Gå til innhold

Positive og negative sider ved LO


FpsStu

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det er mye som er galt med det bildet fagforeningene prøver å tegne av seg selv. De prøver blant annet å fremstille det som om streik er et våpen som brukes mot arbeidsgiver, men det er feil. Streiken i seg selv er ikke så mye å skryte av. En streik innebærer ikke noe annet enn at en gruppe arbeidere nekter å jobbe for den lønnen de blir tilbudt. Med mindre arbeiderne virkelig er ekstremt underbetalte er det sjelden vanskelig å erstatte dem. Det som gjør streiken til et våpen er fagforeningens evne til å forhindre arbeidsgiveren fra å ansette andre. Det er fagforeningens bruk av vold og trusler mot eventuelle streikebrytere som gjør det mulig å presse lønningene opp. Dette er ren mafia-virksomhet. Og -- det er noe som rammer andre arbeidere. For streikebrytere er kun mennesker som er villige til å arbeide for lavere lønn enn det som de fagorganiserte krever. Streikebryterne er mennesker som anser jobben de tilbys for å være bedre enn ethvert annet tilbud de har. At streikevaktene nekter dem å ta disse jobbene gjør at de må ta til takke med andre -- enda dårligere -- tilbud. Den virkelige kampen er derfor mot andre arbeidere, ikke mot arbeidsgiver. Dette er helt logisk. Konkurranse finner alltid sted mellom selger og selger, eller kjøper og kjøper -- aldri mellom selger og kjøper. Selgerne av arbeidskraft konkurrerer med andre selgere av arbeidskraft, og tjener på begrense tilbudet av arbeidskraft. Og det er dette en fagforening forsøker å gjøre. En fagforening er å betrakte som en monopolist, og trakasseringen av såkalte "streikebrytere" er å sammenligne med en monopolist som bruker vold for å forhindre konkurranse og for å opprettholde monopolet sitt.

 

Så, at streikevåpenet er noe som rammer andre arbeidere er jo noe å tenke på den 1. mai. Denne dagen går jo under navnet Arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. Men det er jammen ikke mye solidaritet å spore. Fagforeningene søker å beskytte sine medlemmer mot konkurranse fra andre arbeidere. Vi ser også at de forsøker å stenge ute utenlandske arbeidere, ved å kreve forbud mot å jobbe mot lavere lønn eller dårligere vilkår enn de som fagforenignen krever. Det er neimen ikke mye internasjonal solidaritet der i gården, nei. Noe mer nasjonalistisk, eller kortsiktig egoistisk, enn arbeiderbevegelsen, det skal man lete lenge etter.

 

Det er også feil å gi fagforeningene æren for økte lønninger. Det er umulig å streike seg til reell lønnsøkning. Lønnen kan ikke være hvor høy som helst. Det er ikke slik at måten å bli millionær på er ganske enkelt ved å kreve å få en million i lønn. Det er nemlig grenser for hva en bedrift er i stand til å betale. Arbeidstakernes lønninger er avhengig av bedriftens produktivitet. Det er umulig å få mer enn det som er produsert. Skal man tjene mer, må man produsere mer. Man kan streike til man blir blå i trynet, men uten en økning i produktiviteten kan man heller ikke få noen økning i lønn. Lønn og produktivitet er uløselig knyttet til hverandre.

 

Det er derfor verdt å merke seg at fagforeningenes virksomhet er slik at den hemmer produktiviteten, dvs. fagforeningene opptrer slik at lønningene øker saktere enn det som ellers hadde vært mulig. Kapitalisten kan gjøre arbeiderne mer produktive ved økt arbeidsdeling, ved å lære dem opp slik at de får nye eller bedre ferdigheter, og ved å ta i bruk nytt produksjonsutstyr. Dette er det eneste som kan heve lønningene. Likevel er fagforeningene notoriske for sin absurde krav om at ting skal gjøre på mest mulig tungvint måte. De insisterer på fast timelønn i stedet for lønn etter effektivitet. De krever forfremmelse på grunnlag av ansienitet i stedet for på grunnlag av faktiske kvalifikasjoner. De er også kjent for å motsette seg innføring av nye, arbeidsbesparende maskiner. Etc etc. Alt i alt er de med på å ødelegge produktiviteten. Dette er viktig å vite.

 

Når det gjelder å få høyere lønn, bør man også være klar over at streik er unødvendig. I et fritt marked stiger nemlig lønningene automatisk, og av helt naturlige årsaker. Markedsmekanismen driver lønningene oppover fordi arbeidskraft er en knapp ressurs. Mengden arbeidskraft er alltid begrenset, men det finnes ingen grense for menneskelige behov, ingen grense for hva vi skulle ønske at hadde vært produsert. Vi vil derfor alltid ha en situasjon der kapitalistene konkurrerer med hverandre om arbeidskraft, og av den grunn er de til stadighet nødt til å sette opp lønnen, og til å forbedre arbeidsvilkårene for å lokke til seg arbeidere. Dette prinsippet sikrer at arbeidernes lønninger vil øke i takt med økningen i produktivitet.

 

Så fagforeningene kan holde godt kjeft.

 

 

Tomm Arntsens 1. mai tale

 

Var vel ikke akkurat det svaret du ønsket deg, men jeg håper da det var et interessant stykke lesestoff likevel. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...