Jump to content
Sign in to follow this  
Plecto

Buddhismens virkelighetsoppfatning og menneskesyn

Recommended Posts

Kom over et lite philosofisk dilemma med meg selv her. Buddhismens virkelighetsoppfatning er at universet går i en evig rundgang, det blir født og det dør og blir født på ny. Denne rundgangen har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Menneskesynet er helt likt, man dør og blir født på ny og det har vi alltid gjort. Vårt mål er å oppnå nirvana hvor da denne rundgangen vil slutte. Det jeg ikke forstår er at hvis vår sjel alltid har eksistert, altså at vi har blitt født på ny uendelig mange ganger og vi enda ikke har oppnådd nirvana, da kan vi jo heller aldri oppnå det? Når man har levd uendelig mange ganger har man jo levd som alle typer vesner og på alle mulig måter, altså gjort alle typer handlinger og rett og slett levd på alle måter, hvis man da ikke anntar at man har levd på akkurat samme måte uendelig mange ganger, men sannsynligheten for dette blir jo da uendelig liten, hvis dere skjønner dilemmaet? :p Er ikke dette da et bevis på at det er umulig å oppnå nirvana? Har skrevet posten som en buddhist, men er jo selvfølgelig ikke det :p

Share this post


Link to post

Filosofi er jo morsomt :)

 

Gitt at vi har en sjel da, tror jeg en løsning kan være at vi faktisk ikke er gjenfødt et uendelig antall ganger.

 

Rent praktisk kan vi si at vi tror det har vært liv på planeten i vår i kanskje bortimot 4 mrd år, altså et endelig antall år, og at det da ikke er mulighet for et uendelig antall gjenfødelser.

 

Når det gjelder det filosofisk (og matematiske), vil jeg nevne at å operere med tallet uendlig byr på problemer som ser uoverstigelige ut. Du har kanskje hørt fortellingen om hotellet med uendelig mange rom. Hotellet er helt fullt, men så kommer det en kveld uendelig mange flere gjester. Hotellvertens løsning er at alle som bor der flytter til et rom som er dobbelt så høyt som romnummeret sitt. Dermed blir alle oddetallene ledige til alle de nye gjestene.

Poenget er altså at det ikke fins et tall som heter uendelig. Tall nummer uendelig er bare et begrep.

 

Ut fra dette kan vi tenke oss at en potensiell uendelighet er mulig, men ikke en aktualisert uendelighet. Eller sagt slik: Et tall kan gå mot uendelig, men det kan ikke bli uendelig.

 

Dermed kan vi heller ikke ha blitt gjenfødt et uendelig antall ganger. ;)

 

En annen ting som også er ganske morsom: Universet består jo av små, små partikler som beveger seg og reagerer med hverandre osv., og disse bevegelsene og reaksjonene kan jo i prinsippet telles (kvantifiseres). Og vi har sett at tall nummer uendelig bare er et begrep. I tillegg kan vi si at dersom en uendelighet er passert oss, og at vi nå befinner oss for eksempel på nullpunktet på tallinjen, betyr dette at det også i teorien er mulig å telle ned fra uendelig til null. Men dette er jo like umulig som det er i teorien å telle fra null til uendelig. Altså kan ikke universet ha eksistert i det uendelige, noe vi også ut fra Big Bang-teorien antar at det heller ikke har.

Edited by MadeinAalesund

Share this post


Link to post

I buddhismens lære står det jo at verden har eksistert uendelig mange ganger, det er et prinsipp bak buddhismen og hinduismen. Men hvordan kan du si at universet f.eks. ikke er uendelig stort?

Share this post


Link to post

universets alder og ekspansjonsrate er målbare verdier, legg på litt relativitetsteori og hey, presto, kan en si hvor stort universet er.

Det er temmelig digert, minst 156 mrd lysår slik vi kjenner utstrekningen av et lysår nå.

Mer om dette her.

Share this post


Link to post

Siste avsnittet på den linken likte jeg, alt blir mørkt (m.m. alt trekker seg sammen igjen og smeller på nytt) :woot:

 

Buddhisme er en praksis for mennesker, mye moralsk tull der som ikke henger på greip. Nirvana er mulig, men så har vi de som blir opplyst for andre gang (innen Zen). Så lenge man har en kropp, føler gravitasjonen og puster så vil det bestandig være noe til hinder. Satori varer ca. 2 til 3.5 dager, deretter er det egentlig på'n igjen.

 

Til slutt kan jeg nevne at mange Zen-mestere under den andre verdenskrig oppfordret til drap, det var veien.. så selv en mester kan tydeligvis bli blendet. Sefirotene Binah, Chokmah og Kether har en skyggeside, ja.. selv om man er over avgrunnen (daath/ makyo) må man ennå ta seg i akt, ellers er man forbannet (jamfør The Vision and The Voice ett eller annet sted).

 

Angående universet og dets alder etc. så tenker man vel på lys?

Edited by Ba'al-Sebul

Share this post


Link to post

Universet kan jo ikke ha noen begrensning, det sier seg selv, hva skjer hvis man reiser 156mrd lysår? Tror ikke selv på buddhismen, men jeg tviler på at ingen buddhistiske lærede ikke har tenkt på det jeg nevnte i den første posten, de har somregel et svar på alt.

Share this post


Link to post
Universet kan jo ikke ha noen begrensning, det sier seg selv, hva skjer hvis man reiser 156mrd lysår? Tror ikke selv på buddhismen, men jeg tviler på at ingen buddhistiske lærede ikke har tenkt på det jeg nevnte i den første posten, de har somregel et svar på alt.

 

Det sier seg slettes ikke selv, det er jo logisk innlysende.

Om en reiser 165 mrd lysår, gjerne med en konstant hastighet lik lysets, vil en, når telleren på "lysårmåleren" når 165mrd år ha tilbakelagt en strekning som er langt lengre enn 156 mrd lysår. Det er her de fiffige mekanismene i relativitet slår inn ;)

Siden universet utvider seg, vil det en kjenner som en definert målbar enhet i dag, la oss si en meter, om, la oss si 10 mrd år, ha ulik lengde slik en ville ha observert det fra for/nåtidens perspektiv. Det er et virkelig merkelig univers og lovene som det er underlagt kan få merkelige følger for vårt tankesett og måten hjernen projiserer vår oppfatning av ting da den i utgangspunktet ikke er lagd for å kunne tolke og forstå disse fenomenene.

Hjernen fungerer som en stor persepsjonssimulator, all informasjon du får via sanseorganene filtreres og sammenstilles til noe som er forståelig og hensiktsmessig, resten forkastes.

Dette er et rent evolusjonært trekk som kaldt og rolig har ignorert ting som nødvendigheten av intuitiv oppfattelse av relativitet ;)

 

Om du kan bevise at universet ikke har en endelig utstrekning så kom gjerne med matematikken bak. Ellers tror jeg faktisk det er best å holde seg til det astronomer, som tross alt jobber med dette feltet daglig, har å si om saken.

Om du lurer på noe så anbefaler jeg å sjekke ut Bad Astronomy, Phil Plait er rinmelig kul av seg og kan faktisk finne på å svare om det er noe du lurer på også :)

 

Beklager om jeg spammer tråden din, men jeg kan ikke la være å korrigere når fakta ikke kommer frem ;)

Share this post


Link to post

Dette var vanskelig stoff å forstå :p Men så hvis man befinner seg i ytterkanten av universet, en eller annen planet som er da ca. 156mrd lysår fra en annen planet eller stjærne på andre siden av universet, hva skal da skje om jeg prøver å reise videre utover? Mulig jeg ikke forsto den forrige posten din, men du får prøve å forklare igjen :p

Share this post


Link to post
I buddhismens lære står det jo at verden har eksistert uendelig mange ganger, det er et prinsipp bak buddhismen og hinduismen. Men hvordan kan du si at universet f.eks. ikke er uendelig stort?

Til det siste først: Jeg tror det er vanlig å vise til Riemanns modell for dette. Jeg tror denne modellen viser til at selv om jordoverflaten ikke har noen ende, er den ikke ubegrenset for det. Modellen sier at universet er krumt, og at spørsmålet om hva som er utenfor et endelig univers blir meningsløst fordi universets krumning gjor det "uendelig". Riemann skal ha gjort beregninger som viser at universet kan forstås på denne måten.

 

Og til det første: Du er vel kanskje like sikker som før på at buddhismen og hinduismen ikke er korrekt i sin beskrivelse av uendelighet ;) Forresten leser jeg på http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/univex...ivexp_0203.html (fra 2003) at ekspansjonen ikke vil stoppe.

Share this post


Link to post

Så du sier at universets størrelse er begrenset på samme måte som at hvis en 2d figur hadde gått rundt på jordkloden og følt at universet var begrenset? Men dette betyr jo at det må være noen høyere dimensjoner inne i bildet, men jeg klarer ikke se for meg hvor de skal passe inn :p

Share this post


Link to post
Så du sier at universets størrelse er begrenset på samme måte som at hvis en 2d figur hadde gått rundt på jordkloden og følt at universet var begrenset? Men dette betyr jo at det må være noen høyere dimensjoner inne i bildet, men jeg klarer ikke se for meg hvor de skal passe inn :p

Nei, heller ikke jeg ser for meg for hvor en ekstra dimensjon skal passe inn. Og nå er jeg såpass på siden av det jeg kan fra før at dette er et resultat av ren googling: Det sies i et annet debattforum at det er mulig å beskrive universet med en ekstra fjerde dimensjon uten at det kommer i konflikt med noen observasjoner eller kjente fysiske lover. Og at Einstein bygde videre på Riemanns modell.

Og Einsteins beskrivelse av krumming tror jeg er bekreftet, selv om jeg ikke har noe nyere link enn denne fra 2004 http://www.forskning.no/Artikler/2004/oktober/1098359123.27

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...