Gå til innhold

En sjokkerende julehistorie


Anbefalte innlegg

Dette innlegget var egentelig ment for deppe tråden, men følte det fortjente en egen tråd. Opprettet et eget brukernavn bare for å poste denne posten. Vil ikke at hverken jeg eller henne skal bli gjenkjent, selv om vi ikke er så gode venner. Les, tolk det du leser, og ta lærdom av det du leser!

 

Ok, dette har uten tvil utviklet seg til å bli den mest betydningsfulle julen for meg noen gang. Skulle ønske det gikk ann å være anonym på noen innlegg, men siden dette ikke går kan jeg ikke skrive alle opplysningene rundt dette jeg nå skal fortelle om, siden det kan førte til at noen vet hvem jeg snakker om.

 

I kveld satt jeg og jobba med å encode noen filmer og greier, og begynnte nesten å komme i julestemning. Snakka litt med folk på msn, og slappa egentelig helt av.

 

Det er ei jeg har snakka litt med i det siste, og som jeg egentelig ikke kjenner så godt. Men vi har snakket om veldig dype ting med hverandre slik som følelser, sex og andre litt flaue ting å snakke så åpent og ærlig om. Ellers så kjenner vi hverandre ikke så veldig godt.

 

Tidligere har jeg spurt henne om ting som seksuel deby, og om hva hun tenkte om det og litt slikt. Hun svarte at hun hadde debutert, og at man må vente til man er helt trygg på den man gjør det og slikt. Veldig fornuftig jente. Andre ting vi har snakket om er følelser og gutter (selv om jeg er gutt selv :p) og hun sier at hun har hatt det veldig opp og ned i det siste. Hun har sliti med en gutt som ikke tar et nei for en nei, og mer som hun ikke vill gå så mye mer inn på. Hun nevnte også sånn i forbifarten at hun har en som bare var ute etter sex med henne, og det syntes hun var litt irriterende i lengden.

 

Hun er veldig glad i idrett, og setter det veldig høyt opp. Hun driver masse med det, og som et resultat av dette er hun slank og pen. Hun er også veldig hyggelig, grei snill og kommer alltid med et godt komplemang. Rett og slett ei knall jente jeg egentelig irriterer meg over at ejg ikke er bedre kjent med.

 

Jo, tilbake til i kveld. Hun logget seg så på rundt kvart på tolv. Av en eller annen merkelig grunn så var hun mye på messenger om kveldene. Samtalen startet med en hyggelig "god jul" og det store sp.målet om hva som hadde liggi under treet. Jeg snakket om at jeg syntes årets gaveinnhamstring var litt kjedelig fordi jeg viste hva jeg fikk før jeg pakket opp.

 

Kommer så inn på at jeg hadde tenkt til å kjøpe en gave til henne også i år, men at det bare ble med tanken. Dette pga. tidspress og pengepress og mangel på ide om hva jeg skulle kjøpe. Hun svarte forbausende nok at hun hadde vært i samme tankebaner, noe som jeg ble litt glad for. Vidre i samtalen snakker vi om daglidagse ting som hva vi skal vidre i ferien og slik. Ramser opp alle familieselskapene vi vil gå glipp av.

 

Jeg spør hvordan det _egentelig_ går med henne. Jeg vet fra tidligere samtaler at hun har hatt litt kjærlighetsproblemer virker det som, og litt problemer med at hun mistet ei veninne som døde tidligere i høst. Hun svarer at hun har skrevet litt dikt om dette, og at hun føler at hun får ting godt ut ved å gjøre dette. Hun sender meg et dikt, og kort oppsumert går det slik;

 

Når du er i nærheten gjør du meg glad.

Når jeg er trist, gjør du meg glad

Du er min venn, hadde du bare vist hva du betydde for meg.

 

Dette er ikke ordrett sitert i tilfelle noen hadde kjent det igjen. Jeg leser diktet, og regner med at dette bare er et vanlig "litt kjærligjetsdeppa" dikt, og takker ja til et dikt til. Hun sier at dette er et dikt fra da hun var litt nede, og tviler litt på om hun vil "utsette" meg for det. Diktet kom, og gikk ca alla dette (oppsumert og skrevet om slik at ingen kan spore det):

 

Jeg er her sammens med mine aller beste venner, men vennskap er som glass, det knuser som ingen ting. Jeg føler meg ensom innvendig og lengter etter en venn. Jeg føler meg unormal. Mine arr på armen er gjemt under genseren.

 

Jeg lurte jo på hvem disse diktene handlet om, og spurte om dette. Det første var vist bare en samling av venner det handlet om. Det andre handlet om at hun følte at hun skle mer og mer ut av vennegjengen og følte seg utrygg. Etter at hun skrev det ble det vist bare værre og værre.

 

Jeg ble litt interisert og lurte på hva som hadde skjedd. Hun sa hun har hatt et tungt år, men at det begynner å komme seg nå. Nok en gang regnet jeg med at det bare var no jenter og kjærlighet å gjøre igjen.

 

Men så feil jeg tok. Hun fortalte at hun hadde stengt venner mer og mer ute, og trenet for å dekke over det tapet. Hun følte at hun savnet noen venner å kunne fortelle alt til. Alt det som hadde skjedd i år.

 

Jeg begynnte så å legge ut om hvordan jeg har hatt det det siste halvåret med ei veninne som har blitt gravid og som valgte å holde det hemmelig for så å ta abort. Snill som hun er, spør hun så hvordan det går med meg nå om dagen da. Jeg svarer som det er, jeg er 100% på bena og inten ting galt med meg. Jeg spør så igjen om hun vil fortelle meg gjennom det hun har opplevd i året som har gått.

 

Hun nøler litt, og jeg spør om jeg kan ringe henne hvis det er lettere å snakke over tlf. Jenter pleier å like sånt vettu ;) Men hun ville ikke det, hun sa hun kom til å begynne å gråte. Jeg forklarte at det bare er deilig å gråte over ting, og at jeg selv gråt masse da jeg fikk vite om denne veninnen som var gravid. Hun insisterte på å fortsette å snakke over msn, og jeg syntes det var ok selv om jeg liker å snakke om litt mer alvorlige ting over tlf da det er lettere å vise følelser der. Plutselig setter hun igang, og jeg tør ikke sitere samtalen ordrett, men oppsumerer den. Den var ca like direkte som jeg forteller her nå:

 

"Det er to store ting som har skjedd i år. Den ene er litt mer alvorlig enn den andre.

 

Jeg var på familieferie i sommer og der dro jeg på en fest med noen jeg møtte der. Da jeg kom til festen var det syv gutter og meg der. Det endte med at fem av de voldtok meg mens de andre slo og sparket meg. I høst har tre av dem gjenntatt dette tre ganger, dratt meg inn i bilen og voldtatt meg igjen. "

 

Jeg var jo helt sjokkert, og spurte nok en gang om jeg kunne ringe henne. Hun svarer bare at hun ikke er i stand til å snakke. Hun forteller vidre:

 

Siste gang de kom var fredag for en uke siden. Da ble tilslutt mine foreldre innformert, og søndag for en uke siden var det politi og legevakt, og resten av uken gikk med til snakk, snakk og atter snakk. Men selv om jeg har snakket så mye om det, så gråter jeg like mye hver gang jeg tenker på det. "

 

Jeg (altså jeg som forteller dette), sitter nå helt i sjokk! Hvem hadde trodd at henne av alle skulle bli utsatt for noe så grusomt! Og oppi julestria og det hele!

 

Jeg gjenforteller vidre det hun sa:

 

I tillegg til dette så mener flere at jeg har utviklet anoreksia. Så det har vært en kamp mellom meg og mine foreldre om jeg skal bli innlagt eller ikke. Så det har vært et tøft år kan man si. "

 

Ok, nå var jeg helt satt ut! Hvordan svarer man til dette? Hva kan man egentelig som god venn gjøre? Denne stakkars jenta som er så vanvittig snill og som alltid kommer med gode komplementer har blitt utsatt for de værste ting her i livet, og alt dette på samme året: en nær veninne av henne har gått bort, foreldrene mener hun må legges inn for å behandle anoreksia, og åppå det så er det noen griser av noen gutter som voldtar henne!!! Akkuratt nå så er jeg så sinna at.... AGNKLRJKLØQ"#HJO¤UIP"#HO Får det ikke ut på noen måte!!

 

Så til dere som leser dette, ta erfaring av dette! Ta godt vare på vennene deres. Ikke la folk brenne inne med slike ting! Det ødelegger folk totalt. Vis hensyn og grav litt ekstra. Og viktigst av alt, vær til å stole på!

 

Og til dere som en eller annen gang har tenkt i de baner å voldta. (Helt ærlig så har jeg faktisk sett fordelene av dette selv i ett og svakt øyeblikk iløpet av mitt korte 17årige liv, selv om jeg er den roligste gutten i klassen) TENK FØR DERE HANDLER! DERE VET IKKE HVA DERE UTSTETTER HENNE FOR! Tenk å frarøve noen det helligste her på jord via vold og tvang! Det er så diskusting at jeg klarer ikke å sette ord på det engang.

 

Etter å ha fått vite dette måtte jeg sitte i en halvtime i tlf med ei annen veninne som ikke kjenner henne dette gjelder for å gjennfortelle hele greine og få noen gode råd og bare få ut frustrasjonen.

 

Her jeg sitter nå er jeg så sinna og lei meg at jeg tror nesten jeg ville offret hva som helst for at dette ikke skulle skjedd! Hvorfor i alle dager gjøre noe slikt mot henne? Hun som var så uskyldig og snill mot alle? Hun som slet litt fra før av og søkte litt kontakt? Det er så feigt at jeg blir kvalm!

 

Håper dette innlegget har satt igang noen tanker, og at folk tenker seg ekstra om selv om det er mitt i jula nå. Beklager hvis jeg har ødelagt julen for noen, men slike ting tar ikke ferie. Og vi må bare alle be om at slike ting en dag tar slutt og at mennesket kommer på bedre tanker enn å ville ødelegge folk for livet bare for å følge et par lusene instinkter!

 

JEG BLIR KVALM!

 

 

 

Er det noen som har no tilps til hjelp til meg? hva kan jeg gjøre for henne? Hva kan jeg si? Burte jeg dra hjem til henne? Jeg har bare vært hos enne en gang før, og kjenner henne egentelig ikek så godt? Jeg trenger hjelp til å støtte henne opp i denne harde tiden!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror at jeg bare ville være der for henne, snakke med henne, vise at det ihvertfall er noen som bryr seg :) det er ihvertfall noe jeg setter pris på. Når det kommer til om du burde besøke henne, spør, og respekter valget hennes samme hva det er, tror det er til det beste.

 

Til de som går med tanker om voldtekt, enten dra'n, eller rett og slett skaff dere noen som elsker deg og du liker, sex er vel egentlig noe man skal nyte sammen, ikke noe ekkelt og tvangspålagt :p hold instinktene inne ;)

Lenke til kommentar

Fortell henne at du er der hvis hun trenger noen å snakke med. Hun stoler jo åpenbart på deg siden hun tør å åpne seg sånn til deg som hun har gjort. Hun har vært utsatt for mye press så du må ikke presse henne til å snakke om det, det får helsepersonell gjøre. Bare vær der som en venn, hun trenger det nå.

Lenke til kommentar

Hva skal man si til slikt? Stakkars jente. Kjenner jeg blir lei meg. Og det er spesielt nå i jula. Alt det gode blir bedre, og alt det dårlige blir verre. Alle følelser blir forsterket. Er glad hun åpnet seg for noen. Typisk for slike historier er at de ender med et hopp fra en høy bro. Virker som om det var et smart trekk av henne å åpne seg for deg. Du virker som en sympatisk og smart fyr. Som abrj sa; ikke press henne. Bare vær der. Hun har tydeligvis tillitt til deg. Bruk det til noe godt :)

Lenke til kommentar

Takk for god hjelp. Selv er jeg helt slått ut. Skjønner ikke hvordan no sånt kan skje, ihvertfall ikke med henne så snill og forsiktig hun er.

 

Trym87, sant det du sier om at jeg burte respektere hennes avgjørelser om slike ting. Jeg skal prøve å spørre henne om det meste jeg kan komme på som kan være til hjelp så får heller hun godta eller avslå. Ofte lettere det enn å spørre selv.

 

abrj, ja, er det jeg er litt usikker på. Hvor går grensen som venn og hvor går grensen som hobbypsykolog? Skal jeg snakke med henne om det? Skal jeg grave om det? Selv vet jeg at det ofte er deilig hvis den du snakker med drar ting litt ut av deg så slipper du å måtte prakke det på en.

 

Agres, som du sier, typisk at noe slik skal skje i jula. Heldigvis så ble jula en stopper for dette forferdelige og et vendepunkt. Nå kan det bare gå en vei med henne, og den veien skal hun få all den hjelpen hun trenger på!

 

Som du sier, slike historier ender ofte med et hopp fra en høy bro. Jeg ser hvor enket det hadde vært for henne å gjennomført noe slikt med tanke på at hun har ei veninne som også gikk bort i høst. Det er bare en syk, men realistisk tanke å tenke! Er utrolig glad for at hun sa ifra til noen før det var for sent. Nå håper jeg bare politiet får satt en stopper for dette, og at vi rundt henne kan hjelpe henne med de indre sårene.

 

Agres, du sier at det var smart av henne å åpne seg for akkuratt meg. Jeg skal fortelle deg noe litt skremmende, men samtidig artig: (ha i tankene at jeg og de dette gjelder er bare 17 år)

 

To ganger tidligere i høst har to forkjellige jenter åpnet seg for meg. Det har riktignok ikke vært like alvorlig som dette, men ikke så langt unna. Hun ene var bla. blitt ufrivillig gravid, og måtte gå å holde på dette uten å fortelle noen om det.

 

I tillegg så har det seg slik at nå i desember så har jeg bare følt en liten trang til å sende mld til henne det her gjelder. bare sende noen koslige hvordan har du det i dag meldinger avsluttet med kos og bryr meg om deg. Dette har liksom bare falt meg inn helt ut av det blå, uten at jeg viste om noe av dette her. Har ikke hatt så vedig mye kontakt med henne siden sommeren, annet en litt msn.

 

Nå skjønner jeg hvorfor jeg gjorde det....

 

Tusen takk for svar. Dere hjelper meg med å takle dette, og forhåpenteligvis går dette utover henne iht hvordan jeg forholder meg til henne. Tusen takk og en vidre god jul :)

Endret av deppe_tråd
Lenke til kommentar

Fy f*en det er mye ondskap i verden. Jeg er ikke kristen, men når jeg hører om sånne personer, så blir jeg overbevist om at djevelen har tatt over enkelte av jordens mennesker.

 

Når det er sagt, så synes jeg det er en veldig fin ting du gjør, at du snakker med henne. Jeg har selv hjulpet en nettvenninne (vi er nå mer kinovenner enn nettvenner) gjennom en tung periode, og jeg merket at hun satt veldig stor pris på det. Hun har senere sagt at jeg hjalp henne til å ta riktige valg og at jeg ikke visste hvor mye jeg betød for henne i den perioden. Det var ikke like alvorlig som det som har skjedd med din venninne, men hvem som helst setter pris på hjelp, og alle fortjener det.

Lenke til kommentar

deppe_tråd: Det bra du har guts til å snakke med henne. Respekt. Selv har jeg kommet borti en sitasjon som ligner litt men likevel er litt ulik. (Vil ikke gi detaljer.)

 

Du har gjort mer enn mange ville ha gjort, du har vært en venn, det er faktisk ikke lett som ingenting å snakke om sånt. (Har drevet meg til gråten for å si det sånn). Men det er bra du snakker med henne og hjelper henne. Det kan sikkert være lurt å anbefale psykolog for henne. (Å mase vil jeg si egentlig ikke er helt dumt her, SÅ LENGE DET IKKE GÅR OVER TIL PRESSE henne til det...)

 

og som Afseth sier, FY FAEN så mye dritt det er i verden. Det er bra det finnes slike som deg "deppe_tråd" som prøver å gjøre noe godt!

Lenke til kommentar

Hehe, bra nick eller :p deppe_tråd. Hadde egentelig tenkt å skrive om dette på deppe tråden, men følte det fortjente en egen tråd.

 

Som du sier afseth, det er mye dritt her i verden ja! Jeg er kristen selv, og klarer ikke å ordlegge meg på hvor vondt jeg har av hennde dette her gjelder! Finner ikke sterke nok ord. I natt ble jeg liggende våken til kl. 05, og våknet kl. 11 igjen, noe som er veldig unormalt i ferien. Så ja, det går litt inn over meg dette her, men håper det hjelper henne... Driver nå å forbreder meg til en samtale med henne i kveld. Regner med at hun kommer en tur på msn, og har tenkt til å spørre om det er ok at jeg tar en tlf. til henne. Syntes det er mye deiligere å snake om slike ting der.

 

Nå har jeg kastet bort halvannen time med folk jeg har snakket med dette her om i tlf :p Har ringt litt med u.presten i kirken der jeg går, og det hjelper vanvittig mye å få snakket om det.

 

Men nok en gang, jeg klarer bare ikke å få det ut av hodet hvor ille hun må ha hatt det med seg selv! Tenk det at du har blitt, mot din vilje, voldtatt av en gjeng med antagligvis eldre og ukjente gutter som du ikke har noe lyst til i det hele tatt! Du må gå å holde det inni deg, du er for redd til å snakke. Tre av disse guttene oppsøker deg hjemme, drar deg inn i bilen sin, og gjenntar handlingen. Tenk hvordan det må føles for henne når hun blir dratt inn i den bilen igjen og VET hva som kommer til å skje, og det er ingen ting hun kan få gjort med det! De tar fra henne alt som heter frihet, og gjør så hun føler seg så mindreverlig at hun ikke tør si det til noen engang. Det er så kvalmt at jeg kan ikek få satt ord på det engang!

 

Agh, vondt i magen av sinne og medlidenhet...

Lenke til kommentar

uff, verden er ille. har ikke opplevd personer med slik historie, men liknende (meg og ja)

Pa den lyse siden, det forste jeg sa til den ene bestevenninen min etter a ha lest dette var

 

meg: bare vite dette :D

meg: du er verdt vanvittig mye for meg:D er sa sinnsykt glad i deg :D

 

merket tarene trillet :(

 

For meg er grensen mellom venn og hobbypsykolog liten og vag. kanskje du tror du "leker" psykolog, men i virkeligheten sa bryr du deg bare om personen og prover a hjelpe personen med ditt syn.

 

Det gjorde jeg med en vennine som slet med vennene sine. jeg forklarte det med at de kanskje ikke forstod hennes mate a bringe frem det hun ville. Jeg hadde ikke tenkt a leke psykolog, men jeg provde a hjelpe hun ut av en situasjon som forvirret og odela henne.

Lenke til kommentar

Sant sant christian.

 

Har nå fått beskjed fra en moderator om at han vil slette denne kontoen fordi jeg har en annen konto her på forumet som jeg bruker aktivt. Så hvis jeg ikke svarer no mer på tråden, så er det fordi kontoen min har blitt slettet.

 

 

 

Det jeg aller helst vil oppnå med denne tråden er at folk ser hva det faktisk ligger bak en voldtekt! At folk skjønner hva dette gjør med folk. Håper også at leserene kan tenke litt mer på andre og være litt mer medmennesklige. Bry seg litt mer.

 

Tusen takk for alle svarene jeg har fått!

 

EDIT: Ser ut til at jeg får lov til å beholde denne kontoen til denne tråden dabber av. Tusen takk til moderatorene for dette.

Endret av deppe_tråd
Lenke til kommentar

det med at mennesker burde bry seg, vel det burde ikke bare denne traden fortelle oss. denne situasjonen burde fa de fleste til a tenke og vise omtanke for personen. men det finnes langt mindre verre tilfeller som ogsa krever medmenneskelighet.

 

 

nar det gjelder a ikke vite hva en skal si. Ingen forventer at personen som sitter pa andre siden skal vite svarene. fatallet vet hva svaret er for en som har blitt skjendet.

Egen erfaring viser at dersom en viser at en bryr seg, og genuint er der for a bry seg om personen sa gir det et lys i tilvarelsen.

 

na vil noen sporre; hvordan viser en seg genuint interessert a vare der?

Finnes ikke noe svar for det. Eneste stikkord er at du ikke maser deg frem til svar, men svarer personen, bryr deg, kanskje gir som oppmerksomheter som viser at noen er der og setter pris pa henne.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...