Gå til innhold

Solosup

Medlemmer
  • Innlegg

    568
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Solosup

  1. Noen som har et godt tips til en adapter fra lightning til HDMI? De jeg finner på ebay har et krav om at telefonen må være tilkoblet til et hotspot. Stemmer dette for alle? Er helt ny på Apple-fronten, men dette høres veldig rart ut for meg.

  2. Om du skal dele Internett fra en iPhone til andreenheter som har en annen Apple-ID, eller er andre type enheter som Androidtelefoner, PC-er osv så må den aktuelle iPhone'en være inne på innstillingsiden for hotspot for at disse skal kunne koble seg til. Det er hvertfall min erfaring. Når de først er koblet til så kan du gå ut ifra siden, det er ikke noe problem. Men for at nye, ukjente enheter skal kunne koble seg til førstegang så må du være inne på siden.

     

    Unntaket er andre Appleenheter med samme Apple-ID, de bruker iCloud Keychain (om du har dette aktivert) og kobler seg til automatisk uten passord eller noe som helst.

    Dette hjalp faktisk for meg! Gikk fra Android til iPhone (aldri hatt dette før) og forventet at det bare skulle være å skru på hotspot så koble seg til (som jeg alltid har gjort). Men måtte faktisk være inne på innstillingssiden som du sier. Merkelig og sikkert en bug, men det fungerte ihvertfall for meg. Takk :)

  3. Alltid hatt Android, men tenkte jeg nå skulle prøve iPhone jeg osp. Må si jeg er positivt overrasket. En av mine største bekymringer var mangelen på widgets, men dette løses i stor grad fint ved 3D touch. I tillegg er jo batteritiden utrolig bra (har Plus).

    Noen som har noen knallbra tips til apper som er et must på iPhone?

  4.  

     

    Har selv jobbet som revisor hos en av de fem store og kan gi deg noen svar her. Har også hørt litt fra noen hos oss som tidligere har startet i et mindre revisjonsfirma om hvordan hverdagen var der. Til slutt kjenner jeg også en person som er partner i et mindre revisjonsfirma.

    Kan virkelig ikke anbefale for sterkt at du bør starte hos et av de større revisjonsfirmaene.Du får en helt annen utdanning i disse firmaene, med et ekstremt godt opplegg for opplæring og videreutdanning. I tillegg er naturligvis også fagmiljøet betraktelig bedre.

    1. Jeg antar at en ikke kan stige like mye (og raskt) i gradene hos en mindre aktør (rett og slett fordi det er færre (ledige) stillinger oppover i systemet). Godt mulig du har rett her. Hos de større firmaene har du gjerne en forholdsvis strak karrierevei, basert på hvor godt du presterer.
    2. Man blir kanskje ikke like attraktiv i jobbmarkedet etter å ha jobbet i et lite revisjonsfirma og det harde presset de første årene i en av de fem store vil derfor lønne seg - både fordi fordi du får mindre arbeid og mer lønn etterhvert, men også fordi du har bedre muligheter til å velge og vrake i andre jobber dersom du ønsker det. Enig i noe av dette. Ja, du blir veldig attraktiv for andre arbeidsgivere. Både fordi arbeidsgivere kjenner til den gode opplæringen du får samt det brede kontaktnettverket du opparbeider deg gjennom dine kunder. Ift arbeidspress kan man ikke skyve under teppet at det er mye å gjøre i perioder, spesielt i årsoppgjøret, men for de fleste er ikke dette noe problem. Det kjennes ikke så omfattende når det er noe du liker å gjøre, selv om det selvfølgelig i perioder blir litt i overkant. Men vil likevel ikke si at det er arbeidspress i den forstand at det er ledelsen som presser deg til å jobbe, heller at det rett og slett er mye å gjøre for hele teamet. Må ikke forveksles med enkelte konsulentselskaper/finansselskaper med en tilnærmet "opp-eller-ut"-filosofi.

      Lønnen er som du nevner ikke veldig god i revisjonsbransjen. Den er ikke dårlig, men lavere enn gjennomsnittet for folk med økonomimaster, spesielt siviløkonomer. Du kan forvente en gj.sn lønnsvekst på 30-40 i året de første årene, mens det senere blir bonusbasert. Hvis du har MRR-master så starter du litt høyere enn andre med vanlig økonomiutdanning, grunnet at arbeidstaker ikke da trenger å sponse din etterutdanning til nettopp dette senere.

       

    3. Jeg tror jeg kommer til å trives som revisor, og har som karrieremål å bli partner. I de fem store sies det at man vil trenge minst 11 år på å bli dette. Noen som har noen formening om hvor lang tid dette tar hos en mindre aktør?

      Her aner jeg ikke, men ditt anslag for partner stemmer nok.

    4. Startlønn antar jeg er den samme, men kanskje bedre hos en mindre aktør. Hos de fem store ligger den på 370 000 uten tillegg. Hos de 5 store ligger den ikke på 370.000 uten tillegg. For noen år siden hvis du hadde kun bachelor vil nok det stemme, men du som har MRR kan forvente deg nærmere 450+ (rundt 430 for andre ville jeg tro, kanskje mer).
    5. Hvis det er slik at det er mindre arbeid hos en minder aktør, men f.eks. bedre lønn som revisjonspartner hos en stor aktør, så kan kanskje en karrierevei være å starte hos et lite firma og gå til et stort firma senere (og på den måten unngå de første årene der du blir presset til randen hos de fem store).

      Det vil være vanskeligere for deg å skulle komme inn som partner i de store revisjonshusene senere. I løpet av mine 4 år kjenner jeg kun til én partner som har kommet utenfra.

      Videre er det et gjennomsnittlig lavere nivå på de mindre revisjonsfirmaene (basert på min kollega sine erfaringer). Han ble overrasket over hvor mye mer profesjonelt det var. Sannsynligvis er det ikke mye mindre arbeid hos de mindre aktørene heller.

      Til slutt vil jeg nevne at du i de store firmaene får jobbet med både små og store kunder, så du opparbeider deg veldig god erfaring der.

       

      Skulle du ha flere spørsmål er det bare å fyre løs.

     

    Takk for godt innlegg! Kanskje et litt personlig spørsmål, men hvorfor sluttet du? Og, tror du at du vil begynne igjen i et av de store selskapene?

     

    Jeg sluttet fordi jeg ønsket å prøve noe annet etter noen år. Opprinnelig utdannet siviløkonom med bakgrunn i finans, så tenkte jeg skulle prøve meg mer der. Vet ikke helt om jeg nå går tilbake igjen til revisjon, men godt mulig jeg bytter senere til andre deler.

  5. Har selv jobbet som revisor hos en av de fem store og kan gi deg noen svar her. Har også hørt litt fra noen hos oss som tidligere har startet i et mindre revisjonsfirma om hvordan hverdagen var der. Til slutt kjenner jeg også en person som er partner i et mindre revisjonsfirma.

    Kan virkelig ikke anbefale for sterkt at du bør starte hos et av de større revisjonsfirmaene.Du får en helt annen utdanning i disse firmaene, med et ekstremt godt opplegg for opplæring og videreutdanning. I tillegg er naturligvis også fagmiljøet betraktelig bedre.

    1. Jeg antar at en ikke kan stige like mye (og raskt) i gradene hos en mindre aktør (rett og slett fordi det er færre (ledige) stillinger oppover i systemet). Godt mulig du har rett her. Hos de større firmaene har du gjerne en forholdsvis strak karrierevei, basert på hvor godt du presterer.
    2. Man blir kanskje ikke like attraktiv i jobbmarkedet etter å ha jobbet i et lite revisjonsfirma og det harde presset de første årene i en av de fem store vil derfor lønne seg - både fordi fordi du får mindre arbeid og mer lønn etterhvert, men også fordi du har bedre muligheter til å velge og vrake i andre jobber dersom du ønsker det. Enig i noe av dette. Ja, du blir veldig attraktiv for andre arbeidsgivere. Både fordi arbeidsgivere kjenner til den gode opplæringen du får samt det brede kontaktnettverket du opparbeider deg gjennom dine kunder. Ift arbeidspress kan man ikke skyve under teppet at det er mye å gjøre i perioder, spesielt i årsoppgjøret, men for de fleste er ikke dette noe problem. Det kjennes ikke så omfattende når det er noe du liker å gjøre, selv om det selvfølgelig i perioder blir litt i overkant. Men vil likevel ikke si at det er arbeidspress i den forstand at det er ledelsen som presser deg til å jobbe, heller at det rett og slett er mye å gjøre for hele teamet. Må ikke forveksles med enkelte konsulentselskaper/finansselskaper med en tilnærmet "opp-eller-ut"-filosofi.
      Lønnen er som du nevner ikke veldig god i revisjonsbransjen. Den er ikke dårlig, men lavere enn gjennomsnittet for folk med økonomimaster, spesielt siviløkonomer. Du kan forvente en gj.sn lønnsvekst på 30-40 i året de første årene, mens det senere blir bonusbasert. Hvis du har MRR-master så starter du litt høyere enn andre med vanlig økonomiutdanning, grunnet at arbeidstaker ikke da trenger å sponse din etterutdanning til nettopp dette senere.

       
    3. Jeg tror jeg kommer til å trives som revisor, og har som karrieremål å bli partner. I de fem store sies det at man vil trenge minst 11 år på å bli dette. Noen som har noen formening om hvor lang tid dette tar hos en mindre aktør?
      Her aner jeg ikke, men ditt anslag for partner stemmer nok.
    4. Startlønn antar jeg er den samme, men kanskje bedre hos en mindre aktør. Hos de fem store ligger den på 370 000 uten tillegg. Hos de 5 store ligger den ikke på 370.000 uten tillegg. For noen år siden hvis du hadde kun bachelor vil nok det stemme, men du som har MRR kan forvente deg nærmere 450+ (rundt 430 for andre ville jeg tro, kanskje mer).
    5. Hvis det er slik at det er mindre arbeid hos en minder aktør, men f.eks. bedre lønn som revisjonspartner hos en stor aktør, så kan kanskje en karrierevei være å starte hos et lite firma og gå til et stort firma senere (og på den måten unngå de første årene der du blir presset til randen hos de fem store).
      Det vil være vanskeligere for deg å skulle komme inn som partner i de store revisjonshusene senere. I løpet av mine 4 år kjenner jeg kun til én partner som har kommet utenfra.
      Videre er det et gjennomsnittlig lavere nivå på de mindre revisjonsfirmaene (basert på min kollega sine erfaringer). Han ble overrasket over hvor mye mer profesjonelt det var. Sannsynligvis er det ikke mye mindre arbeid hos de mindre aktørene heller.
      Til slutt vil jeg nevne at du i de store firmaene får jobbet med både små og store kunder, så du opparbeider deg veldig god erfaring der.

      Skulle du ha flere spørsmål er det bare å fyre løs.
    • Liker 2
  6. Hei, har en eldre asus zenbook som ikke lenger tar til seg strøm overhodet. Har til og med byttet lader, men ingenting skjer.

    Sendte den inn, men fikk beskjed om at det ville koste 6000 kr å reparere. Påstod at det hadde noen forbindelse med hovedkortet å gjøre, som da måtte byttes.

    Er det noen som har hatt noen erfaringer med det samme problemet, eller noen andre tips?

    Godt mulig at de har rett, men ønsker gjerne en second opinion før jeg kaster den (prisen overstiger verdien på produktet)

  7. En mulig variant er at din bror sitt arbeid med å utvikle hjemmeside blir regnet som et tingsinnskudd som han da skyter inn.

    Problemet blir riktignok at dette kanskje ikke er så lett å verdsette. Og da må det som det nevnes over utarbeides en revisorerklæring men trolig også en form for verdivurdering av innskuddet (med mindre det finnes noen god og objektiv verdsettelse, f.eks en standard bransjenorm på at hjemmesider koster 100.000)

  8. Resultatet for gamle lån blir at du blir fordelsbeskattet hvis du har lånt penger til en lavere rente enn det som regnes som en "normal markedsrente". Usikker på om du kan ta inn opplysninger om en slik rente i selvangivelsen for å få ned denne fordelsbeskatningen.

  9. På denne typen så er det uaktuelt ja. Komfyrvakten er en integrert del av selve stikkontakta. Ellers hadde jo alle plugget om og hivd komfyrvakta åt skogen. Er et meningsløst produkt i mine øyne, i hvert fall på nye komfyrer/platetopper som har disse sikkerhetsfunksjonene innebygget.

     

    Har vært i videre kontakt med styreleder. Er mange i borettslaget som har hatt problemer med komfyrvakten. Selskapet hevder at feilen ikke dekkes av garantien (er innenfor tiden), noe jeg finner veldig merkelig i og med at det er flere som har hatt problemer.

    Advokater er koblet inn i bildet, og jeg ser for meg at dette kan ta lang tid.

     

    Noen som vet om det er mulig å faktisk koble ut en slik komfyrvakt, selv om den er integrert?

    Produktet er InnoHome

    http://www.mwg.no/files/Bilder/Installasjon/IM/Innohome%20User%20Manual%20NO%20SGK300-000UN2.pdf

  10. Ekskona og jeg ble separert i fjor (vi har tre barn sammen). Vi eier en enebolig sammen hvor ekskona bor sammen med barna. Vi har ikke gjort noen endringer ift. boligen eller lånet i banken. Vi betaler inn hver vår del på lånet hver måned. Dette ønsker vi i utgangspunktet å fortsette med, for å unngå å involvere banken (siden vi tjener relativt lite begge to, er jeg redd de ikke vil gå med på å opprettholde lånet når vi ikke lenger er gift).

     

    Jeg har forstått det slik at regelverket er litt løsere ift. fordeling av gjeld/renter i separasjonsåret (2015). Men hvordan er regelverket for fordeling av renter/gjeld for året hvor vi ikke har vært gift, men kun separert (2016)? Kan vi fordele renter/gjeld slik det passer oss? Vi har jo ikke gjort noen endring ift. banken siden vi ble separert.

     

     

    EDIT: Kan legge til at ekskona står som "kontoinnehaver" i nettbanken.

    Første google-treff:

    http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Familie-og-helse/Samlivsbrudd-separasjon-og-skilsmisse/

     

    Slik jeg forstår det fordeles både renter og gjeld likt (da dere begge står på lånet? Uavhengig av hvem som er hovedlåntaker og hvem som er medlåntaker)

  11. Inneholder komfyrvaktaboksa ein eigen sikring? Det hender seg av og til at slike ting har eigne innvendige sikringar.

    Rekner med at det siste ein produsent av komfyrvakter ønsker er vell at det er sjølve komfyrvakta som starter ein eventuell brann pga elektrisk feil.

     

     

    Ellers, var det du eller burettslaget som ordna med komfyrvaktene? Kanskje du kan ta dette gjennom burettslagets styre?

    Borettslaget ordnet med komfyrvaktene, men er hver andelseier sitt ansvar.

    Jeg forsøkte å åpne opp komfyrvakten (selve hovedboksen, ikke sensoren), men klarte ikke å se noen form for knapp hvor jeg kunne "resette" komfyrvakten, på lik linje som en trådløs ruter.

    La heller ikke merke til om det var en egen sikring der, men er noe usikker på hvordan dette hadde sett ut. Så ikke noen innretninger eller annet som tilsynelatende kunne la seg trykke på eller erstatte.

     

    Enig som dere sier at det enkleste er å få en elektriker til å se på det. Men synes det er unødvendig å tilkalle en elektriker hvis det viser seg å være strøm i støpselet og komfyren som er død. Tenker jeg prøver å kartlegge feilen så langt det lar seg gjøre før jeg eventuelt ber om hjelp.

  12. Det enklaste er å få ein elektrikkar til å sjå på saka.

     

    Men det virker jo nærliggande å tenke at det er komfyrvakta som er problemet.

    Det er vell meininga at komfyrvakta skal bryte straumen når den ikkje får signal frå sensoren? Dersom komfyren hadde fungert utan straum i sensoren så vil jo det bety at det ikkje har betydning om det er fungerande batteri i sensoren, og om det ikkje er nødvendig å bytte batteri for å fortsette å bruke komfyren så vil det være eit stort problem. Det er tross alt med hensyn på demente og liknande at ein skal ha komfyrvakter, og om dei som gløymer å bytte batteri fortsatt kan bruke komfyren som normalt så vil ein jo ikkje unngå tørrkokingar.

    Takk for svar.

    Vet ikke hvor tydelig det kom frem, men det er minst ett år siden jeg fysisk tok ut batteriet fra det jeg kan se er varmesensoren. Komfyren fortsatte å fungere helt fint etter dette. Uten å gjøre noen endring på denne sensoren sluttet plutselig komfyren å fungere overhodet, og det er dette som er rart. Hvorfor skulle dette skje nå helt ut av det blå (selv om det samme spørsmålet kan man jo stille seg om både stekeovn og eventuelt uttak).

     

    Til info: Her er link til komfyrvakten:

    http://www.mwg.no/files/Bilder/Installasjon/IM/Innohome%20User%20Manual%20NO%20SGK300-000UN2.pdf

  13.  

     

    Har du koblet fra sensoren er det ikke rart om du ikke har strøm, det er en sikkerhetsfunksjon. Null signal, null strøm.

    De de koblet den ut for 2 år siden er det vel rart om den sluttet å fungere nylig. Antar at problemet med komfyren ikke oppstod for 2 år siden :)

     

     

    Men, hvorfor i all verden koblet dere ut komfyrvakten?

     

     

    Det står ikke når sensoren ble koblet ut, og om den faktisk ble koblet ut. Vært borti kunder som bare hiver den i en skuff. Det gjelder trådløse typer selvfølgelig.

     

    Skal innrømme at den ble koblet ut for en stund siden pga feilene. Har prøvd å sette inn batteriet igjen og trykke på knappen, samt å holde den inne over 20 sekunder. Lampa på sensoren reagerer ikke (kan være at den har gått), men den piper når jeg kobler til batteriet, så tror nok den virker.

     

    Er ikke gitt at det er komfyrvakten som er problemet, er bare en av flere teorier jeg har. Men uansett merkelig at det plutselig ikke skulle være strøm der.

  14.  

    Har du koblet fra sensoren er det ikke rart om du ikke har strøm, det er en sikkerhetsfunksjon. Null signal, null strøm.

    De de koblet den ut for 2 år siden er det vel rart om den sluttet å fungere nylig. Antar at problemet med komfyren ikke oppstod for 2 år siden :)

     

     

    Men, hvorfor i all verden koblet dere ut komfyrvakten?

     

    Det var gjennomgående mye problemer med komfyrvakten. Den sluttet aldri å pipe (uavhengig av batteri), og andre småting.

    Men selvfølgelig, vi burde ha koblet den til i nyere tid ;)

     

    Som det skrives over, vi har prøvd å skru av og på sikringen.

    Fungerer det med vanlig multimeter for å sjekke om det er strøm?

  15. Hei, vi bor i en leilighet i et borettslag og har en frittstående komfyr som plutselig en dag ikke lenger virket (IKEA Whirlpool, sikkert 5-6 år gammel).

    Det er ingenting som fungerer der, verken lampe i stekeovn, stekeovnen eller platene, den virker altså helt død. For rundt 2 år siden fikk vi en såkalt komfyrvakt fra Infohome, men her koblet vi ut selve varmesensoren, så noe rart om det er komfyrvakten som har koblet ut strømmen.

    Vi får foreløpig ikke målt om det er strøm i selve støpselet.

     

    Noen som har noen gode råd eller tips til hva feilen kan være?

  16.  

    Forskjell på tilfeldige gevinster gjennom 

     

    leste på skatte etaten sin egen side, at gevinster fra EØS/EU land er skattefrie. Men regner med å måtte betale noe uansett. 

     

    Vet ikke om noen her har vært borti lignende?

    Leste du denne artikkelen? Første treff jeg får opp på et google-søk..

    http://www.skatteetaten.no/nn/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Hobby-eller-naring/Nettspill-gevinst-og-skatt/?chapter=36025

     

    For at det skal være skattefritt må tilbyderen (f.eks Betsson, Unibet, etc) da ha et formål tilsvarende Norsk TIpping, noe jeg tviler sterkt på at den har? ?

     

    ja var denne jeg også så :) Står ikke noe om formål, men står at de er innunder Betsson group. Vet ikke om det da tilsvarer samme som Betsson som du refererte til her :)

     

    Det ser nok dårlig ut dessverre ;) du må nok skatte av det. Norsk Tipping er veldig spesielt, og jeg er ikke kjent med at noen andre land som har det samme opplegget. Er de under Betsson må du nok skatte av det. Du kan alltids spørre skatteetaten først riktignok.

×
×
  • Opprett ny...