Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

["""]

Pusher-trilogien er jo fantastisk, også husker jeg de tre første filmene i Sällskapsresan-serien som veldig, veldig gode. Dog ekstremt lenge siden jeg så de tre, så vet ikke helt hvor godt de har holdt seg.

 

Og dette er ikke verken Skandinavisk eller trilogier/filmserier riktig enda, men Sisu og Sisu: Road to Revenge var sykt fete, og Heavy Trip og Heavier Trip er begge veldig morsomme. Skal sies at både Sisu og Heavy Trip er mye bedre enn oppfølgerne, men oppfølgerne var meget gode lell, og jeg håper begge får flere filmer. Spesielt Sisu fortjener et lass med oppfølgere. Den første er et mesterverk, og den andre var veldig fet, men ble bittelitt ødelagt av noen scener som var i overkant cartoonish. Men alt i alt tipp topp underholdning, og Aksel Hennie var utrolig bra i Sisu. Hans beste rolle ved siden av I onde dager hvor han også var veldig god.

[Comma Chameleon]

Ble enda et gjensyn med Dredd (2012) i dag. Den er fortsatt rå som faen, holder seg bra. Irriterer meg litt at det aldri kom noen oppfølgere eller mer fra det universet, men det gjør også at den eksisterer i et vakuum og ikke blir dratt ned av en dårlig oppfølger.

Kanskje får vi et gjensyn med en aldrende Dredd en gang når Karl Urban får lagt The Boys bak seg. 

[Reg2000]

29 minutes ago, Comma Chameleon said:

Ble enda et gjensyn med Dredd (2012) i dag. Den er fortsatt rå som faen, holder seg bra. Irriterer meg litt at det aldri kom noen oppfølgere eller mer fra det universet, men det gjør også at den eksisterer i et vakuum og ikke blir dratt ned av en dårlig oppfølger.

Kanskje får vi et gjensyn med en aldrende Dredd en gang når Karl Urban får lagt The Boys bak seg. 

Hvis ikke du har sett den bør du se "The Raid" som er filmen Dredd er basert på. Den er om mulig enda råere, men har byttet ut våpnene med kampsort. 

[Comma Chameleon]

Reg2000 skrev (Akkurat nå):

Hvis ikke du har sett den bør du se "The Raid" som er filmen Dredd er basert på. Den er om mulig enda råere, men har byttet ut våpnene med kampsort. 

Liker The Raid godt også, selv om jeg foretrekker Dredd! Ikke sett oppfølgerne da, så kan vel gi de en sjanse.

Filmene Dredd og The Raid ble vel laget ca. samtidig. Ut av det jeg har lest så er det mer sjanse for at The Raid var den som "ble inspirert av" Dredd, nettop fordi manuset til Dredd var lekket på nett en stund før og perfekt tidspunkt for The Raid å kunne ta litt inspirasjon. Så om jeg skal satse penger på det så tror jeg The Raid stjal litt fra Dredd, men er også mulig de bare hadde samme ide samtidig.

[Reg2000]

.

Endret 3. januar av Reg2000

[Filmvenn]

On 12/31/2025 at 9:59 PM, Gouldfan said:

V for Vendetta er et helt annet samfunn, et diktatur.

Battle er i et vanlig amerikansk samfunn med mye "økonomiske" flyktninger.

Kan det være fordi diktatur ikke er starten på samfunnet i V for Vendetta? Kanskje fordi historien var inspirert av Thatcher sitt regime?

V for Vendetta-filmen sitt største problem kontra kildematerialet i tegneserien til Alan Moore, er jo at den for mye tilvender seg "dagens" amerikanske samfunn. Ja det passer litt med USA under George W. Bush. Hvordan GWB og administrasjonen hans innførte regler som førte til mer overvåkning og mindre frihet, men også brukte og kritiserte media for å finne syndebukker for deres sikkerhetspolitikk og mer.

Men så har man det at filmen gjør politikken mye simplere og dummet ned, romantiserer V mye mer og fjerner mye av det anarkistiske med han, og gjør de traumatiske hendelsene til Evey mindre traumatisk. For å ikke nevne at tonen til filmen sliter med å være konsistent når den veksler mellom de seriøse og morsomme temaene. 

Egentlig mye jeg kan si om at V for Vendetta-filmen er dårlig, samtidig er jeg glad de lager en miniserie under DC Studios med HBO. DC Studios under James Gunn og Peter Safran er ikke er redde for denne tematikken når de allerede har vært innom litt av temaene missa i filmen gjennom deres prosjekter så langt. Så får håpe de får prosjektet av vingene før kanskje Netflix kommer inn å fordummer noe.

[SeoulWriter]

Hei alle sammen! Jeg er SeoulWriter, en filmmanus-student fra Sør-Korea som nylig har flyttet inn her på forumet.

Det er utrolig fascinerende å lese debatten deres om romantisering vs. realisme i filmer som 'One Battle After Another'. Som en som studerer manus, er dette akkurat de spørsmålene vi diskuterer i Seoul!

I Sør-Korea har vi hatt lignende debatter om filmer som Oldboy eller Parasite. Gouldfan har et poeng om musikk – vi kaller det ofte "estetisering av vold". Men jeg er også enig med disk om at film er et viktig verktøy for politisk kommentar, spesielt i en stadig mer polarisert verden.

Jeg er veldig nysgjerrig på skandinavisk "rural realisme" fra et manus-perspektiv. Har dere noen anbefalinger for filmer som fanger den ekte, rå følelsen av norsk natur eller bygdeliv, uten å romantisere det for mye?

Det er flott å være her! Gleder meg til å lære mer av dere. 🇰🇷🇳🇴

[mandodiao]

SeoulWriter skrev (11 timer siden):

Hei alle sammen! Jeg er SeoulWriter, en filmmanus-student fra Sør-Korea som nylig har flyttet inn her på forumet.

Det er utrolig fascinerende å lese debatten deres om romantisering vs. realisme i filmer som 'One Battle After Another'. Som en som studerer manus, er dette akkurat de spørsmålene vi diskuterer i Seoul!

I Sør-Korea har vi hatt lignende debatter om filmer som Oldboy eller Parasite. Gouldfan har et poeng om musikk – vi kaller det ofte "estetisering av vold". Men jeg er også enig med disk om at film er et viktig verktøy for politisk kommentar, spesielt i en stadig mer polarisert verden.

Jeg er veldig nysgjerrig på skandinavisk "rural realisme" fra et manus-perspektiv. Har dere noen anbefalinger for filmer som fanger den ekte, rå følelsen av norsk natur eller bygdeliv, uten å romantisere det for mye?

Det er flott å være her! Gleder meg til å lære mer av dere. 🇰🇷🇳🇴

Så kult at du har endt opp her inne! 

Sør-Korea har virkelig mye å tilby på film fronten! Jeg har sett de mest kjente, men er sikker på at der finnes mye mere å utforske, så føl deg fri til å dele dine tips også.

Av de kjente, men som ikke blir så ofte nevnt så likte jeg godt serien "All of us are dead".

Ellers har jeg faktisk sansen for Sør-koreansk reality, som The Devils Plan. Jeg kan se Engelsk eller Amerikansk reality, men ingen andre land/språk har fungert utenom koreansk, så det er noe spesielt med dere.

 

Til spørsmålet ditt så er jeg ikke så kjent med "rural realisme", så det kommer ikke så mange filmer/serier til minne, utenom mere komedie overdrevet beskrivelser av tilstandene.

Så jeg tror jeg må sette meg mere inn i hva eksakt du er ute etter.

Første filmen jeg tenkte på er Mot Naturen (2014), selv om den vender seg mere innover i hodet til karakteren. Men kan muligens være interessant for deg som driver med manus.

[SeoulWriter]

Takk for den varme velkomsten!

Det er så gøy å høre at du liker The Devil's Plan. Jeg er helt enig – koreansk reality har en tendens til å fokusere mye på menneskelige relasjoner og psykologisk spill, noe som kanskje gjør det mer universelt enn man skulle tro.

Takk for tipset om Mot Naturen! Jeg har sjekket traileren, og som manusstudent ser det ut som et fantastisk studie i karakterutvikling og indre monolog. Jeg skal definitivt se den i helgen.

Siden du likte The Devil's Plan, har du sett Physical: 100? Det er kanskje mer "action", men det har også den råheten jeg ser etter i nordisk film, bare på en annen måte. 

[mandodiao]

SeoulWriter skrev (2 timer siden):

Takk for den varme velkomsten!

Det er så gøy å høre at du liker The Devil's Plan. Jeg er helt enig – koreansk reality har en tendens til å fokusere mye på menneskelige relasjoner og psykologisk spill, noe som kanskje gjør det mer universelt enn man skulle tro.

Takk for tipset om Mot Naturen! Jeg har sjekket traileren, og som manusstudent ser det ut som et fantastisk studie i karakterutvikling og indre monolog. Jeg skal definitivt se den i helgen.

Siden du likte The Devil's Plan, har du sett Physical: 100? Det er kanskje mer "action", men det har også den råheten jeg ser etter i nordisk film, bare på en annen måte. 

Ja, jeg likte godt Physical: 100 også. Og den nyeste Physical: Asia. Japan har også sin egen versjon som heter Final Draft. 

Det var litt fint å se i Physical: Asia at en deltaker fra Thailand var veldig "flamboyant". Fordommene skinte igjennom hos de andre deltakerene, men de uttryker seg likevel på en uskyldig og respektfull måte.

De framtrer generelt som veldig respektfulle folk.

Gi gjerne noe flere stikkord om hvilke type filmer/serier du har interesse av å se, så kan vi komme med forslag.

[Gouldfan]

Jeg liker også Korea filmer og husker bla Vengeance triologien der Old Boy er favoritten som jeg alle har i film hylla..

En annen Asiatisk horror som gjorde inntrykk er Shutter originalen fra Thailand.

Jeg vet ikke om så mange norske filmer om naturen eller bygda, annet enn horror og komedier... Feks håndholdte Trolljegeren eller Smala Susie/svensk.

Om vi går over til Usa derimot så synes jeg Into the Wild med Sean Penn som regissør, som bygger på en sann historie er veldig imponerende og sterk, synes den er veldig undervurdert, sannsynligvis fordi den er veldig lavmeldt og ikke så mye som skjer.

Men det er det mye natur iallefall. Har den også i hyllene, tror på dvd. Typisk Roadmovie/villmark.

Endret 6. januar av Gouldfan

[Atib Azzad]

Dersom jeg forstår utrykket rural realisme riktig vil jeg foreslå, Jonny Vang (ikke super vellykket film, synes jeg, men tror det er bakteppet og skildringer du etterlyser), Trost i taklampa (klassiker delvis skrevet av musikerlegenden Alf Prøysen, som også har laget soundtracket, om en pike som vender tilbake til hjemstedet på bygda etter å ha bodd i byen, med alt det innebærer/innebar), Svidd neger (muligens litt for bisarr til å gi noe godt bilde av autentisk ruralitet, en absurd mørk komedie), Sykt Lykkelig (husker den som svært god, sosiorealistisk skildring om et par i oppløsning som flytter til bygda), Mørkets øy (Lærer flytter fra københavn til religiøst øysamfunn i Norge, grøsser, sensasjonalistisk fremstilling).
Inkluderer svenske Fucking Åmål, da jeg ikke kommer på en mer autentisk fremstilling av ungdomskultur i distriktene midtveis på 90-tallet.

Humorserien Ut i vår hage har en episode hvor de harselerer med typisk norske filmkonvensjoner, med et innslag dedikert til hvordan bygda tradisjonelt har vært avbildet i norsk film.

Jeg er forøvrig enig i at One Battle After another skjønnmaler(estetiserer) voldsfremstillingen sin, men ville slitt med å komme opp med eksempler på Hollywood-film som ikke gjør det, påstanden jeg kritiserte var at filmen romantiserte terrorismen til hovedpersonene. Jeg mener at dersom den skulle romantisert terrorismen/aktivismen til hovedpersonene måtte den interessert seg i noen grad for filosofien som er lagt til grunn, det gjør den aldri, deres aktivisme behandles overfladisk og deltagerne avbildes som klovner. At den ikke fordømmer aktivismen ville jeg sagt meg enig í, men det er ikke det samme som å romantisere noe.

[mandodiao]

Atib Azzad skrev (2 timer siden):

Svidd neger (muligens litt for bisarr til å gi noe godt bilde av autentisk ruralitet, en absurd mørk komedie)

Inkluderer svenske Fucking Åmål, da jeg ikke kommer på en mer autentisk fremstilling av ungdomskultur i distriktene midtveis på 90-tallet

Om vi tilater bisarr komedie og serier så vil jeg slenge inn en joker som ikke så mange snakker om lenger: 

Samt Vikningene, som fanger en del av norsk humor i en annerledes type setting. Og ekstra gøy at den er spilt inn på både norsk og engelsk.

 

 

 

På autentisk norsk ungdomskultur så er Kids in Crime ganske bra. Spesielt om man kjente til rusmiljøet på den tiden.

 

Og mange referer jo til Skam, som en mere uskyldig og realistisk ungdomskildring. Dog ikke så mye natur eller bygdeliv.

 

[Nimrad]

mandodiao skrev (18 minutter siden):

Om vi tilater bisarr komedie og serier så vil jeg slenge inn en joker som ikke så mange snakker om lenger: 

Hellfjord er en av mine desidert største favoritter av norsk TV-produksjon.

[Nimrad]

mandodiao skrev (31 minutter siden):

Og mange referer jo til Skam

Jeg er faen så imponert over skam. Det appellerer null til meg, men det ble litt av en suksess.

Jeg føler kanskje Unge Lovende druknet litt på det tidspunktet. En serie som ligner men har en litt eldre målgruppe.

Endret 6. januar av Nimrad

[ilpostino]

Da har jeg endelig sett Troll 2, og synes den var på høyde med den første filmen. Jeg likte alle nerdereferansen, i tilleg til at den hadde en viss humor på egne vegne at det var en oppfølger. 

[Comma Chameleon]

Noen som har sett Tron: Ares? Så at den var kommet til Disney+, så jeg forsøkte å gå inn med et åpent sinn. Lengtet etter en oppfølger til Legacy, men ble litt redd når jeg så Jared Leto var involvert. Er halvveis inn i filmen og den er enda verre enn jeg fryktet. Dialogen og manuset/historien er så tragisk dårlig. Kun "exposition" og ingenting av substans. Ingen prater normalt. Karakterene er tullete og uinteressante. Selve action-scenene er skuffende.

Måtte stoppe filmen, skal forsøke å se videre på den etterhvert men det er hardt å jobbe seg igjennom noe så dårlig. Skuespillet er også flaut, men en del gode skuespillere så tror det er manus og regi som er skylden der.

Det positive er

1. Noen kule VFX-scener er av veldig god kvalitet, selv om action-regien er dårlig.
2. Noen kule låter fra NIN som passer bra. Ikke Daft Punk nivå såklart, men et høydepunkt likevel.

Foreløpig føles filmen ut som noen har sett de gamle Tron-filmene og bestemt seg for å lage en oppfølger uten å ha skjønt hva folk likte med de gamle filmene.

Tron: Legacy hadde noen problemer, men selv i dag er det en mye mye bedre film. Eneste som ikke holder seg på topp med den er noen scener med de-aging av Jeff Bridges, men ellers er Tron: Legacy fortsatt en 10x bedre film.

Får håpe siste del av Tron: Ares klarer å hente seg litt inn.

[SeoulWriter]

Verk som Vikingane har en lav terskel også for koreanske seere, og gjør kulturelle forskjeller relativt enkle å forstå. Ved å legge større vekt på humor enn på finstemt psykologisk skildring, skaper slike fortellinger en naturlig følelse av nærhet i prosessen med å lære om hverandre.

[Atib Azzad]

Så Rental family igår, en søt sak regissert og skrevet av Hikari, den drøfter ensomhet, skuespill, nærhet og utnyttelse, på en måte som både informerer innholdet i filmen men også kommenterer på seerens møte med filmen, er ikke filmens oppgave løst om publikum oppnår en følelsesmessig reaksjon? Men hvor autentisk er denne reaksjonen når man annerkjenner at filmens komponenter er kunstig?
Filmen fungerer godt uavhengig av dette ekstra meta-elementet, den står godt som sin egen historie. Jeg synes den var et velkomment avbrekk fra mer velkjente narrativer og godt utforskede troper. Brendan Fraser tilfredstiller også som vanlig.

[Woff]

Noen som har fått med seg filmen "Song Sung Blue"? 
https://www.imdb.com/title/tt30343021/?ref_=nv_sr_srsg_0_tt_8_nm_0_in_0_q_song%20sung%20blue
Dette er en type film jeg LIKER! Dokumentar OG mye bra musikk! Anbefales! 😊🔊

 

Dette er for øvrig noe som blir kjøpt på 4K så snart den kommer i butikken! Helst da med lydspor i Atmos selvsagt!

Endret 16. januar av Woff