Progressiv musikk - anbefaling og diskusjon

[Zeph]

Kom nyleg over Supertramp. Crime of The Century er knallbra.

 

[Gjest Slettet+874564]

Morsomt at de to låtene du nevner er de eneste jeg hører jevnlig av bandet. Reggae-taktene mot slutten av Amos Ame er bare herlige.

Jeg har god smak i musikk Hehe, jeg hører vel bare på Amos Ame nå, men til gjengjeld er det en av de morsomste proglåtene jeg vet om.

 

Favorittplaten min er definitivt Thick as a brick. Tidenes progverk, og obligatorisk å ha hørt noen ganger for enhver fan av noen som helst slags rock...

[Jaffe]

Kom over Asia Minor for en stund siden; et godt gjemt og obskurt fransk/tyrkisk progband som gav ut et par album på starten av 80-tallet. De var alt for seint ute, dessverre, men dette er ikke dårlige saker. Minner til dels om Camel (mest pga. tverrfløyta som dukker opp i de fleste låtene), men med en kaldere, mindre jazzy og mer symfonisk lyd som hinter mer i retning av King Crimson, uten at sammenligningen skal trekkes for langt. Jeg vil tørre å påstå at de i det store og det hele hadde sin egen, nokså interessante stil. Musikalitet mangler det heller ikke på, spesielt rytme/bass-seksjonen imponerte. Keyboardene er i hovedsak string-synther og mellotron, samt det jeg antar er Rhodes, som skaper en vakker 70-tallslyd; ikke noen cheesy 80-tallslyd. Den episke slutten på (vel egentlig hele) låten under er et godt eksempel. Det som trekker litt ned er vokalen, men den er på ingen måte ødeleggende.

 

Northern Lights, fra albumet Between Flesh and Divine fra 1981.

[wingeer]

Hørt en del på Radioheads sitt Amnesiac. Det er nok ikke ukjent for mange her, men det var det for meg. Det blir bare bedre og bedre for hver gjennomlytting.

[Bytex]

Jeg har god smak i musikk Hehe, jeg hører vel bare på Amos Ame nå, men til gjengjeld er det en av de morsomste proglåtene jeg vet om.

 

Favorittplaten min er definitivt Thick as a brick. Tidenes progverk, og obligatorisk å ha hørt noen ganger for enhver fan av noen som helst slags rock...

Litt ironisk egentlig, siden den plata var ment som en parodi på endeløse konsept plater fra ELP og king crimson

[Zeph]

Yes skal på turné neste år og spele The Yes Album, Close To The Edge og Going For The One.

 

Sentrum Scene, torsdag 5. juni 2014.

["""]

 

Denne ble dratt frem på et annet forum her om dagen, så jeg fant ut at det var på tide å gjennopdage dette mesterverket nå. For et album dette er. Kremskive!

 

 

[Gjest Slettet+874564]

Litt ironisk egentlig, siden den plata var ment som en parodi på endeløse konsept plater fra ELP og king crimson

Det var vel ikke helt det som var historien. Det var vel heller det at journalister mente at Aqualung var et konseptalbum. Sitat Wikipedia:

 

Band frontman Ian Anderson was surprised by the critical reaction to their previous album, Aqualung (1971), as a "concept album", a label he firmly rejects to this day. In an interview on In the Studio with Redbeard (which spotlighted Thick as a Brick), Anderson's response to the critics was: "If the critics want a concept album we'll give the mother of all concept albums and we'll make it so bombastic and so over the top".^[6] Ian Anderson has been quoted as stating that Thick as a Brick was written "because everyone was saying we were a progressive rock band, so we decided to live up to the reputation and write a progressive album, but done as a parody of the genre."

 

Men ja, til å være en parodi, så er platen særdeles godt laget. Synes litt synd på de som tappert prøver å tyde teksten på Thick as a brick. De har tydeligvis enda ikke skjønt at det er en parodi, og at hele greia var ment å være overdrevent pompøst og pretensiøst. For teksten, selv om den er usedvanlig godt laget, er jo bare merkelig og rar.

[Bytex]

Haha, prøv å skjønne noe av teksten til Firth of Fifth med Genesis. Det er også bare vrøvl. Teksten var så obskur at Phil Collins sleit med å lære den når han måtte synge den selv live etter Gabriel sluttet.

 

 

Fantastisk soloparti av Tony Banks. Og Rutherford bruker signaturlyden i sin gitarsolodel. Og Phil får briljere på trommer. En kul sak med den scene-setupen de hadde i 1977, de har to fulle trommesett på scenen,

en "backup-trommis" spiller når Phil synger, og på solopartier hoppe Phil bak sitt trommesett og de spiller synkront med hver sine fills og småting innimellom, det gir en jævlig bra trommelyd.

Endret 7. september 2013 av Bytex

[Aqualong]

Og "backup-trommisen" din er ingen ringere enn Chester Thompson, som forsåvidt spiller skjorta av Phil Collins hvis han vil.

[Dragavon]

[Aryvandaar]

Personlig så foretrekker jeg Growing fra albumet til Blue Mammoth.

 

Endret 11. desember 2013 av Dreamscape DT

[Bytex]

Er progrock i dag noe særlig progressivt i det hele tatt? Eller er det bare en repetering og etterligning av 70-tallets helter?

Evt etterligning av 90-tallets "prog metal" pionerer som Dream Theater og Symphony X.

 

Det virker som de skaffer seg mest mulig kred ved å bruke Minimoog, Mellotron og andre instrumenter som var mye brukt av gamlebandene. Det er jo ikke særlig "progressivt" å bare etterligne andre.

Endret 11. desember 2013 av Bytex

[Dragavon]

Er progrock i dag noe særlig progressivt i det hele tatt? Eller er det bare en repetering og etterligning av 70-tallets helter?

Evt etterligning av 90-tallets "prog metal" pionerer som Dream Theater og Symphony X.

 

Det virker som de skaffer seg mest mulig kred ved å bruke Minimoog, Mellotron og andre instrumenter som var mye brukt av gamlebandene. Det er jo ikke særlig "progressivt" å bare etterligne andre.

 

Kan vi ikkje legge denne meningsløse diskusjonen død en gang for alle?

 

Prog var en gang nyskapende og eksperimenterende musikk, idag er det en definert stil på samme måte som black metal, power metal og køntri. Verden har gått videre siden 70-tallet. Dette har blitt diskutert mange ganger her på forumet, og i denne tråden.

["""]

Både og.

[Zeph]

Eg synest der er veldig mykje god musikk som blir produsert i dag.

 

Problemet med tolkingen av ordet "progressivt" er at det definerte sjangeren for 40-50 år sidan. Det er etter kvart grenser for kor progressivt det er lengre. Ikkje at det bryr meg stort, sidan sjangeren har eit definert lydbilete som eg vil lytte på. Om eit band finn opp ei ny takt eller ei betyr fint lite.

[Aqualong]

Det som er bra med flere av dagens prog-band, er at de viderefører 70-tallsprogen på sin egen måte. Mange av disse musikerne har selv vokst opp på 70-tallet, og har denne musikken inni seg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn at de finner opp hjulet på nytt, men de lager så absolutt mye bra musikk.

[ectoplasma]

http://www.youtube.com/watch?v=DoH6k6eIUS4

[k-andy]

Har sett at både Airbag og Gazpacho har vært nevnt tidligere her, og er på tide at de nevnes igjen. Begge to lager helt fantastisk musikk, men er dessverre ikke så veldig kjent i Norge og fortjener utvilsomt mer oppmerksomhet. Airbag slapp for en drøy måned siden sitt nye album 'The Greatest Show On Earth'. Sangene er atmosfæriske og vakre, med mange deilige gitarsoloer. Albumet har fått ganske god rating på progarchives og står for øyeblikket med 3.95 i rating: http://www.progarchives.com/album.asp?id=42915.

 

Gazpacho gav sitt nyeste album, 'March of Ghosts', ut i fjor og er nok et strålende album av bandet. Tidligere har de gitt ut strålende album som 'Tick Tock' og 'Night' som har henholdsvis 4.07 og 4.15 på progarchives. 'March of Ghosts' har ikke fått like bra rating, men er på meget akseptable 3.99: http://www.progarchives.com/album.asp?id=36565. Albumet er etter min mening like bra som de to nevnte albumene. Albumet flyter helt strålende. Det inneholder 11 sanger, men alt føles bare som en eneste lang sang og albumet oppleves som en magisk drøm.

 

Anbefaler både 'The Greatest Show On Earth' og 'March of Ghosts' på det sterkeste.

[Joakim Skurk]

Nyeste skiva til Airbag er definitivt en av årets beste progskiver! Synd de ikke får mer oppmerksomhet, ja. Har sett både dem og Gazpacho noen ganger. Stødige band, begge to!

Fryktelig lenge siden jeg har vært her inne nå, men har en skikkelig progperiode for tiden, og må dele noen av siste tids favoritter med dere!

Først ett nyoppdaget band for min egen del, Maxophone. Herlig, herlig skive denne låta er tatt fra! Nesten litt merkelig at denne skiva har gått meg hus forbi. De settes jo på linje med Banco og Rosenbach osv. og de er jeg jo storfan av.

 

Neste ut er intrumentalt. Svenske Samla Mammas Manna. Farlig fengende, jazza progrock!

http://www.youtube.com/watch?v=ZSUvkR-6fhs

 

Slenger til slutt med etter min mening ett av nåtidens FETESTE band, Beardfish. De er etter min mening kremeksempel på nyere progband som tar gammel prog og gjør noe helt nytt med soundet. Gleder meg stort til dagen jeg får de med meg live!

 

Vet det ikke er noen særlige overraskelser her, men håper iallefall noen oppdager noe nytt!

 

Det er forresten morsomt å se at enkelte fortsatt går i den samme tralten og spytter på nyere prog. Spesiellt når det er samme folk som jeg husker fra da jeg var skikkelig aktiv her for noen år siden.

 

Her er forresten en Spotify-liste med mye godprog. Alt fra '70-'10-tallet.

Den bedste prog.

Endret 22. desember 2013 av Joakim Skurk