Gå til innhold

Muse med Black Holes and Revelations


834HF42F242

Anbefalte innlegg

Nå som denne skive har fått kjørt seg inn litt, stiller kanskje mange seg annerledes til den i forhold til første gang de hørte den.

B000FVQYYK.01._AA240_SCLZZZZZZZ_V64952669_.jpg

For min del er det helt klart en av de skivene som ikke kan legges bort og glemmes etter en gjennomspilling. Slik er det nemlig ikke med de fleste album. Jeg som er fan av Pink Floyd, har lagt bort mange soloalbum fra artistene etter å bare ha hørt dem en gang. David Gilmours nyeste er et eksempel, for der var det ikke noe potensiale i det hele tatt. Alice Coopers 3 (eller var det 4?) siste skiver har heller ikke fått så mange spilleminutter.

Men en sjelden gang, med ca. 2-3 års mellomrom, kommer det et album som får plass blant de øverste i hylla. Blant de CD-ene som er så ripete og utslitt at det er et under at de er avspillbare. Mange av dem er plater jeg har spilt siden 12-13-årsalderen. Og der, blant disse, får Muse' siste album en plass. Hver eneste gang jeg hører gjennom albumet, er det like fortryllende, like overraskende, og like utrolig å tenke på at det faktisk fortsatt er mulig for folk å lage musikk som er av overmusikalsk natur.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En GEDIGEN nedtur fra alle de tidligere muse-albumene. Bellamy er selvsagt fortsatt den beste vokalisten innen samtlige sjangere av rock, men energien og råskapen fra de tidligere albumene klarer jeg ikke å finne igjen i dette albumet.

Håper det klarer å vokse på meg, men jeg tviler på at det får så mange gjennomspillinger når jeg heller kan sette på Showbiz eller Origin.

Muse er et av mine favorittband. Husker gleden var stor når jeg oppdaget de rett etter at showbiz var sluppet.

 

Konserten på Quart i år var også knallbra, men der igjen var den de holdt for noen år siden minst 10 klasser over (det sier egentlig bare alt om konserten de holdt da :) )

Lenke til kommentar

Findus: Spille gjennom det et par ganger til. Låtene er jo utmerket. Jeg vil nå faktisk mene at det når helt opp til Origin of Symetry.

 

Som en på Amazon skrev:

 

If you are wondering if Muse's fourth studio album - Black Holes and Revelations is good, let me assure you, it is not only good, it's bloody well GREAT.

 

I thank my son for turning me on to Muse. Honestly, they are about the only thing musically that we have agreed upon recently. We used to have some common likes in the nineties but both traveled different roads in Y2K, he going the Hip Hop route and I heading to Europe for a dose of Femme and Symphonic Metal.

 

Muse of course, is neither, although they are European (UK). In the case of Black Holes and Revelations, their music is so wildly varied it defies labeling. From the angelic, harpy sounding, bombastic lead song - "Take a Bow," to the catchy rock song with piano and a strong beat - "Starlight," to the funky bass driven sound and high pitched falsetto vocal of Matt Bellamy - "Supermassive Black Hole," one might suspect they were listening to three separate bands.

 

Following songs like the complex, involved - "Map of the Problematique," the short but sweet slow ballad - "Soldier's Poem," the spacey Floydish slow paced, building toward a crescendo - "Invincible," to the speedy guitar driven - "Assassin," would only reinforce the feeling of different bands playing different music but sharing the same lead singer.

 

"Exo-Politics," a medium speed, percussion led rock number, is followed by the wonderfully complex flamenco sounding, "City of Delusion." The flamenco influence continues in, "Hoodoo," but is interrupted by a strong classical and operatic intrusion of piano and vocals. The last song, "Knights of Cydonia," is a kaleidoscope of interesting sounds and Queenesque vocal harmonies, set to a galloping beat. It is close, but this gets my vote for best song.

 

Song Track List

1. Take A Bow (4:35)

2. Starlight (3:59)

3. Supermassive Black Hole (3:29)

4. Map of the Problematique (4:18)

5. Soldier's Poem (2:08)

6. Invincible (5:00)

7. Assassin (3:31)

8. Exo-Politics (3:53)

9. City Of Delusion (4:48)

10. Hoodoo (3:43)

11. Knights Of Cydonia (6:06)

 

Band Members

* Matthew Bellamy - guitar/vocals

* Chris Wolstenholme - bass

* Dominic Howard - drums

 

 

Conclusion

 

It took four long years for the band to come up with a follow-up to there hit album, Absolution, but the wait was worth it. In my estimation, they not only equaled Absolution with Black Holes and Revelations but eclipsed it.

 

When listening to Muse I cannot help but make comparisons to the mega band of the eighties and nineties - Queen. Yes, there are definite similarities to that wondrous band: diverse, eclectic song writing, ranging from the simplistic to the grandiose; style and delivery are in many cases similar to Queen; composition and arrangements also resemble Queen and lastly their vocals and harmonizing again, remind me of Queen. Yet, with all the similarities they are so different. Yes they remind me of Queen but I didn't say the sound like Queen. Maybe a little here and there but overall, they're Muse.

 

Until now my favorite Muse album was Origin of Symmetry. I doubt whether I will get Black Holes and Revelations out of my Cd player for awhile. It's not the kind of album that gets old very fast - five stars.

Lenke til kommentar
Men litt off topic: En venn av meg sa, at dette var kanskje Muse's siste album? Bullshit?

6746133[/snapback]

Jeg kan med 95% sikkerhet si at dette er feil.

 

En GEDIGEN nedtur fra alle de tidligere muse-albumene. Bellamy er selvsagt fortsatt den beste vokalisten innen samtlige sjangere av rock, men energien og råskapen fra de tidligere albumene klarer jeg ikke å finne igjen i dette albumet.

Håper det klarer å vokse på meg, men jeg tviler på at det får så mange gjennomspillinger når jeg heller kan sette på Showbiz eller Origin.

Muse er et av mine favorittband. Husker gleden var stor når jeg oppdaget de rett etter at showbiz var sluppet.

 

Konserten på Quart i år var også knallbra, men der igjen var den de holdt for noen år siden minst 10 klasser over (det sier egentlig bare alt om konserten de holdt da :) )

6746212[/snapback]

 

BH&R er bedre enn Absolution mener jeg, og muligens bedre enn Showbiz. Å overgå Origin of Symmetry er vel egentlig ikke mulig, da det er det beste albumet noensinne, IMO. :)

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...