Jump to content
Snorre

Snedige ting du lurer på V.2

Recommended Posts

Engstelse for at prekestolen skal falle ned og dermed at man ikke kan gå til den er særdeles irrasjonell.

Er mye større fare for at du hopper frivillig fra der eller snubler og faller utenfor. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Sydvest skrev (2 minutter siden):

Veier et fulladet batteri mer enn et tappet batteri?

Nei.

Elektroner veier riktignok noe, men det kommer like mange ut fra den ene polen som det kommer inn den andre under lading eller bruk. Det gir balanse i antall elektroner som finnes i batteriet. Hvis det ikke hadde vært balanse ville batteriet blitt statisk elektrisk, som en ballong man gnir mot ull. Det er kun elektroner og ingen atomer/stoffer som kommer inn og ut av polene.

Share this post


Link to post
Sydvest skrev (På 17.7.2020 den 11.10):

Veier et fulladet batteri mer enn et tappet batteri?

Ja. Energi veier faktisk litt, men ikke veldig mye. E=mc² betyr at energi og masse faktisk er to sider av det samme. Et fullladet elbilbatteri veier derfor ca et mg mer et utladet. Det er mulig å regne på det, men vektforskjellen er atså knapt målbar.

  • Like 1

Share this post


Link to post
SeaLion skrev (På 18.7.2020 den 21.59):

Ja. Energi veier faktisk litt, men ikke veldig mye. E=mc² betyr at energi og masse faktisk er to sider av det samme. Et fullladet elbilbatteri veier derfor ca et mg mer et utladet. Det er mulig å regne på det, men vektforskjellen er atså knapt målbar.

Jeg hadde tenkt å skrive omtrent det samme som deg, etter at jeg tilfeldigvis så denne youtube-videoen i dag. Den forklarer dette bra (etter min ringe mening).

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

I barndommen husker jeg at enkelte kjøpesentre hadde en "simulator" (usikker på om de virkelig ble kalt dette) som i praksis var en kinosal med setebelter, på størrelse med en varebil, montert på hydrauliske jekker. De kunne spille en dirtbike-film fra førerperspektiv, og hele salen lener seg i svingene. Man er kun passasjer, ingen ratt, pedaler eller joystick.

Hva heter disse, hvor ble de av?

Edited by Mannen med ljåen
  • Like 1

Share this post


Link to post
Mannen med ljåen skrev (17 minutter siden):

I barndommen husker jeg at enkelte kjøpesentre hadde en "simulator" (usikker på om de virkelig ble kalt dette) som i praksis var en kinosal med setebelter, på størrelse med en varebil, montert på hydrauliske jekker. De kunne spille en dirtbike-film fra førerperspektiv, og hele salen lener seg i svingene. Man er kun passasjer, ingen ratt, pedaler eller joystick.

Hva heter disse, hvor ble de av?

Du finner noen av dem her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Simulator_ride

De har jo sånne bevegelige stoler på Ringen kino i Oslo, men det er mer film med effekt enn dedikert ride. 

Ellers husker jeg å ha prøvd lignende i fornøyelsesparker relativt nylig.

Share this post


Link to post

velbrukt gammel kaffetrakter vs. helt ny kaffetrakter

-hvilken av de utskiller/avgir mest usunne stoffer/partikler fra plastdelene ved bruk?

Share this post


Link to post

Så lenge plastdelene ikke er i ferd med å morkne opp vil jeg si at fettlaget fra år med kaffetrakting beskytter mot uttrekk av uhumske stoffer. Nå er det imidlertid lite sånt i kaffetraktere, få deler er mykplast. Mykplast er som oftest hardplast tilsatt myknestoffer, og disse myknestoffene er ikke alltid spesielt gunstige.

Ellers er det som oftest sure væsker som gir uttrekk fra materialer. Jeg kjenner ikke PH-verdien på traktekaffe, men jeg tviler på at kaffe trekker ut noe særlig fra plastdelene. Sånn sett vil jeg nok være mer skeptisk til ei gammel juicepresse enn en gammel kaffetrakter.

Det farligste med en gammel kaffetrakter er elfeil, at den kan ta fyr.

Share this post


Link to post
SeaLion skrev (3 timer siden):

Så lenge plastdelene ikke er i ferd med å morkne opp vil jeg si at fettlaget fra år med kaffetrakting beskytter mot uttrekk av uhumske stoffer. Nå er det imidlertid lite sånt i kaffetraktere, få deler er mykplast. Mykplast er som oftest hardplast tilsatt myknestoffer, og disse myknestoffene er ikke alltid spesielt gunstige.

du holder en knapp på den gamle trakteren med andre ord.

Jeg har denne rekken argument/motargument til problemstillingen gammel vs ny:
 

1. "den gamle er best fordi den allerede har gasset fra seg"

- nei, den er blitt porøs i strukturen og utsondrer ymse mikroskopiske partikler.
 

2. "den nye er best fordi overflatefinish fortsatt er hard og helt tett."

- nei, ny er nok verre. Alle typer plast lukter og utsondrer mer nå det er nytt.


De delene som er i kontakt med vann, er filterholderen i plast (sannsynligvis den mest utsatte delen pga. varme, i likhet med evt. plastrør som varmdampen/vannet går gjennom frem til filteret) Beholderen man slår kaldt vann er vel mindre utsatt.

Det er vel kanskje aldri vært foretatt noen "vitenskapelige" målinger av den slags spesifikt for kaffetraktere (eller vannkokere for den del) men er gjort på andre plastprodukter beregnet på næringsmidler.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg har en pågående diskusjon med et par gode kompiser angående hvor slitsomt/mye arbeid det er å gå i en trappemaskin, versus en faktisk trapp med tilsvarende trinn. Jeg mener de to er tilnærmet like, og at dette er relativt enkelt å forklare vha. fysikk. Hva mener dere?

 

Min forklaring (vil bli utdypet senere):

Spoiler

Ved første øyekast kan man tenke at det er en betydelig forskjell; man klatrer faktisk ikke oppover når man bruker en trappemaskin, mens man klatrer oppover (og øker egen potensielle energi) hvis man går oppover en trapp. Dette mener jeg er feil. Man øker så klart potensiell energi i en faktisk trapp, men avhengig av hvilket system man ser på, så øker man også potensiell energi i trappemaskinen kontinuerlig, samtidig som trappemaskinen jobber imot deg, og reduserer din potensielle energi med samme hastighet.

PS: Dette krever konstant hastighet, altså ingen akselerasjon i trappemaskin.

Argumentet mitt er langt enklere å forstå hvis vi utvider trappemaskinen til å være en veldig lang trapp i et bygg uten vinduer som beveger seg nedover med en konstant hastighet nedover som er lik din egen vertikale hastighet  oppover. To referansesystemer med lik akselerasjon er ekvivalente, uavhengig av deres konstante hastighet, så en bygning som beveger seg nedover med konstant hastighet er altså ekvivalent med en bygning som står fast på bakken. I begge byggene vil man oppleve en akselerasjon lik 1G. De fleste vil være enige i at det vil være like tungt å gå opp trappen i bygget som står i ro, som å gå opp i bygget som beveger seg nedover med en konstant hastighet.

Tegninger kommer senere hvis forklaringene mine er for dårlig

Veien fra en bygning som beveger seg nedover med en konstant hastighet, til en trappemaskin mener jeg er triviell. Ta vekk veggene på bygget, gjør trappen kortere, og til slutt, har du en maskin som flytter trinnene under deg opp til toppen igjen, så har du gått fra et bygg uten vegger med en lang trapp, til en trappemaskin.

Hvor den potensielle energien forsvinner (ref. argumentet øverst), er også enkelt å forklare. Det avhenger helt av hvilket system man ser på. Hvis man ser på systemet bygning-person isolert, så vil den potensielle energien øke pga. mer av massen beveger seg i motsatt retning av tyngdefeltet. Hvis man ser lengre ut, og inkluderer bygningen (med person inni) som beveger seg nedover i tyngdefeltet, så vil den totale potensielle energien reduseres etterhvert som bygningen beveger seg nedover. En annen måte å se det på, er å si at systemet mann-bygning hvor en mann går oppover i trappene, vil ha et redusert tap av potensiell energi kontra bygning hvor man ikke går oppover, hvis begge byggene beveget seg nedover med en konstant hastighet.

Jeg mener argumentet mitt er ganske vanntett. Nå skal det sies at det er et tankeeksperiment, og det kan være små forskjeller. Hvis trappetrinnene i trappemaskinen gir etter når man tråkker, slik at hastigheten ikke er konstant, eller det faktum at man ikke har vindmotstand (selv om denne vil være liten), eller går oppover i tynnere luft med mindre oksygen etc.) være faktorer som spiller inn, men at det vil fortsatt være veldig likt.

 

Share this post


Link to post

Er det ikke så enkelt som at arbeidet til personen som bruker apparatet måles i forhold til dette apparatet? Hvert steg blir å flytte x antall kg y cm oppover/mot gravitasjonsfeltet. Når trinnene er så små og beveger seg med konstant hastighet så er f.eks. forskjeller i gravitasjonskraften neglisjerbare. Det er alltid en fot i bakken når man går i en trapp, så du løfter deg samme høyde y hver gang, selv om trappa ruller nedover. Man kan tenke på at planeten vår med en bygning og en fysisk trapp flyr gjennom verdensrommet den også. Arbeidet som gjøres i begge tilfellene er mot gravitasjonen, som i praksis er lik.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Mr.M skrev (På 2.8.2020 den 18.39):

Det er vel kanskje aldri vært foretatt noen "vitenskapelige" målinger av den slags spesifikt for kaffetraktere (eller vannkokere for den del) men er gjort på andre plastprodukter beregnet på næringsmidler.

 

Kaffitraktere skal skal følge reguleringen for "food grade materials". Men slik som med alt annet, så er ingenting perfekt. Det finnes sikkert scenarioer der det fortsatt kan være skadelig eller gå over grenseverdiene i reguleringen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Food_contact_materials

Edited by Gravitass

Share this post


Link to post
Gravitass skrev (48 minutter siden):

Kaffitraktere skal skal følge reguleringen for "food grade materials". Men slik som med alt annet, så er ingenting perfekt. Det finnes sikkert scenarioer der det fortsatt kan være skadelig eller gå over grenseverdiene i reguleringen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Food_contact_materials

ja bl.a. påpekes:

"Note that the "food safe" symbol doesn't guarantee food safety under all conditions. The composition of materials contacting foodstuffs aren't the only factor controlling carcinogen migration into foodstuffs; there are other factors that can have a significant role in food safety. Examples include: the temperature of food products, the fat content of the food products and total time of contact with a surface. The safety of foam food containers is currently debated and is a good example of all three of these factors at play. Polystyrene may melt when in contact with hot or fatty foods and may pose a safety risk."

det er med andre ord veldig mange "unntak"

Share this post


Link to post

Sånn sett vil jeg ikke anbefale å varme grapefruktjuice i en kaffetrakter, verken i en ny eller en gammel trakter. ?

Share this post


Link to post
Mr.M skrev (20 timer siden):

Det er med andre ord veldig mange "unntak"

Jo, men så lenge man bruker produktet etter angitt beskrivelse så skal det ikke være noe fare (i normale mengder). Jeg vil tro at du får større helseproblem av kaffen enn kjemikalier fra plastikk/metall om du drikker 3 fulle kaffekanner hver dag for eksempel.

Edited by Gravitass
Skriveleif

Share this post


Link to post

Alltid lurte på hvordan foregår lønnsutbetaling i bedrifter med flere titalls eller hundretalls ansatte. Er det noen i økonomiavdelingen som må taste inn hver enkelt penge sum eller går dette automatisk? Er nettbank til bedrifter annerledes enn hos oss private? 

Share this post


Link to post
Fictivision skrev (1 time siden):

Alltid lurte på hvordan foregår lønnsutbetaling i bedrifter med flere titalls eller hundretalls ansatte. Er det noen i økonomiavdelingen som må taste inn hver enkelt penge sum eller går dette automatisk? Er nettbank til bedrifter annerledes enn hos oss private? 

Økonomisystemet kan eksportere en fil som importeres inn i banken

Share this post


Link to post
Gravitass skrev (3 timer siden):

så lenge man bruker produktet etter angitt beskrivelse så skal det ikke være noe fare (i normale mengder). Jeg vil tro at du får større helseproblem av kaffen enn kjemikalier fra plastikk/metall om du drikker 3 fulle kaffekanner hver dag for eksempel.

vi omgir oss med opptil flere plastprodukter i hverdagen, så blir jo summen av alt som teller, selv om hvert enkelt produkt angivelig er innenfor normen. Men noen stiller spørsmålstegn ved det også:

Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test

https://www.nrk.no/livsstil/forsker-sluttet-a-bruke-matboks-etter-plast-test-1.13124202


For egen del er jeg ikke "hysterisk" ang. dette. Kjøleskapet/kjøkkenet er fult av plastbokser i ulike fasonger og forskjellig bruk. I tillegg til plastposer til oppbevaring osv. slik de fleste har det.

Men akkurat med trakteren som vel er rundt 15 år gammel og i daglig bruk, tenkte jeg at hvis den kanskje ikke er helt trygg lengre, så spanderer jeg en ny. Man bør jo liksom ikke "med åpne øyne" få i seg mer plast/kjemikalier enn "nødvendig"

Dog, siden jeg/vi ikke vet om ny egentlig er tryggere, så står man der.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...