Martin_Kirkengen

Denne bekymringen for CO2 mener jeg er overdrevet. Greit nok forbrenner vi og slipper ut store mengder CO2, men det er jo en helt naturlig gass. Enkelte får det til å høres ut som om det er rene giften.

 

Når det kommer til spørsmålet i denne tråden, så må det ses i forhold til spørsmålet "hva er skadelig med å slippe ut CO2?". Hvis vi binder mer CO2 enn det slippes ut så får vi jo motsatt virkning, nemlig for lite CO2 i atmosfæren.

Det er tre kretsløp for karbon som er av interesse her (minst).

CO2 - Planter - spise/brenne i atmosfæren

CO2 - plankton - spise/brenne i havet

CO2 - planter/plankton skylles med elver til havet, synker ned på bunnen, bindes i bergarter/neste runde olje/opp igjen gjennom vulkaner eller oljeutvinning.

For øyeblikket blir det mindre regnskog, men litt mer skog i Norge/på fjelltopper. Dette gir netto litt mer CO2, så vidt jeg vet. Tre i bygninger monner lite på verdensbasis....

Havet varmes opp, det gjør at det ikke klarer å holde på så mye CO2, det gjør at vi får ekstra akselerasjon på prosessen, og at mye CO2 flyttes fra havet til atmosfæren, hvor det bidrar til oppvarming...

Oljen er rent utslipp, det ville ellers ha kommet opp fra vulkaner om noen millioner år, men vi har forskuttert litt...

Så nei - vi binder ikke i nærheten av så mye som det som slippes ut!

Jeg skjønner godt hvorfor politikerne ikke hopper på Thoriumtanken med en gang. To av hovedgrunnene (ved siden av at dette er kjernekraft - iiik), er nok timing og forvirrende opplysninger.

Timing: Denne debatten kom opp samtidig med CO2-rensedebatten. Noen har koblet de to, noe jeg synes er helt feil. CO2-lagring er bra, men kan ikke løse verdens energiproblemer. Det er dessuten ikke plass til å lagre så mye CO2 som vi produserer (CO2 tar mer plass enn kull, tror jeg). Vi skal likevel satse på det, fordi alle monner drar osv...

Forvirring: Det snakkes om to typer Thoriumkraftverk. 1) Rubbias CERN-utviklede akseleratorbaserte med blykjerne som virker korroderende ved 700 grader (og derfor ikke antas kommersialiserbar før om 10-20 år), men som ikke kan løpe løpsk og har lite avfall (for å koble opplysningene så tett som mulig), og 2) den Indiske varianten, der de putter inn Thorium sammen med uran/plutonium i reaktorene sine, og som har samme avfallsproblemer og sikkerhetsproblemer som de gamle.

Noen argumenterer for kjernekraft generelt, og promoterer da gjerne også 2), noe som gjør halvinformerte politikere enda mer forvirret enn de allerede er.

Når det gjelder andre argumenter som har vært oppe:

a) det har ikke vært gjort - derfor funker det ikke:

Det har vært gjort i småskalaforsøk. Såvidt jeg har skjønt er hovedproblemet nå hvordan det skal oppgraderes i størrelse. Dette krever en løsning på varmetransporten ut av reaktoren, som nå foregår ved konveksjonsstrømninger i blykjernen. For at disse strømningene skal bli sterke nok, må kjernen varmes til ca 700 grader, og da blir den korroderende. Her ligger problemet - vi har løst mer uløselige oppgaver opp gjennom tidene...

b) Avfallshåndtering: Avfallet som produseres må deles opp i det som kan dyttes inn i reaktoren igjen, og det som kan tas ut. Det som tas ut er svært farlig, men ikke så lenge (maks noen hundre år, ikke mange titusener). Det må dermed håndteres forsiktig, men stiller ikke så usaklige krav til geologisk stabilitet. Motargumentet: Vi kan dytte inn eksisterende radioaktivt avfall, og dermed bruke disse reaktorene til å redusere verdens atomavfallsproblem!

c) Våpenteknologi: IAEA deler denne problematikken opp i

i) tilgang til fissilt materiale - det kan ikke tas ut under drift, og er derfor lett å kontrollere. Høyradioaktivt, dermed vanskelig å håndtere (selvmordsvåpenprodusenter;-), lett å spore ++

ii) kunnskap - ja - hvis man lærer seg å separere atomavfall er det sikkert mye lettere å lære seg å lage våpen-brukbart plutonium. Men det er fortsatt ikke trivielt...

iii) installasjoner - nei, de kan i liten grad skifte bruksområde til militær bruk

Det er dermed langt mindre problemer knyttet til dette. Og igjen - disse reaktorene gir en måte å bruke gamle atomstridshoder til noe nyttig uten å skape 10000 års avfallsproblemer, dette vil antakelig gjøre verden tryggere, ikke mindre trygg! Iran vil dessuten miste argumentet om at de må lære å håndtere plutonium for sivil kjernekraft - de kan lære å bruke Thorium i stedet...

d) Norges kapasitet: Vi har ikke nok gode fysikere, og skal bruke pengene på CO2...

Hvis vi ansetter Rubbia og hele hans team, kan vi for en gangs skyld trekke verdens beste hoder til Norge, i stedet for omvendt.

Argumentene for:

Norge får et teknologisk eierskap og forsprang, vi får en økonomisk ressurs i Thoirumen, vi får status som noen som virkelig gjør noe for verdens energiproblemer, vi gir en løsning på atomvåpendestruksjon, på håndtering av kjernefysisk avfall, alt til en pris av 0.01 oljefond....

Alt i alt - jeg ser få holdbare argumenter mot, mange gode for!

Martin