Miljøskatter fremfor skatt på inntekt

[Simen1]

Jeg så et intervju med Kåre Willoch på Tv her om dagen der han blant annet tok opp det med en dreining fra skatt på inntekt til skatt på miljøbelastende aktiviteter. F.eks lavere inntekstskatt på bekostning av høyere CO2-avgifter, bensinavgifter osv.

 

Dette har jo vært tatt opp noen ganger de siste årene, men jeg synes det er alt for lite fokus på det. Det blir som en detalj som ingen prater om lengre. Hvorfor er det sånn? Bør ikke politikerene prøve å se litt mer på hvordan miljøskattene kan økes for å dekke mer av statsbudsjettet den veien?

 

Klart det er noen utfordringer med tanke på industri og utenlandske nivåer på miljøskatter, men det må da gå an å øke miljøskattene på noen områder uten at det får for store konsekvenser?

 

Hva mener dere?

[V?rbris]

Jeg så et intervju med Kåre Willoch på Tv her om dagen der han blant annet tok opp det med en dreining fra skatt på inntekt til skatt på miljøbelastende aktiviteter. F.eks lavere inntekstskatt på bekostning av høyere CO2-avgifter, bensinavgifter osv.

 

Dette har jo vært tatt opp noen ganger de siste årene, men jeg synes det er alt for lite fokus på det. Det blir som en detalj som ingen prater om lengre. Hvorfor er det sånn? Bør ikke politikerene prøve å se litt mer på hvordan miljøskattene kan økes for å dekke mer av statsbudsjettet den veien?

 

Klart det er noen utfordringer med tanke på industri og utenlandske nivåer på miljøskatter, men det må da gå an å øke miljøskattene på noen områder uten at det får for store konsekvenser?

 

Hva mener dere?

6749399[/snapback]

 

Er ikke inntekt generelt en belastning på miljøet?

 

Trodde i min enfoldighet at store inntekter = større forbruk av naturresursser.

 

Dvs at til større inntekt en vestlandsk fiskebåtreder har desto større mengder fisk håves opp av havet.

 

Til større inntekter en skipsreder har desto flere båter har denne i drift med de miljøkonsekvenser dette har osv osv.

[Simen1]

Er ikke inntekt generelt en belastning på miljøet?

6755667[/snapback]

Nei, jeg ser ingen entydig sammenheng mellom inntekt og miljøbelastning. Bare for å ta tak i eksemplene dine så er det f.eks ingen økonomisk naturlov som tilsier at 1 million i inntekter fra fiske er en like stor belastning på miljøet som 1 million i inntekt fra skipstrafikk. Hvis f.eks skipstrafikk belaster miljøet 10 ganger mer per million kroner i inntekt enn trålere så vil skipstrafikken få en 10 ganger større miljøavgift per million kroner i inntekt enn trålerene vil få. På den måten favoriseres miljøvennlig aktivitet på bekostning av den miljøfientlige aktiviteten.

 

Varer som gir høy miljøbelastning vil bli dyrere for folk og varer som gir lite miljøbelastning vil bli billigere. Dette vil få folk til å kjøpe mindre av de miljøfientlige varene og mer av de miljøvennlige.

 

For eksempel vil laks som er oppdrettet i Argentina og fraktet hele veien til Norge bli dyrere mens laks som er oppdrettet i Norge vil bli billigere. Dermed blir det mer gunstig for kjøperene å velge den norske laksen som ikke trenger så mye miljøfientlig frakt som den Argentinske. Jeg tror det er riktig å ta utgangspunkt i at argentinsk lakseoppdrett er omtrent like lite/mye miljøbelastende som den norske.

[V?rbris]

Er ikke inntekt generelt en belastning på miljøet?

6755667[/snapback]

Nei, jeg ser ingen entydig sammenheng mellom inntekt og miljøbelastning. Bare for å ta tak i eksemplene dine så er det f.eks ingen økonomisk naturlov som tilsier at 1 million i inntekter fra fiske er en like stor belastning på miljøet som 1 million i inntekt fra skipstrafikk. Hvis f.eks skipstrafikk belaster miljøet 10 ganger mer per million kroner i inntekt enn trålere så vil skipstrafikken få en 10 ganger større miljøavgift per million kroner i inntekt enn trålerene vil få. På den måten favoriseres miljøvennlig aktivitet på bekostning av den miljøfientlige aktiviteten.

 

Varer som gir høy miljøbelastning vil bli dyrere for folk og varer som gir lite miljøbelastning vil bli billigere. Dette vil få folk til å kjøpe mindre av de miljøfientlige varene og mer av de miljøvennlige.

 

For eksempel vil laks som er oppdrettet i Argentina og fraktet hele veien til Norge bli dyrere mens laks som er oppdrettet i Norge vil bli billigere. Dermed blir det mer gunstig for kjøperene å velge den norske laksen som ikke trenger så mye miljøfientlig frakt som den Argentinske. Jeg tror det er riktig å ta utgangspunkt i at argentinsk lakseoppdrett er omtrent like lite/mye miljøbelastende som den norske.

6756569[/snapback]

 

Jeg sier ikke at 1 mill i inntekter fra fiskeriene er en like stor miljøbelastning som 1 mill fra skipsfart eller omvendt, det jeg sa var at høye innteker er en større miljøbelastning en lave.

 

Forsåvidt er lokalproduserte varer generelt mindre miljøbelastende en importerte, f.eks. Norske økologiske gulrøtter kontra Spanske.

 

Man kan jo spørre seg hva som er økologisk ved og sende varer en produserer selv fra Spania selv om kravet til dyrkinga oppfylles.

 

Vi vet at fiskeriene har vært mere miljøbelastende ihverfall siden 50-tallet, dette grunnet større båter, krav til større inntjening og muligheter for fiske nær sagt uannsett vær.

 

Og da ikke bare forurensingsmessig.

 

Nå er det ikke bare miljøgifter som er miljøbelastende, også kraftige bestandsreduksjoner når det gjelder diverse fiskeslag kan få langvarige negative konsekvenser.

 

Silda forsvant nesten på 60-tallet, utover 70-tallet var nesten lodda borte, nå har Torskestammen med flere nesten forsvunnet i Nordsjøen, dette får konsekvenser for det øvrige miljø.

 

Men tilbake til skatten, det høres logisk ut at den som forurenser betaler og overfører dette direkte som avgifter på bil, motorer, bensin osv.

 

Men har forsåvidt ingen motforestilling mot at avgifter dreier seg mere mot forbruk/forurensing.

 

Bla. kan dette innføres nå i disse strøm/energi manglende tider, innføre det gamle system med en fast pris for noenlunde normalforbruk og mere avgiftsbelagt ved høyere forbruk som til hytter, svømmebasseng lys i oppkjørsler osv.

 

Men ett høyt lønnsnivå har også konsekvenser for miljøet, det blir tatt mere ut og det forbrukes mere.

 

Høy inntekt er ett todelt sverd, der må nødvendigvis en større innsatsfaktor for og oppnå høyere inntekt i ett og samme yrke, dette gir igjen når inntekten er oppnådd muligheter for ett større forbruk, og kjenner jeg Nordmenn rett bruker de fleste av oss opp lønna si enten til de aller nødvendigste utgifter ( lavtlønnede ) eller til pene biler, store hytter, svømmebasseng, flere boliger osv og dette er miljøbelastende og heller ikke strengt tatt nødvendig.

 

Store inntekter gir større forbruk noe som igjen er miljøbelastende.

Endret 28. august 2006 av ulfjoh01

[Simen1]

Jeg sier ikke at 1 mill i inntekter fra fiskeriene er en like stor miljøbelastning som 1 mill fra skipsfart eller omvendt, det jeg sa var at høye innteker er en større miljøbelastning en lave.

Du tok ikke forbehold om at dette kun gjalt innen nøyaktig samme næring og ikke på tvers av næringer. Det var det jeg mente var galt.

 

Forsåvidt er lokalproduserte varer generelt mindre miljøbelastende en importerte, f.eks. Norske økologiske gulrøtter kontra Spanske.

Det kan nå diskuteres. Moteordet økologisk innebærer blant annet at man må bruke større landbruksarealer til å produsere en gitt mengde. Hva som er mest belastende for miljøet av å bruke 1 mål til å produsere 1 tonn gulerøtter med gjødsel eller å hogge ned yttligere ett mål skog så man kan produsere 1 tonn gulerøtter på 2 mål uten gjødsel vet jeg ikke, men det er i hvertfall ikke noen klar miljøvinner av disse to alternativene slik jeg ser det.

 

Man kan jo spørre seg hva som er økologisk ved og sende varer en produserer selv fra Spania selv om kravet til dyrkinga oppfylles.

På en del varegrupper ligger forholdene bedre til rette for dyrking i Spania. Ta for eksempel tomater. Hva er best for miljøet av å bruke titusenvis av kWh på å belyse drivhusene her hjemme gjennom høst, vinter og vårsesongen eller å bruke noen tonn diesel på å frakte tomater fra spania? (som ikke trenger kunstig belysning). Dersom det blir økte miljøavgifter så vil det bli mer gunstig å finne nærliggende områder der forholdene ligger bra til rette. F.eks norske tomater om sommeren, polske eller danske i vår og høstsesongen og spanske om vinteren.

 

Men tilbake til skatten, det høres logisk ut at den som forurenser betaler og overfører dette direkte som avgifter på bil, motorer, bensin osv.

Jepp, det synes jeg også. Men noen tenker tydeligvis mer på bilen og lommeboka si enn på miljø. Jeg er med i en diskusjon på nettopp dette i en tråd i bilforumet som heter Neste års bilavgifter

 

Men har forsåvidt ingen motforestilling mot at avgifter dreier seg mere mot forbruk/forurensing. Bla. kan dette innføres nå i disse strøm/energi manglende tider, innføre det gamle system med en fast pris for noenlunde normalforbruk og mere avgiftsbelagt ved høyere forbruk som til hytter, svømmebasseng lys i oppkjørsler osv.

Jepp, det diskuteres litt rundt det her.

 

Men ett høyt lønnsnivå har også konsekvenser for miljøet, det blir tatt mere ut og det forbrukes mere.

 

Høy inntekt er ett todelt sverd, der må nødvendigvis en større innsatsfaktor for og oppnå høyere inntekt i ett og samme yrke, dette gir igjen når inntekten er oppnådd muligheter for ett større forbruk, og kjenner jeg Nordmenn rett bruker de fleste av oss opp lønna si enten til de aller nødvendigste utgifter ( lavtlønnede ) eller til pene biler, store hytter, svømmebasseng, flere boliger osv og dette er miljøbelastende og heller ikke strengt tatt nødvendig.

 

Store inntekter gir større forbruk noe som igjen er miljøbelastende.

6757164[/snapback]

Jepp, det stemmer nok bra det. Hvis vi tar utgangspunkt i at man har en stabil inntekt man kan kjøpe produkter for og miljøvennlige produkter blir billigere og miljøfientlige produkter blir dyrere så vil nok de fleste velge færre miljøfientlige og flere miljøvennlige produkter å bruke inntekten sin på. Dvs. at miljøskattene gjør at gjennomsnittspersoner bruker sin faste inntekt på mer miljøriktige måter. Det faktum at folk som tjener 500.000 kr i året belaster miljøet mer folk som tjener 200.000kr per år vil nok fortsatt bestå, men sett på de absolutte miljøbelastningene vil kanskje begge grupper redusere sin miljøbelastning med 50% i forhold til dagens nivå. (Nå snakker jeg om kanskje 10-20 år frem i tid)

[trøls]

Det er klart at folk med høy inntekt forbruker mer (transport, fyring og materielle goder), og følgelig står for mer forurensning. Man kan i praksis ikke bruke sin inntekt uten å forurense.

 

Redigert ad Simen1: Kan du komme med eksempler på miljøfiendtlige varer?

Endret 28. august 2006 av trøls

[Aiven]

Jeg selvsagt bare en nybegynner i oekonomi, men hvis du tenker paa og skattlegge ting som er transportert langt, blir jo det i praksis det samme som hoey toll. Tollbarrerer er vel noe av det som er mest utskjelt den siste tiden.

 

For det andre, saa vil dette gjoere det vanskeligere og importere, mens vaar velstand i stor grad er bygd opp paa import. Derfor burde dette foere til en proporsjonal velstandsnedgang, noe som ikke er spesielt populaert.

 

Naa synes jeg ideen er god, men nevner bare noen problemer som kanskje maa loeses, om dette skal fungere?

[Simen1]

Redigert ad Simen1: Kan du komme med eksempler på miljøfiendtlige varer?

6757969[/snapback]

Hmm.. Egentlig er det jo stort sett alt, men i dagligtalen tenker jeg mer på varer som forurenser mer enn gjennomsnittet. Hvor mye CO2 og andre stoffer er sluppet ut ved produksjon, distribusjon og salg av f.eks en tannbørste? Eller lyspærer, DVDer, klær, sko, frossenpizza osv. Alt mulig er både produsert, gjerne gjennom flere ledd med mange underleverandører, alt er transportert, både det ferdige produktet og råvarer, det meste er pakket inn i emballasje osv.

[Simen1]

Jeg selvsagt bare en nybegynner i oekonomi, men hvis du tenker paa og skattlegge ting som er transportert langt, blir jo det i praksis det samme som hoey toll. Tollbarrerer er vel noe av det som er mest utskjelt den siste tiden.

Det blir ikke det samme som toll av mange grunner. Toll er en brå økning i pris på over en uendelig kort avstand: Den millimeteren man beveger seg over grensa. Avgifter på drivstoff og transportutslipp er proposjonale med avstanden hvis vi antar at transportmetoden er lik hele veien. Hvis avgiftene på drivstoff og utslipp øker så blir det bare en brattere kurve for kostnaden ved å kjøre X kilometer og dermed gjøre det mer ugunstig å kjøre langt. En miljøavgift bør ikke tilpasses hver eneste transportmetode, menh bør være lik for alle transportmetoder. F.eks vil det si at avstanden det lønner seg å kjøre lastebil på i stedet for tog (som er mer miljøvennlig) vil minke. Det samme med tog vs. skip. Kanskje det i dag lønner seg å kjøre tog fra Spania til Norge med tomater, mens det med et endret avgiftsystem vil lønne seg å skipe det i stedet for.

 

For det andre, saa vil dette gjoere det vanskeligere og importere, mens vaar velstand i stor grad er bygd opp paa import. Derfor burde dette foere til en proporsjonal velstandsnedgang, noe som ikke er spesielt populaert.

Det vil nok ikke gjøre det vanskeligere å importere nei. F.eks vil det ikke bli merkbart dyrere å flytte varer fra Strømstad til Halden. Men det vil gjøre det mindre gunstig å kjøre f.eks egg og kylling fra Jæren til Alta og dermed mer lønnsomt for butikkene i Alta å kjøpe egg og kylling fra f.eks nordsverige. I dette tilfellet altså mer gunstig å importere.

 

Naa synes jeg ideen er god, men nevner bare noen problemer som kanskje maa loeses, om dette skal fungere?

6758080[/snapback]

Jepp Det er sikkert en del problemer som må løses. F.eks at tollsatsene må ned og aller helst helt bort slik at det ikke blir et unaturlig hinder for lokal handel i grensenære områder.