Jump to content
Snorre

Snedige ting du lurer på V.2

Recommended Posts

Hvordan fungerer lønnsutbetalingen til profesjonelle fotballspillere ute i Europa i praksis? Flere tjener jo mer iløpet av en uke enn det Ola Nordmann gjør iløpet av et år. Jeg leser at de operer med ukelønn. Betaler de virkelig f.eks. kr 800 000,- hver eneste uke? 

Eller får de månedlig utbetaling? 

Share this post


Link to post
Kjøleskap skrev (På 14.1.2020 den 22.39):

Når ble det vanlig for mannen i gata å vite hvilket år det var? 

Omtrent samtidig som mannen fant opp gata antagelig.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Annonse
Kjøleskap skrev (På 14.1.2020 den 22.39):

Når ble det vanlig for mannen i gata å vite hvilket år det var? 

Helt siden "år" fikk betydning for mannen i gata. I Vest-Europa har årlig beskatning eksistert siden romerrepublikken, antall år man må være før man er myndig har eksistert siden den tid, og med kirkebøker og systematisering av folkeregistreringen fikk man behov for å kjenne tiden. 

Share this post


Link to post

Kan anbefale en artig bok i den forbindelse: Seeing Like a State: How Certain Schemes to Improve the Human Condition Have Failed av James C. Scott. Den er pensum på mange samfunnsviter-kurs, men er nokså lettlest. Handler blant annet om at systemer som det moderne mennesket tar for gitt - for eksempel at vi har fornavn og etternavn, at vi vet hvilket år det er, at vi bruker de samme måleenhetene osv., for det meste er innført av staten for å gjøre det lettere å holde styr på oss. Og vår store forbauselse når systemene feiler.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Snow_Cat skrev (7 timer siden):

Hvordan fungerer lønnsutbetalingen til profesjonelle fotballspillere ute i Europa i praksis? Flere tjener jo mer iløpet av en uke enn det Ola Nordmann gjør iløpet av et år. Jeg leser at de operer med ukelønn. Betaler de virkelig f.eks. kr 800 000,- hver eneste uke? 

Eller får de månedlig utbetaling? 

Tipper det varierer med hvilken liga de er i, og at de blir betalt på samme måte som er vanlig i det respektive landet? 

Mye av lønna er jo gjerne bonuser og, så den delen blir nok utbetalt ved serieslutt, eller neste lønning etter det. 

Det varierer jo og fra liga til liga hvor mye de faktisk får av det som blir rapportert. I Italia virker det som om man opererer med netto lønn i forhandlinger mens i England er det snakk om netto. 

Share this post


Link to post
Snow_Cat skrev (7 timer siden):

Eller får de månedlig utbetaling? 

Jeg tipper ingen av dem av blakke før lønning uansett, så det er nok få som bryr seg.

Share this post


Link to post

En ting jeg aldri har skjønt når det kommer til filmen Gladiator (2000):

Når Proximo (Oliver Reed) drar for å kjøpe nye slaver til å sloss så spør han Juba (Djimon Hounsou) hva yrket hans er. Juba svarer på dette spørsmålet at han er en jeger. Slaveselgeren bryter inn for å si at dette er feil og at han pleide å jobbe i en gruve. 

Mitt spørsmål er kort fortalt; hvorfor sier selgeren som han gjør? Ville ikke en slave med erfaring som jeger være verdt mer for både selgeren og Proximo enn en gruvearbeider? Spesielt om hensikten er gladiator-kamper. Aldri skjønt hvorfor selgeren skyter seg selv i foten på den måten. 

Share this post


Link to post

Etter å ha tenkt litt så tipper jeg: jeger = smidig, strategisk og smart, gruvearbeider = styrke og utholdendhet. Det kan hende sistnevnte gir bedre underholdningsverdi i gladiatorkamper.

Share this post


Link to post

Det jeg tenkte da jeg så filmen var at en gruvearbeider allerede er en slave og vant med å følge ordre, mens en jeger er/var en fri mann, nettopp fanget, og da kanskje ikke "tam" som slave

Share this post


Link to post

Gode poeng her. Min tanke var at gruvearbeidere på den tiden neppe ble veldig godt behandlet, og jeg ser for meg de som mer skrøpelige (dårlig rygg, kneproblemer osv.) enn vanlige slaver fra den tiden. Og at en jeger vil i hvert fall være delvis kjent med våpen og sånn sett holde ut lengre å være bedre underholdning for publikum. 

Share this post


Link to post

Eg lurer på... ikkje sikkert noken kan svare...

 

Kor mange liter med vaten i frå kor mange høgdemeter går det med å produsere 31 kWh. ( ca størrelse på elbil batteriet) 

Share this post


Link to post

Formelen er E=mgh, så det er bare å snu den og sette inn tall med riktig benevnelse.

E = energien i Joule = 31 kWh * 3 600 000 J/kWh = 111 600 000 J

m = massen i kg = ukjent

g = 9,81 m/s2

h = høyden i meter = ukjent, men la oss si 1000 m siden det er en vanlig høyde i vannkraftsammenheng

m = E/gh = 111 600 000 / (9,81 * 1000 ) = 11 376 kg

Regn inn f.eks 15% tap pga virkningsgrader så får vi 11376/0,85 = 13 384 kg.

 

Edited by Simen1

Share this post


Link to post

Hvis rvenes vil se på hvor mye høyden har å si så kan han bruke at

m*h = E/(g*η) = 111 600 000/(9,81*0,85) = 13 383 700 kg*m

Da er det bare å teste med den høyden man ser for seg. F.eks. et basseng på Mount Everest og en vannturbin ved havnivå vil kreve en vannmengde på 13 383 700 kg*m / 8848 m = 1513 kg. Altså en tank på 1,15*1,15*1,15 m.
Mens en tank på hustaket hjemme, la oss si ca. 5 m over turbinen, vil kreve en vannmengde på 2 676 740 kg, dvs. en tank på 13,9*13,9*13,9 m. Disse to variantene ville i virkeligheten ikke hatt lik virkningsgrad, men vi holder den på 0,85 for enkelhets skyld.

Hvis du kjører 12 000 km i året, og har en elbil som i snitt bruker 0,2 kWh/km. Da trenger du 2 400 kWh totalt, eller 5 871 559 633 kg*m. Skal du bruke systemet du har bygget hjemme (tank+turbin med 5 m høydedifferanse) trenger du altså 1 174 311 927 kg ila. året, eller 3 217 293 kg hver eneste dag i snitt. Bor du i Bergen er årsnormalen ca. 2250 mm nedbør, dvs. 2250 kg/m2. Dvs. at du trenger et oppfangingsareal på nesten 522 000 m2 på tomten din for å fange opp hele årsnedbøren (og tankkapasitet til å ta opp variasjoner i nedbør, evt. større turbin og batteri å lade energien på). Moralen med historien er altså å få dette opp i høyden.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Krummet romtid er den relativistiske forklaringsmodellen for gravitasjon. Målinger har vist at gravitasjon utbrer seg med lyshastigheten i vakuum, c. Av og til nevnes det «gravitroner», en slags fotoner for gravitasjon, som skal overføre gravitasjonskreftene fra ett objekt til et annet. Hvis de utbrer seg med c, lyshastigheten i vakuum, så må de vel nødvendigvis være masseløse, som fotoner?
 

Men er gravitroner egentlig nødvendige i krummet-romtid-modellen?

Share this post


Link to post
SeaLion skrev (8 timer siden):

Men er gravitroner egentlig nødvendige i krummet-romtid-modellen?

Nei, generell relativitet er en klassisk teori og der er det ikke behov for noen gravitoner. Men nå ser det ut til at virkeligheten er kvantemekanisk og ikke klassisk, og da må teorien kvantiseres - og der kommer gravitonene inn i bildet. Dessverre er den generelle relativitetsteorien ganske ugrei å kvantisere. Det er faktisk bare i grensen av svak gravitasjon at man har klart det, og det er fundamentale argumenter for at det ikke vil fungere for sterk gravitasjon. Derfor er man på jakt etter utvidelser av den generelle relativitetsteorien som lar seg kvantisere, og det er her superstrenger og loop quantum gravity kommer inn i bildet.

En litt artig sak med gravitoner som jeg tror ikke så mange kjenner til er det Feynman gjorde i sin gravitasjonsforelesningsserie. Der startet han med en kvantefelt-teori bygget opp fra masseløse spinn 2-partikler (som er det man forventer at gravitoner skal være) og utledet fra det feltligningene til Einstein i grensen for svak gravitasjon.

  • Like 2

Share this post


Link to post
SeaLion skrev (1 time siden):

I følge denne forskning.no-artikkelen er elementærpartiklene oppdelt i fermioner (elementærpartikler med masse) og bosoner (masseløse partikler som fotoner og gravitroner). Betyr dette at også Higgs-bosonet er masseløst?

Nei, bosoner er ikke nødvendigvis masseløse - og det står det heller ikke i artikkelen at de er. Jeg regner med at det er disse setningene du har lest

Sitat

Kort fortalt er fermioner materiepartikler, mens bosoner er kraftbærende partikler. Eksempler på fermioner er protoner, nøytroner og elektroner. Eksempler på bosoner er fotoner (lyspartikler) og gravitoner (en partikkel som ennå ikke er oppdaget, men som fysikerne mener bidrar til gravitasjonskraften).

At fermioner er materiepartikler refererer ikke direkte til om de har masse eller ikke, men at de er byggeklossene som bygger opp materie. Bosoner er kraftformidlerne som holder fermionene sammen (eller dytter de fra hverandre). 

Bosoner kan være enten masseløse eller massive. Blant de kjente elementærpartiklene er fotonet og gluonet masseløse bosoner, mens W, Z og higgs er massive bosoner. Alle kjente fermioner er massive, men jeg kjenner ikke til noen teoretiske argumenter som skulle tilsi at masseløse fermioner ikke kan eksistere.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...