Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Danielzu]

Frank.N.Steen skrev (8 minutter siden):

Hadde aldri hørt om den før, men "snublet" i 2003 over ei dobbel-DVD utgave med ei annen politi-thriller ved navn Narc (2002) med Ray Liotta og Jason Patric, heller ikke gæren, og anbefales til de som likte Training Day (2001).

Uansett, Dark Blue var meget god, og stadig skremmende relevant (om jeg husker rett).

Harsh times(fra fyren bak Training day med Christian Bale)og street kings(Keanu som purk igjen) er lignede filmer as well. 

[Frank.N.Steen]

Danielzu skrev (Akkurat nå):

Harsh times(fra fyren bak Training day med Christian Bale)og street kings(Keanu som purk igjen) er lignede filmer as well.

Høres kjente ut (fra tia man frekventerte nesten daglig filmutleie butikkene, de få som var igjen på 00-tallet) men usikker på om de ble sett eller ei, men får se an om jeg kan sjekke opp en av dem ved senere anledning.

Dennis Hopper hadde jo ei meget god politi-krim thriller fra tampen av 80-tallet, med Robert Duvall og Sean Penn (glemt tittelen) og huskes for godt skuespill, intens stemning og, nei, ei ganske så rå film, og minnet meg litt om Training Day.

[Mr_Spock]

Danielzu skrev (7 minutter siden):

Harsh times(fra fyren bak Training day med Christian Bale)og street kings(Keanu som purk igjen) er lignede filmer as well. 

De 2 har jeg på disc, hadde et gjensyn med Training Day for ikke så lenge siden, veldig kul film. Foruten Denzel har man jo sans for Ethan Hawke også - synes 24 Hours to Live (2017) var en positivt overraskende action/scifi/thriller med han.

[Danielzu]

Min hjerne: Robert Duvall+Politi=Falling down.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (Akkurat nå):

Ethan Hawke

Gattaca (1997) er nok den jeg oftest forbinder med ham, og det er jo ikke så rart, for det er en fantastisk god og interessant, men også skremmende sci-fi film. 

 

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (2 minutter siden):

Gattaca (1997) er nok den jeg oftest forbinder med ham, og det er jo ikke så rart, for det er en fantastisk god og interessant, men også skremmende sci-fi film. 

 

Den er jo en skikkelig klassiker. Har sans for skuespillere som gjerne tar en tur innom skrekk og Scifi - likte også Predestination (2014) med Ethan - ja også Sinister (2012).

[Elgen.]

Atib Azzad skrev (43 minutter siden):

Falling down er også fantastisk.

Enig 

[Elgen.]

Frank.N.Steen skrev (19 minutter siden):

med Robert Duvall og Sean Penn (glemt tittelen) og huskes for godt skuespill, intens stemning og, nei, ei ganske så rå film, og minnet meg litt om Training Day.

Colors

[Frank.N.Steen]

Danielzu skrev (8 minutter siden):

Robert Duvall+Politi=Falling down.

Elsker hvordan samtalene mellom Sgt. Pendergast (Duvall) og kona (Tuesday Wild) foregår, og til slutt ender, i det gubben har fått nok av masinga over telefon, samt hans heftige retur i fleisen på han sleske drittsekken av en kollega, synd han ikke kunne tildelt en til sjefen sin også i samme sleng.

Nei, kjenner det kribler litt i henda etter å se den igjen. Så kanskje jeg skal ta turen innom den heller kaotiske Falling Down, og bare nyte all den herlige mørke humoren og satiren, fargerike karakterene og ikke minst D-Fens og hans spesielle måter å håndtere en helt "vanlig" dag, der jo er overfylt av stressa og ikke så veldig "hyggelige" med-mennesker på.

[Atib Azzad]

10 minutes ago, Danielzu said:

Min hjerne: Robert Duvall+Politi=Falling down.

Det kunne vel blitt til colors (1988) også.
Jeg synes det er en svakere film, men det virker som mange liker den.
End of watch bør vel også nevnes om vi snakker L.A, og politifilm, en nyere tilsynelatende litt oversett perle.

[Gouldfan]

Clockers er en kul film, litt glemt.

Martin Scorsese startet opp, Spike Lee tok over regissør rollen og Martin co produserte..

Endret 20. juni 2020 av Gouldfan

[Elgen.]

Frank.N.Steen skrev (4 minutter siden):

Nei, kjenner det kribler litt i henda etter å se den igjen. Så kanskje jeg skal ta turen innom den heller kaotiske Falling Down, og bare nyte all den herlige mørke humoren og satiren,

You missed! 

 

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (3 minutter siden):

Colors

Der ja, huskes godt grunnet ei ganske så heftig og brutal sloss kamp som fant sted under ei pågripelse, og der den cocky, unge og litt for selvgode Sean Penn tror han han overtaket på ei kjeltring, og så snur kampen seg, og det blir nærmest en kamp for livet, og veldig langt unna de mer "vanlige" sloss scenene man så ofte ser igjen i altfor mange politi og action filmer, der jo ser "kule og tøffe ut" men er for mye enveis kjøring, og nei, liker at de er litt uberegnelige og råere lagd. 

[Atib Azzad]

1 minute ago, Frank.N.Steen said:

Nei, kjenner det kribler litt i henda etter å se den igjen. Så kanskje jeg skal ta turen innom den heller kaotiske Falling Down, og bare nyte all den herlige mørke humoren og satiren, fargerike karakterene og ikke minst D-Fens og hans spesielle måter å håndtere en helt "vanlig" dag, der jo er overfylt av stressa og ikke så veldig "hyggelige" med-mennesker på.

Jeg har alltid tenkt at filmen kunne vunnet en del på å droppe denne twisten, med at han ikke hadde jobb, og dette problematiske forholdet til kona.
Man tenker jo gjerne at dette er fortellingen om en helt vanlig mann som går fra konseptene fordi alt er så rotte-racete, forvirrende, og deprimerende, men dette er jo en ganske avvikende person i utgangspunktet, som lyver til moren sin hver dag om at han går på jobb, for bare kjøre rundt hele dagen?
Jeg liker hvordan han går gjennom byen og avdekker urett der han finner den, men føler det kunne pakket større punch dersom han virkelig var en helt average joe.
Men det vites jo ikke, og jeg liker filmen som den er, føler bare den gjør seg selv unødvendig innfløkt.

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (1 minutt siden):

You missed! 

Og dette kom fra samme kar som et par å senere ga oss brystvorte og rumpesprekk Batman-drakt filmene, og omgjorde Gotham fra et mørkt og dystert sted, til ei eneste stor diskokule. Klart, Schumacher har vel sagt at han ikke fikk "frie" tøyler, til å begynne med, grunnet de mørke og voldelige filmene til Burton, men tja, likevel, litt av en forskjell på et par år.

[Elgen.]

Er ikke den store graffittien som vi ser her den samme som vi ser i Falling Down? Prøver å finne klipp etter drive-by scenen men mener at det er den samme

 

Endret 20. juni 2020 av dengelgen

[Atib Azzad]

Jeg tror man gir Schumacher ufortjent mye av skylden for at Batman ble så håpløs, studioet ville jo gjerne gjøre dette til en franchise som solgte leker til barn, og ta er jo mange av spikerne slått i kisten.

En L.A, politi-ish film til er Kathryn Bigalows (Hurt Locker, Point Break) Strange Days (1995) fantastisk dystopisk konspirasjonsfilm, alá Total Recall, jeg mistenker også at det er en av favorittfilmene til Killer Mike, for han driver stadig å namedropper den i sanger og intervjuer.

[Frank.N.Steen]

Atib Azzad skrev (5 minutter siden):

Jeg har alltid tenkt at filmen kunne vunnet en del på å droppe denne twisten, med at han ikke hadde jobb, og dette problematiske forholdet til kona.

Selv liker jeg hvordan man etter hvert utover i filmen får stadig avdekket at D-Fens, eller Bill Foster hadde jo store problemer med seg selv, i ei årrekke, både i sitt tidligere ekteskap (særlig gjennom de videoklippene mot slutten, hvor han sitter sammen med bikkja si, og ser noe skamfull ut, over sin oppførsel mot kona og ungen deres) samt at han forsøker å skjule for sin mor, hans heller monotone/triste hverdag, med ingen ekteskap/jobb å gå til, og spiller denne rollen åpenbart godt for "galleriet" eller mora si, men i virkeligheten er jo den karakteren vi møter, en som forlengst har gått over til "den mørke siden" og hvor sammenbruddet alle venter på, kommer, og så til de grader. 

Men dette "drukner" jo litt, da alle rundt D-Fens oppfører seg jo som noen, ja, ganske så uhyggelige typer, og klart, det var jo skrudd opp til absolutt maks, for sjeldent har man truffet på ei større og mer effektiv drittsekk magnet, kanskje kun slått av Paul Kersey eller Dirty Harry, men var jo interessant å se at denne mannen på randen av destruksjon, likevel var den mest "normale" av de fleste man støter på i Falling Down, og oppsummerer vel greit på slutten med:

"I'm the the bad guy, how did that happen?"

Atib Azzad skrev (13 minutter siden):

som lyver til moren sin hver dag om at han går på jobb, for bare kjøre rundt hele dagen?

Jeg antar at noe av grunnen til at man "liker" den delen, er jo at en har vært selv i ei "lignende" og meget kjip situasjon, for "stolt" eller rettere sagt flau, til å fortelle sannheten om at jeg "skulket" (fikk sparken) og brukte flere uker på å late som jeg gikk på jobb, for å blidgjøre mine foreldre, og satt stort sett hele dagen lang på t-banen, eller gikk turer i byen, og ja, hadde noen ganske så mørke og dystre tanker den tiden, som jeg aldri vil komme tilbake til. 

Min "Falling Down" periode, om en kan si det slik. Men heldigvis gikk det aldri så langt som med Michael Douglas, selv om jeg har jo støtt på min dose med vandrende a-holes, der du trenger ikke lete etter, fordi de finner deg, alltid! 

[Frank.N.Steen]

Atib Azzad skrev (9 minutter siden):

studioet ville jo gjerne gjøre dette til en franchise som solgte leker til barn, og ta er jo mange av spikerne slått i kisten.

Det var noe små trist over at Schumacher i flere år nærmest unnskyldte seg, og blir stadig vekk dratt frem som mannen der "ødela" Batman serien. Tror at hadde Nolan eller en annen regissør havnet i lignende situasjon etter Burton perioden, så ville det tvilsomt blitt noen enorm forskjell. Klart man vet jo aldri, men inntrykket er som du nevner, at det var større makter i spill og der frykten for ei ny Batman Returns gjorde at regissøren åpenbart ikke fikk like mye frihet som det Burton hadde gjort i forkant. 

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (17 minutter siden):

Er ikke den store graffittien som vi ser her den samme som vi ser i Falling Down? Prøver å finne klipp etter drive-by scenen men mener at det er den samme

Godt observert, for den så faktisk meget kjent ut, og klart, ikke umulig at de samme stedene blir tatt i bruk, i likhet med bygninger, områder osv, men sjeldent man ser igjen samme graffitti, hvert fall de som er mer slående/minneverdige.

Av alle de kjente, morsomme, eksplosive og underholdende scenene fra Falling Down, er den jeg synes stikker seg spesielt ut, og det er vel da gjennom en av dens mest "tilbakelente" stundene.

En trist men veldig flott scene, og uavhengig av hudfarge eller bakgrunn, så hintes det vel om at det er langt flere D-Fens der ute på gatene, og som heller ikke finner seg i hvordan de blir behandlet.