Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Om en er litt i overvekt usa, europe eller EM på indeksfondet sitt er flisespikkeri. Det som er langt viktigere er at en begynner å investere tidlig. For tiden utenfor markedet koster dyrt. Nummer 2 er kostnadene til indeksfondene.

Kjøp tidlig og med lave kostnader

Disclaimer: dette er ikke et investeringsråd og jeg er dum som en apekatt

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Nimrad skrev (13 timer siden):

Det er mye som gir bedre avkastning, ja, men spørsmålet er hvorfor. For at det skal gi mening så trengs gjerne en logisk forklaring bak også. 

Man trenger ikke kjøpe mer når de stiger i pris og selge de som går ned i pris, det skjer av seg selv i en markedsvekting. Det er det som er så fint med markedsvekter, man trenger i teorien ikke bruke noe tid på rebalansering.

Kostnader er ofte det som dreper mange strategier. Forskning som gjøres tar nesten aldri hensyn til kostnader fordi det blir veldig komplisert, men de måler avkastning før kostnader og er det stor nok forskjell kan man kanskje anta at det også etter kostnader vil svare seg.

De mest anerkjente faktorene der ute er vel kanskje Fama-French modellen, men selv den har måttet tåle mye kritikk opp igjennom.

Strategier som å f.eks likevekte alle aksjene i sp 500 eller vekte mer til aksjer med lav p/b p/s osv.. gir bedre avkastning historisk enn å ha vekte mest til de som allerede sannsynligvis er dyrere. Rett og slett billige aksjer gir i snitt bedre avkastning enn dyrere aksjer.

Hva mener du med at det skjer av seg selv? Selv et indeksfond må vel rebalansere, selv om dette skjer med en datamaskin?

En årlig reblansering med kjøp av de 10 billigste aksjemarkedene gir vesentlig bedre avkastning enn å kjøpe de 10 dyreste aksjemarkedene. Målt på p/e p/b p/cf, cape ratio.

Men backtest, fremtiden er alltid usikker.

Lenke til kommentar
Hamglock skrev (1 time siden):

Om en er litt i overvekt usa, europe eller EM på indeksfondet sitt er flisespikkeri. Det som er langt viktigere er at en begynner å investere tidlig. For tiden utenfor markedet koster dyrt. Nummer 2 er kostnadene til indeksfondene.

Kjøp tidlig og med lave kostnader

Disclaimer: dette er ikke et investeringsråd og jeg er dum som en apekatt

Jeg forstår egentlig ikke hvordan et indeksfond virker. Forklar meg gjerne. 

La oss si den er vektet 60% til USA. La oss si at USA markedet går elendig og Kina går storartet fremover.  Hvorfor går det bra for Kina? I bunn og grunn at aktive investorer selger seg ut av USA aksjer og kjøper Kina aksjer. Indeksfondene blir nødt til å rebalansere og vekte mer til Kina. Jeg sliter litt med å forstå hvordan indeksfondets avkastning blir i et slikt scenario. Dårlig fordi det selger USA?  Men på en annen side kjøper aksjer som er på vei opp i kina? Men hvor ofte skjer rebalanseringen? Hvis den skjer for sent så risikerer fondet å kjøpe Kina etter at aksjene i det markedet har steget mye.

Mange nyanser og implikasjoner jeg ikke forstår.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
ltdata skrev (1 time siden):

Hva mener du med at det skjer av seg selv? Selv et indeksfond må vel rebalansere, selv om dette skjer med en datamaskin?

Når du eier en markedsverdi-vektet portefølje trenger du ikke rebalansere. Du vil eie snittet av markedet uansett. Stiger f.eks. USA-aksjer fra 50% til 60% av verdensindeksen så eide jo du allerede 50% i USA som steg i verdi til 60% i din portefølje også.

Det eneste et markedsvektet indeksfond må gjøre av rebalanseringer er når det skjer endringer i indeksene, f.eks. når nye selskap blir tatt opp.

ltdata skrev (1 time siden):

En årlig reblansering med kjøp av de 10 billigste aksjemarkedene gir vesentlig bedre avkastning enn å kjøpe de 10 dyreste aksjemarkedene. Målt på p/e p/b p/cf, cape ratio.

Ja, men hvorfor? Er det fordi alle aksjeselskaper skal ha samme pris per krone inntjening/bokført verdi? Det synes ikke jeg gir mening. Flere argumenterer for at det egentlig bare er et mål på risiko. At de lavt prisede aksjene er priset lavt grunnet høyere risiko og derfor i snitt har høyere avkastning.

Lenke til kommentar
Nimrad skrev (2 timer siden):

Når du eier en markedsverdi-vektet portefølje trenger du ikke rebalansere. Du vil eie snittet av markedet uansett. Stiger f.eks. USA-aksjer fra 50% til 60% av verdensindeksen så eide jo du allerede 50% i USA som steg i verdi til 60% i din portefølje også.

Det eneste et markedsvektet indeksfond må gjøre av rebalanseringer er når det skjer endringer i indeksene, f.eks. når nye selskap blir tatt opp.

Ja, men hvorfor? Er det fordi alle aksjeselskaper skal ha samme pris per krone inntjening/bokført verdi? Det synes ikke jeg gir mening. Flere argumenterer for at det egentlig bare er et mål på risiko. At de lavt prisede aksjene er priset lavt grunnet høyere risiko og derfor i snitt har høyere avkastning.

Takk.

Hvorfor?

Tja billige aksjer/indekser blir ofte dyrere fordi folk endrer oppfatning. Altså de er uforholdsmessig billig i forhold til inntjening. En slags overreaksjon som blir korrigert på et tidspunkt.

Spørs hva du legger i risiko. Det kan være mulig disse indeksene har mer volatilitet enn dyrere land.

Men jeg vet forskning som faktisk viser at billige aksjer har mindre svingninger enn dyre aksjer. Så både bedre avkastning og mindre risiko.

Uansett indeksfond må man kunne tåle drawdown på 50% så risiko vil det være uansett.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
ltdata skrev (5 timer siden):

 

Uansett indeksfond må man kunne tåle drawdown på 50% så risiko vil det være uansett.

50%? Nei. Har det skjedd de siste 50årene at s&p 500 har fått redusert sin verdi fra tidligere all time high i NOK  med over tja.. 35%? Jeg tror ikke det. Kronen svekker seg når equities gjør det dårlig i USA.

 

 

Lenke til kommentar
Hamglock skrev (1 time siden):

50%? Nei. Har det skjedd de siste 50årene at s&p 500 har fått redusert sin verdi fra tidligere all time high i NOK  med over tja.. 35%? Jeg tror ikke det. Kronen svekker seg når equities gjør det dårlig i USA.

Slike fall har skjedd med jevne mellomrom. NASDAQ falt 78% fra april 2000 i løpet av de neste 30 månedene.

S&P Falt 50% på samme tid og det tok 7 år før den var tilbake til samme nivåer.

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Nasdaq

https://en.wikipedia.org/wiki/S%26P_500

Lenke til kommentar
16 hours ago, nilsch said:

Slike fall har skjedd med jevne mellomrom. NASDAQ falt 78% fra april 2000 i løpet av de neste 30 månedene.

S&P Falt 50% på samme tid og det tok 7 år før den var tilbake til samme nivåer.

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Nasdaq

https://en.wikipedia.org/wiki/S%26P_500

Så skrev han at kronen svekker seg, altså må du regne om alle kurspunktene til norske kroner 

Lenke til kommentar

Oljeprisen påvirker kronen ja. Verdensøkonomien påvirker oljeprisen. Hvis de 500største  selskapene registrert på s&p 500 gjør det dårlig vil det påvirke oljeprisen negativt.Men hadde du noe dokumentasjon på at s&p 500 har falt mer enn 35% målt i NOK? Og isåfall hvor mye?

 

 

Lenke til kommentar
Hamglock skrev (16 minutter siden):

Oljeprisen påvirker kronen ja. Verdensøkonomien påvirker oljeprisen. Hvis de 500største  selskapene registrert på s&p 500 gjør det dårlig vil det påvirke oljeprisen negativt.Men hadde du noe dokumentasjon på at s&p 500 har falt mer enn 35% målt i NOK? Og isåfall hvor mye?

 

 

Jeg har gitt deg dokumentasjonen i linkene. Du kan regne det ut selv, men det virker for meg ganske opplagt at fallet er betraktelig større enn 35%. Tilsvarende for andre krakk. For ikke å snakke om NASDAQ som falt nesten 80%. Jeg tradet ganske aktivt på den tiden, og tro meg: det svidde godt for både tradere og fondseiere. En kollega fikk mer enn 50% av verdien av sine nyinnkjøpte fondsandeler (ikke indeksfond) radert bort og det tok mange år før han tjente det inn igjen. Nikkei indeksen krakket for 33 år siden og er fremdeles ikke tilbake til nivåene fra forrige topp.

Poenget mitt er ikke å skremme deg fra å spare i indeksfond, jeg mener det er det mest fornuftige du kan gjøre. Bare vær obs på at det må være langsiktig for det eneste vi kan si sikkert er at det kommer et krakk, men ingen vet når. Skal du kjøpe hus om to år er det kanskje lurt å sette noe av pengene i banken og ikke ha alt i fond. Og for all del, ikke lån penger for å investere bare fordi det har lønt seg de siste årene.

Når det gjelder kronekursen så stiger og faller den i takt med oljeprisen, men også når VIX er høy/lav men i mindre grad og ganske kortvarig. Ved en plutselig negativ endring i verdensøkonomien trekker valutatraderne penger ut av små valutaer fordi de ser på alle små valutaer som risikoobjekter, men det er som oftest en relativt kortvarig affære slik jeg har sett det. I et langvarig bullmarked normaliserer kronekursen seg som oftest i større grad enn aksjeindeksene, selv om den kanskje ikke kommer helt tilbake til peak på lang tid.

Lenke til kommentar
3 minutes ago, nilsch said:

Jeg har gitt deg dokumentasjonen i linkene. Du kan regne det ut selv, men det virker for meg ganske opplagt at fallet er betraktelig større enn 35%.

En bedre fremgangsmåte i diskusjonen hadde vært å bedt Hamglock dokumentere påstanden sin, istedenfor å komme med påstander selv som du må dokumentere.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (1 time siden):

Vet ikke om kopper spesielt, men forvalterne til Skagen Focus har fått sansen for metaller og gruvedrift: https://www.skagenfondene.no/tema/investeringsfilosofi/skagen-focus-graver-etter-rabatter-i-metaller-og-gruvedrift/

Det stemmer. Ikke for å skryte men jeg så dette komme og vektet en god del til dette fondet. Ivanhoe mines er vel topp 3 og driver med kopper.

Men det at noen her faktisk stiller spørsmålet her og fondet lager en artikkel om at de investerer i gruver tyder ikke på at kopperprisen er på bunn i hvert fall. 😉

Endret av ltdata
Lenke til kommentar

Skagen Focus er interessant!  BlackRock fondet BGF World Mining A2 fremstår også som en klar vinner. 

Bakgrunnen for min interesse i koppergruver er det som nå skjer i verdenøkonomien.  Disse avsindinge "bærekraftmålene" som nå iversettes globalt i stor skala, medfører at for å sikre nok stabil  energi til et stadig økende energibehov som skal komme fra sol og vind og ikke kull og gass/olje må infrastrukturen tredobles. Det betyr mer behov for kopper og andre metaller fremover. Og selvsagt alle teknologiselskaper som leverer til disse nye energitilbyderne får også gode tider fremover. (Teknologi fond). 

Lenke til kommentar
  • Uderzo avklistret denne emne

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...