skjermer, disker osv) mens resten bare har verdi per kilo metal. Så den aktuelle maskinen skal IKKE erstattes med 5 PS3'er men med en ny supermaskin (som også vil koste flere millioner) men som vil være langt kraftigere. (Denne informasjonen ble selvsagt ikke tatt med av journalistene). Og om 5-6 år kan regnekraften til denne nye maskinen antagelig måle seg mot 5 PS4'ere osv.

Det vi (dvs. jeg og en del andre ved UiB) er interesert i er at PS3 er en billig flerkjerne maskin som vi kan leke med. Om vi noen gang kommer til å koble maskinene sammen er ikke sikkert, men hver maskin gir mulighet for å utnyttes som en "stand alone" parallel maskin.

Parallel programmering og parallelle datamaskiner er noe vi har drevet med i over 20 år ved UiB særlig rettet mot vitenskaplige beregninger. Nå flytter denne teknologien seg over i massemarkedet og det vil være behov for flere programmerere som behersker dette. Alle som har gitt seg i kast med parallelprogrammering vet at dette er "ikke-trivielt" men iom at parallel-prosessering er den eneste måten å få økt ytelse i fremtiden så må flere læres opp i det. Så selv om det vi gjør ikke nødvendigvis fører til raskere og bedre PS3 spill med det første, så vil det på sikt ha en effekt også innenfor spillutvikling.

Så for å avslutte, vi laget et oppslag ved å sammenligne PS3 med en (gammel) superdatamaskin (med flere forbehold). Journalistene slukte agnet (men ikke forbeholdene + la til litt selv). Konklusjonen blir derfor

1) Ikke stol på alt media sier

2) Parallel-teknologi har kommet for å bli.

3) Vil du lære noe om det så har vi et bra studietilbud ved UiB!

Ellers vil gjerne takke han som kalte meg "elektrisk". Det tar jeg som et virkelig kompliment

Mvh

Fredrik M.

PS. Selv har jeg en Wii hjemme...

sa de noe om når pakken blir sendt, og om vi får noe sporingsnummer?

7671547[/snapback]

I følge vedkommende jeg snakket med tok det 24 timer fra bestillingstidspunktet før kundebehandlerene kunne se den i sitt system (hvis alt svikter skyld på dataen) . Men ifølge det andre sier her så ser det ut som om det går ca en uke før man har noe.

etter en ringerunde rundt i distriktet virket det nokså negativt å få tak i en Wii med det første.. så jeg har nå bestilt pakken på lefdal heller ble ett par hundre dyrere enn ellers, men orker ikke vente til februar/mars

 

Nå håper jeg bare at det var fler igjen på lager når jeg bestilte, og at den blir sendt ASAP!

7671411[/snapback]

Jeg gjorde det samme (samt avbestilte på Komplett). Dessuten tok jeg en telefon til Lefdal som bekreftet at de hadde den på lager (og at man ikke bare kom bakerst i en ny kø:-).