Gå til innhold

Grunnleggende guide til Radioheads album


Sondre^^

Hvilket album liker du best?  

84 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Pablo Honey
      1
    • The Bends
      12
    • OK Computer
      27
    • Kid A
      23
    • Amnesiac
      6
    • Hail to the Thief
      1
    • In Rainbows
      15


Anbefalte innlegg

Jeg må innrømme at denne ideen er noe inspirert av Tom Waits-tråden til TWFA...jeg tenkte jeg skulle gjøre litt nytte for meg her, ved å dele mine meninger, synspunkter og erfaringer angående Radiohead med verden, i en slags diskografi:

 

 

Radiohead

 

radiohead-grp1-0603.jpg

 

 

Medlemmer

  • Thom Yorke - Vokal, piano, rytmegitar
  • Johnny Greenwood - Sologitar, diverse instrumenter
  • Ed O'Brien - Rytmegitar
  • Colin Greenwood - Bassgitar
  • Phil Selway - Trommer

Diskografi:

 

Radioheads Studioalbum:

  • 1993 - Pablo Honey (5 / 10)
  • 1995 - The Bends (10 / 10)
  • 1997 - Ok Computer (9 / 10)
  • 2000 - Kid A (10 / 10)
  • 2001 - Amnesiac (8 / 10)
  • 2003 - Hail to the Thief (7 / 10)
  • 2007 - In Rainbows (8 / 10)

Andre Radiohead-album

  • 2001 - I Might be Wrong: Live Recordings (8 / 10)
  • 2004 - Com Lag: 2+2=5 (4 / 10)

Thom Yorkes soloalbum:

  • 2006 - The Eraser (7 / 10)

Johnny Greenwoods soloalbum:

  • 2003 - Bodysong (5 / 10)

Pablo Honey (1993)

 

51CDTTFN1JL._AA240_.jpg

 

Jeg begynner med debutalbumet; Denne plata er popaktig og flat i stilen sammenlignet med de senere albumene. Særpreget i Thom Yorkes stemme har ikke utviklet seg til fulle, og det bidrar til å gjøre musikken ganske kjedelig. Tekstene er dessuten ganske platte. Albumet blir kanskje best husket for den berømte hitsingelen Creep, som bandet etter hvert gikk mektig lei av – det hører fortsatt til sjeldenhetene at den spilles på konserter. Alt i alt er dette sannsynligvis det albumet som eventuelt bør sjekkes ut sist av samtlige.

 

Sporliste:

 

 

1. You

2. Creep

3. How Do You?

4. Stop Whispering

5. Thinking About You

6. Anyone Can Play Guitar

7. Ripcord

8. Vegetable

9. Prove Yourself

10. I Can't

11. Lurgee

12. Blow Out

 

 

Sjanger: Poprock

Høydepunkter: Creep, Anyone Can Play Guitar, Thinking About You

Min karakter: 5 / 10

RateYourMusic: 3.10 / 5

AllMusic: 3 / 5

 

 

 

 

The Bends (1995)

 

41V2A6YE9SL._AA240_.jpg

 

Dette albumet var lenge mitt favorittalbum av Radiohead. Her har de utviklet seg betydelig siden Pablo Honey, og beveget seg i en særere retning, med mindre tradisjonelle låtstrukterer og mer falsettovokal. The Bends inneholder noen av de aller beste låtene fra Radioheads karriere, som for eksempel fanfavoritten Street Spirit (Fade Out) og den rørende Fake Plastic Trees – det sies at Thom Yorke brast i gråt etter å ha spilt inn sistnevnte. Med enkelte unntak har dette albumet en vakker, drømmende og melankolsk stemning. Man finner også innslag av den raske og fengende rocken fra Pablo Honey her, i låter som Just og tittelsporet, men dette albumets nivå er merkbart er merkbart bedre, også på de låtene. Dette er nok fortsatt det Radiohead-albumet jeg liker aller best.

 

Sporliste:

 

 

1. Planet Telex

2. The Bends

3. High and Dry

4. Fake Plastic Trees

5. Bones

6. (Nice Dream)

7. Just

8. My Iron Lung

9. Bullet Proof...I Wish I Was

10. Black Star

11. Sulk

12. Street Spirit (Fade Out)

 

 

Sjanger: Indierock

Høydepunkter: Street Spirit (Fade Out), Fake Plastic Trees, The Bends, Black Star

Min karakter: 10 / 10

RateYourMusic: 4.16 / 5

AllMusic: 5 / 5

 

 

 

Ok Computer (1997)

 

B000002UJQ.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Ok Computer er Radioheads mest kritikerroste plate. Den har blitt nevnt i diverse ”tidenes album”-kåringer uttallige ganger, og trekkes til stadighet frem i slike diskusjoner. Selv kan jeg til en viss grad styre min begeistring – dette er så absolutt et bra album, og jeg forstår og er enig i det meste av den positive kritikken, men; jeg mener allikevel ikke dette albumet overgår The Bends, til tross for at jeg mener det er jevnere i kvaliteten på låtene.

Ok Computer kjennetegnes av en mer eksperimentell stil enn forgjengerne, og stemningen på sangene spenner fra rolige ballader (bl.a. Lucky og Exit Music [For a Film]), til raske og heftige låter som Paranoid Android og Airbag. Hovedtemaet i albumet er angst for fremtiden, teknologi og samfunnsutvikling.

 

Sporliste:

 

 

1. Airbag

2. Paranoid Android

3. Subterranean Homesick Alien

4. Exit Music (For a Film)

5. Let Down

6. Karma Police

7. Fitter Happier

8. Electioneering

9. Climbing Up the Walls

10. No Surprises

11. Lucky

12. The Tourist

 

 

Sjanger: Indierock

Høydepunkter: Karma Police, Paranoid Android, Exit Music (for a Film),

Min karakter: 9 / 10

RateYourMusic: 4.40 / 5

AllMusic: 5 / 5

 

 

 

Kid A (2000)

 

41THQS02GQL._AA240_.jpg

 

Dette albumet markerer det uvanlige og berømte stilskiftet som Radiohead har blitt kjent for. Med dette albumet gikk de fra rock til sær, ekseperimentell elektronika, noe som sjokkerte både kritikere og fans. Mange avfeier dette albumet som søppel, noe jeg også gjorde da jeg hørte det første gang. Men, jeg var fornuftig nok til å gi det en ny sjanse (les: mange nye sjanser), og nå synes det er genialt. Låtene på dette albumet er ganske forskjellige, men det finnes allikevel en rød tråd i det hele. Den rolige How to Disappear Completely, med akustisk gitar, kunne like gjerne vært med på Ok Computer. Det samme kunne rockelåta Optimistic vært. The National Anthem er en drivende og energisk låt med innslag av saksofon. Idioteque er en fengende og rytmisk sang basert på en enkel trommemaskin-loop. Everything in its Right Place er repetitiv elektronika som lett kan få umusikalske mennesker til å holde seg for ørene. Dette er i det hele tatt et vanskelig album å komme inn i, og dersom du ikke har hørt mye elektronika er det nok ganske ulikt det meste du noen sinne har hørt. Jeg anbefaler derfor dette albumet først og fremst til de som allerede liker Radiohead, og/eller har en forkjærlighet for eksperimentell elektronika.

 

Sporliste:

 

 

1. Everything in Its Right Place

2. Kid A

3. The National Anthem

4. How to Disappear Completely

5. Treefingers

6. Optimistic

7. In Limbo

8. Idioteque

9. Morning Bell

10. Motion Picture Soundtrack

 

 

Sjanger: Indietronica

Høydepunkter: How to Disappear Completely, Everything in it’s Right Place, Motion Picture Soundtrack

Min karakter: 10 / 10

RateYourMusic: 4.20 / 5

AllMusic: 4 / 5

 

 

 

Amnesiac (2001)

 

9ad77220eca07a3b79ee5010._AA240_.L.jpg

 

Denne ble innspilt samtidig med Kid A, og er (med visse unntak) ganske likt i stilen. Enkelte hevder derfor at dette verket kan sidestilles med B-sider fra Kid A-innspillingen, i albumform. Det er jeg uenig i, dette albumet står fint på egne ben, selv om det er mye mer ujevnt enn Kid A når det gjelder kvalitet på låtene. Den mest karakteristiske låta er Pyramid Song, som er blant bandets mest populære sanger...den blir spilt med piano og gitarer med fiolinbuer. De har også her inkludert en typisk Ok Computer-låt, i form av Knives Out. Å sjekke ut mer enn singlene fra dette albumet er egentlig kun anbefalt dersom du liker Kid A. Som en kuriositet kan det nevnes at dette album også finnes i et begrenset opplag der albumcoveret er byttet ut med en illustrert bok =]

 

Sporliste:

 

 

1. Packt Like Sardines in a Crushd Tin Box

2. Pyramid Song

3. Pulk/Pull Revolving Doors

4. You and Whose Army?

5. I Might Be Wrong

6. Knives Out

7. Morning Bell/Amnesiac

8. Dollars & Cents

9. Hunting Bears

10. Like Spinning Plates

11. Life in a Glasshouse

 

 

Sjanger: Indietronica

Høydepunkter: Pyramid Song, Life in a Glass House, Knives Out

Min karakter: 8 av 10

RateYourMusic: 3.89 / 5

AllMusic: 3.5 / 5

 

 

 

I Might be Wrong: Live Recordings (2001)

 

61dNHxcsy2L._AA240_.jpg

 

Dette er (som navnet tilsier) et livealbum. Låtmaterialet er hovedsakelig hentet fra Kid A og Amnesiac. Dessuten inneholder albumet fanfavoritten True Love Waits, som ikke er å finne på noen av studioalbumene. De har også inkludert en nydelig versjon av den sære Like Spinning Plates. På albumet Amnesiac består den av en sang spilt baklenges med Thoms stemme over… på dette albumet er baklengssangen byttet med pianospill, noe som gjør sangen til en av mine favorittlåter av Radiohead.

 

Sporliste:

 

 

1. The National Anthem

2. I Might Be Wrong

3. Morning Bell

4. Like Spinning Plates

5. Idioteque

6. Everything in Its Right Place

7. Dollars and Cents

8. True Love Waits

 

 

Sjanger: Indietronica

Høydepunkter: True Love Waits, Like Spinning Plates, Everything in Its Right Place

Min karakter: 8 / 10

RateYourMusic: 3.80 / 5

AllMusic: 3 / 5

 

 

 

Hail to the Thief (2003)

 

B000092ZYX.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Dette er bandets ferskeste studioalbum. Her har de vendt tilbake til mye av lydbildet de hadde før Kid A, men de har også beholdt noe av Kid A-følelsen. Resultatet er en slags blanding, som fungerer helt greit. Det er et bra album, jeg liker de fleste låtene, men i motsetning til de foregående platene mangler Hail to the Thief det lille ekstra. Stilmessig består albumet av typiske rockelåter (2 + 2 = 5, Go to Sleep, There There) iblandet elektroniske eksperimenter (Where I End and You Begin, The Gloaming, Backdrifts). Generelt er det rockelåtene som fungerer best. Tittelen Hail to the Thief referer forresten visstnok til måten George W. Bush vant det amerikanske presidentvalget i år 2000, selv om dette til en viss grad benektes av bandet selv.

 

Sporliste:

 

 

1. 2+2=5 (The Lukewarm.)

2. Sit Down. Stand Up. (Snakes & Ladders.)

3. Sail to the Moon. (Brush the Cobwebs Out of the Sky.)

4. Backdrifts. (Honeymoon Is Over.)

5. Go to Sleep. (Little Man Being Erased.)

6. Where I End and You Begin. (The Sky Is Falling In.)

7. We Suck Young Blood. (Your Time Is Up.)

8. The Gloaming. (Softly Open Our Mouths in the Cold.)

9. There There. (The Boney King of Nowhere.)

10. I Will. (No Man's Land.)

11. A Punchup at a Wedding. (No No No No No No No No.)

12. Myxomatosis. (Judge, Jury & Executioner.)

13. Scatterbrain. (As Dead As Leaves.)

14. A Wolf at the Door. (It Girl. Rag Doll.)

 

 

Sjanger: Blanding av indierock og indietronica

Høydepunkter: 2 + 2 = 5, There There, A Wolf at the Door

Min karakter: 7 / 10

RateYourMusic: 3.85 / 5

AllMusic: 4 / 5

 

 

 

Com Lag: 2+2=5 (2004)

 

B0001BDD5C.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Dette er et samlealbum med b-sider fra Hail to the Thief. Her er det mye elendig venstrehåndsarbeid, men de har fått med en virkelig perle i form av pianolåta Fog (Again). Dessverre er ikke den alene verdt pengene, og dette albumet får ikke min anbefaling.

 

Sporliste:

 

 

1. 2 + 2 = 5 [Live]

2. Remyxomatosis [Remix]

3. I Will [Los Angeles Version]

4. Paperbag Writer

5. I Am a Wicked Child

6. I Am Citizen Insane

7. Skttrbrain [Four Tet RMX]

8. Gagging Order

9. Fog (Again) [Live]

10. Where Bluebirds Fly

 

 

Sjanger: Blanding av indierock og indietronica

Høydepunkt: Fog (Again)

Min karakter: 4 / 10

RateYourMusic: 3.39 / 5

AllMusic: 2.5 / 5

 

 

 

In Rainbows (2007)

 

61n1I-qW0qL._AA240_.jpg

 

Dette er det første albumet Radiohead ga ut etter at kontrakten med EMI utløp. Fansen hadde store forventninger - det hadde tross alt gått fire år siden "Hail to the Thief" - og det ser ut til at forventningene i stor grad har blitt innfridd. "In Rainbows" er et skritt fremover fra "Hail to the Thief", først og fremst grunnet et mer konsist og helhetlig låtmeriale. Albumet har en stemning som minner litt om Ok Computer, med Thoms Yorkes særpregede vokal over en miks av vrengte gitarer og elektroniske lydeffekter, mens den klassiske Radioheadiske paranoien lusker i kullisene. Låtmaterialet er stort sett ganske rolig, med "House of Cards" og (albumets kanskje vakreste låt) "Nude" som typiske eksempler. "Bodysnatchers" og "Jigsaw Falling into Place" er eksempler på litt tyngre sanger, men albumet har ingen utpreget rockelåt, som for eksempel "Paranoid Android", "Just" og "Go to Sleep" fra de eldre albumene. "In Rainbows" fikk for øvrig mye ekstra medieoppmerksomhet grunnet salgsmodellen; Radiohead lar alle som laster ned albumet fra nettsiden deres bestemme prisen selv. Dette innebærer at man på lovlig vis kan laste ned albumet uten å betale for det. Det er også mulig å bestille et boxset med vinyler, CD-er, uutgitte låter og artwork. Bandet selv har ikke gått ut med offisielle salgstall for sin uvanlige salgsmodell, men uoffisielle undersøkelser indikerer på at det har vært forholdsvis vellykket.

 

Sporliste:

 

 

1. 15 Step

2. Bodysnatchers

3. Nude

4. Weird Fishes/Arpeggi

5. All I Need

6. Faust Arp

7. Reckoner

8. House of Cards

9. Jigsaw Falling into Place

10. Videotape

 

 

Sjanger: Blanding av indierock og indietronica

Høydepunkter: Nude, Weird Fishes/Arpeggi, Reckoner

Min karakter: 8 / 10

RateYourMusic: 4.01 / 5

AllMusic: 4.5 / 5

 

 

 

The Eraser (2006)

 

61hV02uyEDL._AA240_.jpg

 

Dette er Thom Yorkes soloalbum. Det minner mye om Kid A i stilen, ettersom det utelukkende består av elektroniske låter. Jeg opplever dette albumet som litt intenst, men samtidig ganske bra. Da jeg først hørte det, forventet jeg en Kid A-effekt, ettersom jeg trodde jeg kom til å elske det etter en å ha hørt det mange nok ganger…det har dessverre ikke skjedd. Albumet er ikke dårlig, men lever nok ikke helt opp til de forventningene jeg hadde.

 

Sporliste:

 

 

1. The Eraser

2. Analyse

3. The Clock

4. Black Swan

5. Skip Divided

6. Atoms for Peace

7. And It Rained All Night

8. Harrowdown Hill

9. Cymbal Rush

 

 

Sjanger: Indietronica

Høydepunkter: Black Swan, And it Rained All Night, The Eraser

Min karakter: 7 / 10

RateYourMusic: 3.55 / 5

AllMusic: 4 / 5

 

 

 

 

Bodysong (2003)

 

B0000DZGGU.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Dette er gitarist Johnny Greenwoods eneste soloalbum. Det er enda mer eksperimentelt, elektronisk og klaustrofobisk enn noe Radiohead noengang har våget å gi ut. Det ble skrevet til en film med samme navn. Albumet har sine lyspunkt, men forblir allikevel en plate for de spesielt interesserte - enten i bandet eller i filmen.

 

Sporliste:

 

 

1. Moon Thrills

2. Moon Mall

3. Trench

4. Iron Swallow

5. Clockwork Tin Soldiers

6. Convergence

7. Nudnik Headache

8. Peartree

9. Splitter

10. Bode Radio / Glass Light / Broken Hearts

11. 24 Hour Charleston

12. Milky Drops From Heaven

13. Tehellet

 

 

Sjanger: Eksperimentell elektronika / soundtrack

Høydepunkter: Moon Thrills, Tehellet, Iron Swallow

Min karakter: 5 / 10

RateYourMusic: 3.46 / 5

AllMusic: 3 / 5

Endret av cun
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

thx kai ^.^

 

Fin guide, ja. Du kunne ikke ha med tracklists, da?

 

Ser vi tidvis er uenige i hvilke låter som er best fra de ulike albumene. You, Planet Telex og Like Spinning Plates (fra Amnesiac) burde være med ;)

6391056[/snapback]

tracklists er lagt til. jeg var forresten forberedt på at noen ville være uenig i låtvalget...det viser jo egentlig bare at radiohead har skrevet store mengder bra musikk :thumbup:

Lenke til kommentar
Jeg føler at det skjedde noe med Radiohead etter Kid A. Det som jeg likte med bandet, forsvant med det albumet og kom aldri tilbake. Derimot la de jo om stilen til noe som faller i smak hos mange andre igjen, så jeg skjønner hvorfor de fortsatt er populære, og hvorfor mange setter Kid A så veldig høyt.

6396406[/snapback]

Jeg foretrekker Kid A når jeg skal slappe av, fordi det så og si bare er en rolig instrumental hele veien (så og si). Egentlig foretrekker jeg "The Bends"-Radioheaden.

Lenke til kommentar
Bra skrevet, du bør søke på skribentjobb hos www.kulturo.no.

6396127[/snapback]

takk for tipset, det kan godt hende jeg sender inn en søknad i løpet av de nærmeste dagene..

 

Flott jobbet.

6396382[/snapback]

takk :]

 

Flott tråd, men hvor ble det av 10/10-erne?  :)

6396414[/snapback]

logikken bak det var at the bends er det beste av albumene, selv om det ikke her helt perfekt. men det (og kanskje et par album til) fortjener nok muligens en 10, ettersom det perfekte album ikke eksisterer..

Endret av Sondre^^
Lenke til kommentar

Det geniale med Radiohead er at de gikk fra å lage mer eller mindre tradisjonell rock til å lage noe helt unikt, noe mange ikke tålte (bl.a. den kisen her).

 

Here’s a little bit of history, just in case you’re twelve years old or something: There once was a band called Radiohead who made two pop-rock albums, followed by a gigantic nerd opus called OK Computer that set the world’s population of dweebic collegiate brow-furrowers on fire like so many lighters at a Bon Jovi encore. After that, Thom Yorke had a stroke and forgot how to make words with his mouth, and Jonny Greenwood decided that he was too smart for tunes. Since then, they’ve been periodically plopping out bewildering hunks of semi-musical garbage which nerds pretend to enjoy in order to seem smart.

 

Det er morsomt skrevet, men mannen sipper over at de ikke lager vanlig rock lenger.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
*liten bump*

Bra skrevet Sondre^^

Radiohead er et band jeg lenge har tenkt til å sjekke ut, men har aldri hatt tid(eller penger for den sags skyld). Hvor bør jeg egentlig begynne? Kronologisk eller med de antatt beste albumene?

6605514[/snapback]

takk =]

jeg vil anbefale å starte med det du tror passer din musikksmak best..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...