Gå til innhold

Serieprat - Generell diskusjon om/rundt serier. Bruk spoilertags


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nesten ferdig med sesong 1 av Billions. Merker serien vokser på meg. Perfekt sånn Showtime-kombo med at serien til tider kan være en bra dramaserie, men for det meste underholder enn å være bra, og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting synes jeg. Dollar Bill er en herlig liten birolle. 

 

Hører også jævla bra ting om sesong 4 av Mr. Robot. Så et klipp fra nest siste episode, og det var intense greier. Så skal starte på sesong 4 etter jeg er ajour med Billions. 

Lenke til kommentar

Har sett litt serier siden sist:

1. Rick and Morty, s4, Netflix:
Minisesong. Lite fokus på lengre historier e.l. som har vært noe av det som har oppretthold en viss spenning tidligere, men stort sett gode episoder, med 1 og 5 som de sterkeste sånn jeg selv ser det. Humoren sitter godt, og Rick and Morty er fortsatt  langt, langt bedre enn serier som prøver å være Rick and Morty (se tidligere innlegg om min mening om Final Space s2 f.eks). Deilig med mer, men sesongen var bare et lite mellommåltid for en sulten fanboy.

2. His Dark Materials, HBO Nordic:
Har nå sett ferdig sesongen. Som bokleser liker jeg det i det hele tatt godt, og er positivt overrasket over at siste episode lar Lord Asriel forklare problemene sine med "the authority" i langt mer klartekst enn jeg hadde fryktet, når flere av produsentene er fra kristenkonservative USA. De to siste episodene var likevel nokså fullstappet med handling, og jeg lurer på om ikke noe ekstra tid når bjørner og magisterium møtes mens Lyra parallelt prøver å klatre for å stoppe Asriel ville ha styrket helheten.

3. South Park s. 23 Tegridy Farms, Viaplay.
Første del av sesong 23 av South Park. Fortsetter på mange måter i samme spor som de par-tre siste. Ikke South Park på sitt aller beste, men jevnt morsomt. Mexican Joker er en sterk start, og muligens det morsomste enkeltkonseptet som presenteres. Det ser kanskje ikke ut som om South Park noen gang kommer seg helt tilbake til gamle høyder, men det er et greit tidsfordriv. Innimellom trenger man litt dum moro i korte 20-min episoder. Begge spillene var konge, riktignok, så om det produseres mer i den retningen etter hvert vil jeg nok ha høyere håp for det.

4. The Witcher, Netflix:
Sesongen var kort, relativt sett. Mye kluss fram og tilbake i tidslinjene, selv om man ganske fort kan sortere delvis mtp nåtid og fortid, selv om nøyaktig plassering av enkeltøyeblikk er verre. Til tider (som hele dragejakten) i overkant episodisk, og der plottet mest minner om Star Trek TNG, mens det i nåtid (?) og hovedplott går slag i slag uten sekunder å miste med et plott som ender i en rekke ekstremt utilfredsstillende cliffhangers.

Når det kommer til "realisme"/suspension of disbelief er kamper mellom mennesker det svakeste serien har å by på. Rustninger, ser vi, er kun formaliteter man har på. Et hvert våpen skjærer gjennom dem som smør. Kanskje derfor Nilfgard gjør det økonomisk og går i skrukkestoffdrakter. Lettere å holde seg med en massiv hær sånn. Når det er sagt hater jeg ikke Nilfgards uniformer heller. De gir ingen mening, men de er visuelt distinkte, også i mørke scener, og som tidligere nevnt: Rustning = papir, så mer funksjonelle design ville jo ikke vært bedre det heller.

I sverdkamper kan de finne på å holde sverdet feil vei, hoppe inn med kroppen først, våpenet sist, prøvde å spinne (that's a good trick!) m.m., men her er serien som Spartacus, med underholdningsfaktoren i førersetet, og for min egen del fungerer det stort sett bra likevel, spesielt når Geralt er involvert. Henry Cavill dominerer skjermen hvert øyeblikk han er på den.

Musikken må nevnes, som spesielt i de første episodene er ekstremt forseggjort, og går mye lenger enn hollywoodske minstemål med strykere som følger spenningskurver. Mot slutten av sesongen legger jeg mindre merke til den, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva som er annerledes.

Alt i alt: Fengende i så stor grad at det er vanskelig å pause, fengende fantasy, bruker mye klassiske "tropes", men får dem til å fungere. F.eks. dynamikken mellom Geralt og Jaskier, som gir klare assosiasjoner til Sherlock/Watson, om enn med en enda mindre kompetent Watson (og forsåvidt Warhammers Gotrek og Felix, men her er vel Witcher skrevet en stund før så vidt jeg forstår). Ikke perfekt, men langt bedre enn jeg hadde forventet, og jeg gleder meg allerede til det kommer mer. Høydepunktet for meg ble utvilsomt episode 3, der skrekkfilm-trekk hjelper monsterhistorien og klippene mellom de forskjellige storylinene ikke bare passer inn, men høyner scenene til mer enn de er hver for seg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Roedthaarogfregner skrev (På 28.12.2019 den 21.51):

Når det kommer til "realisme"/suspension of disbelief er kamper mellom mennesker det svakeste serien har å by på. Rustninger, ser vi, er kun formaliteter man har på. Et hvert våpen skjærer gjennom dem som smør. Kanskje derfor Nilfgard gjør det økonomisk og går i skrukkestoffdrakter. Lettere å holde seg med en massiv hær sånn. Når det er sagt hater jeg ikke Nilfgards uniformer heller. De gir ingen mening, men de er visuelt distinkte, også i mørke scener, og som tidligere nevnt: Rustning = papir, så mer funksjonelle design ville jo ikke vært bedre det heller.

Jeg venter fortsatt på en film/serie der rustninger fungerer på en realistisk måte.

Ellers synes jeg kostymene i The Witcher var skuffende kjedelige. Med tanke på hvor mange spennende, fargerike kostymer man kan hente inspirasjon fra så har man gått for nøytrale, svarte drakter for flere av de viktigste karakterene inkludert Geralt. Rustningene til Nilfgard er kritisk kjedelige.

Lenke til kommentar

Enig, på mange måter. En full rustning burde være litt som en tanks i krigsfilmer. Et "oh shit"-øyeblikk. Tror kanskje det var Assassin's Creed 2 som virkelig fikk til den opplevelsen første gangen hovedkarakteren møtte en av de tunge motstanderne med full rustning og tohåndsvåpen. Mulig jeg husker feil, dog. Lenge siden.

Likevel var vel det problemet størst i det aller første slaget mellom Nilfgard og Cintra, og ikke like oppe i dagen etter det.

Lenke til kommentar
Gouldfan skrev (13 timer siden):

Igår så jeg at Knightfall kom med ny sesong.

En serie om tempelriddere, den hellige Gral, korstog osv.

Både jeg og kona digger S1.

Denne har vært lenge ute på HBO N., og vel en stund på Netflix Norge? ? mens der var endel blest (TV spots) rundt sesong 1 ble sesong 2 lansert i det stille. Jeg vet ikke om jeg over all kan si at sesong 2 er bedre, men tempelridderes sinn og kvaler  fremstilles bedre synes jeg.

Lenke til kommentar
Maury skrev (8 minutter siden):

Lost in Space er så tynn suppe. Altfor safe. Altfor mye unødvendige valg (plottet dikterer karakterene så altfor mye til at det engasjerer særlig) 

Tror det er en remake av en gammel tv serie fra 70-80..

Jo 65 altså.

Så storyen er gammel... Basert på en novelle..

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lost_in_Space_(2018_TV_series)

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar
Maury skrev (7 timer siden):

Lost in Space er så tynn suppe. Altfor safe. Altfor mye unødvendige valg (plottet dikterer karakterene så altfor mye til at det engasjerer særlig) 

Virker som du ikke helt har fått med deg poenget med serien. Som Gouldfan nevner så er dette "remake" av en gammel serie. Det skal være litt safe, det skal være unødvendige valg - plottet skal diktere karakterene til en viss grad. Slik er det når familien Robinson er med.

Men det er god Scifi i bunnen her - veldig godt laget - påkostet - og godt bilde og lyd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
ilpostino skrev (20 timer siden):

Ser poengene deres mtp rustningen men blir det ikke litt vel upraktisk med bling og unødvendig stæsj i strid? I en turnering derimot....

Nå er kanskje ikke dette stedet for den diskusjonen men rustningene man laget i middelalderen var først og fremst ment som beskyttelse mot hugg og piler i reell kamp. Til turneringer laget man gjerne egne, mer forseggjorte rustninger. Uansett hvilken type rustning det er snakk om ville et sverdhugg normalt ikke penetrere en helstøpt stålplate.

Det jeg vil se på film er at disse rustningene fungerer på en realistisk måte og faktisk beskytter de som bruker dem. De bør rett og slett være veldig vanskelige å drepe. Historisk sett måtte man for å felle en ridder stikke dem på svake punkt som rustningen ikke dekket eller lande et kraftig slag med et butt våpen, noe som kan gjøre skade selv om ikke rustningen penetreres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • ilpostino endret tittelen til Serieprat - Generell diskusjon om/rundt serier. Bruk spoilertags

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...