Nasse87
-
Innlegg
13 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Nasse87
-
-
Hva syns du er spennende da??
Skriv om noe som engasjerer deg!
Er nok det det blir best ledere av...
Lykke til!
-
Et referat er rett og slett et kort sammendrag av det boka handler om.
Enkelt og greit! :-)
(Problemet pleier stort sett å være og få det kort nok og ikke minst, forståelig for de som faktisk ikke har lest boka (viktig å sortere ut de viktiste hendelsene)!)
-
Klesbutikkene oversvømmes av bukser så trange som pølseskinn, og som passer alt annet enn til kvinnelige former. Toppene legger seg stramt over magen og avslører at kroppen har glemt hva sit-ups er. Fra magasinene i kiosken smiler bildemanipulerte stjerner mot oss med colgate-hvite tenner, silikonbelagt frontparti og spagetti-ben. - Shopping er ikke lenger underholdning, men et mareritt.
I ukebladene kan man stadig lese om veien til et slankere liv, hvordan få flat mage eller finne bikinformen på tre uker. De lover deg lykke og suksess, bare du blir tynn og vakker. "Alle" har tegnet medlemsskap på SATS, og "alle" har staver i garasjen. Vi løfter vekter mens vi ser på TV, og serverer kaninfor til lørdagsgodt.
Jenter får silkonpupper i konfirmasjonsgave og bak låste dører står guttene med målebånd og ønsker den var litt lenger.
Likevel smiler vi tappert. Vi smiler tappert når ekspeditrisen sier de ikke fører så store størrelser. Vi smiler tappert når den ene modellen etter den andre legger ut om hvor lite tiltrekkende de er og at de aldri føler seg pene. Og vi smiler tappert når vekta fremdeles viser for mye etter månder med kaninfor.
Det er bare bak lukkede dører vi gråter. Gråter fordi vi er så mislykkede, fordi vi ikke klarer noe som helst, at alle andre er så mye flinkere og penere enn oss. Vi spiser sjokolade og ønsker at vi hadde vært tynn, rik og vellykket. Da hadde vi vært lykkelige da!
-
Forslag til oppgaver:
Kåseri:
- Ut på tur, aldri sur!
- Fotballmania
- Et skoleliv
Novelle:
- Skriv ut i fra et bilde
- Brukt et tekstutdrag i boka som utgangspunkt og fortsett på det
Tolkning av:
- Dikt f.eks. "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland
- Sangtekst
- Novelle f.eks. "Carl" av Kjell Askildsen
Anmeldelse av:
- Film
"Fagstil":
- Presentasjon av periode
Jepp, jepp. Hatt noen av dissa opp gjennom åra
Lykke til!
-
Jeg vil legge til at 2KJ ikke er så vanskelig som alle skal ha det til!
3KJ er derimot noe helt annet...
Jeg ville definitivt valgt 2KJ hvis du tror du ville like det best. Jeg tror at det ikke har noe å si om faget er "lett" eller ikke, for man gjør det stort sett alltid best i de fagene man virkelig liker og engasjerer seg i. Hjelper ikke om RL er aldri så lett om man syns det er så døkjedelig at man kun har sett på permen...
Men lykke til, uansett hva du måtte velge!
-
Jeg tror også at en får best karakter ved å skrive om noe man virkelig er engasjert i og som man bryr seg om. Selv skrev jeg særemne sammen med ei venninne om favorittforfatteren Margit Sandemo.
Skal du skrive om en forfatter e.l. syns jeg det spiller en rolle om man liker å lese eller ikke. Du skriver ikke om Hamsun hvis du ikke har åpna en roman siden barneskolen!
Forslag til oppgaver:
-> Kiosklitteratur - i alle hjem, men ikke stueren
-> Roald Dahl - for liten og stor
-> Are Kalvø - morsomme bøker for alle
-> Barnelitteratur - belærende/korrekt eller underholdene?
-> Er de prisbelønte bøkene bedre enn andre / Hvorfor har de prisbelønte bøkene fått pris
-> Inger Hagerup - en forfatter med mange sider
-> Hvorfor leser/leser ikke dagens ungdom? / Hva leser dagens ungdom, og hva leste våre foreldre? (forskjeller/likheter)
-> Knut Nærum - TV-humorist i bokform
Jepp, jepp...
Lykke til i hvert fall!
-
Vi fikk i oppgave å lage en oppgaveformulering som hang rundt temaet sex og identitet, samt at vi skulle skrive selve oppgaven i valgfri sjanger. Jeg bestemte meg for å skrive novelle.
Noen som har tid til å kommentere og rette?! (innen i dag - 10.09.06)
Du finner teksten min_Her_
Men i dag så det ikke til å virke -> Men i dag så det ikke ut til å virke
Hvem er jeg?
Hvem er jeg?
Hva er jeg?
Hvem er meg?
Hva er meg?
Hvem er du?
Hva er du?
Er det du som er deg?
Deg-et i, jeg liker deg.
Jeg satt med dagboken åpen. Blyanten satt i hånden som den skulle. Jeg kunne kjenne en liten følelse av selvinnsikt mens jeg hadde skrevet diktet. Diktet, ja. Kanskje det ikke kunne kalles et dikt ifølge teorien, men det var dikt nok for meg, og det er det som teller. Natten hadde kommet krypende, og man kunne enda høre regndråpenes sukk etter høljeregnet. Klokken viste tolv over ti, med store digitaltegn som lyste rødt ved sengekanten. Det var denne tiden jeg likte best. Det var på denne tiden jeg og stillheten pleide å finne sted, på Mukerudlia 23 B, andre etasje, rommet lengst til venstre. Rommet til Espen Johansen, som ikke visste hvem han var.
Lyset fra den stygge, fotballformede lampen, fikk de tomme øynene mine til å skimre. Blyanten hvilte løst mellom fingrene, mens jeg leste diktet om og om igjen. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg hadde skrevet. Jeg Jeg hadde bare latt fingrene mine følge sine egne veier, slik jeg pleide å gjøre. Det var på denne måten jeg kunne lette det frustrerte hjertet mitt. Men i dag så det ikke ut til å virke, og jeg var like uvitende som før. Jeg kunne føle at hjertet ikke var fornøyd med de ubegripelige spørsmålene denne gangen. Jeg knuget fingrene hardt om blyanten. Denne gangen forventet den svar.
”I mengden av alle, kan jeg annerledes meg kalle”. Jeg bladde bakover i den forkledde dagboken min. Jeg hadde satt bokbind på den så jeg kunne skrive på skolen også. Jeg leste snutter av mine tidligere dikt, i håp om å finne svaret jeg lette etter. Men det var intet svar å spore mellom linjene. Jeg forsto fremdeles ikke vitsen med å finne svaret jeg lette etter. På en eller annen måte visste jeg at jeg ikke ville bli fornøyd med svaret uansett. Det virket like meningsløs som å snakke med foreldrene mine. Man kom liksom ingen vei. Det hjalp ikke å prøve å snakke med gutta i klassen. Hvorfor kunne de ikke bare fatte det? Problemet var at det ikke var noe galt ved dem, det var bare det at…nei, jeg orket ikke dette lenger!
Jeg hadde ofte lurt på ”hvorfor meg”. Hvorfor hendte dette akkurat meg? Hva galt hadde jeg gjort? ”Kan du svare meg på det? Kan du?” Jeg holdt hodet pekende opp. Øyenbrynene strammet seg, mens de rødlige øynene mine stirret taket i senk. ”Knakk”. Man kunne se blyantdeler fly som piler, før de landet hardt på gulvet. Opphisselsen hadde tatt kontrollen og brukket blyanten innover i hånden. Man kunne se blodet som allerede hadde begynt å renne ned langs arrene som var å finne, lange og tynne arr etter gamle, dype sår. ”Nei det kan du ikke”, hvisket jeg lavt, mens lyden av mine gnagende tenner overdøvet fresinga mi. Jeg roet meg ned, og sank tilbake på stolen. Dette ville jo ikke hjelpe, ikke i det hele tatt! Jeg ville ikke klare å finne svaret mitt slikt. Svaret på hvorfor jeg var ulik alle de andre.
Jeg ryddet bort blyantbitene som lå spredt rundt på pulten. Jeg tørket vekk blodet, og så på mine gamle sår. Den tiden var vel over? Jeg hadde gjemt bort bladene, for å slutte med slikt. Jeg var virkelig ferdig med sånn! Jeg la hendene i kryss på pulten, og lot hodet hvile på toppen. Jeg tenkte tilbake. Tilbake på gelden over å være et uskyldig barn. Ingen normer, ingen regler og ingen lover. En bekymringsfri hverdag, være fri som fuglen og ha engelens rene tanker. Men så plutselig vokser man fra alt. Man er ikke lenger "som alle andre", men får sine egne meninger, lyster og mål. Man utvikler sin egen personlige identitet.
Men hva hvis man ikke klarer å finne en egen identitet, og samtidig vet at man ”jeg” ikke er som ”de”? Hva hvis det spres stygge rykter, bare fordi man prøver å finne seg selv? Det var i de senere årene jeg hadde blitt mer irritert over dette. Det var noen som hadde brakt denne interesse på banen. Fokuset på meg selv hadde blitt annerledes. Det var plutselig ikke helt greit å gå i skolegården helt alene. Det var noen hjertet prøvde å peke på, når den dunket hardere. Men på hvem?
Jeg strøk gjennom det rufsete håret mitt. Det hadde blitt ganske langt nå. Mamma hadde mast lenge om at jeg skulle klippe meg, men jeg hadde direkte nektet. Kunne det være Silje, Marie, Karoline, eller Marianne hjertet prøvde fiksere seg på?, tenkte jeg. Men så tenkte jeg plutselig på episoden med Gina. Det var avslutningsfest hos Geir, en ny gutt i klassen, som nesten ikke visste noe om meg. Jeg ble begeistret og glad over at noen hadde inkludert meg på festlista. Men forhåpningene gikk i dass da jeg flere ganger ble presset til å drikke eller til å ta en ”uskyldig” pille, av andre i klassen. Men jeg hadde bestemt meg, jeg skulle holde avstand fra slikt. Det løftet var til og med skrevet i dagboken! Det tok ikke lang tid før rommet var fylt av rusede mennesker.
Det var da det skjedde. Gina dro meg ned på sofaen, og begynte å snakke med meg på en merkelig måte. Og plutselig kom det, klask, rett på munnen. Plutselig fikk jeg en veldig rar følelse, en blanding av kvalme og sinne. Hun prøvde seg igjen, men jeg klarte ikke mer. Jeg dyttet henne vekk, og løp ut av huset så fort jeg kunne. Ryktene spredde seg som ild i tørt gress, der tenneren var Gina. Hvorfor hadde vært slik? Hvorfor kunne jeg ikke bare ha gjengjeldt kysset hennes, eller bare sagt at jeg var interessert? - Også var det på’n igjen, om hva jeg burde ha gjort og ikke gjort. Det var ikke noe vits å tenkte tilbake på gamle ting nå! Etter den festen gav jeg meg selv to løfter: Jeg skulle aldri dra på en eneste fest mer i hele mitt liv, og aldri i livet om jeg ville kysse en jente igjen!
Brått ble vinduene slått opp av et kraftig vindpust som fylte rommet. Håret mitt fløy til alle kanter, og tingene på pulten, samt blyantdelene, ble tatt av vinden og var på fri flukt ut vinduet. Jeg løp bort til vinduet, og smelte det igjen. I det samme dalte alle ark og småting, ned på bakken igjen – tilbake i sitt gamle fangehull igjen. Jeg gikk ned på huk, og begynte å ta opp Donald blader, kalenderen og purring fra biblioteket. Men med ett stoppet jeg. På gulvet, ved sengekanten kunne jeg se et bilde. Jeg gikk bort, og i lyset fra klokken kunne jeg skimte hvem det var. Jeg kjente igjen smilet. Øynene jeg ville drukne i og håret som alltid lå så perfekt. Jeg kjente meg rar i magen. Hjertet mitt begynte å dunke fortere. Kunne det være personen på bildet? Personen som hjalp meg til å finne min sanne identitet. Personen var den nye…
Jeg løp opp til pulten min, tok opp dagboken. I et grep, rev jeg av bokbindet. Dagboken stod nå nakent fram, stolt av å vise sin rosa skjønnhet og utallige hjerter. Plutselig hang alt sammen, som perler på en snor. Ute var det blitt vindstille, himmelen hadde klarnet opp, og man kunne se månen skinne med et selvstendig lys. Jeg dro på smilebåndet mens jeg åpnet dagboken nok en gang. Jeg bladde til diktet jeg nettopp hadde skrevet. Jeg tok opp en ny blyant, og skrev ”Identitetskrise” som overskrift. Nå var ikke diktet et spørsmål lenger. Den siste setningen var ikke lenger uten mening og betydning for nå visste jeg hvem som var deg-et. Deg-et i, jeg liker deg.
Syns det var en fin novelle jeg! Var veldig spennende og undrende i starten, så syns den ble litt "ødelagt" av alle navnene som ble ramset opp og den konkrete episoden som ble nevnt. Var plutselig så masse informasjon på kort tid, så ble litt "heseblesende" å lese. Fint dikt :-)
- Håper dette var til hjelp, og ikke minst, at den kom i tide
Lykke til videre!
-
Tusen takk, folkens, for særedeles opplysende tilbakemeldinger!
I påvente av neste lønning legges stylingplanene på hylla inntil videre, men rengjøringa av bilen tar jeg alt i morra. Vi snakker skikkelig "høstrengjøring" ja
- Men som det ble sagt, forsiktig, forsiktig, vil jo ikke at søte bilen skal svikte meg nå! Ennå en gang, tusen takk -
Arva en gammel bil etter bestefar, en space wagon 87-modell faktisk
full av rust og kjørt både skakk og bulkete. Tenkte derfor at bilen ikke kan bli verre enn det den er nå, og går derfor med "stylingplaner". Problemet er at jeg, jente på 19, har null peilign på bil! Jeg kan kjøre, jeg kan fylle bensin, peile olje og fylle på med spylevæske, og så stopper det. Med andre ord: HJELP!Min første tanke var i hvert fall å male bilen svart. Har da forstått det sånn at det må pusses, grunnes og deretter males. Pussing, betyr det bare helt vanlig pussepapir og kan jeg i så fall bruke vanlig pussemaskin (snakker masse rust lissom)?? Hvordan grunning er det lurest å bruke, og er det mulig å bare bruke vanlig maling?? Som dere skjønner, vi satser på BILLIGE løsninger
At det ikke blir speilglatt er heller ikke så farlig, da alt er bedre enn sånn som den er nå...Så har jeg lurt litt sånn i forhold til motor og sånn (ikke få angst, skal ikke rote rundt i blinde, prøve å finne noen med erfaring som kan assistere..). Nå kommer sikkert alle de dumme spørsmålene på rekke og rad her, så dere får bare ha meg unnskyldt. Jeg prøver i hvert fall! Jo altså, bør man vaske dvs tørke støv ned i der sånn at man kan se hva som er var?? Ja, bilen går, så det er ikke det, men jeg er jente da så jeg liker at ting er rent og pent, noe som kanskje er litt mye å be om fra en bilmotor
Bilen har elektriske vinduer og mange fancy knapper til å være så gammel, men sluker til gjengjeld strøm. Har hatt noen batteriskift for å si det sånn. Spørsmål er derfor om det bilen fremdeles vil gå selv om jeg skulle finne på å kjøpe meg en CD-spiller og kaste ut den kassettspilleren der INGEN TING virker?? Litt lei av å høre meg selv gaule og rope som en gærning mens jeg kjører (og det er sikkert mine passasjerer også
). Er det noe regelverk for hva man har lov/ikke lov til å gjøre med en bil?? Skulle ikke forundre meg hvis det er avgift på detta også... *blunke* Og en siste ting, alle gode råd og kreative løsninger taes i mot med takk, spesielt de som er litt rimelige. Bilen går forover nemlig, men den hoster og harker så det er nå bare så er vel bare et tidsspørsmål før den sier takk for seg for godt... Men er god bil altså!
- Space wagon, how cool is that lissom! ;P
Takk for all hjelp til en trengende, uvitende som har lyst til å lære litt om bil! Morsommere å "fikse sjøl" enn å lese fra bok eller no, men har ikke høyere mål enn at bilen skal gå også når jeg er ferdig (og om den skulle stå, skal ikke det være min feil
)! -
-
Har inntrykk av at sensoren på nynorsken i år var veldig streng. Klassen min er en veldig sterk klasse, men det var sjokkerende mange som fikk 2. En som lå an til 6 gikk ned til 3
, mens mange gikk ned en karakter innkludert meg. Hun som fikk 3 samt en annen venninne fikk beskjed av norsklæreren om at de MÅTTE klage. Til meg sa han at jeg hadde ingen ting å tape. Den eneste som fikk klagen tatt til følge, var meg og jeg gikk opp en karakter. Mitt inntrykk er at det er noe tilfeldig hvilken karakter man får, da ulike norsklærere liker litt ulike ting. - ALLE liker ikke den samme boka lissom! Dessuten var det utrolig dårlige eksamensoppgaver. Var ikke akkurat noe som vekket skrivelysten... 
-
Skjønner ikke helt hva du mener, men er det slik at vist jeg har sett en film og ikke husker navn eller skuespillere så kan jeg poste her og dere kanskje vet hvilken film det er, eller er det at jeg kanskje vet om en bra film som jeg vil kjøpe, men at jeg ikke finner den, og dere hjelper ?
Vist det er den siste så lurer jeg på hvor jeg kan få tak i The Descent Movie.
Tenkte på begge deler egentlig
Kan ikke hjelpe deg tho'
Du kan få tak i The Descent på CDON.COM etterhvert, hvis vi snakker om samme film.
Er ganske ny da, så kommer vel snart på kjøpefilm. http://www.cdon.com/main.phtml?navroot=904...1c365cf0e1be4ee
- Meg -
Nyttig opplysning, ikke sant
Den enorme matteassistansetråden
i Skole og leksehjelp
Skrevet
sin (2X - (pi/2) ) = 0,5
Bruker sum og differenseforemelen som gir at:
sin 2X cos (pi/2) + cos 2X sin (pi/2) = 0,5
cos (pi/2) = 0 og leddet sin 2X cos (pi/2) faller derfor bort
sin (pi/2) = 1 og vi står derfor igjen med:
cos 2X = 0,5
2X = pi/3
X = pi/6 eller X = pi - (pi/6) = 5pi/6