Gå til innhold

Hvilken film? Tegnet!


Lidskjalv

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
ClarkGable skrev (2 timer siden):

Filmen er fra 80 tallet, å er en thriller. den er basert på en bok. Oppfølgeren til denne boken ble også til en film, som kommet tidlig på 90 tallet.

Heftig tegning og bruk av farger, og Manhunter er nok helt klart blant mine aller største favorittfilmer, og ikke minst der mye av grunnen skyldes helt klart den helt unike stemningen der ble det til grunnet det veldetaljerte og kreative samarbeidet mellom Michael Mann og Dante Spinotti.

JIDu5Ae.jpg

Likte hvordan Mann og Dante kom raskt til konklusjonen om å bare droppe hele den røde drage tatoveringen på brystkassa til Francis Dolarhyde (Tom Noonan), da de mente det ville bli for "distraherende" og med det også ta vekk noe av oppmerksomheten/fokuset mot personligheten til Francis. 

Men for Noonan var det nok ikke like "moro", for han måtte jo sitte halve dagen helt i ro for at tatoveringen skulle bli ferdiggjort før han entret scenen, men synes det var det rette valget for alle parter. Noonan var langt mer overbevisende og creepy uten den røde drage på brystet, og til og med filmens originale tittel ble vel også omgjort i siste liten, men det var vel mest grunnet at et par svære box-office fiaskoer hadde hatt lignende drage titler i navnet sitt, og Michael Mann ble kjapt overbevist av div produsenter om at de burde heller forsøke å distansere seg fra den slags, og så komme opp med noe mer iøynefallende og prangende, og dermed: MANHUNTER!

Dessverre hjalp ikke det så mye, for filmen floppet big-time, og var vel først utover 90-tallet og kabel-tv at den gradvis begynte å finne et større publikum. Men likevel mange anså den kun mest som den "med han andre Hannibal Lecter" filmen, før det nærmest "eksploderte" på tidlig 00-tallet, da samtlige tv-show, filmer osv begynte å dra Manhunter frem som ei viktig innflytelse, kanskje mest tydelig gjennom CSI (hvor også William Petersen og Tom Noonan ville igjen spille mot hverandre).

ypyOkaQ.jpg

Angående tatovering og Tom Noonan, så husket jeg at Val Kilmer i den mye senere krim-thrilleren The Salton Sea (2002) også hadde ei lignende maleri på brystkassa/overkroppen, og scenen hvor han står foran speilet gir meg raskt en følelse av at en noe eldre Val Kilmer faktisk lignet litt på Francis Dolarhyde, synes jeg da. 

Uff, noe små irritert på meg selv, da for at man ikke gadd å stå opp et par timer i forkant, men slik kan det altså gå. :p

Uansett, beklager avsporingen, men når en av mine favoritter blir bragt frem, og gjennom ei så stilig tegning, vel da blir en noe overivrig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

 

Angående tatovering og Tom Noonan, så husket jeg at Val Kilmer i den mye senere krim-thrilleren The Salton Sea (2002) også hadde ei lignende maleri på brystkassa/overkroppen, og scenen hvor han står foran speilet gir meg raskt en følelse av at en noe eldre Val Kilmer faktisk lignet litt på Francis Dolarhyde, synes jeg da.

 

Jeg hadde ikke hørt noe om Manhunter, før jeg plukket den opp i en dvd butikk ett par år etter at Hannibal serien kom ut. Noonan er jo en ganske særegen skuespiller, som passet godt inn i den rollen. Blandet sammen med den personlige stilen til Dolarhyde, å musikk, funket det bra. Også de elementene sammen, i skytescenen mellom Dolarhyde og Graham/politiet. 

Lenke til kommentar
ClarkGable skrev (31 minutter siden):

Jeg hadde ikke hørt noe om Manhunter, før jeg plukket den opp i en dvd butikk ett par år etter at Hannibal serien kom ut. Noonan er jo en ganske særegen skuespiller, som passet godt inn i den rollen. Blandet sammen med den personlige stilen til Dolarhyde, å musikk, funket det bra. Også de elementene sammen, i skytescenen mellom Dolarhyde og Graham/politiet. 

Nei, den vil nok alltid forbli ei noe "mindre kjent/omtalt" utgivelse enn de senere suksessfilmene med Anthony Hopkins, men alltid likt det at Manhunter legger fokuset mest i retning av "forholdet" mellom jeger og den jagede (fremfor hos Hannibal Lecter), og ikke minst hvordan politiet må jobbe konstant mot klokka, da i en desperat kamp for å forsøke å løse eller rettere sagt bremse det grusomme "arbeidet" til Dolarhyde, og ikke minst hvordan dette etterhvert bryter ned en allerede utbrent og ganske så ødelagt tidligere FBI og nå familiemanns (Petersen) liv og helse.

Men, klart nå var det vel kun Red Dragon boken (av Thomas Harris) som hadde blitt utgitt, og Silence of the Lambs var vel enda et par år unna å komme, men ble jo meget suksessfullt filmatisert en del år senere.

Den siste avsluttende skytescenen er jo en ganske omtalt og ofte kritisert detalj, og der i følge Michael Mann hadde de forlengst gått langt over budsjett og det var knapt nok med tid og folk igjen på settet, så de måtte bare stole på improvisasjon og tok i bruk alt fra hamburgere, kjøttdeig, sugerør og ketsjup (handlet inn fra ei lokal bensinstasjon) for å få til de siste blodige sekvensene, der Mann skal ha spyttet "blod" fra sugerøret bak kamera, da i retning Noonan, for å få det til å sitte, samt litt stressende innsats på klipperommet.

Vet mange er kritiske til denne scenen og hvordan det virker noe "billig" i forhold til resten av filmen, men alltid likt hvordan det ble til, og kanskje enda mer når man hører hvordan scenen faktisk ble gjort i hop, da i siste liten og uten støtte fra spesial effekt teamet, som jo var gått hjem for dagen.

Ellers er jo også scenen ganske så interessant, der nevnte Red Dragon tatoveringen ble altså "dumpet", men dersom en tar en nærmere kikk på Dolarhydes kropp

Spoiler

etter at han har blitt pepret full med nasty dum-dum kuler av politiet, så ser man at blodet som sirkler rundt han, til slutt former en Rød Drage lignende skikkelse, som jo er ei meget tøff og kul detalj.

Likte også meget godt musikkbruken, spesielt hvordan de benyttet seg av Iron Butterflys legendariske In-A-Gadda-Da-Vida og et par andre mer typiske 80-talls new wave/pop-rock låter. 

Men det var kombinasjonen av de langt mer tilbakelente og behagelige låtene, i hop med Manns og Spinottis valg av farger/detaljer osv, der for meg var noe som gjorde kanskje sterkest inntrykk, og få filmscener har jeg sett gjennom like ofte som den hvor Noonans karakter drømmer seg bort, mens han forsiktig observerer sin kollega og date for anledningen, da i den vakre og hjemsøkende tiger-scenen:

 

Endret av Frank.N.Steen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ale-Fawk skrev (3 minutter siden):

soundtracket

Uff, føler dårlig samvittighet for å fortsette avsporing, men ja, Michael Mann hadde ei meget god nese (eller ører) for det å legge på/velge riktig musikk til filmene sine, og klart, ikke alle er enige der, spesielt i Manhunter (too cheesy, too 80s, too over-the-top, looks and sounds like an extended episode of Miami Vice osv) men tull synes nå jeg, den ble til på 80-tallet og selvsagt "sjokkerende" nok, så høres og sees den da ut som et produkt av sin tid.

Hadde likevel vært interessant om Tangerine Dream (tror de var opprinnelig førstevalget til Mann) hadde fulgt opp samarbeidet fra Michaels forrige film (Thief) men de var visstnok ikke tilgjengelige, og en kan jo høre i spor som:

Grahams Theme av Michel Rubini, at det er ei viss likhet å finne, da med enkelte spor fra Thief Soundtracket, men også selvfølgelig Pink Floyd og Comfertably Numb samt arbeidet til Jan Hammer fra Miami Vice. 

Vel, jeg skal stoppe der, for nå. :p

  • Liker 3
Lenke til kommentar
3 hours ago, ClarkGable said:

Jeg tipper Sanger fra andre etasje.

Det er ganske bra tippa, ClarkGable. Riktig regissør og riktig trilogi, men feil film. Regner med at ditt neste forslag er Du levande og godtar det svaret på forhånd.

Lenke til kommentar

Det må vel være snakk om Adrien Brodys' Dalí, i Woody Allens, Midnight in paris.. og han snakker om et nesehorn?

Jeg føler meg ganske trygg på riktighet her, så jeg hopper litt fremover i hendelsesforløpet og poster neste oppgave, da jeg skal på jobb straks.

untitled(10).thumb.png.4ef37c492419b4c2da9e57e866339b71.png

Endret av Atib Azzad
ny oppgave
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Filmen vi skal frem til er amerikansk, dog med en Italiensk komiker hvis film vi skal frem til, var hans introduksjon til det amerikanske publikum.
Dette er regissørens tredje spillefilm, og selv om det ikke speiles så godt i denne filmen, er skaperen kjent for minimalistiske slice-of-life-segmenter, klippet sammen.
Denne filmen er skutt i svart-hvitt, men anledningen var der til at skyte fargefilm, da den ble laget og kom ut en gang på 80'-tallet.
Vedkommende i denne scenen er oftere musiker enn han er skuespiller, og her er han blitt kastet ut av leiligheten han deler med kjæresten.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...