Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Mr_Spock skrev (11 timer siden):

Gikk inn i index fond for første gang på sensommeren i fjor - var litt humpete i starten - gikk ned. Men per i dag - så er det ikke langt unna 20% avkastning før skatt. "Litt" bedre enn høyrentekonto ? Kan fort snu da.... ?

Hva slags indeksfond?

S&P 500 er opp 26,41 % for året. Gjennomsnittlig avkastning de siste 10 årene siden finanskrisen er 11,56 %. Siden bunnen i 2006 er S&P 500 opp 375,23 %! 

Med andre ord en ganske ekstrem avkastning for de som var heldige og begynte sparingen sin for 10 år tilbake. Mistenker at mange som er nye i aksjemarkedet ikke er klar over hvor uvanlig det markedet vi har hatt de siste 10 årene er. 

Fra 2000-2002 var den årlige avkastningen , -10,14 %, -13,04 % og -23,37 %. Eller ned 38,49% i 2008. Nok til å skremme de fleste fra å spare i aksjer vil jeg tro! :) 

Endret av DukeRichelieu
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (På 13.12.2019 den 13.57):

De fleste anbefaler rundt 60-80% i aksjer om du har lenger horisont enn 5 år. Det finnes ikke noe fasitsvar. De fleste årene vil du gå i pluss selv med bare 1 års horisont. Poenget er at det fortsatt er ganske mange enkeltår hvor man går med tap, selv om de er i mindretall. Når man snakker om 10 års horisonter er det svært få ganger det har skjedd at disse har gitt negativ avkastning. Det er derfor man anbefaler lang tidshorisont. Fordi risikoen for å tape ved korte horisonter er såpass stor at det ikke er verdt det.

Sparing er så mangt. BSU er den beste ordningen, den må du bare makse så lenge du betaler skatt. I tillegg er det ofte vanskelig å si noe om tidshorisont om man ikke har noe spesielt man sparer til. For min del er sparingen min en helt generell sparing. Det kan godt hende jeg bruker noe av det til bilkjøp om et par år, og det kan godt hende jeg kjøper nytt hus om 10 år, og noe vil helt sikkert bli stående til jeg dør. På denne generelle sparingen synes jeg det er greit med 100% aksjer.

Men kan du ikke parere risikoen med diversifisering av fond? Istedenfor feks. bare 1 utenlandsk og 1 norsk fond, heller kjøre en god mix av både forskjellige aksje og indexfond, der mesteparten er globale fond?

 

Når du sier: 60-80% aksjer (antar dette inkluderer aksje og index fond) , hva er resterende investert i da, hvis det ikke er aksjer? 

Lenke til kommentar
Borger___ skrev (3 timer siden):

Men kan du ikke parere risikoen med diversifisering av fond? Istedenfor feks. bare 1 utenlandsk og 1 norsk fond, heller kjøre en god mix av både forskjellige aksje og indexfond, der mesteparten er globale fond?

Når du sier: 60-80% aksjer (antar dette inkluderer aksje og index fond) , hva er resterende investert i da, hvis det ikke er aksjer? 

Mesteparten er globale fond? Hvis du eier ett globalt fond; hvorfor skulle du ha flere? Vil du investere gjennom nøyaktig de samme aksjene gjennom en annen bank?

La meg forklare med en annen terminologi. Du ønsker å investere i cola og fanta. Du vet at fanta er ca 20% av det totale markedet og cola er resten, altså 80%. Du ønsker å investere i cola og fanta og ringer Norgesgruppen og ber om å kjøpe 8 colaflasker og 2 fantaflasker. De videreformidler bestillingen din til Coca-Cola og Coca-Cola sender flaskene til deg. Så begynner du plutselig å tenke på diversifisering. Hva vil det hjelpe deg å bestille halvparten flaskene gjennom Coop pluss halvparten gjennom Norgesgruppen? Det er fortsatt Coca-Cola som leverer hhvis 2 og 8 flasker til deg og det er fortsatt akkurat det samme produktet. Det har ikke noe å si om du tar bestillingen gjennom Coop eller Norgesgruppen.

Poenget er. Kjøper du et globalt indeksfond så eier du en andel av alle børsnorterte aksjer i hele verden. Det er ikke noe forskjell å kjøpe det samme produktet fra et annet selskap. Forskjellen er at de ulike tilbyderne tar en ulik pris.

edit: Det er heller ikke sånn at det ville vært bedre å slå sammen med en norsk andel. Hvis vi som et eksempel sier at cola er 80% av det globale markedet, mens det i Norge utgjør 100%. Dersom du da vil diversifisere så er det ingen logikk i å se på det norske markedet. Ved å kjøpe enda mer cola siden det er det eneste som finnes i Norge så gjør du ikke annet enn å eksponere deg selv enda mer mot cola-prisene. Det blir det motsatte av diversifisering. Det kan føles som diversifisering fordi du tenker "globalt" som ett marked, og "Norge" som ett marked, men faktum er at "Globalt" inneholder ALLE marked(selvfølgelig inkludert Norge) og derfor allerede er så diversifisert som du får det.

 

PS: For de mer avanserte så er det noen små forskjeller. Eksempelet mitt gjelder globale indeksfond som etterstreber én ting, nemlig å eie akkurat det samme som alle andre globale indeksfond. De små forskjellene er totalt irrelevant for 99% av oss og vi skal ikke henge oss opp i det. De små forskjellene er også grunnen til at det er ulikheter mellom avkastningen i indeksfond på tross av at de søker å følge samme indeks. Dette er det bare å slutte å tenke på, se heller på kostnadene.

Endret av Nimrad
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Borger___ skrev (3 timer siden):

Når du sier: 60-80% aksjer (antar dette inkluderer aksje og index fond) , hva er resterende investert i da, hvis det ikke er aksjer? 

Det er ikke bare egenkapital(eierandel) som kan handles på børs, også obligasjoner(lån) kan handles på børs. Et selskap kan utstede et lån som handles på børs nesten akkurat som en aksje, og det er ikke bare banker som trenger å gi dette lånet til selskapet. Du som privatperson kan også være med å gi lån til selskap. I disse lånene finnes det kompliserte lånebetingelser som du som privatperson ikke har mulighet til å vurdere ordentlig, så derfor finnes det fondsforvaltere som enten gjør dette for deg, eller at de utsteder så mange ulike typer lån at de man taper på sannsynligvis utgjør en veldig liten andel. Disse fondene kalles typisk rentefond eller obligasjonsfond. Slike typer lån kan også være lån til stater(statsobligasjoner) som i stor grad er flinke til å betale tilbake gjelden sin og derfor har lav risiko (og derfor også lav rente). Selskapslån har høyere risiko og oftere mer kompliserte avtaler(f.eks. at et lån kan omgjøres til aksjer), men ikke tenk så veldig mye mer over det enn at de har større sjans for å ikke bli tilbakebetalt (og derfor høyere rente).

Poenget med å gi lån til et selskap kontra å kjøpe en eierandel i det samme selskapet er, kort fortalt, at dersom selskapet går konkurs er det långiverne som får tilbake pengene sine først. Selskapet vil selge alle eiendelene sine og betale långivere først. Deretter sitter eierne(aksjonærene) igjen med resten av pengene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
DukeRichelieu skrev (På 15.12.2019 den 12.04):

Hva slags indeksfond?

S&P 500 er opp 26,41 % for året. Gjennomsnittlig avkastning de siste 10 årene siden finanskrisen er 11,56 %. Siden bunnen i 2006 er S&P 500 opp 375,23 %! 

Med andre ord en ganske ekstrem avkastning for de som var heldige og begynte sparingen sin for 10 år tilbake. Mistenker at mange som er nye i aksjemarkedet ikke er klar over hvor uvanlig det markedet vi har hatt de siste 10 årene er. 

Fra 2000-2002 var den årlige avkastningen , -10,14 %, -13,04 % og -23,37 %. Eller ned 38,49% i 2008. Nok til å skremme de fleste fra å spare i aksjer vil jeg tro! :) 

Jeg venter på disse tidene!

Lenke til kommentar
1 minute ago, PgUp said:

Taper ikke før man selger. Idioti å kjøpe fond om man ikke tåler nedgang.

Litt svingning bør man tåle, helt klart. Men tenk litt på det: Hvorfor skal du absolutt sitte gjennom en hel nedgangsperiode hvis du ikke er nødt til det? Dette er gammel propaganda fra fondsforvaltere som mange sluker rått. Hvis mange nok hadde tatt ut sine midler samtidig måtte noen annen tatt det tapet istedet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...