Jeg stod i din situasjon for noen år siden. Da falt valget på forkurs. Y-veien ser jeg for meg hadde vært tyngre i og med at du tar matematikken på relativt kort tid, etterfulgt av fysikk og liknende parallelt med studieløpet. Klarte meg ganske fint på forkurs, men jeg behandlet det også som en jobb. Overgangen var svært behagelig.
Som ingeniør er ikke jobbmulighetene noe du skal tenke på. Jobb får en uansett om en har dataingeniør-, informatiker- eller automasjonsingeniør-tittel. Mange kan ende opp i liknende jobber uansett. En ting som kan være verdt å tenke på er hvor en går på skole. Det burde så klart ikke være sånn, men det er nok lettere å få jobb med en tradisjonell ingeniørtittel innen data eller elektro fra for eksempel NTNU. Da vet arbeidsgivere oftere hva de får heller enn et lite studie eller liten høyskole.
Hva slags fagområder du burde velge kan bare du bestemme, avhengig av hvor interessene dine ligger og hva du er nysgjerrig på. Det som er vanskelig er at en aldri vet hvordan det faktisk oppleves før en har prøvd ut noe.
Hva som er raskest er kanskje Y-vei, i og med at du kan starte neste sommer. Søker du forkurs tar det et helt år før du faktisk kan starte på ingeniørgraden, men +/- et par år har ikke mye å si i det store bildet.
Hva som er "vits" i å studere kan ikke jeg uttale meg om, men ingen ingenørgrad er direkte feil å ta. En bachelor og fagbrev er en utmerket kombinasjon uansett!