svartbjorn

Superkondensatorer er milevidt langt unna energitettheten til LiIon-batterier. Jeg vurderte en gang å designe mitt eget mobil-"batteri" basert på superkondensatorer, men et kjapt regnestykke viser fort at det ikke er i nærheten av å ha praktisk brukstid. Hvis et slikt "batter" skulle settes inn i en mobil-telefon som erstatning for et LiIon-batteri, måtte man i tillegg designet inn en spesiell switche-regulator som regulerte spenningen til 3.7V uavhengig av superkondenstorens spenning, som typisk ville variert fra >3.7V til ned mot 1V (praktisk anvendelig grense). Typisk maks-spenning for en superkondensator er 2V. Men flere kan kobles i serie for økt spenning.

Relativt sikker på at kondensator lading vil svi et litium ion batteri ganske så greit - billadere med svikt svir en telefon med bare et lite avvik (da i løpet av 90min). Det en kondensator vil gi fra seg er lade energien (w) til batteriet altså volt*ampere i løpet av svært kort tid - la oss si 2500mah batteri på 3,7V som igjen har lade spenning på 5V:2,5A*60min*5V totalt ca 750w om du vil lade på ca 60 sekund og ca 1500w om du vil lade på 30sek.Enkelt forklart: Har du merket at telefonen din blir varm under lading? Tenk deg nå at denne energien skal presses in 180 ganger raskere.Tror nok denne jenten gjør lurt i å fortsette skolegangen.Rett meg gjerne om noen har mer kunnskap i feltet

Regnestykket ditt er helt feil. Effekt (W) = Spenning * strøm. Du prøvde å regne på energi, men det ble også feil, for Energi (J - joule) = W*s, dvs energien i et 2500mAh batteri = 2,5 (A) * 3.7 (V) * 3600 (sekunder i 1 time) = 33,3kJ.

Men det som stopper hele ideen, er at en USB-plugg kan lede maks 1.5A strøm. For å lade opp et 2500mAh batteri på 30 sekunder, må det lades med en strøm = 2,5/30*3600=300A.

Når det gjelder varmeutviking under lading, virker en kondensator totalt forskjellig fra et batteri. I et batteri foregår det en kjemisk prosess der det utvikles varme. I en superkondensator er det kun transport av elektrisk ladning. Det er derfor de kan lades så mye raskere.

Superkondensatorer er ikke noe nytt. Jeg har selv brukt dem da jeg designet en backup strømforsyning i en datamaskin vi konstruerte på jobben for flere år siden.

Et batteri lades ut med en batterispenning som holder seg nesten konstant /3.7V). En superkondensator derimot har en spenning som synker helt lineært ved konstant utladingsstrøm.

Når det gjelder nettbrett, har jeg Asus Transformer Infinity. Er super fornøyd! Siden Infinity har mikro-HDMI plugg i skjermen, kan man koble til stor ekstern skjerm SAMTIDIG med at Infinity-skjermen er docket i tastaturet. Men om artikkelforfatteren koblet til et bluetooth-tastatur til sin Samsung Note, burde han kunne få til ekstern skjerm og tastatur samtidig. Infinity-tastaturet er genialt! Har brukt SD-kort leseren og USB-porten i tastatur-dokken mange ganger. Dette gjør Infinity veldig anvendlig på reiser. Jeg har faktisk sluttet å ha med laptop på reiser, for Infinity med tastatur-dock fungerer!

Prøv KINGSOFT Office. Den er det navnet antyder: KING! Meget bra office-pakke med støtte for "alle filformater". Og med en nydelig GUI. Jeg har brukt Polaris Office, Office Suite Pro og Documents-To-Go. Syntes Polaris Office var bra helt til jeg skulle bruker grafer i et xls-dokument. Det ble bare tull. Hadde lest en omtale av Kingsoft Office og lastet ned den. Håndterer også grafer helt nydelig. Og på toppen av alt: Kinbgsoft Office er gratis!

Disse artiklene om nødladere er noe av det mest frustrerende jeg leser. "Denne nødladeren kan lade mobilen din en gang". Hva slags surr er dette? Mobiler kommer jo med batterier i et vidt spekter av kapasiteter. Neste gang dere publiserer noe som har med batterier og strøm å gjøre, foreslår jeg at dere får en profesjonell ingeniør til å gjøre noen målinger. Jeg har hatt flere nødladere, AC/DC-ladere (altså veggladere)ladere) og billadere til test. Det er utrolig mye regelrett dritt som selges. Her er sentrale punkter:

- den påståtte kapasiteten er i de fleste tilfelle ren svindel. Hadde nettopp to på 10000mAh og ett på 20000mAh på prøve. De første hadde 1/3 av påstått kapasitet. Den med påståtte 20000mAh hadde 1/10 av kapasiteten Jeg har da målt med elektronisk last slik at jeg får ut kapasiteten helt nøyaktig og kan dokumentere eksakt hva de er gode for.

- kapasiteten (K) som oppgis, er ved batteriets merkespenning, som er 3.7V for en en-celle LiIon. Siden USB-spenningen er 5V, sitter det en opp-konverter. Det betyr at nødladerens kapsitet ved 5V er K*3.7/5. Opp-konverteren er en switche-type regulator, som typisk har 80% virkningsgrad. Det betyr at en nødlader med merket kapasitet K vil kunne levere K*3.7/5*0.8 på en USB-utgang. Eks.nødladeren omtalt her: 2600*3.7/5*0.8 = 1500mAh. Dette er ikke noe feil med merkingen, men man må ta dette med i betrakningen når skal ta stilling til hvor stor kapasitet man trenger.

- Det står i artikkelen at at en USB-utgang merket 2.1A vil lade mobilen din raskre enn en utgang merket 1A. Det er ikke nødvendigvis korrekt. Det at den er merket 2.1A, betyr at den har en innebygget strømbegrensning på 2.1A. En 1A utgang har en begrensning på 1A. Mobilen leser USB-utgangens egenskap over USB. 2.1A er typisk for Apples iPad. Det er termineringen av USB-linjene (datalinjene) som forteller mobilen hvilken klasse utgang det er (standard = 0.5A maks, USB-power = 1.5A maks, Apple = 2.1A maks). Leser mobilen at det er en USB-power, vil den maks trekke 1.5A. Det hjelper ikke om den kan levere 2.1A, for ingen mobile trekker mer en USB-power standarden (1.5A). 2.1A utgang er kun til nytte for iPad, der Apple har definert en proprietær koding.

- Det at ikke alle mobiler blir fulladet, men typisk kan stoppe på 99% ved lading på nødladere, skyldes at noen nødladere har en innebygget detektor på ladestrømmen. Når denne synker under en viss grense, tolker laderen dette at det ikke foregår lading lenger og slår av utgangen for å spare støm (det går en liten strøm internt uansett ladestrøm ut). LiIon-batterier lades etter en såkalt CC/CV (Constant Current/Constant Voltage) algoritme, der ladestrømmen på slutten synker.

- Alle ladere (nødladere, billadere, veggladere) har en switche-regulator. Her finnes det alt fra gode regulatorer til reneste svindelen. Noen regulatorer har så mye rippel på utgangsspenningen at mobilens overspenningsbeskyttelse slår til og nekter å lade (eks. Galaxy S3 har en slik beskyttelse). Det er så ille at man kan risikere at inngangen på mobilen ødelegges (komponenter som ikke tåler så høye spenningsspikere).

Så neste gang dere skriver en artikkel om nødladere eller noe som har med strøm og spenning å gjøre, foreslår jeg at dere får noen som faktisk har llitt greie på dette til å gjøre en seriøs test og komme med en nyttig vurdering og anbefaling.

Har slått på LED blinking (Notification LED) på alle former for varsler. Og den blinker - men bare i 5 minutter (nøyaktig!). Samme skjer på Hero. Det er ingen steder man kan spesifisere hvor lenge den skal blinke. Denne LED-funksjonen er ubrukelig hvis den bare står på i 5 minutter. Hele poenget er jo at man skal kunne kaste et blikk på den for å se om det har kommet inn noen meldinger eller andre varsler.

.....

Ellers er jeg veldig fornøyd med telefon, den har en konge skjerm, skikkelig rask og fungerer ellers slik du vil ha forventet.

Har lest på tester at AMOLED-skjermen ikke er lesbar i sollys. Hva sier du?

Burde vel skrever "AMOLED-skjermER" generelt og ikke bare Nexus One sin

Nei, det var bevisst. For man leser at andre mobiler med AMOLED fungerer helt ok i sollys. Så det finnes hele spekteret fra "uleselig" til "helt flott". Ytterpunktene kan ikke skyldes personlig oppfatning, for samme mobil kan ikke oppfattes som "uleselig" av en person mens en annen klassifiserer den som "helt flott". Det synes derfor som at de ulike AMOLED-løsningene fungerer svært ulikt. Det er i alle fall slik med TFT: min TyTN er i klassen "uleselig" i sollys, mens min HP HX4700 (PDA) synes like godt i sollys som inne. Helt konkret er Nexus One klassifisert som "uleselig" i en test jeg så. Derfor hadde det vært svært interessant å høre hvordan den oppfattes av SBS.

.....

Ellers er jeg veldig fornøyd med telefon, den har en konge skjerm, skikkelig rask og fungerer ellers slik du vil ha forventet.

Har lest på tester at AMOLED-skjermen ikke er lesbar i sollys. Hva sier du?

......Så jeg kjøpte en HTC HD2. Power telefonen. Ja den er kraftig, MEN, og det er det store MEN. Den har Windows Mobile. Jeg har tidligere hatt flere HTC med WM 2003 og 2005. WM6.5 er utrolig mye mer ustabilt enn tidligere. Tror ikke det gikk en eneste dag jeg ikke måtte restarte telefonen. ...

Jeg vil si at første råd til ny mobil er dette: styr unna Windows Mobile!! Jeg kjøpte en HTC TyTN for 3 år siden fordi jeg ville ha WM og ikke Symbian. Fikk advarsler om låsing og anrop som ikke kom fram, osv, men tenkte at WM5 vel burde være mer stabil enn tidligere versjoner. Skrekk og gru! Må stadig resette. Mister anrop. Forferdelige greier! Når det nå over sies at WM6.5 er mer ustabil, da er det bare å styre langt unna. Jeg har WM langt oppi halsen pga ustabiliteten. OS bør stå helt sentralt i tester og omtaler av mobiler. Hadde løpt og kjøpt HTC HD2 hvis den hadde kjørt Andoid. iPhone er helt uaktuell pga Single Task (bl.a.). Single Task - hvordan kan man konkurrere med et sånt opplegg? For meg er det Andoid og ikke noe annet som gjelder nå. Kona har HTC Hero. Android + HTC SenseUI er helt på høyde med iPhone i UI. Android Market er allerede så store at det holder rikelig som en start. Kommende HTC Bravo eler SE Xperia X10 er det to mest aktuelle for meg. Må du kjøpe nå med en gang, er HTC Hero utrolig bra saker.

Har i dag en WM5 mobil med suveren PIM for business-kontakter, der jeg bl.a. kan liste mine kontakter etter firmanavn. Dette er en helt grunnleggende funksjonalitet. Min neste mobil vil bli Android, men etter å ha sett på PIM'en på konas Hero (Android 1.5 + HTC SenseUI), ser jeg at dette overhodet ikke funker. Man kan legge inn firmanavn (som tilleggsfelt i HTC's PIM), men man kan ikke liste etter firmanavn. Begriper ikke hvordan business-folk kan bruke dette systemet! Jeg jobber mot dusinvis av firmaer og hundrevis av businesskontakter. Jeg MÅ kunne ta opp et firmanavn og se alle mine kontakter der. Har lagt inn en tråd på adroidforums.com, men har ikke fått noen løsning. Android Market har heller ingen 3. parts PIM, i alle fall ikke for Android 1.5. Har lastet ned diverse for å teste, men helt ubrukelig saker. Noen som vet om noen løsning, eller om Android 2.0/2.1 vil ha noe?

Det er sannsynligvis nettverksrouter/switch og evt ADSL router/modem som er problemet. Et klassisk problem er at ADSL boks of trådløs router begge står som DHCP servere og sloss om å gi maskinene IP adresse, som oftest i forskjellige områder.

 

Slik du beskriver problemet kan det se ut som du ikke egentlig har kontakt over TCP/IP men har noen NetBEUI/NETBIOS greier som hjelper deg med å finne maskinene og gi en slags kontakt.

 

Hvordan er det koblet opp og hvordan er routere konfigurert?

 

Sjekk med Start/run skriv CMD for command vindu. Skriv så IPCONFIG og sjekk at IP adresse er i samme område på alle maskiner. Sannsynligvis får du enten 10.0.0.X eller 192.168.0.X der X typisk er 1, 2 eller 3. Ingen skal være like og får du som svar at noen bruker 10.0.. og andre 192.168... så er det noe galt.

6176377[/snapback]

Jeg hadde opprinnelig en kabelbasert ruter (Barricade) koblet til mitt ADSL-adapter. Når jeg så innstallerte trådløs ruter (Dlink), hektet jeg denne ganske enkelt på Barricade. Alle maskinene er koblet opp mot Dlink, hvorav den stasjonære med kabel, de to laptop'ene trådløst. Både Barricade og Dlink er satt opp som DHCP-servere, men Barricade ser jo bare ADSL og Dlink og fungerer derfor bare som DHCP server overfor Dlink. På Dlink ruteren har jeg satt opp statisk IP-allokering fordi jeg har konfigurert mine Symantec brannmurer med "Trusted IP range". Dette fordi vi har definert to arbeidsgrupper i huset og vil ha disse helt adskilt aksessmessig.

Jeg har flere ganger sjekket tildelt IP-adresse på maskinene, og dette stemmer med det jeg har konfigurert i DHCP i Dlink.

Når jeg browser de andre maskinen innen en arbeidsgruppe, er altså IP-adressene allerede tilordnet statisk, og maskinene er allerede ute på internett. All trafikk mot internett er raskt og uproblematisk. Det er kun denne browsingen internt som er så treg. Som nevnt i mitt første innlegg, hjelper det ikke å slå av Symantec brannmuren, så det har altså ingen ting med "Trusted IP Range" sjekk å gjøre.

Jeg har 3 maskiner i LAN (2 laptop'er, 1 stasjonær PC), alle kjører Windows XP. Koblet delvis med kablet Ethernet, delvis trådløst. Problemet beskrevet nedenfor gjelder uansett kabel eller trådløs tilknytning til ruteren (prøvde å slå av trådløs på laptop og koblet opp med kabel), uansett Symantec brannmur av eller på. Kjører MAC-filtrering og WEP på ruteren.

Så kommer problemet: Jeg velger Mine Nettverksteder/Vis dataskiner i arbeidsgruppen. Begge laptop'ene bruker ca 1/2 minutt på å få opp listen over maskinene i arbeidsgruppen. Videre: når jeg så klikker på en av maskinene, tar det omtrent 1/2 minutt før jeg kommer inn på maskinen og ser de delte mappene. Det tar samme lange tiden for å gå videre nedover i mappehierarkiet. MEN - dette gjelder ikke på alle maskinene. F.eks. har jeg denne tregheten på den ene laptop'en mot den stasjonære, mens det går lynraskt den andre veien. Jeg ser at CPU'en er nesten ubrukt, så det virker som det er en eller annen timeout den venter på. Ingen annen trafikk på lokalnettet.

Samme problemet ved utskrift fra laptop over nettet til skriver tilknyttet den stasjonære PC'en: det tar 1/2 minutt å få opp Skriver/Innstillinger.

Har søkt på nettet og lest FAQ'er mange steder, men finner ingen tips om dette.

Noen som har noen tips?