Jump to content
tjalla

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

Recommended Posts

Roger Gunvaldsen skrev (20 minutter siden):

Filmen born yesterday som du nylig så er en remake av en 1950 film. Judy Halliday har en forferdelig stemme i den

Usikker på om jeg vil se originalen med det første. Men ikke umulig den ligger oppe og ute, helt gratis. 

Men dette med irriterende stemmer osv, var vel nærmest inkludert i "pakka", da ettersom lignende "dum og blond" bimbo karakterer, hadde vel stadig ei meget populær periode, også langt inn på 50-tallet. Og ble vel ikke desto mindre populært, når Marilyn Monroe kom på banen.

Nesten litt glad at jul og nyttår er over, og vil om ikke lenge på begynne litt Western film, og 3-4 av de man handlet inn for en tid tilbake, da med James Stewart i hovedrollen. Håper hvert fall på en eller to godfilmer, for innser at det blir nok en stund til neste stor innkjøp, hvert fall med så mange bomkjøp og skuffelser, friskt i minne.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Danielzu skrev (18 minutter siden):

Vår alles Max von Sydow som har stemmen tror jeg 

Det har du visst helt rett i. En mektig røst på svensken, og passet jo utmerket inn i rollefigurens fryktinngytende utseende.

Share this post


Link to post
Frank.N.Steen skrev (23 minutter siden):

Usikker på om jeg vil se originalen med det første. Men ikke umulig den ligger oppe og ute, helt gratis. 

Men dette med irriterende stemmer osv, var vel nærmest inkludert i "pakka", da ettersom lignende "dum og blond" bimbo karakterer, hadde vel stadig ei meget populær periode, også langt inn på 50-tallet. Og ble vel ikke desto mindre populært, når Marilyn Monroe kom på banen.

Nesten litt glad at jul og nyttår er over, og vil om ikke lenge på begynne litt Western film, og 3-4 av de man handlet inn for en tid tilbake, da med James Stewart i hovedrollen. Håper hvert fall på en eller to godfilmer, for innser at det blir nok en stund til neste stor innkjøp, hvert fall med så mange bomkjøp og skuffelser, friskt i minne.

Synes ikke Monroe hadde en irriterende stemme..og så mange bra filmer hun var med i da! Nevnte Holliday spilte forresten mot Jack Lemmon i hans første 2 spillefilmer. Har bare sett den aller første. (It should happen to you)

Litt tidlig for meg angående western..venter på sommeren, tidligst Mai.

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (9 minutter siden):

Synes ikke Monroe hadde en irriterende stemme..og så mange bra filmer hun var med i da!

Slettes ikke umulig, at hennes stemme, og de mange senere "parodiene" og etterligningene i ulike filmer og tv-serier, har bidratt i å gi et ufortjent feilaktig inntrykk (i mine ører da). Nå har jeg ikke sett all verdens til film med Marilyn (har Seven Year Itch, Bus Stop og Monkey Business igjen å se, pluss en og annen som var inkludert i en Blu-ray boks, som ble handlet inn i Sverige for et par år siden), men den hittil siste var vel (faktisk den siste filmen hun gjorde i live) men den fremstå noe sleazy og "billig" i stil og handling, (var vel mye nærbilder av rumpe og pupper, ganske hyppig) og skjønte ikke helt hvordan den (holdt på å sovne flere steder ut) hadde endt opp med ei såpass godt ry i etterkant. Men sånn er det vel når en så kjent og kjær filmstjerne dør i ung alder, og godt mulig at kritikerne holdt igjen litt ekstra, med det negative, og kanskje var noe i overkant gavmilde i terningkast og omtaler den gangen.

Edited by Frank.N.Steen

Share this post


Link to post
Frank.N.Steen skrev (58 minutter siden):

Slettes ikke umulig, at hennes stemme, og de mange senere "parodiene" og etterligningene i ulike filmer og tv-serier, har bidratt i å gi et ufortjent feilaktig inntrykk (i mine ører da). Nå har jeg ikke sett all verdens til film med Marilyn (har Seven Year Itch, Bus Stop og Monkey Business igjen å se, pluss en og annen som var inkludert i en Blu-ray boks, som ble handlet inn i Sverige for et par år siden), men den hittil siste var vel (faktisk den siste filmen hun gjorde i live) men den fremstå noe sleazy og "billig" i stil og handling, (var vel mye nærbilder av rumpe og pupper, ganske hyppig) og skjønte ikke helt hvordan den (holdt på å sovne flere steder ut) hadde endt opp med ei såpass godt ry i etterkant. Men sånn er det vel når en så kjent og kjær filmstjerne dør i ung alder, og godt mulig at kritikerne holdt igjen litt ekstra, med det negative, og kanskje var noe i overkant gavmilde i terningkast og omtaler den gangen.

Har vel selv en dvd boks uåpnet med Monroe. Siden du skal kaste deg på western kjøret..har du sett river of no return? Fin liten western med Mitchum og Monroe. Bus stop var fæl..mannlige hovedrolle ødela filmen for min del. Var det Bo han het mon tro?

Bare en liten kuriositet: Jeg så filmen a raisin in the sun for en drøy uke siden (rip enda engang Poitier) Der hadde Louis Gossett jr sin første filmrolle.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (På 8.1.2022 den 18.17):

Selv så jeg a raisin in the sun for en drøy uke siden. Bra film syntes jeg.

A Raisin in the Sun (1961)

Valgte å se denne. Var ganske anderledes enn jeg regnet med, og opplevde den som en gedigen skuffelse for å si det som det er.
Den er jo noen år da, men skjønner likevel ikke helt hva som har løftet denne så høyt. Poengene i handlingen var helt fine, og skuespillet var sikkert bra, men fy flate for en måte de oppførte seg på. Har aldri sett Poitier oppføre seg så tullete og rabiat i en film før. Det motsatte er mer varemerket hans, en sindig kul type. Skjønte ikke poenget med hvorfor de kontinuerlig opptrådde sånn. Det var utrolig masete, støyete og fullt av irriterende oppførsel hele tiden. Så mye at jeg fikk nesten vondt i hodet. Selve det filmen handlet om, kom i bakgrunnen og det ble ganske frustrerende. Nei denne taklet jeg ikke dessverre. Får prøve en annen Poitier film, for jeg trenger å få gjenopprettet intrykket av han etter dette..

4/10 

Edited by Delvis

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (15 timer siden):

(rip enda engang Poitier) Der hadde Louis Gossett jr sin første filmrolle.

To meget likandes karer det der, og hadde et meget hyggelig gjensyn med den noe glemte 80-talls perlen, Shoot To Kill (1988) hvor Poitier teamer opp med "villmarkens sønn" i Tom Berenger, når en brutal seriemorder stikker av fra storbyen, i retning den store ødemarka. Artig og tidvis spennende action-thriller, med fin kjemi mellom nevnte Poitier og Berenger, samt noen overraskende vendinger her og der.

Ler alltid godt av scenen, hvor storby detektiven (Poitier) våkner opp, og det første han ser utenfor hyttedøra, er en svær elgokse, som stirrer rett tilbake på ham.

 kzXCjLw.gif

Gossett er også en som aldri skuffer, uansett hvilken type film og folk han jobber med, og Diggstown (1992) i hop med James Woods er også en skikkelig godbit. 

River of no return har jeg ikke sett, men den Poitier/Gossett filmen, kunne vært interessant å få med seg.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Har ikke hatt den helt stor filmappetiten siste dagene, og enten sovna underveis, eller så har ikke interessen vært helt til stede. Men kunne i grunn vært fint foruten, da ingen av de siste 4 filmene var noe å "skryte" av:

Hellbound (1994) av Aaron Norris

Nok ei actionhelt prøver seg innen skrekk-overnaturlig thriller genren, og igjen blir det ikke mye å juble over. Tror faktisk dette var en av de aller siste filmene Cannon utga på 90-tallet, og her hadde vel også produsentteamet Menahem Golan og Yoram Globus, for lengst skilt lag, og resultatet er en ganske billig (i utseende og handling) b-film, der en jo håpet skulle vært noe underholdende, men nei da, dette var meget kjedelige saker, og kun reddes av noen små komiske buddy-cop klisjeer og en kjip bad guy, men nei, Norris gikk på auto-pilot her, og denne blir nok aldri å se igjen. 

4/10

The Real McCoy (1993) av Russell Mulcahy

Nok ei nedtur, og synd, for her har man jo et solid galleri av talenter foran kamera, og attpåtil en meget dyktig fyr bakom, men med en spilletid på oppunder 2 timer, og en lite original og spennende handling, blir det kun ei langsom og små kjedelig affære, og selv ikke ei fin Kim Basinger, kan gjøre meg særlig mer opptatt av det som foregår her. 

Nei, skal en ha ei real god og spennende ransfilm, blir det nok heller gjensyn med Thief (1981) av Michael Mann, for dette var tamme saker. Val Kilmer derimot, forsøkte å live opp stemningen, men fikk for lite å jobbe med, og skurkene var aldri truende eller nasty nok, og nei, tv-film var vel det man følte en satt å på,  og nok en skuffelse som går kjapt ut av minnet og ikke noe å samle videre på.

4/10

For Love or Money (1993) av Barry Sonnenfeld

En helt okei, men ikke mer, tidlig 90-talls romantisk komedie, der bakom alt det "søte", så lå det noe langt mørkere og dystrere og skjulte seg. Nesten litt synd at dette ikke ble dratt frem mer, men vel, slik gikk det aldri. Michael J. Fox forsøker så godt han kan, å live opp, men kjemien mellom han og Gabrielle Anwar er tilstede, og nei, en av flere skuffende J. Fox 90-talls filmer, og kun sett, for å bli ferdig med, og stryke av nok ei tidligere usett film fra det holdet.

Anwar var jo også et lite høydepunkt (for min del). Utrolig vakker, og i en kort tid på først halvdel av 90-tallet, ei som poppa opp i flere storfilmer, men fikk vel sjeldent så mye å jobbe utifra, annet enn å være pen eller ei som menn fant uimotståelig, og senere har man oftest sett henne i hop med eks-gubben (Craig Scheffer) i diverse b-filmer, ofte innen katastrofe genren, og må si disse har faktisk vært litt underholdende i blant.

5/10

Vampire in Brooklyn (1995) av Wes Craven

Og tja, den litt forlengende "helgen" ble avsluttet med enda en nedtur, og denne hadde man litt forventninger til, men egoet til Eddie Murphy, fikk dominere for mye, og vitsene og "komedien" endte kun opp som mest vulgær og irriterende, aldri særlig mer, og synd å se så mye talent bli kasta bort, og av vampyrkomedier fra samme periode, foretrekker jeg nok heller Dracula is dead and loving it (1995), med Leslie Nielsen.

4/10

  • Like 1

Share this post


Link to post

Ble to lengre dokumentarer på meg, da som lenge har vært på ønskelista, men som ikke ble sett unna, før nå i dag:

Fikk endelig sett Sir Alex Ferguson: Never Give In (2021) tidligere i dag, og levde godt opp til forventningene, men av typen der det var jo så vanvittig mye historie en gjerne skulle sett og hørt om, særlig tiden rundt verste Arsenal og Wenger rivaliseringen på tampen av 90 og tidlig 00-tallet, samt perioden hvor hans siste storlag slo tilbake for fullt, da både på hjemmefront og i Europa.
Men skulle alt fra United eraen blitt inkludert, måtte det vel ha blitt ei lengre tv-serie, fordelt over utallige episoder. Mulig noe vil bli til "overs" om den kommer ut på DVD/Blu-ray formatet.

Gir en sterk 8,5/10, men denne vil man så gjerne ha på DVD/Blu-ray, og undrer på hva som gjør at en slik utgivelse, fortsatt ligger på vent, mens samtlige nyere fotball dokumentarer (både Robson og Wenger filmene er vel enten ute, eller kommer snart på DVD og Blu-ray) og tja, nærmeste er vel en "kommende" australsk DVD utgave, men ingen dato å spore opp, enn så lenge.

3soWWpk.jpg

In Search of the Last Action Heroes (2019) av Oliver Harper

Endelig, og dæven, når man har det moro, så flyr jaggu meg 2 timer og 20 minutter (til og fra) av gårde i skyhøyt tempo, og satt store deler av tiden, med et tåpelig men fornøyd flir om munnvikene, og joda, denne maktet å underholde meg, store deler av tiden. 

Her får man en rask overgang, fra 50-talls western, 60-talls spion-thrillere og rett inn i stadig mer action dominert landskap, utover 70-tallet, og hvor krim, kampsport, exploitation osv alle spilte viktige roller i å bygge frem mye av de klassiske ingrediensene der etter hvert ville bli perfeksjonert i det 80-tallet tok over. 

Klart, en skulle jo selvsagt ønsket at typer som Charles Bronson, Clintern, Lee Marvin og flere andre macho karer fra 60-70-tallet, fikk mer innpass, men selvfølgelig, hovedretten var jo hele tiden 80-tallet, og kan jo ikke akkurat klage over det. For det er ingen tvil om at Arnie og Sly dominerer her, og ikke så rart, men også Mel Gibson, Kurt Russell, Van Damme, Bruce Willis, Keanu Reeves, Chuck Norris og kanskje litt mer "videofilm" stjerner, ala Cynthia Rothrock, Michael Jai White, Scott Adkins, Matthias Hues osv, får også mye tid her, og særlig Jai White og Adkins hadde mye interessant å fortelle, og nei, tempoet gikk unna, ikke for raskt, men nok til at nevnte spilletid føyk avsted, uten at man satt og "gjespet". 

Joda, dette med "innpass", nå er det jo ikke slik at disse filmstjernene selv dukker opp, men folk som prater om dem, eller klipp fra ulike filmer, og hadde de fått tak i noen av disse actionlegendene, ville nok ratingen muligens bikka litt høyere, men dæven, en får nå så og si et arsenal av folk foran og bakom kamera, som medvirket innen actionfilmen, og nei, mer legender, og det ville blitt nærmest full overdose.

Ellers er det jo hyggelig at herlige karakterskurker som Vernon Wells og Al Leoung fikk litt tid her også, men stussa litt på at Steven Seagal knapt nok ble dratt frem (noe) først helt på tampen, og klart, han var kanskje ikke like fremtredende som Arnie, Sly og Willis, men han ga helt klart action genren et lite løft, hvert fall med tanke kampsport biten.

Ellers kom jo da nevnte Keanu Reeves, Nicolas Cage osv, inn som typer der etter hvert gjorde det vanskligere for de mer typiske 80-talls muskelbuntene og kampsport utøverne, å henge med i tiden, der skuespill og spesial effekter fikk mer fokus, og her var det nok ikke så lett for typer som Van Damme og Lundgren å konkurrere i hop med, når plutselig Cage, Travolta, Harrison Ford og andre mer seriøse typer "tok jobbene deres".

Nevnte Harrison Ford var jo også en jeg skulle ønske fikk litt mer tid, da han hadde jo en meget fin periode på 80 og 90-tallet, som action helt. 

Ellers skulle jeg virkelig digga å sett et eget lite kapittel, rettet mot de mer undervurderte actionheltene, eller de som definitivt burde ha lagd mye mer av den slags. Tenker da typer som Rutger Hauer, Peter Weller, Michael Biehn osv, men igjen, mulig det kommer ei oppfølger, om tiden etter 90-tallet, eller en med fokus på før 80-tallet, det ville jeg gjerne ha likt å sett.

Å ja, glemte nesten Wesley Snipes, også et navn jeg savna i grunn, han og hadde flere tøffe actionfilmer på 90-tallet, men ja, skulle en bragt frem absolutt alt og alle, ville nok denne raskt endt opp i 4-5 timer, eller mer.

Hva som "drepte" de klassiske 80 og tidlig 90-talls actionheltene, blir vel hintet litt frem og tilbake, men aldri helt forklart fullt ut. Men en kan vel si at filmer som Die Hard (1988) og Tim Burtons Batman (1989), gjorde nok sitt til at bransjen etter hvert begynte å se seg om etter andre veier, enn kun å hyre inn en ny gruppe med muskelbunter og b-film kloner av Sly og Arnie, og som nærmest bodde i treningsstudio. For plutselig hadde en jo de langt mer normale og sårbare typer, tynne i luggen, og på langt nær like fysisk overlegne og larger than life i væremåte, (gjerne med litt mer komisk bakgrunn fra film og tv) i typer som Michael Keaton og Bruce Willis, og ja, klart, hjalp jo ikke på at både Arnie og Stallone etter hvert begynte å gjøre mye rare og uheldige film valg på andre halvdel av 90-tallet, men som det blir også tatt opp, ingen har helt greid å overtatt arven etter disse karene, og med superhelt filmer og vanvittig overbruk av spesial effekter, samt stadig større karaktergallerier av supre helter og skapninger, vel, en får bare være takknemlig for at flesteparten av den eldre garden, stadig er i live, og håpe en kan fortsatt få noen gode eller underholdende filmer å se fremover.

Denne dokumentaren var absolutt verdt å se, og vurderte på forhånd å dele den opp, grunnet lengden. Men innså raskt, at det var for moro og måtte se alt, her og nå. 

8/10

  • Like 1

Share this post


Link to post
Delvis skrev (23 timer siden):

A Raisin in the Sun (1961)

Valgte å se denne. Var ganske anderledes enn jeg regnet med, og opplevde den som en gedigen skuffelse for å si det som det er.
Den er jo noen år da, men skjønner likevel ikke helt hva som har løftet denne så høyt. Poengene i handlingen var helt fine, og skuespillet var sikkert bra, men fy flate for en måte de oppførte seg på. Har aldri sett Poitier oppføre seg så tullete og rabiat i en film før. Det motsatte er mer varemerket hans, en sindig kul type. Skjønte ikke poenget med hvorfor de kontinuerlig opptrådde sånn. Det var utrolig masete, støyete og fullt av irriterende oppførsel hele tiden. Så mye at jeg fikk nesten vondt i hodet. Selve det filmen handlet om, kom i bakgrunnen og det ble ganske frustrerende. Nei denne taklet jeg ikke dessverre. Får prøve en annen Poitier film, for jeg trenger å få gjenopprettet intrykket av han etter dette..

4/10 

Jeg likte den godt, men ja, ikke en film for alle. Var vel opprinnelig et teaterskuespill hvis jeg husker rett.


Kanskje du vil prøve deg på noen andre jeg likte?

The defiant ones
The bedford incident
In the heat of the night
A patch of blue
Lilies of the field

 

Share this post


Link to post
Roger Gunvaldsen skrev (10 timer siden):

Jeg likte den godt, men ja, ikke en film for alle. Var vel opprinnelig et teaterskuespill hvis jeg husker rett.


Kanskje du vil prøve deg på noen andre jeg likte?

The defiant ones
The bedford incident
In the heat of the night
A patch of blue
Lilies of the field

 

The bedford incident ser meget interessant ut, Takk for tipset. Nr 1 og 5 er alt på watchlista, In the Heat of the Night gav jeg 9/10. Knallfilm. Har også oppfølgeren, og må se den igjen snart. Tror det på langt nær var samme nivå på den. Der er også en tredje film med Mr.Tibbs. Aldri sett den.
Ser der er noen TV filmer som også ser interessante ut. Merket meg spesielt denne Separate But Equal.  Ser det er en mini-serie nå. Vil iallefall prøve å få sett den.

Edited by Delvis

Share this post


Link to post

Elephant (2003)

Gjensyn med en film jeg ikke husket stort av, bortsett fra Jon Robinsons kule gule framtoning. 
Bra film, som tar for seg opptrinnet til en skoleskyting fra forskjellige elevers  side, ved å følge dem med kameraet, slik
at vi ser det samme skje pånytt fra flere vinkler.
Filmen er i 4:3 format. Det husket jeg ikke heller, og vet ikke hvorfor den er filmet sånn.
Et litt fenomen den filmen der. Det skjedde egentlig ikke noe spesielt (før det skjedde), bortsett fra en mase trakk og pjatt i gangene på skolen og i matsalen. Men det engasjerte likevel. Vet ikke hva den har med elefant å gjøre heller. Er vel en forklaring.

6.6/10

Share this post


Link to post
Sitat

The title Elephant is a tribute to the 1989 BBC short film of the same name, directed by Alan Clarke.[2] Van Sant originally believed Clarke's title referred to the parable of the blind men and an elephant, in which several blind men try to describe an elephant, and each draws different conclusions based on which body part he touched, and Van Sant's film uses that interpretation, as the same general timeline is shown multiple times from multiple viewpoints.[3] Later, Van Sant discovered Clarke's film referred to the phrase "elephant in the room" (the collective denial of some obvious problem).[4]

https://en.wikipedia.org/wiki/Elephant_(2003_film)

  • Like 1

Share this post


Link to post

Ghostbusters: Afterlife (2021)

Er nokså enig med """ at dette var en ok film, men opplevdes ikke som en Ghostbuster film. Det skal vel godt gjøres også, så lenge i etterkant. Det var en Ghostbuster i regntunge gummistøvler. 
Det spesielle landskapet gjorde meg nysgjerrig, og ser ved nærmere sjekk at det er mest av en Canadisk film dette. Det forklarer nok en del. Ikke til forkleinelse av Canaderne, men tror det er bare Amerikanere som kan lage filmer som Chostbusters på den rette måten. Paradoksalt nok var sånn sett savnet av Rick Moranis størst. Ikke for det, tror ikke han ville passet særlig inn i denne filmen her uansett.
Ok jo, men hadde ventet litt mer utav dette.

5.7/10


 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Direct to Video: Straight to Video Horror of the 90s (2019) av Dustin Ferguson

Ny runde med dokumentar omkring ulike b-filmer innen skrekkgenren, og hadde vel i grunn planer om å få sett unna In Search of Darkness, men å bruke 4 og en halv time på det, frista lite akkurat nå. Kan alltids splittes opp, se litt her og der, men så er det jo også en del 2 av nevnte dokumentar, og nei, får ikke tid til å se alt, og tar litt av gangen. 

Dessverre ble Direct to Video dokumentaren, en som ikke ga særlig mersmak av den slags underholdning. Altfor lang og treig, oppunder 2 timer, hvor joda, en har sett mye av den slags rett på video titler, særlig fra 90-tallet, og vet ikke akkurat om det er noe å "skryte" av.

For at slike dokumentarer skal holde på interessen, hjelper det nok også at man har med noenlunde interessante og artige folk, og der skuffende nok, så fremsto enkelte av de man kanskje håpet skulle by på litt mer enn kun: "så var jeg i hop med den blonde "bimboen" og "så lagde vi drittfilm nummer 2, på nøyaktig samme sted som vi gjorde drittfilm nummer 1" og ja, slike ting tok opp unødig med tid, og sikkert "moro" for die-hard tilhengerne. 

De som kom best ut, var gjerne de mer sjarmerende og søte tidligere (nå godt voksne) b-film dronningene Brinke Stevens og Kelli Maroney, mens en del andre som ble intervjuet, virket på langt nær like motivert, og nei, her finnes det sikkert langt bedre og mer givende b-film og skrekk dokumentarer.

Likevel, ting begynte å ta seg mot slutten, plutselig kom Clint Howard inn i bildet, en kar jeg kunne gjerne hørt prate om film i langt tid, men det ble litt too little, too late av det hele.

Synes for mye virkelige dårlige (og ikke av den underholdende typen) møkkafilmer tok opp tid her, og når jeg tenker på artige, underholdende og minneverdige rett på video filmer fra 90-tallet, er det jo umulig å komme utenom Full Moon Features, som blir bragt opp en del, tidlig ut, men føler at en del kjente og kjære filmer og serier ble gitt altfor lite oppmerksomhet her.

Leprechaun serien med Warwick Davis er jo "gull", og hvert fall de 3 første (sjeldent noe godt tegn, når slike skrekkfilm serier ender med hovedkarakteren uti verdensrommet), og uti fra filmposteren, forventet en jo litt mer fokus på litt glemte videofilm perler, som Return of the Living Dead 3 (1993), eller noen av de kanskje beste filmene til nevnte Full Moon, type Castle Freak (1995) eller fartsfylte monsterfilmer som Ticks (1993). Vel, lista er nok lang over de som ble utelatt, eller burde tatt opp mer tid.

Klart, har nok også mye med hvem de greide å få huke tak i, men ja, ville så gjerne like denne, men greide bare ikke bli for interessert, og ender med en noe streng:

5/10

Mer positive, er jo at en fant et par usette "perler" som en vil forsøke å lete opp, der The Invisible Maniac (1990) fremsto som en "interessant" utgivelse, mens en del andre, av de som gikk motsatt vei, var vel en grei pekepinn, på at det er definitivt mye ræl en kan rote seg bort i, og nei, tror jeg heller skal se igjen noen av de bedre, og tenker The Dentist 1 og 2 med Corbin Bernsen, eller nevnte Leprechaun serien (hvert fall de fra 90-tallet, før Davis endte opp i verdensrommet, og så havna in da hood!".

Angående rett på video titler og 90-tallets glory days for den slags film.

FbRHEZb.jpg

Rumpelstiltskin (1995) av Mark Jones

"Fucketh me!"

En ung enke, forsøker å ønske seg sin tidligere ektemann tilbake i live igjen. Og ved et utrolig "mirakel", så skal hennes aller dypeste ønske bli oppfylt, da med litt ekstra "hjelp" fra en spesielt stygg stein, som nylig ble gitt til henne i gave.

Denne ble plukka med under ei større filminnkjøp, for årevis siden. Virka som en artig og trashy b-film, og fikk vel i grunn nettopp den slags i retur. Ikke sett på veldig lenge nå, og mulig jeg var bare i det rette humøret, men Rumpelstiltskin var noe mer givende nå, enn forrige besøk.

Er man glad i disse Leprechaun og lignende skrekk-overnaturlige filmene, ala Troll 1 og 2 osv, så vil en nok raskt finne an tonen, også med denne filmen. Mark Jones var vel også enten manusforfatter (mulig og regissør) for nevnte første Leprechaun film, og virker som han likte seg godt i den type b-film underholdning. For vitsene og særlig da skurken spilt herlig av Max Grodénchik, virker å det meget moro her. 

Ellers må jo flere av action scenene nevnes, der dette med ei ensom mor med hennes unge sønn, på flukt fra en ustoppelig fiende, og hvor det større biljakter med motorsykler, trailere og ja, virker som de har fulgt mye av Terminator 1 og 2 formelen, bare selvsagt på et litt annet "nivå". Men tøft ble det, og inn kommer jo også den reddende "engel", en slesk type der etter hvert viser seg fra en litt mer seriøs side.

Nei, ingen "mesterverk", men absolutt en jeg godt kunne sett ha fått en oppfølger eller to, for potensiale burde jo ha vært tilstede, men mulig filmen ikke ble noen særlig finansiell suksess på video formatet, og mye hadde nok skjedd i den bransjen siden 1992-93, og ble jo nevnt (tror det var Troma sjefen Lloyd Kaufman) at disse mindre og uavhengige videosjappene og butikkene, ble etter hvert slukt opp av større kommersielle kjeder, som Blockbusters, hvor mer og mer familie og kommersielle titler og sjangre ble dominerende, og vanskeligere for mindre aktører å få sine produkter plassert blant Disney og ja, den slags.

Nå spora man nok litt av, igjen. Men Rumpelstiltskin har mye artig for seg, og glad man så den igjen, og ender med at en måtte forandre ratingen (fra forrige gang) opp noen grann, og ender til slutt med:

5,5/10

Vel, ser man det. overnevnte film fikk faktisk en liten periode på det store kinolerretet, men gikk visst ikke så bra. Og muligens at den hadde da litt mer å rutte med, enn de vanlige DTV titlene, og at mesteparten av budsjettet gikk til actionsekvensene, som ja, så faktisk ganske så imponerende ut, til denne type film.

Ah, glemte et par andre nylig sette filmer, men får ta en ting av gangen:

Trail of the Pink Panther (1982) av Blake Edwards

Denne har jeg aldri sett før, og vet ikke om den ble sendt i likhet med de andre klassiske Peter Sellers filmene på norsk tv, men godt mulig at mamma og pappa visste bedre, og valgte å zappe over til noe annet, når (tror det var TVNorge som alltid sendte dem på 90-tallet), men ja, denne ble altså utgitt 3 år etter Sellers altfor tidlige avskjed, og har jo hørt mye fælt om den, men siden den er med i begge filmboksene mine (både region 1 og 2 versjonen), så var det kanskje like greit å se an, om en hadde gått glippe av noe.

Vel, fant jo raskt ut, at det hadde man så absolutt ikke.

Første scenen med Sellers som Inspektør Clouseau, er åpenbart en av disse som aldri endte opp i en av de tidligere filmene, og mulig den var tiltenkt en kommende, men dæven, den scenen var alt annet enn morsom, og føltes ut som den varte i en mindre evighet. Dessverre la den type "humor" godt an tonen, for mesteparten av innslagene med Sellers, og de beste, var nok de som jeg er ganske sikker, var fra de klassiske filmene, og påminte en, om hvor morsom han var på sitt beste, men det som ble kuttet vekk og lagt igjen på bakrommet, burde ha forblitt værende i fred, ikke dytta inn i en meget ujamn og rotete affære, der virket kun å bli til, for å pushe enda mer Rosa Panteren filmer utover 80-tallet.

Tross et solid galleri av kjendiser, så blir det mest dødtid og beste med filmen, er vel at en får lyst til å se igjen de originale med Peter Sellers, og tja, være litt varsom mot de uten.

4/10

Edited by Frank.N.Steen
  • Like 1

Share this post


Link to post
Hurlyburly (1998)

I rollene: Sean Penn, Kevin Spacey, Chazz Palminteri, Robin Wright, Anna Paquin, Meg Ryan og Garry Shandling bl. a
Uvirkelig rolleliste i en film jeg ikke hadde hørt om før i går :shock:
Filmen er basert på en teaterstykke og det er mye dialog. Veldig mye dialog og enda mer kokain . Godt skuespill og noen morsomme scener men dialogen blir ofte til psykobabbel.
Uansett interessant film og en leksjon i godt skuespill fra Sean Penn i det minste. Jeg gir den en sterk 7/10
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Curse of the Pink Panther (1983) av Blake Edwards

Etter den mystiske forsvinningen av Inspektør Clouseou, så har hans gamle nemesis Charles Dreyfus (Herbert Lom) blitt bragt inn for å "hjelpe" til å finne en verdig arvtager. Vel, Dreyfus bestemmer seg for å øke innsatsen litt ekstra, og i stedet for å gå etter den beste, får de i retur, den aller verste å hanskes med. Dette er dårlig nytt for både skurker, tyver og kolleger, da den vandrende katastrofen Clifton Sleigh, raserer så og si alt han kommer over.

Ja, nok en "perle" av en fæl komedie, og vil tippe denne ble spilt inn nærmest samtidig som forgjengeren, ettersom flere av de samme skuespillerne er involvert, og vel, denne gang forsøkes det altså å hente inn et nytt navn og ansikt, som skal ta på seg den umulige oppgaven, med å følge arven etter Peter Sellers. 

Ted Wass minner langt mer om en stiv og veldig umorsom Clark Kent, enn da å noen gang komme opp mot Sellers ikoniske rollefigur. Og de veldig få og altfor korte scenene som faktisk er nærmest å lykkes, da med tanke på humorbiten, ja de er det en annen herre som står for:

Spoiler

nemlig Bond. James Bond. Og selv om Roger Moore knapt er med i mer et par minutter, så fremstår hans innsats og komiske timing, milevis mer givende og godt timet, enn noen av de grufulle forsøkene med Ted Wass. 

Selv om likandes karer som Herbert  Lom og Burt Kwouk også gjør så godt de kan, med det lille de får å jobbe ut i fra, blir det mer flaut  og vondt på deres vegne, å se slike talenter gå til spille.

Virker som Blake ikke tok hintet, og forsøkte et tiår senere, med en ny runde Rosa Panteren, og usikker på om en gidder å lide seg gjennom mer, og vel, det det ble nå likevel aldri så fælt og lite morsomt, som Steve Martin filmene. Men kom vel også en med Alan Arkin på 70-tallet, og tror heller man vil sjekke ut den, enn det som kom ut senere fra Edwards og hans kjente filmserie.

3/10

  • Like 1

Share this post


Link to post

Vqijkgw.jpg

Leprechaun 2 (1994) av Rodman Flender

"Cry as you may, cry as you might; its going to be one hell of a wedding night."

Den lille fæle rakkeren er tilbake, like gulltørsten som alltid. Og denne gangen er han i det mer "amorøse" hjørnet, da på utkikk etter å finne mer enn kun gullpotten sin, men ender opp i Los Angeles by, på utkikk etter den fremtidige frøken Leprechaun.

Sett en gang før, og ingen forandring på rating, tross at det åpner lovende, men etter hvert faller ned i noen lite likandes hovedkarakterer (minus Jack Klompus), utstår ikke de to andre, men ja, Warwick Davis gjør så godt han kan, men denne var helt klart et hakk svakere enn forgjengeren. 

Likevel, noe artige cameos (skulle ønske disse var langt større) av Clint Howard og søte Kimmy Robertson, men forsvinner ut, altfor tidlig. 

Et par små komiske stunder og one-liners, men føles ut som en noe forhastet oppfølger, men sikkert en der fansen av filmserien holder noe tettere til brystet sitt.  

4,5/10

Glemte å ta med dokumentaren VHS Nasty fra 2019, der ble sett i går, men også denne var rimelig kjedelig og veldig tam. Temaet er vel blitt nærmest diskutert i hjel, i samtlige skrekkfilm dokumentarer en har sett siste årene, og stort en gjeng "random" skrekkfans, minus Lloyd Kaufman, som sikkert fikk en god slant med pæng for å stille opp (nok en gang), men ja, tar for seg de en gang notoriske Video Nastiene i England, der sensuren gikk til krig mot alt som ble sett på som voldelig, sjokkerende og fælt, og det ble bestemt at alle skulle "skånes" for slikt. 

Gjorde jo bare at folk ble enda mer interessert i å se filmene som havna på lista, og var vel i grunn mye av det samme som skjedde over i Statene med den Parental Guidence klistremerket/advarselen, der havna på mang ei rocke, metal og rap skive utover 80 og 90-tallet.

Av de som ble intervjuet, ble en nesten mer interessert i hva slags filmer folka hadde i hyllene sine,  bakgrunnen, eller det at Coolduder (tror jeg han stadig kaller seg) fra Youtube og andre medier, åpenbart har gått ned en vanvittig del med kilo, hvert fall siden man sist så ei Youtube video av han, men tydelig stadig like stor filmsamler som før.

Plusset, og det som holdt interessen noenlunde i gang, var nok når de begynte å ta for seg litt kremfilm, ala Evil Dead, Chainssaw Massacre og Cannibal Holocaust mot slutten, men selv der, så ble det vel ikke så mye nytt, som kom frem, men ja, enda en skuffende dokumentar sett unna, og tror man heller vil rette fokus mot In Search of Darkness 1 og 2, og bare se litt av gangen, fremfor alt på en gang.

4/10 

 

Edited by Frank.N.Steen
  • Like 2

Share this post


Link to post

b51wY6z.jpg

Leprechaun 3 (1995) av Brian Trenchard-Smith

"Ahhh... lovely golden palaces completely full of riches. I'll rip 'em off and rob 'em blind, those dirty sons of bitches."

Den lille onde rakkeren er tilbake, igjen. Og denne gangen skal han virkelig finne seg godt til rette, og hvor Las Vegas by og alle dets syndere, vil snart få kjenne den irske gnomens vrede, særlig når hans verdifulle myntsamling, nok ei gang er en mynt for liten.

Joda, denne viste seg å bli favoritten (sist en så gjennom de 4 første filmene), og natten gjensyn var et grei påminnelse om hvorfor den falt såpass godt i smak. For her går det kjapt unna, både i tempo, karakterer, replikker og nei, slenger man på to hovedkarakterer man faktisk bryr seg om, og ønsker alt godt, samt at den utrolig heite og søte karakteren Tammy (særlig i det magiske kostymet hennes) hjalp jo ekstra på. Samtidig har man Warwick Davis i toppform, og her leverer han noen av de beste og mest latterlige one-linerne i hele serien, og de kommer nærmest på samlebånd:

"There was an old man of Madras whose balls were made of fine brass. So in stormy weather they both clang together and sparks flew out of his ass."

 "For pulling this trick, I'll chop off your dick!"

"What a lovely lass. Shame I had to blow up your ass!"

Ålreit, kanskje ikke ren "poesi", men humret godt over de mange herlige one-linerne til Leprechaunen, og nei, humoren gikk rett hjem, og ekstra moro når den rammer drittsekkene (som det er flust av her), og særlig spesial effektene og make-up biten, er også en liten høydaere, der Frank Henenlotters favorittmann (innen det feltet) Gabe Bartalos, leverer noen uforglemmelige stunder. Lo godt av den rappkjefta og usympatiske eldre kasinovertinnen, som ønsket seg større kroppsdeler (av alt) og fikk så absolutt ønsket sitt oppfylt, men i klassisk Leprechaun stil, kommer det jo med en nasty side effekt.

Nei, denne stiger selvsagt et hakk oppover siden forrige besøk, og ja, den soleklart mest underholdende og beste i serien, hver fall originalen med nevnte Warwick Davis. De har vel lagd noen nyere, uten han, og tja, kun hørt elendige ting, så blir nok til at en får ha de på god avstand, enn så lenge.

6/10

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...