Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Med fysikken slik vi vet den er i dag, nei. Men, det er veldig mye vi ikke vet, som f.eks utnytte ormhull eller forflytte seg raskere enn lyset på forskjellige måter.

Altså, ikke kjøre raskere enn lyset, men komme fra a til b raskere ved å f.eks manipulere rom/tid. Slik man reiser i dag, med rakettmotoren, funker ikke når man skal over lengre avstander, selv ikke ionemotorer.

 

Vi må gjør større fremskritt enn noen gang før for å kunne dra til andre solsystemer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Noensinne, ja, absolutt. I min og din livstid, nei.

Absolutt? Jeg ville heller sagt sannsynligvis ikke, men det er en liten mulighet for at det likevel går.

 

Er vel også et problem med tid, blir farten for høy går jo tiden saktere? :)

Den effekten er faktisk en fordel. En annen side av samme sak som tidsdilatasjon er lengdekontraksjon. For den reisende ser det ut som om reiselengden blir vesentlig forkortet når farten nærmer seg lyshastigheten. Myoner kommer seg hele veien ned fra de øvre delene av atmosfæren (flere titalls kilometer) selv om levetiden naivt sett skulle begrense rekkevidden deres til ca 600 m. Sett fra vårt ståsted vil vi si at tidsdilatasjonen gjør at de likevel lever lenge nok. Sett fra myonene sitt ståsted er det tykkelsen på atmosfæren som er så komprimert at de rekker gjennom den i tide.

 

Kunne man valgt en annen bane (nærmere planetens overflate? ), så hastigheten ble høyere?

Eller har Voyager nådd grensen for hva som et mulig med denne teknikken?

Ja, det er helt klart mulig å oppnå større hastighet enn Voyager gjorde på den måten, men det er ikke snakk om størrelsesordner større så det monner uansett ikke.

 

Kunne en tur til månen vært unnagjort på kortere tid enn Apollo 11?

Man kunne jo brukt en større rakett, men det er neppe så mye å gå på der. Månen er uansett bare et par dager unna med en konvensjonell rakett. Mars er størrelsesorden år med konvensjonelle raketter, og andre solsystemer er størrelsesorden år selv med lysets hastighet... Endret av -trygve
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med fysikken slik vi vet den er i dag, nei.

Joda, fysikken tillater reiser til andre solsystemer, men kombinasjonen av dagens teknikker og tålmodighet tillater det ikke. Det vil si det går fint an å sende et Voyager-lignende fartøy til et annet solsystem med dagens hastigheter men det finnes ingen investorer med tålmodighet nok. Det går også an å bygge et lite prosjektil med lav masse og sende av gårde i en vanvittig hastighet. Begge disse mulighetene vi har i dag gir dessverre ikke noe vitenskapelig utbytte fordi avstandene er for store til å kunne kommunisere. Akkurat som med New Horizons vil man i første omgang neppe prioritere å ofre nyttelast for oppbremsingsmulighet ved destinasjonen. Ei heller for å snu og reise tilbake eller bremse opp hvis den hadde kommet tilbake.

 

En annen ting er at høye hastigheter ikke er uproblematisk med tanke på støv. Skur man opp hastigheten skrur man også ned tåleevnen for å treffe støvkorn. Ved riktig høye hastigheter kan det bli veldig risikabelt. Erfaringsmessig ser det ut som vi kan skru opp hastigheten en hel del fra New Horizons sine 14 km/s med god nok sikkerhet, men neppe flere tierpotenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi pratet om personstemmer og sånt i forbindelse med valget. Når det har det kommet en forklaring som jeg hadde ønsket jeg hadde hatt før valget:

 

http://www.dagbladet.no/2015/10/10/kultur/meninger/bloggen/valg/41274964/

 

TL;DR:

  • Listerekkefølgen er nærmest likegyldig, bortsett fra at fet skrift går foran vanlig skrift.
  • Hvis partiet har forhåndskumulert (fet skrift) flere enn de får inn i bystyret, kryss av blant de med fet skrift du vil ha inn.
  • Hvis partiet har forhåndskumulert (fet skrift) færre enn de får inn i bystyret, kryss av blant de uten fet skrift for å velge hvem som skal få de ekstra plassene.
Lenke til kommentar

At man ikke kan reise raskere en lyset er for det meste bare en teori

som mangler fysiske beviser

Det er en teori som går opp i regnetykt fordi man bare tar hensyn til teorien.

 

At tiden går sakter jo raskere man reiser er jo også bare en teori som for det meste er det nettop for hindre oss i reise så fort

 

jeg er hvertfall i tvil om det er fysikken som er problemet , og tror at det virkelige problemet er teoriene

 

Det som da blir det virkelige problemet er få testert det skikkelig

 

antagelig må man først lære seg hva faktisk både tyngdekraft og mørke krefter ( altså kreftene fra mørk materie ) er for noe 

Lenke til kommentar

At man ikke kan reise raskere en lyset er for det meste bare en teori

som mangler fysiske beviser

Det er en teori som går opp i regnetykt fordi man bare tar hensyn til teorien.

 

At tiden går sakter jo raskere man reiser er jo også bare en teori som for det meste er det nettop for hindre oss i reise så fort

 

jeg er hvertfall i tvil om det er fysikken som er problemet , og tror at det virkelige problemet er teoriene

 

Det som da blir det virkelige problemet er få testert det skikkelig

 

antagelig må man først lære seg hva faktisk både tyngdekraft og mørke krefter ( altså kreftene fra mørk materie ) er for noe 

 

Endelig kom det en autoritet på banen som kan vise hvor skapet skal stå :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

nå må der slutte å tro at alle tenker i samme boks.

Du er ikke bedre når du hevder at Nasa tar feil bare fordi jeg mener at det er ting som mangler før man kan få kartlagt med sikkerhet at man ikke kan reise raskere en lyset 

 

Den teorien bryter med en del ting som man heller ikke har klar å forklare

folk har sett rare ting  med bevis som man ikke kan forklare

En teori går nettop ut på at de reiser raskere en lyset

 

"alle" sier at det er umulig , men bevisene er nå der.

Da kan man lure på om det er ting i lys teorien man har glemt å ta hensyn til   

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

De "beisene" du snakker om (for uinvidde betyr det bevis på elgisk) er rent anekdotiske uten det minste snev av vitenskapelig/akademisk/empirisk innhold. Med andre ord: "udokumenterte påstander".

 

Det finnes forøvrig bare én boks å tenke i når man snakker romfart (og alle andre vitenskapelige grener): Den naturvitenskapelige boksen hvor man har et særdeles nært forhold til fysikk og matematikk. Noe jeg mener bestemt at du aldri har hatt.

 

Det som er komisk er at du, uten filla peiling på hva du snakker om, er så bastant.

Jeg velger faktisk å se på det som et "beis" på en diskusjon jeg og noen i klassen hadde på byen forrige helg: 

Desto lavere kunnskap man har desto mer bastant er man. 

 

Herved presentert som Twinflowers første lov.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

Desto lavere kunnskap man har desto mer bastant er man.

 

Herved presentert som Twinflowers første lov.

Du er nok ikke den første som har filosofert litt rundt temaet: Dunning-Kruger-effekten.

 

 

Haha. Det er sant.

 

Jeg hadde faktisk for et års tid siden en skikkelig utbasunering angående akkurat det til vår eneste forumbruker som faktisk overgår Elgen i mangelen på selvinnsikt: Selveste DrHawkins (som jeg til alt overmål ser er sitert i signaturen din)

Lenke til kommentar

Er det mulig å programmere en datamaskin til å gjøre noe helt tilfeldig?

 

Er ikke programmet bare et veikart for det valget maskinen vil gjøre? Altså er alt forhåndsbestemt av den som programmerer, og ikke tilfeldig.

Nei, det er ikke mulig. Men det finnes gode algoritmer for å lage tallrekker som er såkalt pseudo-random. Disse tallrekkene er ikke tilfeldig i det hele tatt, men likevel (tilnærmet) umulig å skille fra en tallrekke som er ekte tilfeldig. Tilnærmet fordi enhver pseudorandom tallrekke har endelig lengde slik at den før eller siden vil repetere seg selv, men med en god algoritme er det svært mange tall før det skjer.

 

Algoritmer for pseudorandom tall krever vanligvis et 'seed'. Hvis tallene genereres to ganger med samme seed-verdig blir de to tallrekkene identisk. Noen ganger er det dette man ønsker. Hvis man ikke ønsker det er det vanlig å bruke tidspunktet algoritmen blir kalt på som seed slik at "tilfeldigheten øker".

 

Hvis man ønsker ekte tilfeldighet må datamaskinen kobles med en prosess som virkelig er tilfeldig, f.eks. radioaktivt henfall.

Lenke til kommentar

 

Er det mulig å programmere en datamaskin til å gjøre noe helt tilfeldig?

 

Er ikke programmet bare et veikart for det valget maskinen vil gjøre? Altså er alt forhåndsbestemt av den som programmerer, og ikke tilfeldig.

Nei, det er ikke mulig. Men det finnes gode algoritmer for å lage tallrekker som er såkalt pseudo-random. Disse tallrekkene er ikke tilfeldig i det hele tatt, men likevel (tilnærmet) umulig å skille fra en tallrekke som er ekte tilfeldig. Tilnærmet fordi enhver pseudorandom tallrekke har endelig lengde slik at den før eller siden vil repetere seg selv, men med en god algoritme er det svært mange tall før det skjer.

 

Algoritmer for pseudorandom tall krever vanligvis et 'seed'. Hvis tallene genereres to ganger med samme seed-verdig blir de to tallrekkene identisk. Noen ganger er det dette man ønsker. Hvis man ikke ønsker det er det vanlig å bruke tidspunktet algoritmen blir kalt på som seed slik at "tilfeldigheten øker".

 

Hvis man ønsker ekte tilfeldighet må datamaskinen kobles med en prosess som virkelig er tilfeldig, f.eks. radioaktivt henfall.

 

 

Er det mulig å benytte brukerens musebevegelser de siste sekundene som seed?

Evt lage en seed basert på bildet fra webcammet (som de aller fleste laptoper/mobiltelefoner har) eller et sekunds lydopptak ?

Lenke til kommentar

Er det mulig å benytte brukerens musebevegelser de siste sekundene som seed?

Evt lage en seed basert på bildet fra webcammet (som de aller fleste laptoper/mobiltelefoner har) eller et sekunds lydopptak ?

Absolutt, og det ville gi en meget god tilnærming til ekte tilfeldighet. Musebevegelser vet jeg at har vært brukt. Webcamera/lydopptak har jeg ikke hørt om brukt, men det er ikke noe i veien for å bruke det.
Lenke til kommentar

Jeg husker jeg brukte musebevegelser til å lage en random hash når jeg opprettet en TrueCrypt-container (RIP).

 

En annen ting man kan benytte er spenningsrippelen internt på strømforsyningen. Evt turtallsvariasjoner i en kjølevifte eller temperatur- eller frekvens historikken til CPUen. Mange muligheter for seeder som er mer random enn klokka :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...