Jump to content
Sign in to follow this  
  • entries
    37
  • comments
    33
  • views
    22953

Du er faen meg ikke spesiell!

Sign in to follow this  
Guest

324 views

Gjennom hele oppveksten sier folk at du er spesiell. Foreldrene dine, tanten, onkelen ... egentlig hele slekta. Lærererne prøver så godt de kan å overbevise deg at du har spesielle "evner" som ingen andre har. I stort sett alle spill er man en slags form for "the Chosen one" osv.Dette tror de fleste på lenge. Til og med jeg, før jeg for ca. 1 år siden innså noe.Jeg er faen meg ikke spesiell! Det er faen meg heller ikke du!Måten jeg oppdaget dette var veldig enkel: jeg spilte et spill. Ett spill hvor man dør rimelig ofte, i og med at det er mot andre spillere (nei ikke wow). Uansett, når jeg døde la jeg merke til at absolutt ingen ropte noe a la "Nooooooooo!" ikke et eneste. Uansett hvor mange ganger jeg døde, selv om jeg var en av de beste på laget mitt, ikke et jævla utrop.Det var da jeg innså at jeg betød ikke en tøddel for folket der ute. For dem er jeg bare en eller annen sodd langt borti gokk, som for all del kunne bli maltraktert på de mest grusomme måter uten at de bryr seg.Dette psykotiske lureriet vår "voksne" generasjon holder på med er ... ille. Man kommer til et punkt hvor man innser dette, og da blir man sint fordi omverden har lurt deg, og faller din psykologiske status ned. Du er jo ikke spesiell.Det var da jeg bestemte meg, nesten kun som en hevn, for å bli spesiell. Etter jeg har forlatt denne verden skal folk, når de hører navnet mitt, si eller tenke: Han var faen meg spesiell. Håper jeg blir like spesiell.Det er et av mine mål her i livet.Ah, nå skal det bli deilig med en god lang varm dusj, for så klargjøring for å konsumere en Big One Classic. Gleder meg.Husk: Du er faen meg ikke spesiell, om du ikke bestemmer deg for å bli det!" ... eller noe.

Sign in to follow this  


6 Comments


Recommended Comments

Øhm.. jeg vet ikke helt om du tuller eller hva du driver med her. Du tar utgangspunkt i at folk ikke blir dypt fortvilet når du dør i et spill, og bruker det som en mal for hvor mye du betyr for folk i virkeligheten, og hvordan du ser på deg selv?

Share this comment


Link to comment
Øhm.. jeg vet ikke helt om du tuller eller hva du driver med her. Du tar utgangspunkt i at folk ikke blir dypt fortvilet når du dør i et spill, og bruker det som en mal for hvor mye du betyr for folk i virkeligheten, og hvordan du ser på deg selv?

meh

 

tenk deg om, hvis du dør. hvor mange tror du kommer til å sørge? familien og vennene. hvor mange tror du får vite om at du dør? hvor mange ellers tror du bryr seg?

Share this comment


Link to comment

Joda, jeg skjønner at tankene kan bevege seg dit.

Jeg har vært der selv.. men tingen er at du har som regel alltid fler som bryr seg om deg, er glad i deg og ville sørget over deg hvis noe sånt skjedde, enn det man ser når man er i en slik tilstand.

 

.. Men du er spesiell, og unik. Ikke trenger du å prestere noe for å være det heller, du er spesiell og unik ved å bare VÆRE. Du er deg, og det finnes ingen andre som akkurat deg.

Share this comment


Link to comment
Joda, jeg skjønner at tankene kan bevege seg dit.

Jeg har vært der selv.. men tingen er at du har som regel alltid fler som bryr seg om deg, er glad i deg og ville sørget over deg hvis noe sånt skjedde, enn det man ser når man er i en slik tilstand.

 

.. Men du er spesiell, og unik. Ikke trenger du å prestere noe for å være det heller, du er spesiell og unik ved å bare VÆRE. Du er deg, og det finnes ingen andre som akkurat deg.

er fullstendig klar over det, men jeg vil etterlate noe her etter jeg dør. noe som får noen til å huske meg, navnet mitt osv.

 

gå inn i lærebøkerne som den første til å gjøre hva faen enn :p

Share this comment


Link to comment

Ja.. Det kan bli litt vanskelig kanskje. Folk gjør så mye rart, og en skulle nesten tro at det snart var tomt for nye ting å prøve. :p

 

Jeg skjønner hva du mener, jeg har det mye slik selv. Men det har litt omvendt virkning på meg. Når jeg tenker slik blir jeg motløs, fordi jeg ikke greier å se for meg at jeg kan gjøre noe stort som jeg blir husket for, som ikke allerede har blitt utført av andre. Eller utført bedre av andre for den saks skyld. Når jeg dropper presteringsgreiene, og slutter å gjøre noe for å nå et mål hele tiden (ikke at jeg greier det så ofte, men ja) blir ting lettere og mer givende.

Folk har blitt altfor preget av dette vinn/tap greiene i samfunnet vårt, og folk legger så mye verdi i å prestere at vi glemmer den iboende verdien vi har.. som ikke krever noe man må gjennomføre for å oppnå.

Share this comment


Link to comment

jeg skal veldig enkelt skrive en bok bedre enn hitchhikers guide to the galaxy! kommer absolutt ikke til å bli enkelt, nærmest umulig. men det er mitt mål!

Share this comment


Link to comment
×
×
  • Create New...