Gå til innhold

VIDEOKAMERAGUIDEN - En innføring (oppdatert 25.11.2010)


Anbefalte innlegg

INTRODUKSJON:

 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har svart på det samme spørsmålet i denne kategorien; Harddisk eller minnekort, HD-oppløsning eller ikke, CCD/CMOS eller 3CCD/3MOS og så videre. Derfor lager jeg denne lille guiden, som jeg håper gir svar på det meste av spørsmål som nybegynnere og delvis ferske hobbyfotografer sitter med. Jeg har sikkert glemt noe, eller har noen faktafeil innimellom, så rett på meg hvis jeg tar feil så skal jeg rette det opp i guiden. Tar også i mot forslag til nye kapitler. Dette skal være en "levende guide" som kan vokse og bli mer utfyllende etterhvert. Men det vil alltid være den komplette og mest oppdaterte guiden som ligger her i førsteinnlegget. Håper dere får nytte av den :)

 

Notat: Enkelte meninger kan være farget av egne oppfatninger av ting. Jeg har imidlertid prøvd å være nøytral. Kontakt meg om dere er uenige, så skal jeg se på det :)

 

Innholdsfortegnelse:

1 LAGRINGSMEDIER (Harddisk eller Minnekort)

1.1 Hvorfor minnekort?

1.2 Opptakstid på minnekort

1.3 Ulemper med minnekort

1.4 Hvorfor harddisk?

1.5 Ulemper med harddisk

 

2 OPTIKK

3 ZOOM

4 BILDESTABILISATOR

5 SENSOR/BILDEBRIKKE OG OPPLØSNING

6 SENSORTYPER (CCD, 3CCD, CMOS, 3MOS)

7 VIDEOSYSTEM (SD vs. HD)

8 VIDEO PÅ SPEILREFLEKS

 

 

 

1: LAGRINGSMEDIER (Harddisk eller Minnekort):

 

 

Jeg har fjernet kapitlene om DVD og mini-DV. DVD-kamera er vel mer eller mindre umulig å oppdrive for tiden, og mini-DV-kamera er på vei ut. Jeg konsentrerer meg derfor om harddisk og minnekort, som er nåtidens aktuelle lagringsmedier.

 

 

 

1.1: Hvorfor minnekort?

 

Minnekort er fremtiden. Kapasiteten raser oppover. 64 GB er vanlig nå, november 2010, og med SDXC standarden er den teoretiske grensen 2TB. Samtidig raser prisene nedover. Man bør imidlertid ikke kjøpe de rimeligste minnekortene, da de har en tendens til å krasje og ta med seg alt du har filmet til det store arkivet man aldri får hentet noe ut av. Sandisk og Lexar er gode merker.

 

For å filme HD, trenger du et raskt minnekort. Minimum klasse 4 på videokamera, mens flere speilreflekskamera trenger klasse 6 for å kunne filme i HD.

 

Som sagt, minnekort er fremtiden. DVD-kamera har mer eller mindre gått ut av markedet, Mini-DV finnes kun i et fåtall kamera, og harddisk-kamera vil forsvinne totalt etterhvert som minnekort tar over markedet. Man har allerede god nok plass på et minnekort for mange timer video, selv HD. Det sier seg selv at DVD da er totalt avlegs, og harddisk, uten utskiftbart medie, vil føles gammeldags og lite anvendelig i forhold. Mini-DV (tross teoretisk best kvalitet) er tungvint med tanke på at det er en kassett med de ulempene det medfører.

 

Minnekort som medie er totalt uten bevegelige deler, og derfor er både kamera og selve mediet bedre beskyttet mot slitasje. Kameraene kan samtidig bli veldig små, og de fleste PC'er kan uten problemer ta imot minnekort enten via egen minnekortleser eller via USB fra kameraet.

 

Og med tanke på at SD kort, som brukes i alle minnekortkamera, etterhvert også Sony, er blitt standard for minne i de fleste (alle?) digitale enheter, så er det også lite trolig at det blir vanskelig å få tak i nye minnekort selv om mange år.

 

Men vær klar over at Sony i mange år, som de eneste, har tviholdt på sin egen standard, Memorystick. Sony er nå i ferd med å gå over til å kunne bruke SD kort i tillegg, men sjekk dette før du kjøper kamera. Memorystick er langt fra lite utbredt, og kan bli vanskelig å få tak i om noen få år. Sony endrer denne standarden til stadighet, og fortsatt er det mange stillbildekamera man ikke uten videre får kjøpt Memory Stick til, fordi de ikke støtter den nye Memory Stick PRO-standarden. Mitt tips er derfor å sjekke nøye om Sony-kameraet du har tenkt å kjøpe støtter SD-kort, og ikke bare Memorystick.

 

1.2: Opptakstid på minnekort

 

På videokamera får du ca en time pr. 8 gigabyte i beste HD kvalitet. På speilreflekskamera er bitraten ofte en del høyere, og på flere får du ikke mer enn ca. en halvtime pr. 8 gigabyte. Dette varierer fra kamera til kamera.

 

 

1.3: Ulemper med minnekort

 

Det er fortsatt et ganske dyrt lagringsmedie (spesielt hvis du filmer HD og trenger høyhastighetskort). Du må også kjøpe kort fra en anerkjent produsent (som Sandisk eller Lexar), for hvis minnekortet krasjer, mister du alt som er på det. Sandisk og Lexar kan også krasje, men det skjer ytterst sjelden.

 

 

1.4: Hvorfor harddisk?

 

Den største fordelen med harddisk, er at du slipper å ta med deg en drøss kassetter, DVD'er eller minnekort. Alt lagres inne i selve kameraet, og du har rådighet til flere timer. Så ikke bare er det enkelt, det er veldig praktisk og plassbesparende også. Ellers har du fordelen med at du kan lagre video i flere sekvenser, og enkelt hoppe til akkurat det opptaket du ønsker å se, uten spoling og ventetid. At man sparer kostnader til tape/DVD/minnekort og ikke behøver å tenke på at de blir utsatt for slitasje, er jo også en fordel. Det er også enklere og raskere å overføre videoen til datamaskinen, ettersom de allerede er datafiler. Har du et program som forstår formatet, så trenger du ikke konvertere filene, og da sparer du tid i forhold til mini-DV som overfører i sanntid.

 

Harddisk er best egnet til de som vil ha en enklest mulig måte å feste ferieturen til film, og som ikke har større planer om redigering.

 

 

1.5: Ulemper med harddisk:

 

Større batteriforbruk, mer utsatt for støt (ett støt kan bety at alt som ligger på harddisken er ødelagt) og kameraene blir større enn kamera med minnekort. Du kan heller ikke bytte ut harddisken når den er full, så står du et sted og vil filme mer, så må du begynne å slette ting på harddisken.

 

 

 

2: OPTIKK:

 

Optikk er, sammen med sensoren, et av de viktigste delene av et kamera. Har du dårlig optikk, hjelper det ikke om sensoren har potensiale til sylskarpe bilder. De fleste produsentene på markedet i dag bruker anerkjent optikk. For eksempel så bruker Canon sin egen anerkjente optikk, Panasonic bruker optikk lisensiert fra Leica, og Sony bruker optikk lisensiert fra Carl-Zeiss. Denne lisensierte optikken er ikke laget av hhv Leica og Carl Zeiss selv, men de har gitt hhv. Panasonic og Sony "oppskriften" og kvalitetssjekker at optikken holder mål. En annen viktig ting, er at optikken er lyssterk. Men det hjelper ikke mye med 1,8 i lysstyrke om sensoren ikke er lysfølsom. Da kan man like gjerne velge optikk med 2,8 i lysstyrke og en mer lysfølsom sensor.

 

 

 

3: ZOOM:

 

Først og fremst: Styr unna digital zoom. Den henspeiler bare på hvor små utsnitt kameraet klarer å lage av bildet sitt, og oppløsningen vil reduseres tilsvarende. Resultatet på selv ganske lite digital zoom blir grøt. Det er optisk zoom som gjelder, der linseelementene i objektivet beveger seg i forhold til hverandre for å dra motivet nærmere. Det reduserer ikke oppløsningen på noen måte.

 

Mye optisk zoom er bra, er det da kanskje mange som tenker. Feil! Det er en grunn til at det stort sett er de billigste kameraene som har rundt 25-60x optisk zoom. Jo mer zoom du vil ha i et objektiv, jo flere elementer må objektivet lages av. Og for hvert element lyset må gå gjennom i objektivet, så mister det litt lys og litt skarphet. Derfor har kamera over en viss prisklasse rundt 10-15x optisk zoom for å forhindre at objektivet i seg selv ødelegger for den gode kvaliteten som resten av kameraet kan levere. Billige kamera har dårligere bildekvalitet i utgangspunktet, og de som ser etter billige kamera, ser også stort sett mer på store, flotte spesifikasjoner enn på hva kameraet faktisk kan levere.

 

En annen ting er at det sjelden er nødvendig med mer enn 10x optisk zoom. For hvert zoomtrinn, blir håndbevegelsene dine også forstørret, og på særlig mer enn 10x zoom, kan det være umulig å holde kameraet stødig nok. I såfall må du bruke stativ, og selv da kan vind og andre momenter føre til at bildet rister. Dette kan reduseres noe med en bildestabilisator, noe vi skal se nærmere på nå.

 

 

 

4: BILDESTABILISATOR:

 

Det finnes noen forskjellige typer bildestabilisator, men i likhet med zoom, så er det også her optisk som er å foretrekke. En elektronisk bildestabilisator vil redusere oppløsning og bildekvalitet noe, og er ikke like effektivt som optisk. Uansett, den optiske bildestabilisatorens oppgave er å flytte linseelementene i forhold til hverandre, for å redusere virkningen av dine håndbevegelser (eller annet som beveger kameraet). Bildet vil oppleves mye mer stødig, og faren for risting og støt i bildet reduseres en del. Det vil ikke dermed si at risting i bildet er en saga blott, men den fungerer. Spesielt om du zoomer mye inn, vil bildestabilisatoren ha mye å si.

 

 

 

5: SENSOR/BILDEBRIKKE OG OPPLØSNING:

 

Det er i stor grad sensoren som bestemmer hvor lysfølsomt et kamera er. En stor sensor, vil ha større potensiale for å oppfatte lys enn en liten en. Men antall piksler/oppløsning denne sensoren består av, er også med på å bestemme resultatet. Mange kamera skryter av "4 megapixels" eller lignende. Dette blir egentlig bare juks, da det kun henspeiler på hvilken oppløsning det kan lagre stillbilder i. Vanlig videoppløsning er uansett 720x576 pixler ("vanlig" tv-standard)... altså ca 0,42 megapiksler. HD-oppløsning er opp til 1920x1080 (ca 2 megapiksler). Dette er også maks av hva en vanlig TV klarer å gjengi, så det har aldri vært behov for høyere oppløsning. Så om produsenten da dytter inn 3,5 millioner punkter ekstra på denne sensoren, kun for å brife med god stillbildeoppløsning, så går det faktisk ut over lysfølsomhet på video. For jo flere punkter man dytter inn på denne bittelille sensoren, jo mindre lysfølsom blir hvert enkelt punkt. Og et veldig lite lysfølsomt punkt, må forsterkes elektronisk. Da får du mye korn og støy i bildet, spesielt om du filmer i begrenset belysning.

 

Et konkret eksempel, er 3CCD/3MOS kamera som har veldig små sensorer i forhold til mange 1CCD/CMOS kamera. Men ettersom punktene kan fordeles ut over tre sensorer, blir hvert punkt ganske stort. Disse kameraene henger derfor ikke noe tilbake på lysfølsomhet i forhold til tilsvarende 1CCD/CMOS modeller.

 

 

 

6: SENSORTYPER (CCD, 3CCD, CMOS, 3MOS):

 

Hovedforskjellen mellom CCD/CMOS og 3CCD/3MOS, sier seg selv. Kamera med 3CCD/3MOS bruker 3 CCD/CMOS brikker som fanger opp hver sin primærfarge (rød, grønn og blå). Dette gjør at fargegjengivelsen blir mer korrekt enn kamera med kun én brikke som samler alle fargene i en "suppe" på samme brikke. Fargene vil også oppleves som mer levende, og bildet i seg selv skarpere. Men det er klart at et kamera med 1 brikke til 15.000 vil gi bedre bilder enn et kamera med 3 til 4000. Men da spiller andre ting inn, som optikk, signalbehandling, lysfølsomhet og så videre.

 

CMOS har fordelen over CCD at man slipper såkalt "blooming" som kan oppstå på CCD brikker. At utbrente partier smitter litt over til mørkere partier som ligger rett ved siden av. Det er kun et lite problem, men det kan være greit å tenke på.

 

 

 

7: VIDEOSYSTEM (SD vs. HD):

 

SD er gjerne betegnelsen på den gode gamle TV oppløsningen, og er som nevnt i et annet kapittel 720x576 punkter. Alle gamle og nye TV'er klarer å vise denne oppløsningen, det er fortsatt maks oppløsning på vanlig DVD og det som sendes på de vanlige TV-stasjonene. De siste par årene har imidlertid salget av flatskjermer med HDTV muligheter eksplodert. Disse har mulighet til å vise en høyere oppløsning, og etterhvert så ønsker man seg et videokamera som kan utnytte denne oppløsningen.

 

Disse nye kameraene går gjerne under betegnelsen HDV (High Definition Video). Det er i hovedsak fire forskjellige typer. 720i, 720p, 1080i og 1080p. Den beste av disse er sistnevnte, og kun det siste året har 1080p blitt vanlig. "i" står for interlaced og "p" står for progressiv. Progressiv er altså å foretrekke, men den teknologiske forklaringen får andre ta seg av.

 

I motsetning til vanlig TV oppløsning, så har 1080p og 1080i 1080 linjer der "vanlig" oppløsning har 576, altså cirka dobbelt så høy oppløsning. HD kan lagres på normale mini-DV kassetter, harddisker eller minnekort, men er mer komprimert enn vanlig TV. Derfor har HD litt større problemer i panoreringer, der bildet kan hakke litt. Kompresjonsartefakter kan også merkes fra tid til annen. Men når bildet ikke er i sterk bevegelse, får du mye skarpere bilder. Men som med digitale stillbildekamera, så er oppløsning langt fra alt. Et billig HD kamera kan ha dårligere optikk, sensortype og signalbehandling enn et kamera med vanlig oppløsning til samme pris. 3CCD/3MOS vil fortsatt gi bedre fargegjengivelse, lysfølsom sensor kan være avgjørende for om du får bildene du ønsker deg, god optikk vil i større grad beholde finere detaljer og en god signalbehandling vil fortsatt kunne bestemme om bildet blir bra eller dårlig. HD krever også mer av datamaskinen i en redigeringsprosess i etterkant, så det kan være greit å ha en datamaskin av nyere merke for å slippe å måtte vente unødvendig lenge hver gang du ber datamaskinen gjøre noe med videoen din.

 

For å kunne se HD fra ditt nye videokamera, må du altså ha en HD-TV. Du kobler kameraet til TV'n, fortrinnsvis med HDMI om kameraet har dette, og bruker dermed selve kameraet som avspiller. Vil du redigere og se på TV'n etterpå, må du fortsatt kjøre det ferdigredigerte resultatet tilbake til tapen og fortsatt bruke kameraet som avspiller. Du kan også bruke PC'n som avspiller, men det er litt mer pes om du ikke allerede har koblet den opp slik. Vil du brenne det på DVD, må videoen først skaleres ned til vanlig oppløsning på PC'n, ettersom DVD spilleren ikke vil klare å vise HDV oppløsningen. Du får i dag tak i Blueray brennere til PC'n og avspillere med samme teknologi til TV'n. Du kan også brenne HD-materialet rett over på en DVD, og mange Blueray-spillere vil da klare å spille av dette materialet i HD-kvalitet. Men det er jo begrenset plass på en DVD til HD.

 

Hvis du ikke har en HD-TV, så kan du fortsatt se opptakene på TV'n, din. Du kan da enten velge å ta opp i vanlig oppløsning på kameraet og spille av direkte på TV'n, men da mister du litt av vitsen med et HD kamera og kunne like gjerne kjøpt et vanlig kamera med samme kvalitet til en langt billigere pris. Det beste er da å ta opp i HD oppløsning, redigere på PC'n, skalere ned til vanlig oppløsning og brenne ut på DVD. Råopptaket, og evt. HD versjon av det ferdigredigerte resultatet, kan du la ligge på PC'n, så du har det til den dagen du anskaffer en HD-TV.

 

 

 

8: VIDEO PÅ SPEILREFLEKS

 

Ikke alle speilrefleks med video har autofokus (følgefokus) mens du filmer, og det er rapporter om at man kan oppleve litt mer heng i bildet når det er raske bevegelser. Men hvis man er klar over disse begrensningene, så får du utrolig skarp og flott video med speilrefleks. Sensoren er større, så du kan få mer dybde i bildet samtidig som kameraet er mer lysfølsomt, og utskiftbar optikk er en annen av fordelene. Men vær klar over at det er litt mer trøblete å holde et speilrefleks rolig, spesielt hvis du må fokusere manuelt, eller zoome, så du kan få mer rystelser i bildet.

 

Lyden er heller ikke noe å rope hurra for, men dette vil selvsagt bedres med en ekstern mikrofon. Men et dedikert videokamera med ekstern mikrofon, gir allikevel bedre lydkvalitet enn de fleste speilrefleks med samme mikrofon.

 

 

 

 

 

Guiden er nok langt fra fullstendig, så etterhvert vil jeg sikkert legge til flere ting, rette opp feil og ta deres forslag til følge. Men for nå håper jeg at guiden er verdig en gjennomlesning før du kjøper videokamera :)

 

 

 

 

EDIT 01.01.2011 - La til litt informasjon. Takk til bb79 for tips og presiseringer.

Endret av Marekatten
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Videoannonse
Annonse
  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...
  • 3 uker senere...

Flott guide! Er HDD verkeleg så crappy? Eg har tenkt til å gå til innkjøp av eit nytt kamera, og hadde sett meg ut eit av dei nye Panasonic-kamerane, som f.eks HDC-SD5EG-K, som lagrer på SD-kort og/eller harddisk. Det kameraet kan spele inn i HD-kvalitet

med 1920x1080 oppløsning, er det eit unntak til regelen?

Burde eg heller skaffe meg noko slikt som NV-GS500(E-S)/NV-GS320?

Endret av Zaphon
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

HD kameraer i forbrukerklassen tar vel bare 1080i og ikke 1080p? Selv om de sier FULL HD, er det 1080i som brukes med 1440 x 1080 oppløsning, og ikke 1920x1080 som er nevnt her.

 

Forøvrig synes jeg det er verdt å nevne litt forskjeller på dv-taper. Har man HD kamera må man bruke kasetter beregnet for HD, dette står merket på tapen. Dersom man ikke gjør det risikerer man endel kvalitetstap, samt mye kortere opptakstid pga filmen må gå raskere.

Lenke til kommentar
Forøvrig synes jeg det er verdt å nevne litt forskjeller på dv-taper. Har man HD kamera må man bruke kasetter beregnet for HD, dette står merket på tapen. Dersom man ikke gjør det risikerer man endel kvalitetstap, samt mye kortere opptakstid pga filmen må gå raskere.
Kor har du lest dette? Det er nemleg stikk i strid med det eg har lest om HDV-kassettar vs. vanlege DV-kassettar. Noko kvalitetstap er det ikkje, ettersom videoen vert lagra på akkurat same, digitale, måte på tapen, og noko forskjell i fart på bandet har eg aldri høyrd om. Skal ikkje seie at det ikkje er forskjellar på kassettar berekna på HDV og vanlege DV-kassettar, men å bruke DV-kassettar skal ikkje vere noko problem.
Lenke til kommentar
Forøvrig synes jeg det er verdt å nevne litt forskjeller på dv-taper. Har man HD kamera må man bruke kasetter beregnet for HD, dette står merket på tapen. Dersom man ikke gjør det risikerer man endel kvalitetstap, samt mye kortere opptakstid pga filmen må gå raskere.
Kor har du lest dette? Det er nemleg stikk i strid med det eg har lest om HDV-kassettar vs. vanlege DV-kassettar. Noko kvalitetstap er det ikkje, ettersom videoen vert lagra på akkurat same, digitale, måte på tapen, og noko forskjell i fart på bandet har eg aldri høyrd om. Skal ikkje seie at det ikkje er forskjellar på kassettar berekna på HDV og vanlege DV-kassettar, men å bruke DV-kassettar skal ikkje vere noko problem.

Nei, dette stemmer ikke. Er ny i filmverden og hørte på en som bare jåla opp noe. Eneste forskjell er at man kan oppleve noe dropouts på vanlige dv kassetter.

Endret av Flums
Lenke til kommentar
Nei, dette stemmer ikke. Er ny i filmverden og hørte på en som bare jåla opp noe. Eneste forskjell er at man kan oppleve noe dropouts på vanlige dv kassetter.
Man kan få dropouts på vanlige DV kassetter både på vanlig opptak og HD opptak. Man får ikke flere dropouts med HD, men de er litt mer synlige på grunn av kompresjonsmetoden. Mens dropout på vanlig opptak (PAL SD) stort sett kun bare påvirker et eneste frame, vil det på HD kunne ses på noen flere frames etter hverandre, slik at det blir mer synlig.

 

Spesielle HD taper er bedre kvalitetssikret, og sjansen for dropouts er minimal. Men jeg har ikke opplevd dropouts på de vanlige Panasonic-tapene jeg har benyttet den tiden jeg har hatt videokamera heller. Så lenge man benytter taper fra Panasonic og Sony, er man ganske godt sikret uansett. Men for de aller viktigste opptakene, kan det være greit å bruke HD tape.

 

Og husk... hold deg til én tapeprodusent. Det er ingenting i veien for å bruke Sony taper på et Panasonic kamera eller omvendt, men ikke bland tapeprodusenter i samme kamera (smøremidlene kan reagere uheldig med hverandre, og skape kliss på videohodet).

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Har lest guiden ganske nøye og er vel overbevist om et par ting. Kommer vel til å velge Min-DV som medium, og ikke løpe etter de største zoom x'ene.

 

Men jeg syntes det var litt uklart med hensyn til hva som er best brikketeknologi. Det virker greit nok at 3CCD er bedre enn CCD, men ble ikke helt klok på hvordan CMOS stiller seg i forhold. Det var også nevnt at veldig få bruker CMOS, men det ble kanskje skrevet for ett år siden. Har sett på et Sony HDR-HC9E som bruker CMOS.

 

Finnes det bare en CMOS, eller er det variasjoner av denne også som man bør være OBS på ?

Lenke til kommentar
Mini-DV er fortsatt det foretrukne formatet for bildekvalitet og driftsikkerhet. Mens 1 time mini-DV er 13GB med data, er 1 time 8cm DVD eller harddisk 2,6GB, og er derfor mye mer komprimert. På DVD og harddisk er videoen riktignok komprimert med en annen kompresjonsform enn på mini-DV, men man kan lett se forskjellen på bilder med mye detaljer.

 

Kan man virkelig ikke stille kompresjon/koding på et harddisk-kamera slik at den noenlunde tilsvarer mini-DV i kvalitet? Kan skjønne at det er sånn for DVD med begrenset kapasitet, men ikke hvorfor denne begrensningen skal finnes på harddisk.

Lenke til kommentar
Kan man virkelig ikke stille kompresjon/koding på et harddisk-kamera slik at den noenlunde tilsvarer mini-DV i kvalitet?
Du kan stille kompresjonsgraden, men tror beste kvalitet tilsvarer DVD kvalitet. Mini-DV har 13GB data i timen, så en harddisk på 60GB ville holdt en stund. Men det er nok andre faktorer som spiller inn også.

 

Harddiskkamera er uansett på vei ut... så fort minnekortene har doblet seg en gang til nå, så blir det mindre og mindre interessant med et ikke-utbyttbart medium som samtidig er veldig følsomt mot slitasje og slag. DVD kamera er vel allerede nær utryddet.

 

Ellers så er det riktig som Asak sier... det blir mer av CMOS etterhvert. Den praktiske forskjellen på CMOS og CCD er ikke så stor, men man unngår lettere at lyse partier smitter over i mørke på CMOS. CCD på sin side, har vel tradisjonelt noe mindre støy, men vet ikke om det er så stor forskjell lenger at det har noen betydning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...