La barn bo hos sine besteforeldre

[Gjest Memo]

Hei alle sammen,

 

Tenkte å få litt innspill og tanker på hva dere tenker rundt dette med å la barn bo hos sine besteforeldre.

 

La meg ta historien fra begynnelsen (skal prøve å en lang historie kort):

Jeg er far til to som nå bor hos sin mor etter et forhold som tok slutt for snart 5 år siden. Det var et uproblematisk brudd og jeg og min samboer er fortsatt på talefot. Mine barn, som nå er 9 år gamle, har frem til nå bodd sammen med sin mor. Vi bor i dag på to forskjellige kanter av landet så mitt samvær med ungene skjer desverre ikke så ofte.

 

I det siste har mor begynt å hinte innpå at hun ønsker at jeg overtar ansvaret for barna. Hun bor idag i en knøttliten leilighet ute på ei lite bygd. Nå er det jo ofte en subjektivt syn på hva som er god oppdragelse, men jeg ser og føler at barna ikke får all den oppfølgingen de burde hatt (all respekt for det hun har gjort så langt). Altså, jeg har ikke gjort noe stor sak ut av det, men jeg mistenker at hun begynner å innse det selv også ettersom hun nå vil at jeg overtar.

 

Jeg har ingenting imot å overta ansvaret, men her kommer problemstillingen:

Mor ønsker å gå tilbake til skolebenken igjen, med alt hva det innebærer av mindre ressurser og tid. Og jeg.. vel jeg har søkt på skole jeg også (det er tilfeldig at vi har tenkt på det samme samtidig.

 

Så skal jeg ikke løpe fra noe ansvar, men jeg kjenner meg selv såpass godt at barneoppdragelse og skole samtidig vil jeg ikke klare. (Kan nevne at det er et studie der det blir lange kvelder på laboratorier og enda senere kvelder for å jobbe på si). Det vil garantert resultere i et middelmådig resultat for meg og ikke minst gå utover unga.

 

Så har jeg et par fantastiske foreldre som både vil og ønsker å hjelpe til iløpet av de neste tre årene. De har ressurser og tid nok i massevis, i tilegg til at min mor har mange års erfaring som lærer og jobber nå 1/2 stilling som barnehageassistent. Min far er arbeidsledig. De har noen mill på bok, har stort hus i landlige omgivelser med både hunder og katter og bor i et fantastisk nabolag med andre barn på alle kanter og kort vei til skole og fasiliteter. Unga gleder seg villt hver gang de får sjans til å være hos den en uke eller to eller tre eller...

 

Så, tanken var da å la ungene bo hos mine foreldre mens begge vi foreldrene går på skole, for så å la ungene flytte tilbake til meg igjen om tre år. Ungene vil uten tvil få det best på denne måten (i mine øyne). Dette er bare en halvtime unna der jeg skal gå på skole, slik at jeg får mulighet til å ha mer samvær med mine barn enn før.

 

Ungene er selvfølgelig bekymra og blir lei seg når vi spør om de vil flytte. De blir lei seg fordi de ikke ønsker å endre skole og miste de vennene de har der (forståelig nok). Nå er det jo slik at ettersom mor skal begynne på skole så måtte nok ungene ha flytta og bytta skole uansett, så da tenker jeg som så at; når de allikevel blir - mot sitt ønske - flyttet til en annen skole så kan de jo likesågodt begynne på skolen nærme mine foreldre.

 

Ok, forutsetningen her er altså at dette er begge foreldrenes ønske, men så spør jeg dere hva dere tenker, subjektivt og objektivt. Er det noe lovverk her som vi må passe oss for? Er det noen faremomenter for barna inn i alt dette?

 

Alle svar mottas med takk.

[Svenni212000]

Det er alltids skummelt for barna når man skal flytte, særlig når man skal flytte til en annen by. Men vanligvis klarer barna å tilpasse seg nye omgivelser ganske raskt, så det bør ikke være problematisk.

 

Når det gjelder å bo hos besteforeldre, så bør heller ikke det by på problemer. Kan nevne at jeg selv som liten ofte bodde hos mine besteforeldre når min mor hadde skole og studie å ta seg av. Så lenge besteforeldrene ikke er dement eller har andre mer alvorlig lidelser, så kan jeg ikke se noe galt med dette.

[Bobbylove]

Virker faktisk som om de vil ha det mye bedre hos besteforeldrene når de har fått tilpasset seg.

Om det er noen lover rundt det vet jeg ikke.

[Mirann]

Jeg tror ungene dine er lei seg fordi de tror at mamma og pappa ikke ønsker å ha de lenger. Hvis du skal gjennomføre dette, så prat mye med de om situasjonen og hvorfor det blir sånn. Og dine følelser oppi det hele...

 

Ang. lovverket så har muligens NAV peiling på dette...?

[Gjest Hannah]

Dette høres veldig ut som å bo i frivillig fosterhjem, og derfor synes jeg du bør snakke med fosterhjemstjenesten om dette. De kan mye om hvordan det påvirker barn å flytte og bo hos andre enn foreldrene sine, og hvordan det vil være for dem å flytte tilbake tre år etterpå.

 

Jeg er selv fostermor (derfor anonym her), og ser hvor vanskelig det kan være for barn å bli flyttet på denne måten.

 

Siden foreldrene dine bor så nær deg, så kan jo en glimrende løsning være at du flytter til foreldrene dine sammen med barna. Da vil de fortsatt bo hos en av foreldrene sine, men samtidig kunne få den oppfølgingen de trenger av foreldrene dine som har mer tid til overs. Som voksen mann har du sikkert veldig lite lyst til å bo hos foreldrene dine i tre år, men det er jo barnas beste som er viktigst.

[LilleLol]

I utgangspunktet synes jeg det høres ut som barna dine kunne hatt det best ved å bo sammen med besteforeldrene sine. Spesielt hvis du nedprioriterer dem framfor egen skolegang. Men jeg ville vært skeptisk til at de må flytte tilbake til en av dere. Barn trenger stabile forhold. Ikke bare over noen år, men gjennom det meste av barndommen. De har alerede skifta hjem og familieforhold minst én gang. Dette blir den andre. Et tredje og fjerde bytte tror jeg ikke ville vært heldig.

 

Men jeg vil anbefale dere, både du, moren og dine foreldre å snakke med en barnepsykolog eller lignende. De vil forhåpentligvis gi mye bedre svar enn du får på et diskusjonsforum. Husk at du snakker om livene til mennesker. Dette er noe dere må planlegge nøye og tenke grunndig gjennom.