Gå til innhold

Hva gir opera og teater deg?


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg har aldri gått på opera, og er sikkert en av flere som synes det er litt "uvanlig" eller spesielt :). Men også turer på teater er noe som jeg sjelden unner meg. Jeg er vel fornøyd nok med det tilbudet vi har på tv, samtidig som teater ikke kan slå film/tv på produksjonsverdi.

 

Så lurer jeg på: Dere som går på teater eller opera - hva får dere ut av dette?

Hva er det dere føler et teaterstykke kan bidra med eller formidle, som filmer fra hollywood ikke kan :hmm:? Kan de fleste som går på opera språket som det blir sunget på, eller er de like "blinde" som oss andre? Og dersom det er slik - hva er det egentlig de finner tiltalende med opera?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tror jeg synes det er litt for uekte og primitivt på en måte.

 

Hmm, uekte ja. Ja det er kanskje det problemet jeg også har med blant annet opera - det føles til dels kunstig. Men det er jo derfor jeg lurer på hva de som går på opera egentlig får ut av det.

Lenke til kommentar

Kanskje noen liker musikken ?

 

Ja, men er det egentlig noe melodi i opera? Det eneste jeg har sett er et bollerundt kvinnemenneske som gjaller ut for full hals :hm:

 

Synes også opera/teater er utrolig tamt, skjønner ikke hva folk blir så imponert over, de fleste jeg har sett er jo rett og slett nitrist.

 

Jeg synes denne fremføringen til Pauls Potts er fin, selv om han ikke er proff :

 

De få gangene jeg har gått på teater har det desverre endt opp med å bli ganske pinlig - Jeg opplever ikke at Norge er en nasjon full av sterke teater-artister...Men jeg kan ta feil! :)

Lenke til kommentar

Nei, det skal nok et skikkelig kvinnemenneske til for at jeg setter foten innafor teaterdøra i framtida, går heller på kino eller standup ;)

 

Det er vanskelig å slå opplevelsen av en god, spennende film vist på storlerret på en kino :).

Lenke til kommentar

Ja, men er det egentlig noe melodi i opera? Det eneste jeg har sett er et bollerundt kvinnemenneske som gjaller ut for full hals :hm:

 

 

 

Jeg synes denne fremføringen til Pauls Potts er fin, selv om han ikke er proff :

 

De få gangene jeg har gått på teater har det desverre endt opp med å bli ganske pinlig - Jeg opplever ikke at Norge er en nasjon full av sterke teater-artister...Men jeg kan ta feil! :)

Haha, ganske riktig! Det er vodt i ørene.
Lenke til kommentar

Det teater gir som ikke kan gjenskapes av en film er følelsen av her og nå. At det som skjer på scenen aldri vil skje på akkurat samme måte igjen og at vi som sitter i publikum derfor er med på noe unikt sammen. Du finner mye teatervitenskapelig litteratur som omhandler nettopp dette, blant annet har amerikaneren Lee Strasberg skrevet noen bøker om temaet (mannen som er kjent for å ha "funnet opp" method acting, den vanligste formen for skuespillerteknikker i amerikansk teater og film).

 

Nå skal det sies at jeg liker begge mediumer, men opera har jeg til gode å oppleve en minneverdig forestilling av. Dels fordi jeg sjeldent har råd, og dels fordi ingen av mine venner på min alder har interesse av å være med. Jeg har sett en og annen ballett-forestilling på Operaen som del av det kulturelle tilbudet jeg får gjennom studiet, og opplevelsene av det er nogenlundt det samme som å se en teaterforestilling.

 

Teater har også en unik posisjon i menneskets historie, og jeg for min del syns det er kjipt at en såpass viktig og unik del av vår måte å kommunisere på nå sakte glir ut av vår bevissthet. Et av hovedproblemene er den kulturelle elitismen som regjerer og en serdeles liten vilje til å tilpasse seg et yngre publikum.

Endret av elevathor
Lenke til kommentar

Det teater gir som ikke kan gjenskapes av en film er følelsen av her og nå. At det som skjer på scenen aldri vil skje på akkurat samme måte igjen og at vi som sitter i publikum derfor er med på noe unikt sammen. Du finner mye teatervitenskapelig litteratur som omhandler nettopp dette, blant annet har amerikaneren Lee Strasberg skrevet noen bøker om temaet (mannen som er kjent for å ha "funnet opp" method acting, den vanligste formen for skuespillerteknikker i amerikansk teater og film).

 

Nå skal det sies at jeg liker begge mediumer, men opera har jeg til gode å oppleve en minneverdig forestilling av. Dels fordi jeg sjeldent har råd, og dels fordi ingen av mine venner på min alder har interesse av å være med. Jeg har sett en og annen ballett-forestilling på Operaen som del av det kulturelle tilbudet jeg får gjennom studiet, og opplevelsene av det er nogenlundt det samme som å se en teaterforestilling.

 

Teater har også en unik posisjon i menneskets historie, og jeg for min del syns det er kjipt at en såpass viktig og unik del av vår måte å kommunisere på nå sakte glir ut av vår bevissthet. Et av hovedproblemene er den kulturelle elitismen som regjerer og en serdeles liten vilje til å tilpasse seg et yngre publikum.

 

Fint svar. Jeg tror jeg forstår hva du mener - en teaterforestilling kan jo ikke foregå nøyaktig likt hver eneste gang, og har dermed rom for unike "småvariasjoner" som man ikke kan oppleve på for eksempel film. Filmen vil jo være helt lik hver eneste gang. Forresten - hvordan tror du teateret kan tilpasse seg dagens samfunn for å få tilbake noe av den rollen som det hadde før?

Lenke til kommentar

Jeg tror for det første av vi må gi ungdommer/unge voksne en god grunn til å gå i teaterene annet enn som en del av skolenes kulturelle tilbud. Et av hovedproblemene slik jeg ser det er at de institusjonelle teatrene later til å tro at teater for unge utelukkende skal trøkke en moralsk pekefiner opp i trynet på dem, av typen "hjelp, jeg ble voldtatt", "hjelp, jeg ble mobbet", "hjelp, jeg ble utsatt for rasisitisk sjikane" og lignende. Selvsagt er også dette viktig, men jeg tror at for å hindre at teateret dør ut så må det også kunne tilby ren underholdning slik det tilbys på kino.

 

Jeg vurderer som en del av min kommende master å ta for meg fortellerkunst som en nisje og se hvordan stand-up har reddet denne underholdningsformen, som trolig er mer 100.000 år gammel, fra å dø helt ut. Det vi nå ser i stand-up er at den har med årene fått en langt mer personlig fortellings-dreven form enn den tradisjonelle one-lineren, og begynner å finne tilbake til sine røtter. Jeg har derfor en liten teori om at det samme er mulig med teater.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opera har jeg aldri vært på, og jeg er forsåvidt enig i at teater kan være litt kjedelig. Jeg har likevel mange gode teaterminner, spesielt fra litt mindre pretensiøse blackbox-forestillinger. Jeg så blant annet "Krapp's Last Tape", et kort teaterstykke av Samuel Beckett, på et teater i England for noen år siden, og det stykket synes jeg oppsummerte hva som gjør at teater kan være noe helt annet enn film. Det er noe med måten skuespilleren fanger sitt publikum på som er helt annerledes i en teatersal enn på en skjerm eller et lerret som kan være veldig gripende hvis det sitter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...