Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Bad Taste (1987)

 

Peter Jacksons første film, laget på null-budsjett. Jeg må si meg ganske imponert over hva de har klart å få til med nærmest ingen ressurser, effektene er jo flotte og dette har det blitt lagt mye tid (nærmere bestemt 4 år) og arbeid i. Skuespillet er selvsagt ikke noe å skryte over, alle skuespillerne (inkl. Jackson selv) er amatører. Filmen er jo ikke troverdig for fem flate øre, men er ren useriøs moro fra start til slutt, med en god del vellykket humor. Det eneste jeg egentlig vil utsette på er at all drepingen ble kanskje litt repetetiv mot slutten. Men først og fremst ser man at man har med et virkelig regissørtalent å gjøre.

Tatt i betraktning at dette er en særs vellykket og sjarmerende amatørfilm, kliner jeg til med 6.5/10.

9627179[/snapback]

 

Helt enig. Det mest fascinerende med filmen er histoien om hvordan den har bltt laget. Peter Jackson er en genial mann, det kommer veldig tydlig frem i denne filmen. Jeg har problemer med å gi filmen en karakter, men Peter Jackson får 10/10 :D

Lenke til kommentar

Citizen Kane (1941)

 

Regissør: Orson Welles

 

B00009B0R9.02.LZZZZZZZ.jpg

 

Filmen fikk i sin tid mye publisitet og oppmerksomhet ikke bare på grunn av det filmatiske, men også på grunn av de litt for åpenbare parallellene mellom Charles Foster Kane og den kjente, mektige mediemogulen William Randolph Hearst. For eksempel er det en klar parallell mellom Kanes avis "Inquirer" og Hearsts "Examiner" og Kanes palass Xanadu og Hearsts palass i San Simeon. Noe annet er deres forhold til kvinner, hvor Kane bygger et operahus til ære for sin mindre talentfulle sanger og kone Susan Alexander. I virkeligheten hjalp Hearst sin bedre halvdel, Marion Davis, som skuespiller ved å kjøpe et filmstudio. (filmlisten.no)

 

Da var det min tur til å se denne kritikerfavoritten.

 

Det jeg virkelig la merke til var den retrospektive fortellerteknikken, som er mye i bruk i dagens filmer, som fungerte veldig bra.

 

Videre er billedbruken/kameraføringen god, og filmens "cast" er solid over hele linjen, med unntak av Dorothy Comingore, som rett og slett ikke spiller bra.

 

Filmen er overraskende engasjerende, da den nevnte fortellerteknikken brukes for å vise oss veien fra "Rosebud", som var det siste Kane sa, til slutten og avsløringen.

 

Filmen er fantastisk god, men et midtparti som er svakere enn resten av filmen trekker ned.

 

Orson Welles fortjener virkelig all den honnør han kan få for sitt portrett av Charles Foster Kane, samtidig som han regisserte og samskrev manuset til filmen.

 

9 - Genial

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Brazil (1985)

 

31m.jpg

M-iq7VRXokQ

 

Når Terry Gilliam eller noen andre fra Monty Python står bak en film så blir jeg som oftes mer enn tilfredsstilt. Det er ikke noe annerledes med Brazil. Dette er Blade Runner møter Dr. Strangelove.

 

Denne dystre, svarte komedien om et totalitært samfunn viser bare nok en gang komikeres evne til å fremheve galskapen i diverse samfunn - også vårt eget. Vi følger Sam Lowry som jobber midt i det byråkratiske helvetet som eksisterer i dette fiktive samfunnet. Han dagdrømmer om en kvinne han ønsker å redde og etterhvert blir drøm mer og mer til virkelighet.

 

Hele filmen er jo absurd herlig. Atmosfæren, humoren og den visuelle stilen slår godt ann og dette er en flott film for alle samfunnsengasjerte. Den er i samme gate som Modern Times og Life of Brian. Spesielt De Niro sin rolle er herlig, det er nesten synd den ikke var større. Filmen har noen små perioder som er litt kjedelig eller "over the top", men ellers er det lite å utsette. Det bør vel bemerkes at jeg ikke likte denne, eller noe annet Monty Python/Chaplin, i mine yngre dager. Men det er mer grunnet uvitenheten om samfunnet rundt, noe som er like greit å ha for de yngre sjelene. Dette er en film man aldri glemmer, enten man liker den eller ikke. Filmen vil, skremmende nok, forbli tidløs og alltid aktuell.

 

Sjelden vil man se en så dyster, skremmende og høyst aktuell visjon om skrekkens samfunn når man ser film bli presentert på denne måten. Slutten på filmen er høydepunktet, takk og pris for at Gillian kjempet gjennom sin visjon og den famøse klippede versjonen ikke forble. Liker du å reflektere om safmunnet som omringer deg og bare føler for å rømme vekk for et par timer, så er denne filmen noe for deg. Denne er obligatorisk for alle filmelskere.

 

post-15355-1191446413_thumb.png

Lenke til kommentar
Citizen Kane (1941)

 

Regissør: Orson Welles

 

B00009B0R9.02.LZZZZZZZ.jpg

 

Filmen fikk i sin tid mye publisitet og oppmerksomhet ikke bare på grunn av det filmatiske, men også på grunn av de litt for åpenbare parallellene mellom Charles Foster Kane og den kjente, mektige mediemogulen William Randolph Hearst. For eksempel er det en klar parallell mellom Kanes avis "Inquirer" og Hearsts "Examiner" og Kanes palass Xanadu og Hearsts palass i San Simeon. Noe annet er deres forhold til kvinner, hvor Kane bygger et operahus til ære for sin mindre talentfulle sanger og kone Susan Alexander. I virkeligheten hjalp Hearst sin bedre halvdel, Marion Davis, som skuespiller ved å kjøpe et filmstudio. (filmlisten.no)

 

Da var det min tur til å se denne kritikerfavoritten.

 

Det jeg virkelig la merke til var den retrospektive fortellerteknikken, som er mye i bruk i dagens filmer, som fungerte veldig bra.

 

Videre er billedbruken/kameraføringen god, og filmens "cast" er solid over hele linjen, med unntak av Dorothy Comingore, som rett og slett ikke spiller bra.

 

Filmen er overraskende engasjerende, da den nevnte fortellerteknikken brukes for å vise oss veien fra "Rosebud", som var det siste Kane sa, til slutten og avsløringen.

 

Filmen er fantastisk god, men et midtparti som er svakere enn resten av filmen trekker ned.

 

Orson Welles fortjener virkelig all den honnør han kan få for sitt portrett av Charles Foster Kane, samtidig som han regisserte og samskrev manuset til filmen.

 

9 - Genial

9628831[/snapback]

 

Meget god film som var banebrytende med tanke på fortellerteknikk, billedbruk og klipping. Ikke annet enn imponerende at Welles faktisk bare var 25 år da han laget filmen.

Lenke til kommentar

The Shining (1980)

 

shining2.jpg

 

Kubrick er nok min favorittregissør nå. Jeg elsket Dr. Strangelove, og jeg forguder 2001, og etter denne sitter han trygt på toppen av listen.

Så, Kubrick tenkte: "Hm, nå har jeg laget tidenes beste sci-fi-film, hva om jeg lager tidenes beste skrekkfilm?" I alle fall har jeg aldri sett en bedre. Alt er perfekt her. Stemningen, skuespillet/karakterene, foto og ikke minst kameraføringen. Og bare er det en skrekkfilm, det er et familiedrama også. Spennende hele veien, skremmende, uten å ta i bruk billige triks. Jeg satt og måpte da filmen var over. Fantastisk på alle måter. Kubrick er kongen.

 

10/10

Lenke til kommentar
Dotten: Ser at det står oppgitt to versjoner på imdb.com, så du standard eller director's cut?

 

9630852[/snapback]

 

Har sett begge (men standard er det mange herrens år siden). Anmeldelsen var for DC.

 

Det finnes også en utgave som er klippet på en måte som Gilliam ikke ønsket (for å passe bedre til USA sitt publikum). Kunne vært interessant å se den. Den ble vist på tv i USA, noe Gilliam var glad for, fordi den viste "hvor dårlig den versjonen virkelig var".

Lenke til kommentar

Pathfinder (2007)

 

200px-Pathfinderos.jpg

de7QVSA_wTg

 

I skyggen av 300 kom det i vår en film de fleste nok ikke fikk med seg. Noe som er litt synd. Fortellingen om vikinggutten som ble etterlatt i Amerika og vokste opp til å ta opp kampen mot invaderende vikinger, i en tid satt lenge før Colombus oppdaget Amerika, er ikke så hakkende gale.

 

Dette er en voldelig og rufsete film. Her er ingen digitaliserte påførte muskler eller forsøk på å gjøre den episk. Filmen er hva den er, en enkel historie uten mye substans og et handlingsforløp som hverken er overaskende eller noe nytt. Den forsøker heller ikke å utgi seg for noe mer og det er vel dette som redder den fra katastrofen.

 

Vikingene, som ser ut som en mutert kombinasjon av menneske og okse, er særdeles stereotypiske slemminger som vanskelig kan bli mer endimensjonal. Så man føler lite sympati når filmens helt, spilt av Karl Urban (LOTR), slakter dem ned en etter en. Jeg skjønner godt hvorfor mange ønsker at denne skuespilleren skal spille tordenguden Thor i den kommende Marvel-filmen med samme navn, for han gjør sine saker bra. Selv om det ikke akkurat er mye å spille på i en slik film.

 

Dette er en sjelløs mannefilm som fungerer som fin underholdning. Den gir til og med litt spenning innimellom, i motsetning til 300, og det er jo nesten som om man blir litt bekymret for de snille. Uncut-versjonen som jeg her anmelder sparer ikke på blod og gørr, så den er ikke for sarte sjeler. En film som passer ypperlig sammen med gode kompiser, et par pils og chips. Ikke forvent noe nytt, men ikke forvent å mislike filmen heller. Den oppnår det den prøver på, nesten litt synd de ikke prøvde på enda mer.

 

post-15355-1191497277_thumb.png

Lenke til kommentar

Boogie Nights (1997)

 

boogie-nights-02-347x337.jpg

 

Filmen er en eneste 'rise & fall'-historie, og forteller om oppturen for pornobransjen og alle involverte på 70-tallet, og den følgende nedturen på 80-tallet.

Den er basert på en kortfilm som regissør PT Anderson gjorde 17 år gammel, og er sannsynlig et lite hjertebarn. Veldig stram regi i alle fall, og han har fått med et stjernelag av skuespillere ulikt noe jeg har sett før. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til så mange stjerner i samme, i tilfelle det kun gjøres for at det skal bra ut på plakatene, men her leverer alle godkjente prestasjoner og vel så det.

Med mange 70-tallselementer, som tidskoloritt og lignende, og en fantastisk rolleliste, er dette tvers igjennom en kul film.

 

8/10

Endret av athorb
Lenke til kommentar

Ying Xiong

 

200px-Hero_poster.jpg

afCgVKLB-28

 

Today, you will all learn the true spirit of our art.

 

En filmperle av dimensjoner. Det er et eminent kunsverk, som å se en perfekt koreografert dans eller å overvære malingen av Mona Lisa. Det er en så stilfull og så elegant utført historie som er så full av symbolikk og mektige budskap at man rett og slett bør se den flere ganger.

 

Greit nok, de visuelt slående kampscenene vil nok trollbinde flere og være høydepunktet ved denne filmen, men da går man samtidig glipp av filmens sanne sjel og ikke minst budskap. Det er ikke kampscener denne filmen handler om. Den treffer blink både på det spirituelle og det filosofiske og er om mulig enda mer imponerende enn Wo hu cang long. Den er alt Kill Bill ikke er og enda mer. Yimou Zhang leverer en mesterlig regi og denne filmen fortjener uten tvil full pott. Christopher Doyle fortjener også ros for koreografien. Enkelte, som ikke makter å se på kunst uten å legge fra seg politikkbrillene, vil nok kunne kritisere filmen. Men da fornekter man samtidig å se kunst slik den skal bli sett. Den er et enestående mesterverk.

 

post-15355-1191519521_thumb.png

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...