Theia

Jeg vet at man kan bli forelsket gjennom internett. Jeg møtte min nåværende kjæreste for over ni år siden på mIRC. Vi var sammen i 9 mnd før vi i det hele tatt møttes. Jeg følte at jeg ble kjent med han mye bedre enn om man bare tilfeldig møtes ute eller noe. Vi bodde 4 år på hver vår kant av landet, og har nå bodd sammen i 5 år. Jeg elsker den mannen sinnsykt mye. Så jeg tror vi kan avvise påstanden din, TS

Hei

Hvis det er sånne pigmentflekker som jeg har, burde du unngå å få sol på de flekkene. Min venstre overkropp har brune pigmentflekker som jeg fikk når jeg var fem. De bare dukket opp en dag. Når jeg var tidlig i tenårene var vi til en hudlege som sa at de burde ikke eksponeres for sol. Tror også han sa at de kunne fjernes med laser, men det har jeg ikke vurdert, siden det er mye styr for noe som ikke er noe stor greie for meg. Hvis du soler deg, vil flekkene bli mer markerte, det skjer i alle fall på meg.

Du kan jo få henvisning til en hudlege som kan hjelpe deg hvis du vil få de fjernet.

Jeg snakker mye i søvne, men sover tungt så det er som oftest bare til bry for samboeren min. En gang i tenårene klarte jeg å komme meg mellom madrassen og lakenet. Våknet vettskremt og skjønte ikke hvorfor alt var rosa og hvordan jeg skulle komme meg ut

Den værste opplevelsen jeg har hatt var når jeg våknet av mitt første gallesteinsanfall. Jeg hadde nettopp startet i ny jobb i et arkiv og der var det jo selvfølgelig mye papirer. Jeg drømte at jeg spiste et A4-ark på jobben, også våknet jeg med intense smerter i magen. Jeg var overbevist om at jeg hadde faktisk spist et ark, og legen på legevakta måtte forsikre meg flere ganger om at det var fysisk umulig å spise et ark som bretter seg ut når det kommer ned i magen. Jeg skylder på delirium pga. søvnmangel og smerter

Husk nå bare at man ikke burde bruke Corsodyl sammenhengene i over en uke da faren for brune/gule tenner er overhengende, og hvem vil vel ha det?

Jeg vet ikke om mitt svar kan hjelpe deg særlig mye, men kan i alle fall fortelle hvordan jeg har det med mitt "hukommelsestap."

Som 10 eller 11 åring (husker ikke helt, ironisk ikke sant?) ble jeg seksuelt misbrukt av en eldre mann i 70-årene. Året jeg fylte 13 skjønte jeg plutselig som lyn fra klar himmel hva som hadde skjedd meg, og at jeg var blitt brukt til noen annens nytelse. Ikke et godt år, ei heller en god start på tenårene. Nå er jeg snart 24 og har det veldig godt med meg selv. Jeg har godtatt hva som har skjedd og kan leve med det uten at det gir meg store problemer. Jeg husker svært lite av hva som skjedde, og spesielt så husker jeg veldig lite av det værste han gjorde.

Jeg tror at dette er kroppen sin måte å skjerme oss på, at dette er noe vi ikke skal huske, kanskje for at vi rett og slett ikke takler det. dessverre har mange barndomsminner gått tapt sammen med misbruket, slik at jeg husker svært lite av starten på ungdomsskolen. Jeg skulle egentlig likt å huske alt som har skjedd i de årene som forsvant, det gode med det onde, men kroppen vil ikke. Det må jeg bare akseptere og leve videre med.

Hvorfor du husker noe veldig klart, slik som ting du har lært på skolen, men ikke hva som skjedde sist helg, vet jeg ikke, men det kan kanskje tyde på at du har noen inntrykk og tanker som må bearbeides.

Vet ikke om det hjelp deg noe særlig, men kanskje andre som er innom her kjenner seg igjen.

Jeg bruker Vectavir nå når jeg kjenner det kribler i leppa og det funker veldig bra mot forebygging. Hvis du venter til du har fått utbrudd er det vanskelig å få det bort, men hvis du tar det dagene før når det kribler i leppa funker salven.

Det jeg gjorde når jeg var tenåring og ikke visste at dette kunne legen hjelpe med, var å ta en pose med frosne grønnsaker eller lignende, tulla et kjøkkenhåndkle rundt og presset mot leppen. Teorien er at kulden skal "kapsle" inn såret før det bryter ut og gjøre at det går tilbake igjen. Metoden funka helt fint faktisk, så lenge du gadd å sitte i evigheter med frosne erter på leppa. Vil heller anbefale salve da

Hvis du ikke har noe i mot å lese på engelsk står det kanskje noe nyttig her:

http://www.bbc.co.uk/religion/religions/mormon/

Ellers er Google din venn Men husk på å sjekke hvem som står bak siden slik at du får så objektiv info som mulig.

Jeg har tydeligvis fått pollenallergi i voksen alder, snart 24 år. For litt over en uke siden våkna jeg med tett nese, sår hals og følte meg som et togvrak. Aldri vært så trøtt i hele mitt liv. Klarte såvidt å fungere på jobb. Etter litt rådføring med en kollega viser det seg at jeg reagerer på samme måte som sønnen hennes, så jeg tror det er Or og Hassel jeg er allergisk mot.

Har gått på Zyrtec i ca. 6 dager nå, den tar bort mye av trettheten, men jeg er ennå potte tett i nesa og har nesten ikke stemme. Har noen noe tips om hva slags medisiner jeg burde bruke for å få vekk dette? Jeg skal til legen på onsdag, så hvis det er noe reseptbelagt som virker må dere rope ut så skal jeg mase meg til det

Det er jo snakk om hygiene. Når man har herpes-utbrudd på leppene, for jeg antar at det er slike munnsår du snakker om. Dere kan ikke kysse og husk at munn-herpes kan smitte over til kjønnsorganer. Jeg har hatt munnherpes siden tenårene men typen min som jeg har vært sammen med i 10 år har jeg ikke smittet. Ikke del flaske med henne. Det finnes salver man kan bruke for å begrense utbruddene. Jeg har brukt Vectovir lenge, den får man hos legen. Når man har sånn salve, kan man påføre den når man kjenner at munnsåret skal komme, og da får man ikke et ordentlig utbrudd.

Lykke til

Hvis man går til en fotpleier kan de hjelpe til med å gjøre det sånn at man ikke får inngrodde negler. Vet ikke helt hvordan de gjør det, men jeg ville heller stolt på en fotpleier som jobber med føtter hele tiden i stedet for en lege.

Det er lettere å knekke bein i foten enn man tror. Jeg fikk flere brudd i foten etter at jeg tråkket over og falt ned en trapp, men da gjorde det så vondt at legevakta var neste stopp. Du kan også ha brudd i foten og klare å gå på den og å røre på tærne. Jeg vil anbefale deg å komme deg til legevakta så snart som mulig.

Jeg jobbet på et arkiv via Xtra. Kan bare si gode ting om dem som arbeidsgivere. Jeg var så uheldig å havne på sykehus med gallestein etter kun en uke på jobb, men da fulgte de meg godt opp og gjorde det mye lettere å være syk. Da var det verre med arkivet der jeg jobbet, som ga meg en uke å komme meg tilbake på jobb etter å ha fjærna galleblæra. Det gikk, men det var tungt i starten.

Som sagt, bare gode ting å si om Xtra som arbeidsgiver.

Skummelt er det vel ikke akkurat, men det er veldig surt å sitte med kronisk betennelse når du kan unngå det med å ta kontakt med en lege eller manuellterapeut.

Hvis det er sprøyta du tenker på som skummel, så kan ikke jeg huske at det var noe vondt, men man har jo vondt i armen allikevel, så det gjør ikke så mye fra eller til.

Lykke til, kom deg til legen

Ja du kan få en sprøyte for det. Jeg fikk en kortison-sprøyte satt i armen, men fikk beskjed om at de var ikke sikre på om den var satt rett. Det er visst veldig viktig å få den rett plassert, og jeg hadde bare en turnus-lege. Uansett om du får en sånn sprøyte er det viktig å holde armen i ro til du blir bedre.

Jeg syns du burde kontakte en lege å få en hasteanvisning til en fysioterapeut eller noe lignende. Tror egentlig ikke at vanlige allmennleger har så stor kunnskap om alt, men heller litt kunnskap om mye, så det kan være lurt å komme til en spesialist. Min lege for eksempel sa jeg hadde leddgikt og sendte meg avgårde til en leddgiktspesialist som kunne avkrefte leddgikt med en gang.

Kom deg til en spesialist, ikke bruk armen i det hele tatt. Og da mener jeg at når du skriver innlegg her skal du kun bruke den ene armen, samme gjelder når du skal bruke musen. Det suger skikkelig, men det blir mye verre hvis du ikke gjør dette.

Hvis du liker så godt å trene må du tenke langsiktig nå. Hvis du fortsetter å bruke armen, kan det hende at hver gang du trener hardt vil du få smerter og vil måtte stoppe. Jeg må bestandig ha medisin med meg i tilfelle jeg overanstrenger armene mine, utrolig kjedelig, og bare fordi jeg ikke tok i mot råd andre ga meg.

Jeg klarer jo ikke å dy meg igjen jeg, og svarer på denne tråden også. Hva skal til før du fatter at du ikke skal ha kontakt med sånne menn? Hvorfor må du absolutt legge ut enda en tråd om dette når du fikk flere svar enn du fortjente på den forrige??

Du svarer aldri på de innleggene som er kritiske til hvorfor du i det hele tatt ønsker kontakt med denne mannen, verken i denne eller den forrige tråden. Synes du kan svare på for eksempel Audunks innlegg i denne tråden og ta inn over deg hva han sier.

Har mye mer og si, men vil ikke ha advarsel fra moderatorene så jeg lar det ligge.

Gå til lege eller manuellterapeut. Ikke bruk armen. Hvis du fortsetter kan du gjøre det sånn at du får dette kronisk, altså at du får det om igjen og om igjen. Jeg fikk senebetennelse i albuen for et år siden, og ville ikke høre på legen som sa jeg skulle være hjemme og ikke gå på jobb. Det skulle jeg jammen gjort for nå skal det ikke mye hard bruk av armen før jeg må ta betennelsesdempende for at jeg ikke skal få flere senebetennelser.

Det er IKKE verdt å trene i forhold til å slippe å ha dette flere ganger. Vær så snill å lær av andres råd her, og ta kontakt med noen (lege, manuellterapeut eller lignende) som kan hjelpe deg.

Mine foreldre skilte seg når jeg var 7 (hvis jeg husker rett). Ble da fortalt at de bare ikke passet sammen lengre. Tenkte ikke så mye over det, men husker at jeg følte at noe ikke stemte når jeg møtte den nye kjæresten hennes etter et par uker. Tok meg mange år med sniking før jeg skjønte at grunnen til at de hadde gått fra hverandre var at hun hadde vært utro, og pappa tilslutt tvang henne til å ta et valg. Hun valgte elskeren sin noe som merka pappa veldig i mange år etterpå.

Pappa ofret alt for broren min og meg. Han dro aldri ut på fest, han levde i sølibat fra skilsmissen til jeg flytta ut 19 år gammel, og ofte så følte jeg vel at han kun levde for å oppdra oss. Jeg er evig takknemlig for at han var en så god far til oss, men det var grusomt å flytte hjemmefra som yngstemann og føle at jeg dro fra han jeg også. Heldigvis har det gått veldig bra. Etter at jeg flyttet har han levd mye mer, drar ut på fest i bygda, drar på reiser, og har endelig begynt å leve litt Jeg skulle bare ønske han hadde begynt før, og at han hadde sluppet å ofre alt for oss.

Så husk på det i alt det kaoset som kommer, selv om du tar vare på barna dine, glem ikke å ta vare på deg selv. De fleste barn kommer gjennom skilsmisser uten store problemer hvis de virkelig føler seg ivaretatt og elsket og det tror jeg dine er.

Lykke til!

Jeg er ikke løssluppen, jeg er kostbar og eksklusiv Det er sant , for mannen jeg rotet med var min nummer to sexuellt ! Jeg er over 30 altså, og har ikke rotet skikkelig med andre enn to menn i livet mitt........

 

Men vet at jeg har det i kjeften ellers...... jeg er ikke redd å bruke litt "stygge" ord av og til....

Hun sier selv hun er tredve år. En annen plass i tråden sier hun at hun har to barn hvis jeg husker rett. Mildt sagt forundret over at selvrespekt kan være så ikke eksisterende som hos trådstarter, og skulle inderlig ønske at hun tar lærdom av råd folk her kommer med og tenke seg om en gang til før hun faller tilbake i gamle spor og går etter menn som behandler henne som dritt.

Som kvinne stiller jeg meg helt uforstående til trådstarters oppførsel. Hvis en mann behandler deg som dritt så må du jo kutte han ut. Jeg forstår ikke deg og mange andre kvinner. Jo verre en mann oppfører seg mot deg, jo mer gira blir du på han. Hva sier det deg om selvbildet ditt??

Selv om man opplever jævlige ting i livet så gjelder det faktisk å ta lærdom av det, ikke søke etter mer av det. Det skjønte jeg tidlig i tenåra, og det skulle jeg tro og håpe at du som en 30 år gammel kvinne med to barn også burde skjønt.

Har du noen gang hørt uttrykket: Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.

Det er litt sannhet i det uttrykket, tenk litt over det, mens du sletter mobilnr. hans, eposten hans og alt annet som gjør at du kan ta kontakt med han. Når han ringer så svarer du ikke, når han e-mailer deg, så sletter du han, kommer han på døra di, ringer du purken.

Som en engelsk dikter en gang sa: Grow some balls, woman!

Hei

Hvis du er så plaget med senebetennelse burde du høre med legen din om å prøve Voltaren eller lignende? Første gang jeg fikk senebetennelse fikk jeg et annet middel som nå er trukket tilbake, men Voltaren funker like godt på meg, så det kan kanskje være en ide?

Hei

Jeg hadde noe lignende i går. Føltes som jeg hadde vært i slosskamp når jeg våkna opp, dundrende hodepine, svimmel og kjempekvalm.

I dag når jeg våkna var jeg i mye bedre form, kanskje det bare er noe som går? Se om du ikke blir bedre til i morra, hvis det varer lengre får du høre med en lege.

Jeg tenker seriøst på å selge bilen min, og trenger litt hjelp til hva dere tror jeg kan be for den. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har ikke peil på bil.

Det er en BMW 318i 96-modell i ganske shabby tilstand. Den har gått ca. 200 000 km og vi kjøpte den for rundt 140 000. Det er en del rust på den, men kjøremessig har den blitt påkosta en del i det siste. Ny eksos, ordna bremsene o.s.v. Akkurat nå er den inne på verksted for å ordne tenningslåsen som streika i dag.

Burde den selges som delebil eller burde den selges som vanlig bil?

Hva burde jeg be om i en evt. annonse, har sett andre biler gå for rundt 50 000 og oppover, men vet ikke om det er mye for denne? Eller burde jeg selge den til en bruktbilforhandler.

Mange spørsmål her men jeg håper at noen mer kvalifiserte enn meg kan komme med noen kloke ord. Da har jeg også noe å slå i bordet med overfor samboer når jeg må overtale ham til å kvitte seg med sin elskede BMW

Ta en tur på legevakta og få dem til å ta en kikk inni der.

Vet ikke om du har vondt enda, men det kan høres ut som gallestein.

Når jeg hadde det var det helt besatt vondt, og "angrepene" kunne vare fra en halvtime til flere timer.

Hvis du fortsetter å ha smerter, særlig under høyre bryst, eller hvis du kaster opp, så må du komme deg til legevakten.

Den ene katta vår har bestandig elsket å sitte i badekaret vårt. Hun kan sitte i evigheter å se på vannet som drypper fra krana og prøve å fange det.

Den andre katta vår blir helt rabiat hvis vi klør den låret, ved ryggen hennes. Kanksje det klør der til vanlig, for det virker som om hun setter pris på det.