Definisjon av sosialdemoktrati anyone?

[aspyr 1]

Hei, som emnetittelen sier skulle jeg gjerne hatt en definisjon på hva et sosialdemokrati er. (finner ikke noe ordentlig på google) Litt kjedelig å komme uforbedredt til foredrag i historietimen

 

Og nei, det står ikke i boka.

[Snillingen 22]

sosialdemokrati, oppr. bet. på den form for sosialisme som spilte en vesentlig rolle i 1848-revolusjonene. I siste del av 1800-tallet ble bet. brukt om hele den sosialistiske bevegelsen. Partiene innenfor bevegelsen ble i 1889 organisert i Den annen internasjonale. Partiene rommet både moderate og revolusjonære grupperinger, og etter hvert fikk de moderate et tallmessig overtak. Bruddet kom i de fleste partier i tiden rundt 1. verdenskrig, og særlig som en følge av den russ. revolusjon. S. ble da bet. på de moderate, revisjonistiske partiene, mens de revolusjonære gikk over til å kalle seg kommunister. Utover i 1920- og 30-årene ble den sosialdemokratiske teori gradvis utviklet, men nasjonale særdrag gjør det vanskelig å omtale den som én klar ideologi — det er mer tale om nær beslektede holdninger. Revolusjonære mål, som opphevelse av den private eiendomsretten til produksjonsmidlene, ble utvannet og etter hvert fjernet fra programmene, og sosialdemokratene ble bærere av det den sv. statsviter og redaktør H. Tingsten kalte en "allmenn velferdsideologi".

 

kilde: caplex.no

 

sosialdemokrati

betegnelse som siden omkring den russiske revolusjon 1917 har vært brukt både om moderate og reformistiske former for sosialisme og om partier som bekjenner seg til en slik sosialisme. Tidligere ble betegnelsen brukt videre, særlig om arbeiderpartier, enten disse var klart revolusjonære eller mer reformistiske. Uttrykket dukket først opp i Frankrike, i revolusjonsåret 1848, og ble brukt om Louis Blanc og hans tilhengere.

Den sosialdemokratiske teori har ikke et selvstendig utspring. Den oppstod gradvis og som en reaksjon på ensidigheten i de opprinnelige former for sosialisme, særlig Marx'. Teorien kan derfor betraktes som en revisjon av (den marxistiske) sosialisme. Sosialdemokrater omtales således også av marxister som revisjonister. At sosialdemokratisk teori ble utviklet gradvis, og av mange, har ført til at den er blitt svært lite enhetlig. Det er ikke rimelig å omtale sosialdemokratisk teori som én lære, eller en distinkt ideologi. Snarere utgjør den et sett av nært beslektede holdninger.

 

Den første betydningsfulle sosialdemokrat var tyskeren Eduard Bernstein (1850–1932). Han innvendte mot Marx at selv om den økonomiske basis i samfunnet kanskje er den viktigste historiske drivkraft, så spiller overbygningen, bl.a. politikken, en viktig selvstendig rolle. Siden det er slik, hevdet han, skal og bør man arbeide politisk og parlamentarisk for å oppnå konkrete forbedringer her og nå, og ikke bare gjennom klassekamp forberede seg til en endelig revolusjon (som kanskje ikke vil komme). Med forbedringer tenkte Bernstein på økonomiske og sosiale forbedringer for de fattigste, dvs. for arbeiderklassen. Hans budskap var altså et budskap om gradvis levestandardhevning for de lavere sosiale lag. Dermed var det også et krav om sosial utjevning. I nyere språkbruk kan sosialdemokratisk politikk sies å være velferdsstatspolitikk.

 

Sosialdemokratiet er hovedsakelig en vestlig politisk tankeretning. Klart sterkest står det i Nordvest-Europa – i Storbritannia, Tyskland, Benelux-landene og Skandinavia (se sosialdemokratiske partier). I disse områder er det den helt dominerende retning i arbeiderbevegelsen og har også sterkt influert statsstyret og samfunnsutviklingen generelt. Andre steder i Europa er arbeiderbevegelsen ideologisk mer splittet. Her har det vært sterke kommunistiske partier. I enkelte land kunne disse til og med være like sterke som, eller sterkere enn, det sosialdemokratiske parti, som i Italia, Frankrike og Finland.

 

kilde storenorskeleksikon.no

[aspyr 1]

Tusen takk for svar, burde kanskje ha tenkt på leksika selv

Får unnskylde meg med at jeg er trøtt