Gå til innhold
Trenger du hjelp med internett og nettverk? Still spørsmål her ×

hva er subnett og nettmaske?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

subnet er som navnet tilsier, et under-nett av et større nett.

nettverksmaske også kjent som subnetmask er maskeringen av ip-adressen for å skille nettverkID fra hostID.

 

Håper det ga deg litt mer innsikt og får lyst til å lese mer om det, skrive foredraget ditt gidder jeg ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enkelt forklart, er subnetting vanligvis oppdeling av et IP nett i mindre deler, altså mindre IP nett. Har fordeler og ulemper, avhengig av behov og forbruk.

(en kan også slå sammen mindre IP nett til større nett, dette kalles supernetting).

 

Gateway er en standard adresse alle IP pakker blir sendt til dersom destinasjonen (den som mottar) befinner seg uten for samme IP nett. Det er da gateway sitt ansvar å sørge for at trafikken går frem og tilbake. En gateway pleier som regel å være en brannmur/ruter eller en kombinasjon.

Lenke til kommentar
Gateway er en standard adresse alle IP pakker blir sendt til dersom destinasjonen  (den som mottar) befinner seg uten for samme IP nett. Det er da gateway sitt ansvar å sørge for at trafikken går frem og tilbake. En gateway pleier som regel å være en brannmur/ruter eller en kombinasjon.

5466122[/snapback]

Feil!

En gateway er ikke en standardadresse som alle pakker blir sendt til.

Default gateway er den adressen man sender alle pakker til som skal til hoster som ikke står definert med en annen gateway i routingtabellen på din lokale maskin.

 

En gateway er pr definisjon en router da dens hovedoppgave er å dytte pakker fra et nettverk til et annet.

Lenke til kommentar

Hmmm...

 

Konseptene bak dette kan være ganske vanskelig å forstå uten en god del bakgrunnsstoff, men jeg skal prøve å forklare dette enkelt...

 

På ett nettverk må man ha noe som kan identifisere hvilken maskin en annen prøver å snakke med, en adresse. Adressesystemet brukt på internett består av 4 oktetter(eller mer populært kalt bytes). Som du kanskje vet er de fleste datamaskiner digitale, så den minste tallenheten man har, bit, kan ha to verdier, 0 eller 1, en oktett består av åtte slike bits. Dette gir mulighet til 256 forskjelllige variasjoner, tall fra og med 0 til og med 255. IP adresser oppgis vanligvis i "dotted notation": fra og med 0.0.0.0 til og med 255.255.255.255, men dette er bare for å gjøre det lett for mennesker å lese, egentlig er alle 32 bitsene til sammen ett tall(IP adresser kan også oppgis i desimal form). Dette gir tilsammen over 4,2 milliarder kombinasjoner. Denne typen IP adresser ble kalt IP v4.

 

Man så tidlig at man trengte ett system for å dele dette opp i mindre grupper, og ikke alle trengte like mange adresser. Dermed fant man på konseptet nettverksadresser, altså en del av ip adressen som viser hvilket nettverk den IP adressen skal til, og nettverks klasser, som sier hvor stor del av IP adressen er for nettverks adressen, og hvor stor del man kan bruke til enheter på nettverket. Det er fem klasser, hvor tre av dem brukes på internett til vanlige nettverksadresser;

 

Klasse A, hvor den første oktetten er nettverksadressen, feks 2.x.x.x, og man har tre oktetter man kan tildele maskiner, dette gir over 16 millioner adresser. En klasse A adresse kjenner man igjen på at det første tallet er fra og med 0 til og med 127.

Klasse B, hvor de to første definerer nettverksadressen, feks 130.1.x.x, hvor man har to oktetter som kan brukes på maskiner i det nettverket. De to oktettene man står fri til å gi maskiner gir tilsammen over 65000 adresser. Et klasse B nett vil ha 128-191 i første oktett.

Klasse C, hvor man bruker de tre første oktetter for å definere hvilket nettverk adressene tilhører, feks: 200.1.1.x, og man har da 256 forskjellige variasjoner. Et klasse C nettverk har 192-223 i første oktett.

 

Til sammen har man da 128 forskjellige nettverk innen klasse A, over 16 tusen i klasse B, og over to millioner klasse C nettverk.

 

Det var lettere å lage rutere for ett nettverk med slike inndelinger, siden den bare trenger å holde styr på hvor nettverkene er i forhold til dens porter, i stedet for å holde styr på hver enkelt maskin på hele internettet.

 

Vel, man fant etter hvert ut at denne faste inndelingen ikke var helt perfekt da, man hadde vært ganske løshåndet med fordelingen av IP nettverk, og hadde nesten ingen klasse A igjen, og det ble ganske lite B nettverk igjen også. Dessuten var det et lite smidig system, noen trengte mer adresser enn 256, men mye mindre enn 65536, og dermed ville mange adresser bli bortkastet. For å løse dette fant man på konseptet nettverksmaske. Dette er ett tall på fire oktetter(32 bits) som sier hvilke bits av en IP adresse er nettverks del, og hvilken er host delen. Dette indikeres ved å dele ha 1 på de bit plassene i masken som indikerer nettverk, og 0 på dem som tilsvarer hoster. Jeg vet dette kan være vanskelig å tenke seg, så jeg skal prøve å illustrere med noen eksempel:

 

11.0.0.0 er et klasse A nettverk, siden man i et klasse A nettverk kan bruke de tre siste oktettene til enheter, vil man ha nettmaske 255.0.0.0 for et slikt nettverk. La oss se dette i binær form:

IP: 00001011 00000000 00000000 00000000
NM: 11111111 00000000 00000000 00000000
   |nettverk|--------- Hoster ---------|  

Som du ser, er bitsene som tilsvarer delen for nettverket satt til 1, mens de som definerer host er satt til null. At man fant på dette tilater også at folk kan dele opp nettverkene sine internt, for å lage mer logisk adressering for sitt nettverk. Si for eksempel att eierene av 11. nettverket finner ut de har lyst til å ha faste serier for hver avdeling, som lett skal kunne ses fra adressen hvor hører hjemme. De trenger ca 100 nettverk(de er en stor organisasjon). Den minste mengden bits som kan indikere mer enn 100 er 7. Å dele opp et klassefullt nettverk i mindre deler kalles subnetting.

IP: 00001011 0000000 0 00000000 00000000
NM: 11111111 1111111 0 00000000 00000000
   |nettverk|Subnett|-------Hoster------|  

Dermed vil hvert subnettverk ha nettmaske som indikerer dette. 11111110 i binær er 254 i desimal, så da får man 255.254.0.0 i nettverksmasken. man har da 128 subnett, 11.0.x.x - 11.1.x.x er det første, 11.2.x.x - 11.3.x.x er det andre osv. Det betyr at ruterene som fordeler pakkene internt i organisasjonen lett kan se hvilket subnett en adresse tillhører, for rutere utenfor organisasjonen holder det vanligvis å tenke på nettverket som 11.x.x.x, dermed sparer de plass i sin ruting tabell.

 

Man kan også gå andre veien, slå sammen flere nettverk til et supernett. Dersom organisasjonen i eksempelet eide både 10. og 11. kunne de velge å, for eksterne enheter bli sett slik:

IP: 0000101 0 00000000 00000000 00000000
NM: 1111111 0 00000000 00000000 00000000
   |nettvrk|^|---Interne adresser-------|
       Supernett        

Som du ser, har jeg her ikke mer med subnettene, dette er fordi enheter eksternt fra nettverket ikke egentlig bryr seg hva som er der. I realiteten kan man ikke bruke 10.x.x.x IP adresser på internett, siden disse er avsatt til private adresse områder, og ikke vil rutes, men det er ikke så farlig for dette eksempelet.

 

Jeg er litt usikker på hvor mye dypere jeg skal gå inn i dette, dette er et emne som kan fylle hele kapitler i lærebøker, siden man trenger forståelse av mye forskjellig for å virkelig forstå tanken bak dette systemet. Men jeg tror jeg slutter av der for nå, så får du heller spørre oss hvis det er noe du lurer på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
så en nettverksmaske er generelt der kun for å maskere ip adresser for å skille nett-ID fra Host-Id?

5483819[/snapback]

 

Slik at en enhet kan vite hvilken del av en ip adresse er for en host, og hvilken del er felles for hele (sub/super)nettverket, ja. Hvis en maskin skal sende en pakke til en annen, vil den sjekke om IP adressen til mottaker er lik maskinens egen adresse i de bitene som er indikert med 1ere i nettmasken, er den delen lik, vet maskinen den andre er på det samme nettverket, og man kan dermed kommunisere direkte med den, hvis ikke, regner den med mottaker er på ett annet nettverk som kan nås via default gateway/route.

 

Det er forresten snakk om logiske nettverk, så enhetene kan være koblet til samme nettverk fysisk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...